2. Kontroll og styring

Mål og strategier

Styring av Sandnes kommune skjer gjennom politisk vedtatte reglement, planer og strategier. Kommuneplan 2015-2030 er Sandnes kommune sitt overordnede plandokument for kommunen som helhetlig samfunnsutvikler.

I samfunnsdelen av kommuneplanen tas det stilling til langsiktige utfordringer. Det er gitt mål og strategier for utviklingen av kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Arealdelen gir rammene for kommunens forvaltning av en helhetlig og bærekraftig arealutvikling.

Hvert fjerde år, og senest ett år etter bystyrets konstituering, skal bystyret vedta en planstrategi hvor kommunens planbehov for fireårsperioden blir fastsatt. Planstrategi for inneværende valgperiode ble vedtatt av bystyret i sak 28/16. Her framgår det at kommuneplanen skal revideres. I denne revisjonen skal samfunnsdelen behandles først. Arealdelen skal begrenses og prioritere videreutviklingen vedrørende byutviklingsretningen, inkludert Sandnes øst. Planprogrammet for arbeidet ble fastsatt av bystyret i sak 88/16.

Kommunens totale plansystem består i tillegg av kommunedelplaner og temaplaner, samt strategidokumenter knyttet til utviklingen av tjenester. For bruk i forvaltningen foreligger strategidokumenter og retningslinjer.

Kommuneplanens handlingsdel med fireårige delmål og strategier er konkretisert i økonomiplanen. Med årlig rullering skjer konkrete politiske prioriteringer av tiltak innenfor den økonomiske rammen kommunen rår over. Økonomiplanen er bystyrets «bestilling» til rådmannen. Rådmannen rapporterer fast på grad av måloppnåelse og gjennomføring i form av økonomi- og aktivitetsrapporter, perioderapporter og årsrapport. For rapportering av måloppnåelse i 2016 på kommunens overordnede mål, se kapitlet om balansert resultatmåling.

Egenkontroll og styring

Kommuneloven har lagt det øverste ansvaret for tilsyn med den kommunale forvaltningen til bystyret. Det samme ansvaret tilligger bystyret med å påse at regnskaper revideres på en betryggende måte. Ved konstituering skal bystyret selv velge et kontrollutvalg. Kontrollutvalget forestår på bystyret sine vegne det løpende tilsynet med forvaltningen og kommunens egenkontrollansvar. Staten har gitt fylkesmennene ansvaret for å føre tilsyn med kommunal virksomhet. Formålet er å sikre kvalitet og forsvarlige tjenester, og at lovverk blir fulgt. Fylkesmannen er også tillagt samordningsplikt av tilsyn, det vil si å samordne egne og andre statsetater sine tilsyn. Samordningsplikten er en sentral forutsetning for at kommunene skal evne å gjennomføre og følge opp eventuelle pålegg etter tilsyn, herunder også økonomiske. Kommunen får årlig en oversikt for planlagte tilsyn. Fylkesmannen har i 2016 gjennomført tilsyn av:

• introduksjonsprogrammet (mottak av flyktninger)
• lokal luftkvalitet
• helsetjenester til psykisk utviklingshemmede (landsomfattende tilsyn)

God egenkontroll av forvaltning og tjenesteyting stiller også krav til kommunen. Det gjelder både internkontrollsystem og dokumenterte rutiner, men også ressurser. Dette må løses innenfor tilgjengelige økonomiske rammer, og med tverrfaglig samarbeid. Tilstrekkelige ressurser til å ivareta kommunens egenkontroll inngår i behandlingen av økonomiplanen, med kontrollutvalgets budsjettramme og enkelttiltak i tjenesteområdene.

Saksbehandlings- og delegasjonsreglement

Med hjemmel i Kommuneloven har kommunen eget saksbehandlings- og delegasjonsreglement. Det regulerer ansvars-, myndighets- og oppgavefordelingen mellom kommunens politiske organer, og mellom politisk nivå og rådmannen. Her inngår også egne reglement for bydelsutvalg, nemder og råd. Rådmannens videredelegasjon til resultatenhetslederne framgår også. Forrige endring av reglementet ble vedtatt av bystyret i bsak 12/15. Bystyret har gitt kommunens ad hoc-utvalg for politisk struktur og folkevalgtes arbeidsvilkår i oppgave å utarbeide forslag til nytt saksbehandling- og delegasjonsreglement. Arbeidet pågår og i løpet av 2016 har det blitt arbeidet med blant annet reglementet for bydelsutvalgene, kommuneplankomiteens oppgaver, forholdet til kommunale foretak med videre.

