2. Driftsregnskapet

Brutto driftsresultat

I 2016 ble brutto driftsresultat (differansen mellom brutto driftsinntekter og driftsutgifter, og viser resultatet av driften før finansposter) positivt med kr 67 millioner, mens det i 2015 var kr 1,9 millioner. Det positive brutto driftsresultatet i 2016 skyldes i hovedsak god økonomistyring i resultatenhetene samt høyere skatt og rammetilskudd enn budsjettert. Korrigert for avskrivninger er brutto driftsresultat i 2016 positivt med kr 126,3 millioner, mens det i 2015 var kr 57,3 millioner.

Tusen kroner

Tabell 1

I 2012 og 2013 var veksten i driftsinntektene høyere enn veksten i driftsutgiftene. Dette skyldes i hovedsak at Sandnes kommune i 2012 og 2013 hadde en skattevekst på henholdsvis 9,2 prosent og 10,2 prosent. I 2014 var skatteveksten på 4,3 prosent, og dette medførte at veksten i driftsinntektene ble redusert med 3,5 prosentpoeng fra 2013.

I 2015 var skatteveksten på 2,9 prosent. Veksten i driftsinntektene ble dermed lavere enn veksten i driftsutgiftene. Innføring av internhusleie forklarer 5,1 prosentpoeng av økningen i driftsutgiftene på 8,4 prosent. Uten økning i internhusleien ville økningen i driftsutgiftene vært på 3,3 prosent, noe som var lavere enn økningen i driftsinntektene.

Skatteveksten fra 2015 til 2016 ble på 4,4 prosent. Veksten i driftsinntektene ble på 4,5 prosent, mens veksten i driftsutgiftene ble på 3,2 prosent. Reduksjoner som følge av omstillingsprosjektet og god økonomistyring i resultatenhetene bidro til lavere vekst i driftsutgiftene enn tidligere år.

DRIFTSUTGIFTER OG INNTEKTER, PROSENTVIS ENDRING

Figur 1

Netto driftsresultat

For å sikre en forsvarlig formuesforvaltning, har teknisk beregningsutvalg anbefalt at netto driftsresultat (Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt.) i prosent av inntektene er minst 1,75 prosent. Netto driftsresultat ble på kr 217,7 millioner for bykassen i 2016, og utgjør 4,3 prosent av kommunens driftsinntekter. Opprinnelig budsjettert netto driftsresultat for 2016 var på 0,2 prosent. Sandnes kommune har store investeringsbehov framover, og bør ha en høy egenfinansiering av investeringene. Det er derfor nødvendig at netto driftsresultat holder seg høyere enn det anbefalte nivået på 1,75 prosent.

Tusen kroner

Tabell 2

De kommunale foretakene har i tillegg et netto driftsresultat på kr 41,1 millioner. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, inkludert de kommunale foretakene, utgjør 5,1 prosent.

Figuren under viser regnskapstall for perioden 2012-2016, mens perioden 2017-2020 viser prognosen i økonomiplan 2017-2020. Netto driftsresultat for alle landets kommuner samlet ble positivt med 3,8 prosent i 2016. Dette er en økning fra fjoråret, da netto driftsresultat for alle kommunene var positivt med 2,8 prosent.

NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE

Figur 2

Gjennomsnittlig netto driftsresultat for ASSS-kommunene eksklusiv Oslo ble på 4,7 prosent i 2016, men det er store forskjeller mellom kommunene.

NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE, ASSS-KOMMUNENE

Figur 3

Regnskapsmessig resultat

Regnskapet for Sandnes kommune viser et regnskapsmessig mindreforbruk i 2016 på kr 111,6 millioner for bykassen. Dette mindreforbruket kan disponeres i 2017. De kommunale foretakene har til sammen et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 21,2 millioner.

REGNSKAPSRESULTAT (BYKASSEN) MILLIONER KRONER

Figur 4

Konsernregnskap

Tabellene under viser oppsummert hovedoversikt for bykassen og for konsernet . Her kan laste ned fullstendig hovedoversikt (inkludert de kommunale foretakene). De konserninterne artene er eliminert (elimineringsartene som angitt i veileder om rapportering av transaksjoner mellom kommune, kommunalt foretak og interkommunale selskap i KOSTRA). De konserninterne artene er arter som gjelder kjøp og salg av tjenester og overføringer mellom kommunen og de kommunale foretakene. I balansen er det gjeld og fordringer mellom kommunen og de kommunale foretakene som er eliminert.

