Nytt fra Mestringsenheten

Historier om håp og tilhørighet

FNs verdensdag for flyktninger

I forbindelse med FNs verdensdag for flyktninger ble det arrangert filmvisning og panelsamtale på ODEON kino i Sandnes. Arrangementet samlet rundt 80 deltakere, og bød på sterke inntrykk og viktige refleksjoner om flukt, mottak og integrering.

Kvelden startet med visning av dokumentaren UDIs nåløye, der et norsk filmteam følger en syrisk familie og en enslig mann på deres reise fra krig og usikkerhet til håpet om trygghet i Norge. Filmen gir et nært innblikk i hva det innebærer å være på flukt, hvor krevende det er å komme gjennom asylsystemet – UDIs nåløye - og hvordan en kommune i Norge tar imot flyktninger etter at de har landet på Gardermoen.

Håp og tilhørighet

Suzan og Walid Haji (bilde) kom til Sandnes som flyktninger i 2007, først til asylmottaket som den gangen lå på Dale. Den største opplevelsen var følelsen av trygghet – å kunne sove i ei god seng uten frykt for bomber eller angrep. «Det føltes nesten som luksus», fortalte Walid under et arrangement på ODEON kino 16. juni. I dag arbeider han selv som miljøarbeider og bidrar til å hjelpe nye flyktninger i møte med det norske systemet. Suzan Haji fortalte blant annet om utfordringene knyttet til å oppdra barn i en ny kultur.

17 millioner mennesker på flukt

Mangfoldskoordinator Ingeborg D. Ellingsen (bilde) innledet arrangementet med å sette temaet i en global sammenheng. Ifølge FN lever i dag over 117 millioner mennesker på flukt. Rundt 50 millioner av disse har krysset landegrenser, mens resten er internt fordrevne i egne land. Antallet har økt kraftig de siste årene. Samtidig er antallet kvoteflyktninger Norge tar imot historisk lavt – kun 100 i år, sammenlignet med FNs anbefaling på 5000.

f.v : Heidi Bjerga, Margrethe H. Drammeh, Beate Eikemo, Suzan Haji, Walid Haji, Kristin Svendsen

Panelsamtale

Etter filmvisningen ble det gjennomført en panelsamtale ledet av Kristin Svendsen, leder for avdeling flyktning. Panelet besto av Suzan og Walid Haji, som selv kom til Norge som flyktninger, Beate Eikemo fra Rogaland Røde Kors, politiker Heidi Bjerga og integreringsveileder Margrethe Hadland Drammeh.

Walid Haji delte personlige erfaringer fra da han kom til Sandnes i 2007 sammen med sin gravide kone. Han beskrev en krevende start med lite oppfølging og stor usikkerhet, men også en sterk følelse av trygghet – noe som sto i sterk kontrast til livet de hadde flyktet fra. I dag jobber han selv som miljøarbeider og bidrar til å hjelpe andre i samme situasjon. Margrethe Hadland Drammeh bekreftet at mye har endret seg siden den gang, og at oppfølgingen i dag er tettere og mer strukturert. Samtidig påpekte hun at mange opplever en krevende fase etter den første lettelsen over å være i trygghet. Savn, traumer og tap av identitet kan gjøre hverdagen utfordrende. Hun understreket at integreringsarbeid handler om mer enn praktisk hjelp – det handler også om å bygge tilhørighet og mening.

Heidi Bjerga (SV) bidro med et politisk perspektiv og pekte på at integrering tar tid og krever langsiktig innsats. Hun uttrykte også bekymring for at Norge tar imot færre kvoteflyktninger enn tidligere, og stilte spørsmål ved ulik behandling av ulike flyktninggrupper. Suzan Haji delte sine erfaringer som mor i et nytt land, og hvordan familien har funnet en balanse mellom norsk hverdag og egen kultur. Hun beskrev både utfordringer og gleder ved å oppdra barn i en ny kultur, og hvordan de har valgt å ta med seg det beste fra begge verdener. Beate Eikemo fra Røde Kors løftet frem betydningen av flyktningguider – frivillige som bidrar til å skape kontakt og vennskap. Hun understreket at det å få en relasjon til noen i lokalsamfunnet kan være avgjørende for god integrering.