Økonomiforvaltning

Økonomireglementet for Sandnes kommune regulerer økonomistyringen i kommunen samlet. Bystyret gir her definerte fullmakter innenfor økonomiområdet til hovedutvalgene, formannskapet og rådmannen. Det regulerer videre kravene til økonomisk rapportering, samt styring av bygge- og anleggsprosjekter. Bystyret har vedtatt at det mellom perioderapportene skal avlegges aktivitets- og økonomirapporter til formannskapet. Rådmannen påser   at økonomistyringen i enhetene følges opp månedlig. Rogaland Revisjon IKS, kommunens valgte revisor, påser at kommunens virksomhet er i tråd med økonomireglementet gjennom løpende revisjonen av kommunens regnskap. Revisor rapporterer til kontrollutvalget. Sist reviderte reglement ble gjort gjeldende fra og med 1. januar 2016. Foretaksstyrene sitt ansvar ble tydeliggjort, samt bystyrets håndtering av merinntekter fra salg av eiendom.

Finansforvaltning

Fra 1. januar 2017 trer ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners gjelds- og finansforvaltning i kraft. I løpet av 2016 er det arbeidet med revisjon av kommunens finansreglement. Formålet med nytt finansreglement er å gi rammer og retningslinjer for Sandnes kommune sin finans- og gjeldsforvaltning. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er tillatt innenfor forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, langsiktige aktiva og gjeldsporteføljen. Reglementet skal hindre kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko og forvaltningen skal foregå på en slik måte at den ivaretar hensynet til balanse mellom avkastning, risiko og likviditet. Det endelige forslaget til nytt finansreglement behandles politisk på nyåret i 2017.

Ledelse

Sandnes kommune er en stor organisasjon med over 5 300 ansatte. Rådmannens videredelegering skjer til resultatenhetslederne. Gjennom utforming av attraktive lederstillinger med stort handlingsrom legges det til rette for utvikling av engasjerte ledere som får og tar ansvar både for egen virksomhet og for helheten. Lederprogrammet, grunnopplæring for ledere, gir opplæring i nødvendige lover og lederverktøy, og sikrer at lederne får tilført nødvendig kunnskap for å kunne utføre lederoppgavene på en god og helsefremmende måte. Det gjennomføres i tillegg særskilt opplæring i blant annet økonomistyring og personalforvaltning for den aktuelle lederen. Arbeidet med ledelse har høy prioritet for å sikre styring og kontroll i organisasjonen.

Rådmannens ledergruppe består av kommunaldirektørene og er rådmannens rådgivende organ. I tillegg til å arbeide med løpende styrings- og ledelsesoppgaver er ledergruppen også styringsgruppen for blant annet kommuneplanrulleringen. I løpet av 2016 har omstillingsarbeid og varslingsrutiner vært to av flere større arbeidsområder for ledergruppen. For å sikre en helhetlig lederkultur og god informasjonsflyt er det også etablert rutiner for ledermøter på alle nivå i organisasjonen.

Arbeidsgiverstrategien

Arbeidsgiverstrategien er en felles referanseramme for ledere, tillitsvalgte og medarbeidere, med særlig fokus på lederes rolle. Strategien konkretiserer kommunens verdier og mål overfor dagens og framtidens medarbeidere. Den skal også bidra til å styrke kommunens omdømme, både internt og i omgivelsene for øvrig. Arbeidsgiverstrategien peker på de innsatsområder kommunen må være god på for å utvikle organisasjonen og medarbeiderne.

Etiske retningslinjer og fokus på etikk

I arbeidet med å sikre god styring og kontroll er felles rammer for arbeid med etikk vesentlig. Sandnes kommunes etiske retningslinjer gjelder for hele virksomheten Sandnes kommune. Retningslinjene framholder at kommunen skal ha høy etisk standard og utvise åpenhet, redelighet og ærlighet i all sin atferd. I retningslinjene er det konkretisert hvordan medarbeiderne skal forholde seg til spørsmål knyttet til habilitet, sensitive opplysninger, lojalitetsplikt, ytringsfrihet, mottak av gaver og annet lønnet arbeid, samt hvordan man skal varsle om mulig brudd.

