Sentrale inntekter og finansposter

Ved utgangen av mars har sentrale inntekter og finansposter mindreinntekter på kr 34,6 millioner sammenlignet med budsjett. Mindreinntektene gjelder i hovedsak rammetilskudd og konsesjonskraft.

Skatteinngangen for mars måned ble på kr 514,8 millioner mot en budsjettert skatteinngang på kr 495 millioner. Akkumulert skatteinngang per mars er på kr 896,1 millioner, noe som er kr 14,9 millioner høyere enn innbetalt skatt på samme tid i fjor. Dette gir en skattevekst på 1,7 prosent. Per mars er det merinntekter på skatt mot periodisert budsjett på kr 15,1 millioner.

Per mars er det mindreinntekter på rammetilskuddet sammenlignet med budsjett på kr 22,4 millioner. Dette gjelder i hovedsak trekket i innbyggertilskuddet for kommuner med forventede ekstraordinære inntekter fra konsesjonskraft. I handlings- og økonomiplan 2023-2026 ble det anslått at Sandnes sin andel av det totale trekket på kr 2,2 milliarder skulle utgjøre om lag kr 50 millioner. Regjeringen har nå foretatt fordelingen av dette trekket, og for Sandnes utgjør det kr 141,8 millioner. Det forventes imidlertid at trekket vil nedjusteres i revidert nasjonalbudsjett 2023 som legges fram 11. mai.

Første termin eiendomsskatt ble innbetalt i februar, og kommunen mottok kr 35,5 millioner, kr 8 millioner høyere enn periodisert budsjett. Eiendomsskatten for 2023 vil bli høyere enn i 2022, og om lag kr 15-16 millioner høyere enn budsjettert. 

Kraftprisene har vært lavere enn forventet i første kvartal. Gjennomsnittsprisen i prisområde NO2 (Sørvest-Norge) var 118 øre/kWh for hele kvartalet. Dette er betydelig lavere enn budsjettert. Per mars har kommunen solgt konsesjonskraft til en bruttoverdi på kr 46,1 millioner. Dette er kr 38 millioner lavere enn periodisert budsjett. 

Kommunedirektøren vil i 1. perioderapport foreslå budsjettjusteringer som følge av engangstrekket i rammetilskuddet. Det vil også bli behov for å foreta budsjettjusteringer vedrørende eiendomsskatten, konsesjonskraftsinntektene og i energiutgiftene hos Eiendom og PIV. Det vil bli behov for å dekke inn netto merutgifter som følge av dette ved bruk av konsesjonskraftfondet.

På finansområdet er forbruket om lag i tråd med periodebudsjett. Det tas forbehold om at det er tidlig i året og vanskelig å forutsi hvordan rentemarkedet og kommunens likviditet vil utvikle seg resten av året. Årsprognosen for finansområdet vil bli nærmere gjort rede for i 1. perioderapport.