Gjeldsporteføljen

Tabellen viser utviklingen i kommunens gjeld. Kommunen har en gjeld på i overkant av 5,6 MRD per 31. august 2018. Det har foreløpig kun blitt tatt opp ny gjeld i Husbanken i år, tilsvarende 175 MNOK. Kommunens gjeld har økt med 2 prosent siden utgangen av 2017.

Figuren under viser kommunens lånekilder. Kommunen har gjeld i kapitalmarkedet i form av sertifikat- og obligasjonslån, i Kommunalbanken og i Husbanken. Kommunens gjennomsnittlige vektede lånerente er på 1,57 prosent per 31. august 2018.

Lånekilder

Sertifikatlån

Kommunen hadde i overkant av 2,7 MRD gjeld i sertifikatmarkedet per 31. august 2018. Dette er kortsiktige lån som forfaller innen de neste 12 månedene. Som man kan se av figuren over utgjør andelen gjeld i sertifikatmarkedet 48 prosent ved utgangen av 2. tertial. Dette tilsvarer en reduksjon på ett prosentpoeng fra 1. tertial.

Refinansieringsrisiko

Refinansieringsrisiko omhandler faren for at kommunen får problemer med å refinansiere gjeld. Problemet kan oppstå dersom noe uventet skjer i markedet, og dette kan medføre mangel på likviditet i markedet og kommunen kan dermed få problemer med å ta opp nye lån eller refinansiere lån. Risikoen anses som lav da kommuner vurderes som særdeles sikre låntakere. Kommunen kan derimot utsettes for økte marginpåslag i markedet slik man så høsten 2015. Kommunen styrer sin gjeldsforvaltning etter flere momenter som er med på å redusere denne risikoen. Ett enkelt sertifikatlån skal ikke være større enn 300 MNOK. Kommunen har likviditet på bankkonto til å kunne dekke forfall på lån på kort sikt, slik at man har anledning til la være å refinansiere lån ved økte marginpåslag på renten. En annen viktig faktor for å redusere refinansieringsrisikoen er å spre låneforfallene utover de neste 12 månedene.

Tabellen under viser kommunens portefølje i sertifikatmarkedet per 31. august 2018. Porteføljen er delt opp i en rekke mindre lån. Mesteparten av lånene har 12 måneders løpetid og lånene er spredt på ulike utstedere i markedet. Gjennomsnittlig vektet lånerente på de kortsiktige lånene er på 1,14 prosent per 31. august 2018.

Figuren under viser sertifikatlånenes forfallstruktur de neste 12 månedene. Lånenes forfall er spredt utover flere måneder. Kommunen prøver å unngå å ha lån til forfall mot slutten av året da man historisk har sett økte marginpåslag i markedet på denne tiden.

Obligasjonslån/gjeldsbrevlån

Tabellen over viser kommunens gjeld i obligasjonsmarkedet (lånet på 210 og 500 MNOK i Kommunalbanken er gjeldsbrevlån, altså lån med obligasjonslån betingelser). Obligasjonslånet på 280 MNOK i Nordea har flytende rente, tilsvarende 3 måneders nibor + 0,5229 basispunkter. De øvrige obligasjons/gjeldsbrevlånene har fast rente. Gjennomsnittlig vektet lånerente på obligasjonslånene er 1,96 prosent.

Lån i Husbanken

Tabellen over viser kommunens gjeld i Husbanken per 31. august 2018. Lån i Husbanken har økt med 15 prosent fra 1. tertial. Dette kommer av at årets låneopptak på 175 MNOK er tatt opp i 2. tertial. Gjennomsnittlig vektet lånerente på lånene i Husbanken er 1,94 prosent per 31. august 2018.

Videre utlån

Tabellen under viser utviklingen i videre utlån i form av startlån.

Per 31. august 2018 har videre utlån vært på 135,5 MNOK. Det vil også være innfrielser av lån i løpet av året, og totalt innbetalte avdrag og innfridde lån er på 46,9 MNOK så langt i 2018.

Renterisiko

Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med 2,7 MRD per 31. august 2018. I all hovedsak er kommunens rentebærende eiendeler plassert til flytende rente. Låneopptak er derfor også i stor grad tatt opp til flytende rente. Kommunen mottar rentekompensasjon fra Husbanken på enkelte lån, og kommunen har dermed ikke renterisiko på disse lånene. Bykassen har heller ikke renterisiko på lån som betjenes av andre.

Som tabellen viser er andel lån som rentebinding bør vurderes et lavere negativt tall enn 31. desember 2017. Ettersom beløpet fremdeles er negativt vil kommunen tjene på at markedsrenten øker.