Systemer og verktøy

Sandnes kommune bruker flere systemer og verktøy for å sikre betryggende kontroll. Dette gjelder blant annet av økonomi, tjenesteleveranser, medarbeideroppfølging og dokumenthåndtering. De siste årene har det vært et økt fokus på informasjonssikkerhet og risikovurdering av systemer samt avvikshåndtering. Hvert tjenesteområde har egne systemer og rutiner for å sikre god internkontroll. I tillegg avlegges det årlig egne kvalitetsmeldinger til bystyret.

BaRM

Sandnes kommune bruker balansert resultatmåling (BaRM) som mål- og styringsmodell for virksomheten. Kommunen baserer målinger og oppfølginger av resultater på følgende fem strategiske fokusområder:

• Økonomi
• Menneskelige ressurser
• Bruker
• Utvikling
• Samfunn

Kommunens visjon, hovedmål og strategier ligger nedfelt i vedtatt kommuneplan 2015-2030. Målene er konkretisert med strategier og styringsparametere i BaRM.  Styringsparameterne er gjort operasjonelle slik at det måles gjennom året om virksomheten styres og utvikles i samsvar med vedtatte strategier mot hovedmålene. BaRM som verktøy gir også ledere kontroll med forskjellige fagsystemer i kommunen. For eksempel hentes statistikk på sykefravær, resultatene fra medarbeiderundersøkelsen, regnskap og budsjettall over i BaRM for videre oppfølging. En del enheter bruker også BaRM til innsamling og presentasjon av relevante kontroll- og styringsdata fra deres tjenester. Eksempler på dette er ventelister, resultat fra brukerundersøkelser og antall skademeldinger på ansatte.

Public 360°  

Public 360° er Sandnes kommunes elektroniske sak- og arkivsystem. Public 360° som styringsverktøy gir leder oversikt over saksbehandlingen i egen enhet og bidrar til at innkomne henvendelser blir fulgt opp og at saksbehandlingsfristene overholdes også ved fravær. Leder kan hente ut rapporter og statistikker på for eksempel saksbehandlingstid, antall vedtak/avslag og antall henvendelser av en spesiell type. Systemet avleverer data til offentlig journal og andre innsynsløsninger, og er således sentralt for kommunens overholdelse av den lovhjemlede innsynsretten til presse og publikum.

Avviks- og kvalitetssystem

I kommunens nye elektroniske avvik- og kvalitetssystem, Compilo, ble modul for avvikshåndtering tatt i bruk fra 1. januar 2016. Med denne modulen implementert kan alle ansatte melde avvik i følgende tre kategorier:

• HMS-avvik som gjelder arbeidsmiljøforhold for ansatte
• Avvik som gjelder tjenesteyting og brukere
• Avvik knyttet til interne/organisatoriske forhold

Det er et inntrykk at avvikssystemet er blitt godt innarbeidet i løpet av året. Ansatte er flinke til å melde fra om uønskede hendelser og de følges i stor grad opp av leder for sitt ansvarsområde.

Fra oktober 2016 ble også en egen modul for risikovurdering tatt i bruk. Hensikten var å gi et enkelt og nyttig verktøy som kan brukes til risikovurdering innenfor ulike fagområder. Gjennomføring av risikovurdering er krav som stilles fra ulike tilsynsmyndigheter, i tillegg til at det er krav i forhold til kommunes interne rutiner for helse, miljø og sikkerhet og tjenestekvalitet.

Gat

Gat er en programvareløsning som sikrer ledere god bemanningsplanlegging og personalstyring. Alt fravær registreres i Gat og leder varsles ved uregelmessigheter. Gat gir også ledere god oversikt over status i forhold til ferie, avspasering og fleksitid. Arbeidsmiljøloven ligger som beregningsgrunnlag, i tillegg til kommunens eget personalreglement.

