map Kart account_circle Min side

Nytt fra Mestringsenheten

Her kan du lese artikler fra Mestringsenheten. Trykk gjerne på lesemodus i adresselinjen for en bedre leseropplevelse.

Historier om håp og tilhørighet


FNs verdensdag for flyktninger

I forbindelse med FNs verdensdag for flyktninger ble det arrangert filmvisning og panelsamtale på ODEON kino i Sandnes. Arrangementet samlet rundt 80 deltakere, og bød på sterke inntrykk og viktige refleksjoner om flukt, mottak og integrering.

Kvelden startet med visning av dokumentaren UDIs nåløye, der et norsk filmteam følger en syrisk familie og en enslig mann på deres reise fra krig og usikkerhet til håpet om trygghet i Norge. Filmen gir et nært innblikk i hva det innebærer å være på flukt, hvor krevende det er å komme gjennom asylsystemet – UDIs nåløye - og hvordan en kommune i Norge tar imot flyktninger etter at de har landet på Gardermoen.

 

Håp og tilhørighet

Suzan og Walid Haji (på bildet) kom til Sandnes som flyktninger i 2007, først til asylmottaket som den gangen lå på Dale. Den største opplevelsen var følelsen av trygghet – å kunne sove i ei god seng uten frykt for bomber eller angrep. «Det føltes nesten som luksus», fortalte Walid under et arrangement på ODEON kino 16. juni. I dag arbeider han selv som miljøarbeider og bidrar til å hjelpe nye flyktninger i møte med det norske systemet. Suzan Haji fortalte blant annet om utfordringene knyttet til å oppdra barn i en ny kultur.

 

17 millioner mennesker på flukt

Mangfoldskoordinator Ingeborg D. Ellingsen (bilde) innledet arrangementet med å sette temaet i en global sammenheng. Ifølge FN lever i dag over 117 millioner mennesker på flukt. Rundt 50 millioner av disse har krysset landegrenser, mens resten er internt fordrevne i egne land. Antallet har økt kraftig de siste årene. Samtidig er antallet kvoteflyktninger Norge tar imot historisk lavt – kun 100 i år, sammenlignet med FNs anbefaling på 5000.

 

f.v : Heidi Bjerga, Margrethe H. Drammeh, Beate Eikemo, Suzan Haji, Walid Haji, Kristin Svendsen

 

Panelsamtale

Etter filmvisningen ble det gjennomført en panelsamtale ledet av Kristin Svendsen, leder for avdeling flyktning. Panelet besto av Suzan og Walid Haji, som selv kom til Norge som flyktninger, Beate Eikemo fra Rogaland Røde Kors, politiker Heidi Bjerga og integreringsveileder Margrethe Hadland Drammeh.

Walid Haji delte personlige erfaringer fra da han kom til Sandnes i 2007 sammen med sin gravide kone. Han beskrev en krevende start med lite oppfølging og stor usikkerhet, men også en sterk følelse av trygghet – noe som sto i sterk kontrast til livet de hadde flyktet fra. I dag jobber han selv som miljøarbeider og bidrar til å hjelpe andre i samme situasjon. Margrethe Hadland Drammeh bekreftet at mye har endret seg siden den gang, og at oppfølgingen i dag er tettere og mer strukturert. Samtidig påpekte hun at mange opplever en krevende fase etter den første lettelsen over å være i trygghet. Savn, traumer og tap av identitet kan gjøre hverdagen utfordrende. Hun understreket at integreringsarbeid handler om mer enn praktisk hjelp – det handler også om å bygge tilhørighet og mening.