Tabell 3

Tabell 4

Tabell 5

Frie inntekter

Kommunens frie inntekter består av skatt og rammetilskudd. De frie inntektene kan kommunen disponere fritt, uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Inntektene blir fordelt til kommunene og fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. I 2016 ble de frie inntektene kr 65,2 millioner høyere enn justert budsjett i 2016.

Tusen kroner

Tabell 6

Skatteinngangen i 2016 ble kr 57,9 millioner høyere enn justert budsjett (i sak om perioderapport per 30.04.2016 ble skatteanslaget redusert med kr 64,6 millioner, og skatteinngangen for 2016 er kr 6,7 millioner lavere enn opprinnelig budsjett) og viser en vekst på 4,4 prosent fra 2015. Skatteveksten for landet ble 9,7 prosent for kommunene. Årsaken til skatteveksten i Sandnes for 2016 skyldes i stor grad innbetalinger knyttet til 2015 som korrigert fordelingsoppgjør og marginoppgjør.

Alle ASSS-kommunene (Bærum, Stavanger, Oslo, Kristiansand, Bergen, Drammen, Tromsø, Trondheim, Fredrikstad, Sandnes) hadde vekst i skatt per innbygger i 2016 sammenlignet med fjoråret. Sandnes og Stavanger hadde den laveste skatteveksten per innbygger på henholdsvis 2,7 prosent og 2,2 prosent. Det viser at nedgangen i oljenæringen og høyere arbeidsledighet fører til lavere skatteinngang i vår region enn i resten av landet. Den høyeste veksten per innbygger var i Bærum med 14,7 prosent.

Samlet skattevekst for kommunene ble på 9,7 prosent mot en anslått vekst på 6,4 prosent (RNB). Dette skyldes blant annet at personlige skatteytere foretok en tilpasning til skattereformen 2016 ved å ta ut store utbytter i 2015. Økningen i nasjonal skatteinngang medførte også lavere skatteutjevning for Sandnes kommune.

SKATTEVEKST 2015-2016, ASSS-KOMMUNENE SAMMENLIGNET MED SKATTEVEKST PER INNBYGGER

Figur 5

Den lokale skattesvikten i Sandnes og Stavanger representerer en viktig utfordring for kommunen i årene framover. Høyere arbeidsledighet de nærmeste årene, og tilhørende lavere inntektsnivå, krever at kommunen i tiden framover tilpasser utgiftene til det lavere inntektsnivået. Det forventes ikke at skatteinngangen kommende år vil bli like høye som i 2016.

Rammetilskudd

Skatteinngangen må ses i sammenheng med den inntektsutjevnende delen i rammetilskuddet. Akkumulert inntektsutjevning for Sandnes knyttet til skatteinngangen for 2016 ble på kr 98,6 millioner, mot justert budsjett på kr 105,9 millioner. Det positive avviket på kr 7,3 millioner skyldes at skatteinntektene i Sandnes økte mindre enn landsgjennomsnittet.

Innbyggertilskuddet, skjønnstilskuddet og veksttilskuddet ble som budsjettert. Samlet er det dermed kr 7,3 millioner i merinntekter sammenlignet med budsjett for rammetilskuddet.

SKATT PER INNBYGGER (LØPENDE KRONER)

Figur 6

Skatt per innbygger (ved måling av skatt per innbygger benyttes innbyggertallet per 1. januar i budsjettåret) har i perioden 2012 til 2016 økt med 11,8 prosent for Sandnes. For landet har veksten i perioden vært på 19,8 prosent. De siste årene har skatt per innbygger nærmet seg landsnivået. Sandnes kommune hadde i 2016 skatteinntekter på 105,5 prosent av landsgjennomsnittet. Sandnes hadde en økning i skatt per innbygger fra 2015 til 2016, og endte på kr 30 317.

SKATTEINNTEKTER PER INNBYGGER I SANDNES I PROSENT AV LANDSGJENNOMSNITTET

Figur 7

SKATT PER INNBYGGER

Figur 8