Kompis

Kompis er et styringsverktøy for medarbeideroppfølging og kompetansekartlegging. Kompis brukes til å synliggjøre kompetansekrav knyttet til ulike stillinger og i gjennomføring av medarbeider- og ledersamtaler. Systemet kan avdekke uutnyttet kompetanse og bidra til at ledere blir bevisste på kommunens ressurser. Kommunen får også en bedre oversikt over medarbeideroppfølging og at medarbeidersamtaler gjennomføres i tråd med Hovedtariffavtalens bestemmelser.

Systemet er integrert med KS Læring kursadministrasjons- og e-læringssystem som kommunen nylig har tatt i bruk. Fra desember 2016 ble også opplæringsplaner via Kompis iverksatt som et nytt element i verktøyet.

BRUKERAKTIVITET SORTERT PÅ MODUL, ANTALL

Figur 1

Informasjonssikkerhet og risikovurdering av systemer  

Et økt ytre trusselbilde stiller høye krav til kontinuerlig arbeid med sikkerhet og oppgradering av kommunens IT-infrastruktur. Resultatenhetene har, i samarbeid med IT-avdelingen, hovedansvaret for å påse at kommunens fagsystemer/datasystemer blir oppgradert jevnlig for å møte ulike sikkerhetsutfordringer utenfra.

Sandnes kommune har i løpet av året opplevd episoder med virus som kom inn via ansattes epost. Det er viktig å ha kontinuerlig fokus på god opplæring og at ansatte er bevisste på trusselbildet utenfra. Trenden i samfunnet for øvrig viser at det er økt aktivitet av denne type trusler overfor bedrifter og offentlig sektor.

Tilsyn og egenkontroll

Informasjonssikkerhet handler om behandling av personopplysninger. I 2016 har det blitt gjennomført 34 egenkontroller. Lederer i enheter og staber fikk tilsendt skjema hvor det ble satt fokus på egen sikkerhet knyttet til forvaltningen av personopplysninger. På grunn av manglende kapasitet har det ikke blitt gjennomført tilsyn ved fremmøte i virksomheter.

Kommunen er barnehageeier og har således myndighetsansvar overfor kommunale og private barnehager. Dette innebærer blant annet ansvaret for tilsyn med barnehagene. Det er i 2016 gjennomført tre typer tilsyn:

• 28 brevtilsyn (egenrapportering fra barnehagene)
• 11 stedlig tilsyn (hver barnehage får tilsyn vært fjerde år)
• 3 hendelsesbaserte tilsyn (blir foretatt på grunn av spesielle hendelser eller bekymringer)

Rogaland brann og redning IKS har i 2016 gjennomført 19 tilsyn, befaringer, planuttalelser og godkjenninger i barnehager og skoler. Dette skal bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygge sykdom og skade.

ROS-analyser knyttet til fagsystemer

Det er systemansvarlig som gjennomfører ROS-analyser, mens ansvaret ligger hos systemeier. Det arbeides med å få på plass flere ROS-analyser knyttet til fagsystem som forvalter spesielt sensitive personopplysninger. IT-drift har gjennomført ROS-analyse på den tekniske delen.

Kontrollutvalget

Kontrollutvalget forestår i medhold av Kommuneloven det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen på vegne av bystyret. Videre skal utvalget påse at det føres kontroll med den økonomiske forvaltningen. Det tilligger også utvalgets ansvar å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger av bystyrets vedtak og forutsetninger. Dette utføres gjennom forvaltningsrevisjoner.

Bystyret vedtok i sak 117/16 Kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon 2017-2020. Kontrollutvalget rapporter resultater direkte til bystyret.

Gjennomførte forvaltningsrevisjoner

I 2016 har kontrollutvalget avlagt til bystyret rapporter etter følgende gjennomførte forvaltningsrevisjoner:

• Jordvern

Kontrollutvalget tilrådde oppfølging i henhold til revisor sine følgende tre anbefalinger:

• Utarbeide tydeligere mål knyttet til hva det innebærer å ha en aktiv jordvernpolitikk og mål knyttet til å bidra til reduksjon i omdisponeringer.
• Utarbeide konkrete tiltak og angi hvordan disse skal følges opp i praksis.
• Jevnlig utarbeide en oversikt som viser utvikling i antall dispensasjonssaker innenfor LNF-området, formål og medgått areal.