Panelsamtalen ga publikum et bredt og nyansert bilde av hva det innebærer å være på flukt og å starte livet på nytt i Norge. Kristin Svendsen bandt samtalen sammen på en fin måte. Tilbakemeldingene fra deltakerne var svært positive, og mange opplevde arrangementet som både lærerikt og tankevekkende. Arrangementet bidro til å sette søkelys på en global utfordring som også angår oss lokalt – og minnet oss om betydningen av fellesskap, forståelse og inkludering.

Se gjerne dokumentaren fr NRK her: UDIs nåløye

Publisert av Astrid Instanes 26.06.26

Mestringsenheten i Sandnes kommune gir innspill til nasjonalt rusbehandlingsutvalg

Sandnes kommune, ved Mestringsenheten, har gitt innspill til det pågående arbeidet i det nasjonale rusbehandlingsutvalget. Innspillene bygger på erfaringer fra tjenester til voksne (18+) innen psykisk helse og rus, og peker både på utfordringer og gode løsninger i kommunen og i samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

Behov for tydeligere samhandling

Et hovedbudskap er at godt samarbeid forutsetter felles forståelse av begreper og tydelig avklarte ansvarsforhold der det fremheves viktigheten av en felles forståelse av hva som menes med samarbeid og samhandling. Ansvarsområder må avklares både internt i kommunen, i spesialisthelsetjenesten og mellom nivåene.
Mestringsenheten mener at flere tilbud i kommunen og spesialisthelsetjenesten innenfor rus og avhengighet flere steder er blitt relativt like, noe som gjør det særlig viktig å tydeliggjøre hvem som har ansvar for hva.

Nærhet til innbyggeren er avgjørende

Mestringsenheten understreker betydningen av lett tilgjengelige tjenester som starter opp raskt ved behov. Viktigheten av samskaping og samvalg mellom behandler og innbygger i utforming av hjelpen, bruk av tilbakemeldingsverktøy og recoveryorienterte tilnærminger.
Mestringsenheten stiller også spørsmål ved om forvaltningspraksisen med egne forvaltningskontorer for helse og omsorgstjenester i norske kommuner er bærekraftig for fremtiden eller om den kan stå i veien for god hjelp og medfører unødvendig byråkratisering. De peker på behovet for at helsepersonell i større grad jobber nær pasienten for å sikre reell brukermedvirkning og samvalg i stedet for at ressursene brukes i forvaltningskontorer.

Erfaringer fra praksis

For det store flertallet av innbyggerne oppleves samarbeidet mellom kommune og spesialisthelsetjeneste som godt. Samtidig trekkes det frem at personer med rus- og psykiske lidelser (ROP) i praksis ofte får mest oppfølging fra psykisk helsevern fremfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Mestringsenheten fremhever også betydningen av økonomiske rammer og mener at øremerkede utviklingsmidler bidrar til ønsket utvikling og bør videreføres

Eksempler på gode samarbeidsmodeller

LAR i kommune: Behandlere er tilgjengelige i kommunens MO-senter, med tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten

FACT Sandnes: Et veletablert samhandlingsteam som har fungert i 10 år, med fokus på personer med ROP-lidelser

Rask psykisk helsehjelp: Samarbeid med DPS om felles inntak

Housing First: Tverrsektorielt samarbeid mellom bolig, NAV og helsetjenester

Samhandlingsteam (Helsefellesskap Sør-Rogaland): Et utviklingsprosjekt som planlegges utrullet i 15 kommuner høsten 2026, med forskningsstøtte fra NORCE

