Sentrale inntekter og utgifter

På sentrale inntekter er det merinntekter på kr 83,1 millioner per august. Merinntektene gjelder i all hovedsak konsesjonskraft, integreringstilskudd og skatt. Årsprognosen er merinntekt på kr 182 millioner før tilleggsbevilgninger og budsjettjusteringer i denne saken.

Skatteinngang og inntektsutjevning

Skatteinngangen for august består i hovedsak av innbetalte restanser på kr 53 millioner. I tillegg er det innbetalt kr 1,9 millioner i forskuddstrekk og kr 5,3 millioner i forskuddsskatt. Det er dermed totalt kommet inn kr 60,2 millioner i skatteinntekter i august, kr 16,2 millioner over periodisert budsjett. Det var forventet at økte utbytter i 2021 ville gi høye restskatteinntekter i august og september. Den 22. august var det forfall for 1. termin restskatt for inntektsåret 2021 for skatteytere som ble avregnet i vårpuljene, og det kom i august inn kr 52,5 millioner i restskatt, mot kr 35,8 millioner i tilsvarende periode i fjor.

I sak om perioderapport per 30. april 2022 ble skatteanslaget for 2022 oppjustert med totalt kr 260 millioner. Dette medførte at budsjettert skattevekst i 2022 har økt fra -0,3 prosent til 8,8 prosent. Akkumulert skatteinngang per august er på kr 1 921,4 millioner, det vil si at Sandnes kommune så langt i år har en positiv skattevekst på 11,4 prosent mot tilsvarende periode i fjor (jfr figur under). Per august ligger skatteinngangen totalt kr 10,4 millioner over periodisert budsjett.

Skattetallene for august på landsbasis er i skrivende stund ikke kjent, men per juli var skatteveksten for landet på 10,6 prosent. Per juli lå skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet på 99,4 prosent for Sandnes. Skatteanslaget for landet ble endret i Revidert nasjonalbudsjett for 2022 (RNB). Regjeringen anslo da at kommunene ville få en økning sammenlignet med de faktiske skatteinntektene i 2021 på 6,8 prosent.

Inntektssystemet er bygd opp slik at kommunenes skatteinntekter skal utjevnes ved hjelp av inntektsutjevningen. Kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket med 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner som har inntekter under landsgjennomsnittet blir kompenserte med 60 prosent av differansen. Kommunene med skatteinngang over snittet finansierer kompensasjonen til de med skatteinngang under snittet.

I tillegg blir kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet kompenserte for 35 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Dette finansieres ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp per innbygger.

Per september[1] er det budsjettert med et akkumulert trekk på kr 32,3 millioner. Prognosen per september tilsier kr 19,2 millioner i inntektsutjevning, dette er kr 13 millioner lavere enn budsjettert. Sum av skatt og inntektsutjevning (inkludert prognose for inntektsutjevning som blir bokført i september) for januar til august er anslått til en merinntekt på kr 23,4 millioner.

Salg av konsesjonskraft

Kraftprisene har vært svært høye så langt i år og gjennomsnittprisen for året per 31. august i prisområde Sørvest-Norge (NO2) var 208,9 øre/kWh. Gjennom optimering av uttaket av konsesjonskraften når prisen er høy, oppnådde kommunen en gjennomsnittspris for den solgte konsesjonskraften på 215,8 øre/kWh over samme tidsperiode. Prisene har vært spesielt høye over sommeren med en gjennomsnittspris på 348,6 øre/kWh for juli og august.   

I budsjettet var det opprinnelig forutsatt at salg av konsesjonskraft ville gi et netto overskudd på kr 30 millioner i 2022. Dette ble oppjustert til kr 130 millioner i sak om perioderapport per 30. april 2022. Opprinnelig budsjett ble utarbeidet på høsten 2021 i forbindelse med handlings- og økonomiplan 2022-2025. Det var på daværende tidspunkt ikke en forventning i markedet at kraftprisene ville bli så høye i 2022 som de har vært så langt i år, og som prognosene for resten av året tilsier at de vil bli. Per 31. august har kommunen allerede en netto gevinst på om lag kr 136,2 millioner. Basert på inntektene så langt i 2022 og prisprognoser for resten av året, ligger nå forventet nettoinntekt på om lag kr 250 millioner. Kommunedirektøren foreslår derfor å øke inntekten fra salg av konsesjonskraft med kr 120 millioner.

Som det ble presisert i sak om perioderapport per 30. april 2022 er prisprognoser på strøm svært usikre, spesielt i en så spesiell markedssituasjon som man nå befinner seg i. Det må dermed forventes at det endelige tallet kan avvike betydelig fra prognosen. Det er spesielt et hensyn som kan gi store utslag. EU har gitt tydelig uttrykk for at de vil gjennomføre en form for markedsintervensjon for å få bukt med ekstremt høye elektrisitetspriser. Det er så langt ikke lagt fram konkrete forslag, men diskusjonen dreier seg i stor grad om å frikoble strømprisen fra gassprisen. Mekanismen som ligger bak prisdannelsen på strøm er bygget opp slik at marginalkostnaden til siste produserte kilowatt danner strømprisen. Det vil si at det er marginalkraften som er prisgivende. I det europeiske kraftsystemet er det gass som fungerer som marginalkraft og dermed blir gassprisen avgjørende for strømprisen.