• Forus Næringspark AS - Samfunnsplanlegging

Kontrollutvalget avga i samsvar med revisor sin konklusjon ingen anbefaling til bystyret. Revisor framholder at totalinntrykket er at Forus Næringspark AS både har tatt en sterkere samfunnsutviklerrolle og at utviklingsretningen man ser for seg i all hovedsak er i tråd med de overordnede utviklingsprinsippene for storbyområdet. På enkelte områder utfordrer Forus Næringspark AS planverket, men dette er etter revisors mening innenfor hva en må kunne forvente av en aktør som arbeider for å skape et attraktivt næringsområde på Forus. Det er valgt å ikke gi anbefalinger av flere årsaker. Forus Næringspark AS er ikke planmyndighet, og er i sin fulle rett til å si og ytre hva de måtte mene. Handlingene/aktivitetene er dessuten innenfor det man må kunne forvente en slik aktør. I tillegg har selskapet nylig fått en egen eierstrategi. Det ble gjennomført selskapskontroll i Forus Næringspark AS i 2009/2010. En aktuell oppfølging kunne være å gjenta denne, men da på et noe senere tidspunkt.

• Erfaringer med NAV-organiseringen

Kontrollutvalget tilrådde oppfølging i henhold til revisor sine følgende fire anbefalinger:

• Vurdere hvordan man kan sikre at partene i NAV-samarbeidet har felles prioriterte målsettinger og en lik forståelse av hvordan mål- og resultatstyringen skal utøves.
• Styrke samarbeidet med barnevernet og fylkeskommunens oppfølgingstjeneste ved å etablere møter på systemnivå.
• Vurdere behovet for å styrke brukermedvirkningen, ved å revitalisere brukerutvalget.
• Analysere hvorfor antall sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18-24 har økt så sterkt de siste årene, spesielt sammenlignet med Stavanger, for om mulig å finne årsakssammenhenger som kan peke fram mot aktuelle tiltak.

• Ny giv – overgang fra ungdomsskole til videregående skole

Kontrollutvalget tilrådde oppfølging i henhold til revisor sine følgende seks anbefalinger:

• Prøve å få redusert antall uker hospiteringen på videregående skole foregår over.
• Sørge for at elevene har fått god informasjon om utdanningsprogram før de skal velge hospiteringsplass, og at det sikres at alle elever får hospitere på ønskede utdanningsprogrammer.
• Sikre at faget utdanningsvalg undervises av lærere som har utdannings- og yrkesrådgivningskompetanse.
• Sikre at elevene ikke får en opphoping av vurderingssituasjoner enkelte uker, gjennom bedre samarbeid mellom lærerne.
• Bli bedre på underveisvurdering (vurdering for læring) og å gjøre undervisningen mer praktisk rettet.
• Iverksette tiltak for å oppnå bedre resultater i matematikk og i eventuelle andre fag, der karakterutviklingen går i negativ retning.

• Energiøkonomisering

Kontrollutvalget tilrådde oppfølging i henhold til revisor sine følgende tre anbefalinger:

• Arbeidet med å sikre energieffektiviserende løsninger ved eksisterende bygningsmasse videreføres.
• Det satses videre på å nå målet om ti produksjonsanlegg for ny fornybar energi i kommunen innen 2020.
• Bygge mest mulig energieffektivt og i tråd med målsetningene i kommunens handlingsplan for energi og klima. Det vises her også til de nye skjerpede energikravene i byggteknisk forskrift (TEK 10).

Oppfølging av forvaltningsrevisjoner

På vegne av bystyret tilligger det kontrollutvalget å påse at bystyrets vedtak knyttet til forvaltningsrevisjoner følges opp av administrasjonen. Formålet er at læring, forbedring og nødvendige tiltak følges opp. Normalt gis rådmannen frist på 6 måneder til å rapportere status på oppfølgingen. I 2016 har kontrollutvalget avlagt status på oppfølging av følgende forvaltningsrevisjoner til bystyret:

• Helsestasjon/skolehelsetjeneste
• Brukere med behov for sammensatte tjenester

Kontrollutvalget har avlagt status til bystyret (behandles 6. februar 2017) for energiøkonomisering i byggeprosjekter. Det framgår av innstillingen at kontrollutvalget vil vurdere en ny oppfølging av rapporten mot slutten av inneværende periode.