Veien videre

Sandnes kommune mener erfaringene fra eksisterende samarbeidsmodeller gir et godt grunnlag for videre nasjonal utvikling, og understreker behovet for tydelig rolleavklaring, tilgjengelige tjenester nær der folk bor uten byråkratiske forsinkelser og videre satsing på samhandling og utviklingsarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

Vil du vite mer om rusbehandlingsutvalget trykk på vedlagt link: les mer 

Publisert av Astrid Instanes 24.06.26

Deltakelse på internasjonal konferanse i Litauen

Linda Petersen Hetland og Aasa Kvia fra Mestringsenheten deltok nylig på den internasjonale konferansen Kettil Bruun Society (KBS) i Kaunas, Litauen. KBS er en anerkjent konferanse som samler forskere og fagpersoner fra hele verden med interesse for alkohol- og rusforskning, og gir en viktig arena for kunnskapsdeling, faglig utvikling og internasjonalt samarbeid.

Presenterte kommunens forskningsarbeid

Begge deltakerne fra Mestringsenheten bidro aktivt i programmet med presentasjoner basert på pågående forskningsarbeid i kommunen:

Ph.d.-prosjekt om medborgerskap og livskvalitet

Presentasjonen omhandlet den første av tre artikler i ph.d.-prosjektet, med fokus på sammenhengen mellom medborgerskap og livskvalitet for personer som søker hjelp fra Mestringsenheten. Det ble særlig lagt vekt på hvordan deltakelse, tilhørighet og muligheter til å ta del i samfunnet henger sammen med livskvalitet.

Trigga.no

Presentasjonen omhandlet en vitenskapelig artikkel basert på data fra en masteroppgave gjennomført av Kariann Svendal, som også er ansatt i Mestringsenheten. Innlegget tok for seg erfaringer og funn knyttet til bruk og utvikling av den digitale behandlingsløsningen trigga.no. Det ble blant annet fokusert på hvordan digitale verktøy kan bidra til økt tilgjengelighet, brukermedvirkning og støtte i behandlingsforløp.

Faglig dialog på tvers av landegrenser

Begge innleggene skapte engasjement og førte til spørsmål og refleksjoner, både under presentasjonene og i uformelle samtaler i pauser og sosiale sammenhenger. Dette ga gode muligheter for faglig dialog og erfaringsutveksling med forskere og praktikere fra ulike land. I tillegg til å presentere forskning deltok de på en workshop om publisering i vitenskapelige tidsskrifter. Workshopen ga nyttige tips og råd om hvordan forskere kan navigere i publiseringsprosessen for å komme gjennom «publiseringsnåløyet». Det ble også gitt konkrete innspill til hvordan tilbakemeldinger fra de som fagfellevurderer vitenskapelige artikler kan forstås, håndteres og besvares på en konstruktiv måte

Nye perspektiver og styrket nettverk

Deltakelsen på konferansen har gitt verdifull innsikt i internasjonale trender innen rusfeltet, samt nyttig faglig påfyll og inspirasjon til videre arbeid. I tillegg har konferansen bidratt til å styrke nettverket med internasjonale forskningsmiljøer. Erfaringene og kunnskapen som ble tilegnet, tas med videre inn i Mestringsenhetens utviklings- og forskningsarbeid og vil bidra til videre utvikling av tjenestene for innbyggerne i kommunen.

Les mer om forskningsarbeidet i Mestringsenheten her. 

Publisert 12.06.26 av Hanne Barakat Levang

FN Verdens dag for kulturelt mangfold for dialog og utvikling

Mangfold og dialog

Malgorzata Tumidajewicz Hauge fra FN-Sambandet

Dialog om som verktøy mot rasisme

Dans, musikk og mat

Publisert 26.05.26 av Astrid Instanes 

Flere får nye muligheter gjennom FACT i Mestringsenheten

FACT i Mestringsenheten har mottatt prosjektmidler for å styrke arbeidet med å gjøre arbeid, utdanning og meningsfull aktivitet til en naturlig og integrert del av behandlingen. Satsingen retter seg mot mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer, og gjennom rollen som arbeids- og utdanningsspesialist (AUS) får innbyggere tett støtte til å finne veien videre – på egne premisser. FACT har valgt AUS fremfor IPS. IPS er en evidensbasert metode for å få personer raskt ut i ordinært arbeid, mens AUS er en funksjon som gir bredere støtte knyttet til arbeid, utdanning og meningsfull aktivitet som del av behandlingen.