Heidi Bjerga (SV) bidro med et politisk perspektiv og pekte på at integrering tar tid og krever langsiktig innsats. Hun uttrykte også bekymring for at Norge tar imot færre kvoteflyktninger enn tidligere, og stilte spørsmål ved ulik behandling av ulike flyktninggrupper. Suzan Haji delte sine erfaringer som mor i et nytt land, og hvordan familien har funnet en balanse mellom norsk hverdag og egen kultur. Hun beskrev både utfordringer og gleder ved å oppdra barn i en ny kultur, og hvordan de har valgt å ta med seg det beste fra begge verdener. Beate Eikemo fra Røde Kors løftet frem betydningen av flyktningguider – frivillige som bidrar til å skape kontakt og vennskap. Hun understreket at det å få en relasjon til noen i lokalsamfunnet kan være avgjørende for god integrering.

Panelsamtalen ga publikum et bredt og nyansert bilde av hva det innebærer å være på flukt og å starte livet på nytt i Norge. Kristin Svendsen bandt samtalen sammen på en fin måte. Tilbakemeldingene fra deltakerne var svært positive, og mange opplevde arrangementet som både lærerikt og tankevekkende. Arrangementet bidro til å sette søkelys på en global utfordring som også angår oss lokalt – og minnet oss om betydningen av fellesskap, forståelse og inkludering.

Se gjerne dokumentaren fra NRK her: UDIs nåløye

 

Publisert av Astrid Instanes 26.06.26

 

Mestringsenheten i Sandnes kommune gir innspill til nasjonalt rusbehandlingsutvalg

Sandnes kommune, ved Mestringsenheten, har gitt innspill til det pågående arbeidet i det nasjonale rusbehandlingsutvalget. Innspillene bygger på erfaringer fra tjenester til voksne (18+) innen psykisk helse og rus, og peker både på utfordringer og gode løsninger i kommunen og i samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

 

Trude Lønning Foto: Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO)
Trude Lønning. Foto: Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO)


Behov for tydeligere samhandling

Et hovedbudskap er at godt samarbeid forutsetter felles forståelse av begreper og tydelig avklarte ansvarsforhold der det fremheves viktigheten av en felles forståelse av hva som menes med samarbeid og samhandling. Ansvarsområder må avklares både internt i kommunen, i spesialisthelsetjenesten og mellom nivåene.

Mestringsenheten mener at flere tilbud i kommunen og spesialisthelsetjenesten innenfor rus og avhengighet flere steder er blitt relativt like, noe som gjør det særlig viktig å tydeliggjøre hvem som har ansvar for hva.


Nærhet til innbyggeren er avgjørende

Mestringsenheten understreker betydningen av lett tilgjengelige tjenester som starter opp raskt ved behov. Viktigheten av samskaping og samvalg mellom behandler og innbygger i utforming av hjelpen, bruk av tilbakemeldingsverktøy og recoveryorienterte tilnærminger.
Mestringsenheten stiller også spørsmål ved om forvaltningspraksisen med egne forvaltningskontorer for helse og omsorgstjenester i norske kommuner er bærekraftig for fremtiden eller om den kan stå i veien for god hjelp og medfører unødvendig byråkratisering. De peker på behovet for at helsepersonell i større grad jobber nær pasienten for å sikre reell brukermedvirkning og samvalg i stedet for at ressursene brukes i forvaltningskontorer.

 

Erfaringer fra praksis

For det store flertallet av innbyggerne oppleves samarbeidet mellom kommune og spesialisthelsetjeneste som godt. Samtidig trekkes det frem at personer med rus- og psykiske lidelser (ROP) i praksis ofte får mest oppfølging fra psykisk helsevern fremfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Mestringsenheten fremhever også betydningen av økonomiske rammer og mener at øremerkede utviklingsmidler bidrar til ønsket utvikling og bør videreføres


Eksempler på gode samarbeidsmodeller

LAR i kommune: Behandlere er tilgjengelige i kommunens MO-senter, med tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten

FACT Sandnes: Et veletablert samhandlingsteam som har fungert i 10 år, med fokus på personer med ROP-lidelser