Ved utgangen av 2016 har kontrollutvalget bestilt forvaltningsrapport med levering i 2017 for byggesak, sosiale tjenester og innkjøp.

Eierskap i selskaper

Eierpolitisk strategi

Bystyret vedtok i bsak 75/14 eierpolitisk strategi for Sandnes kommune. Den gir rammer for hvordan kommunen skal utøve sitt eierskap i selskaper, stiftelser og kommunale foretak. Formannskapet er delegert ansvar for løpende oppfølging av kommunale foretak og selskapene, samt oppfølging av aksjoner etter selskapskontroller. Eierpolitisk strategi revideres en gang i løpet av valgperioden.

I 2015 var forslag til revidert lov om interkommunale selskaper (IKS) på høring og endelig lovforslag var ventet i 2016. Den har sammen med oppfølging av høringen av ny kommunelov (bsak 116/16) ikke blitt lagt fram i 2016. Det antas at disse kommer i 2017 når forslagene til ny kommune- og regionstrukturer er behandlet av Stortinget. Begge høringsforslagene til lovendringer inneholder vesentlige endringer. I ny kommunelov introduseres blant annet nye selskapsformer for regionale samarbeider/selskaper. Arbeidet med revisjon av kommunens eierpolitiske strategi er påbegynt og ventes sluttført i løpet av andre halvår 2017.

Kommunale foretak er en del av den kommunale virksomheten og omfattes således ikke av kommunelovens bestemmelser om selskapskontroll. Foretakene omfattes av reglene om forvaltningsrevisjon. Viktige kortsiktige forbedringer som det har blitt arbeidet med i flere av foretaksstyrene er styreevaluering, meroffentlighet og risikostyring. Flere av styrene har gjort egenevalueringen. Møteinnkallinger kunngjøres på foretakenes nettsider. Risikostyring har vært særlig prioritert av styret i Sandnes tomteselskap KF. Konsolidering med datterselskaper og tilknyttede selskap, økonomiske nøkkeltall, rapporteringsform og rutiner har vært prioritert utviklingsarbeid for styret i løpet av året. Styret i Sandnes eiendomsselskap KF har prioritert arbeid med økonomirapportering, styring og risiko knyttet til rammeavtaler samt gjennomført kontroller overfor kontraktsparter.

Selskapskontroll

Kontrollutvalget gjennomførte i 2014 en obligatorisk eierskapskontroll av kommunens utøvelse av eierskapet i selskapene. Status på oppfølging av de fem anbefalingene ble behandlet av bystyret i orienteringssak 35/15. Med grunnlag i overordnet analyse og planforslag fra kontrollutvalget, vedtok bystyret i sak 129/16 Plan for selskapskontroll 2017-2020. Her er prioritert ny obligatorisk eierskapskontroll i siste del av perioden. De tre selskapene som er prioritert for selskapskontroll er Sandnes Pro-Service AS, Attende AS og Rogaland brann og redning IKS. Kontrollutvalget har på slutten av 2016 startet arbeidet med mandat for kontrollen av Rogaland brann og redning IKS.

Det er ikke gjennomført nye selskapskontroller i 2016. Kontrollutvalget har avlagt oppfølging av selskapskontroll med Lyse AS til bystyret (orienteringssak 51/16). I slike saker gir både selskapet og eierkommunene statusrapport til kontrollutvalget. Det er igangsatt selskapskontroll av IVAR IKS og levering av rapport ventes i 2017.