Sandnes kommune bruker en kombinasjon av prisen på framtidskontrakter for strøm på den finansielle nordiske kraftbørsen (NASDAQ OMX) og prisprognoser fra Volue Insight til å estimere inntektene fra konsesjonskraften. Framtidskontraktene svinger mye fra dag til dag og uke til uke, alt etter hva som skjer i verden som påvirker kraftmarkedet i Europa og Norge. Likviditeten på kraftbørsen er også blitt dårligere det siste året, noe som bidrar til usikkerhet i prognosene. Det kan være store variasjoner mellom prognosene, med sprik i forventet nettoinntekt for året på opp mot kr 100 millioner.

Sandnes kommune besitter konsesjonskraftrettigheter i størrelsesorden 117 GWh, samtidig som kommunen har et forbruk av strøm på rundt 55 GWh i året. Dette betyr at en stor del av det store overskuddet fra konsesjonskraften blir spist opp av økte utgifter til strøm til eget forbruk. Kommunedirektøren foreslo i sak om perioderapport per 30. april 2022 at alle merutgiftene til strøm til eget forbruk i kommunen dekkes inn av konsesjonskraftsinntektene. Dette er også i tråd med kommunens energistrategi. Det ble derfor bevilget kr 35 millioner til å dekke inn økte strømutgifter. Det ser ut til at det ikke blir nødvendig å bevilge ytterlige midler ettersom kommunen også har et kraftfond på kr 18 millioner som kan brukes til å dekke inn økte strømutgifter.

I 2021 ble det avsatt kr 25 millioner av inntektene fra konsesjonskraften til et konsesjonskraftfond for å ha en buffer mot år med veldig lav strømpris, slik som i 2020, hvor kommunen totalt sett tapte penger på konsesjonskraftordningen. I sak om perioderapport per 30. april 2022 ble det i tillegg avsatt kr 65 millioner til dette fondet, med bakgrunn i at man ville sette av midler til å dekke høye strømutgifter i årene framover, dersom Sandnes mistet konsesjonskraftrettighetene ved at arealet til tidligere Forsand kommune ble grensejustert til Strand kommune. Dette er nå bestemt at ikke skal skje og dermed beholder kommunen inntektene fra konsesjonskraften også i framtiden.

Midler fra konsesjonskraftfondet

Kr 50 millioner fra konsesjonskraftfondet foreslås avsatt til næringsutviklingsfond Utvikling Sandnes, forankret til vedtak i ksak 15/19, hvor reiselivsstrategi for nye Sandnes 2019-2030 ble vedtatt.

Reiselivsstrategien har som hovedmål å se på muligheter som kan forsterke reiselivsarbeidet og skape nye arbeidsplasser. Det er videre utdypet i målet at det skal etableres et nytt stort tilbud innen aktivitetsbasert opplevelsesturisme innen 2021. Arbeidet med nytt tilbud ble satt på hold med bakgrunn i økonomi og covid-19. Arbeidet med å kartlegge mulig nytt tilbud er startet igjen høsten 2022. Det ligger også til grunn i prinsippdokument ved sammenslåing av kommunene Forsand og Sandnes kommuner at reiseliv er en prioritert næring i ny kommune.  

Sandnes kommune har hatt prosjektledelse i prosjekt om næringsutvikling for helårsturisme siste år. Det var til sammen 10 kommuner og fylkeskommunen med i prosjektet. Den endelige rapporten utpeker temaområder en skal arbeide med tilrettelegging for. Rapporten vil bli lagt fram til politisk behandling høsten 2022.

Netto finansutgifter

I sak om perioderapport per 30. april 2022 ble netto renteinntekter økt med totalt kr 12 millioner grunnet økte renter og høyere likviditet enn opprinnelig forutsatt. Den høye inflasjonen man nå opplever har medført en enda raskere renteoppgang, og kommunedirektøren foreslår at renteinntekter av bankinnskudd kan økes ytterligere med kr 3 millioner i denne saken.

Lyse AS har et ansvarlig lån som selskapet betaler renter og avdrag til eierkommunene på. Det økte rentenivået medfører at kommunedirektøren foreslår at renteinntektene på det ansvarlige lånet kan økes med kr 2 millioner i denne saken.

Det er også foretatt en ny gjennomgang av kommunens renteutgifter på ordinære lån. Sandnes kommune satt i første halvår 2022 med flere sertifikatlån tatt opp i 2021 til lave renter. I tillegg ble det i sak om perioderapport per 30. april 2022 vedtatt et ekstraordinært avdrag på kr 300 millioner som medfører lavere renteutgifter inneværende år. Selv med en økt rentebane og høyere renter andre halvår forventes det likevel at renteutgiftene blir som opprinnelig budsjettert.