Rask psykisk helsehjelp: Samarbeid med DPS om felles inntak

Housing First: Tverrsektorielt samarbeid mellom bolig, NAV og helsetjenester

Samhandlingsteam (Helsefellesskap Sør-Rogaland): Et utviklingsprosjekt som planlegges utrullet i 15 kommuner høsten 2026, med forskningsstøtte fra NORCE

 

Veien videre

Sandnes kommune mener erfaringene fra eksisterende samarbeidsmodeller gir et godt grunnlag for videre nasjonal utvikling, og understreker behovet for tydelig rolleavklaring, tilgjengelige tjenester nær der folk bor uten byråkratiske forsinkelser og videre satsing på samhandling og utviklingsarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

 

Vil du vite mer om rusbehandlingsutvalget? Trykk her 

 

Publisert av Astrid Instanes 24.06.26

 

Deltakelse på internasjonal konferanse i Litauen

Linda Petersen Hetland og Aasa Kvia fra Mestringsenheten deltok nylig på den internasjonale konferansen Kettil Bruun Society (KBS) i Kaunas, Litauen. KBS er en anerkjent konferanse som samler forskere og fagpersoner fra hele verden med interesse for alkohol- og rusforskning, og gir en viktig arena for kunnskapsdeling, faglig utvikling og internasjonalt samarbeid.

 

Presenterte kommunens forskningsarbeid

Begge deltakerne fra Mestringsenheten bidro aktivt i programmet med presentasjoner basert på pågående forskningsarbeid i kommunen:


Ph.d.-prosjekt om medborgerskap og livskvalitet

Presentasjonen omhandlet den første av tre artikler i ph.d.-prosjektet, med fokus på sammenhengen mellom medborgerskap og livskvalitet for personer som søker hjelp fra Mestringsenheten. Det ble særlig lagt vekt på hvordan deltakelse, tilhørighet og muligheter til å ta del i samfunnet henger sammen med livskvalitet.

Trigga.no

Presentasjonen omhandlet en vitenskapelig artikkel basert på data fra en masteroppgave gjennomført av Kariann Svendal, som også er ansatt i Mestringsenheten. Innlegget tok for seg erfaringer og funn knyttet til bruk og utvikling av den digitale behandlingsløsningen trigga.no. Det ble blant annet fokusert på hvordan digitale verktøy kan bidra til økt tilgjengelighet, brukermedvirkning og støtte i behandlingsforløp.

 

Aasa Kvia (t.v.) og Linda Petersen Hetland (t.h.)
Aasa Kvia (t.v.) og Linda Petersen Hetland (t.h.)

 

Faglig dialog på tvers av landegrenser

Begge innleggene skapte engasjement og førte til spørsmål og refleksjoner, både under presentasjonene og i uformelle samtaler i pauser og sosiale sammenhenger. Dette ga gode muligheter for faglig dialog og erfaringsutveksling med forskere og praktikere fra ulike land. I tillegg til å presentere forskning deltok de på en workshop om publisering i vitenskapelige tidsskrifter. Workshopen ga nyttige tips og råd om hvordan forskere kan navigere i publiseringsprosessen for å komme gjennom «publiseringsnåløyet». Det ble også gitt konkrete innspill til hvordan tilbakemeldinger fra de som fagfellevurderer vitenskapelige artikler kan forstås, håndteres og besvares på en konstruktiv måte

 

Nye perspektiver og styrket nettverk

Deltakelsen på konferansen har gitt verdifull innsikt i internasjonale trender innen rusfeltet, samt nyttig faglig påfyll og inspirasjon til videre arbeid. I tillegg har konferansen bidratt til å styrke nettverket med internasjonale forskningsmiljøer. Erfaringene og kunnskapen som ble tilegnet, tas med videre inn i Mestringsenhetens utviklings- og forskningsarbeid og vil bidra til videre utvikling av tjenestene for innbyggerne i kommunen.

 

Les mer om forskningsarbeidet i Mestringsenheten her

 

Publisert 12.06.26 av Hanne Barakat Levang

 

Tidligere artikler 

Sist oppdatert: 12.08.2026