Endringer og utvikling av kommunens eierportefølje

Det har vært følgende utvikling og endringer av eierporteføljen i løpet av 2016:

• Eierstrategi, vedtektsendring og aksjonæravtale i Forus Næringspark AS ble godkjent i bsak 19/16. Aksjonæravtalen, som politisk ledelse i eierkommunene har forhandlet fram, regulerer også utbytteforventningen fra selskapet for årene 2016 og 2017 (regnskapet for 2015 og 2016) med til sammen kr 100 millioner. I vedtektene er det fjernet bestemmelsen om at eierkommunene kan delta med inntil 6 medlemmer. I stedet følges aksjelovens bestemmelser. Endringer av vedtektene krever tilslutning av alle eierne og vedtak skjer i generalforsamlingen.
• Bystyret vedtok i sak 108/16 retningslinjer for forvaltning av utbytte fra Forus Næringspark AS. Midlene i 2016 er avsatt til Næringsutvikling-/byutviklingsfond.
• Generalforsamlingen i Lyse AS ga i 2016 valgkomiteen i oppgave å revidere retningslinjer for sammensetning og oppnevningsprosess for konsernstyret. Forslaget skal behandles av generalforsamlingen i 2017. Arbeidet er i rute. Eiermøte holdes i februar 2017.
• I Sandnes indre havn infrastrukturselskap AS (SIAS) ble det i forkant av generalforsamlingen 2016 gjort et arbeid med revisjon av vedtekter og aksjonæravtale. Formålet var tydeliggjøring av SIAS som et rent refusjonsbasert selskap som ikke driver omsetning. Ekstern revisorbistand ble trukket inn i arbeidet med saken. Bystyret behandlet sak 84/16 i forkant av generalforsamlingen.
• Styret i Sandnes Pro-Service AS la fram forslag til endringer av vedtektene. Bystyret godkjente reviderte vedtekter i sak 58/16, hvor styret nå er fastsatt til å ha 7 medlemmer. Sandnes, i samarbeid med Gjesdal kommune, foreslår næringslivsrepresentanten i styret og skal framover foreslå 4 av styrets 7 medlemmer.
• I løpet av 2016 har eierkommunene gjort et betydelig arbeid med rammebetingelsene for tiltaks- og attføringsbedriftene. Endret statlig politikk har gitt betydelige utfordringer for flere av bedriftene. Samtidig opplever eierkommunene vekst i behovet for varig tilrettelagte arbeidsplasser. Resultat av arbeidet ble lagt fram for by-/kommunestyrene i sak om status for forslag til eierpolitiske grep (bsak 139/16).
• Eierkommunene i Rogaland brann og redning IKS har i 2016 prioritert forbedring og utvikling av styringsdialog og økonomiplanarbeidet. 28. april 2016 behandlet representantskapet endelig sak om pensjonsordningen i selskapet, og rapport utarbeidet av Rogaland Revisjon IKS lå til grunn. Tiltak som ble vedtatt er iverksatt av administrasjonen i selskapet og både KS-bedrift og KLP er involvert. I 2016 vedtok Strand kommune å søke deltakelse i selskapet fra 1. september 2019. Forberedelser er utført i år.
• Styret i Rogaland Revisjon IKS tok initiativ overfor kommunerevisjonen Vest-Agder IKS om etablering av felles nytt samvirkeforetak som en del av vekststrategien. Eierkommunene har nedlagt mye arbeid i utredningen av konsekvenser for eierne ved å organisere kommunerevisjonen som samvirkeforetak, økonomiske konsekvenser med videre. Løsningen ble ikke anbefalt. Styret i selskapet meddelte på slutten av året at det ikke arbeides videre med modellen. Samtidig er det oppnådd avtale med Bærum kommunerevisjon og Suldal kommune har søkt om deltakelse i selskapet. Rådmennene har i sak til behandling i 2017 innstilt positivt på opptak av Suldal.
• Høsten 2016 har arbeidet med det fjerde regionale idrettsanlegget hatt stor aktivitet. Eierkommunene har tatt fatt i selskapsstrukturene og arbeidet fram forslag til løsninger, herunder innfasingen av Sola Arena, Sola kommune sin deltakelse i alle fire anleggene, ny folketallsbasert eierbrøk og økonomiske virkninger. Felles innstilling behandles politisk i eierkommunene februar/mars 2017.
• Oppdraget fra samrådsmøtet i Rogaland Arboret om utredning av framtidig driftsform og mulig samarbeid med Stavanger Botaniske hage er sluttført i 2016. Anbefalingene legges fram i samrådsmøte i januar 2017, før sak om prinsipper fremmes for politisk behandling i stifterkommunene. Forslaget omfatter blant annet en sammenslåing av de to driftsenhetene, prioritering av den vitenskapelige delen og utvikling av et Botanisk Vitensenter.