For flere har dette utviklet seg til ekte solskinnshistorier. Personer som over tid har stått utenfor arbeidslivet, og som tidligere har blitt vurdert som langt unna fast jobb, har gjennom målrettet oppfølging, relasjonsarbeid og tro på egne ressurser nådd målene de har satt seg. Når noen faktisk lykkes med ønsket om fast arbeid, oppleves det som både sterkt og inspirerende og motiverer til å satse videre.

En ansatt i denne satsingen er Pernille Aamot Nessa. Hun jobber tett sammen med innbyggere for å bygge trygghet, styrke motivasjon og åpne for nye muligheter. I samarbeidet utforskes mål, drømmer og konkrete neste steg, alltid med utgangspunkt i den enkeltes ønsker, forutsetninger og livssituasjon.

Målet med arbeidet er tydelig definert: flere skal få støtte til å bygge en hverdag preget av mestring, deltakelse og egne valg.   

DIGI - EK: Nytt nettkurs om bruken av erfaringskonsulenter

Mestringsenheten i Sandnes kommune har bidratt i utviklingen av det nye nettkurset DIGI-EK. Kurset gir økt kunnskap om erfaringskonsulenter og er allerede tatt i bruk i opplæringen av både ledere og ansatte i Mestringsenheten. Målfrid J. Frahm Jensen og Tina Tatjana Todnem har deltatt i arbeidsgruppen på vegne av Mestringsenheten.

DIGI-EK er et digitalt opplæringsprogram om erfaringskonsulenter, utviklet av Norsk forening for psykisk helse- og rusarbeid, med finansiering fra Helsedirektoratet. Kurset er gratis tilgjengelig og retter seg særlig mot ledere og ansatte i psykisk helse- og rustjenester.

Kurset oppleves som svært nyttig både for ledere, ansatte og erfaringskonsulenter. Mestringsenheten har derfor tatt det inn som en del av opplæringen for både erfaringskonsulenter, fagledere og ledere i Mestringsenheten.

Ifølge NAPHA er målet med DIGI-EK å styrke forståelsen for rollen som erfaringskonsulent og bidra til bedre samspill mellom fagkompetanse og erfaringskompetanse i tjenestene.

Kurset er spesielt relevant for arbeidsplasser som allerede har erfaringskonsulenter, men også for tjenester som vurderer å ansette – eller for personer som selv jobber som erfaringskonsulenter.

Et sentralt mål er å bidra til å redusere barrierer og styrke inkluderingen av erfaringskonsulenter, slik at deres kompetanse blir anerkjent og brukt som en verdifull ressurs i praksis.

Trigga.no skal videreutvikles - nå skjer det mer!

Mestringsenheten i Sandnes har utviklet faginnholdet i Trigga.no – vårt digitale verktøy for veiledet internettbehandling ved rus og avhengighet. Nå starter vi et spennende prosjekt for å gjøre tilbudet enda bedre og spre det til flere kommuner.

Trigga gir kunnskap om avhengighet og praktiske øvelser basert på kognitiv terapi og Rask psykisk helsehjelp. Det er et fleksibelt supplement til kommunale tjenester for folk som sliter med rus, alkohol, gaming, gambling, skjerm, porno, sukker og mer. Innbyggere får støtte til å ta grep selv, når det passer dem, noe som kan gi større frihet og bedre mestring i hverdagen. Behandlere får samtidig en strukturert verktøykasse som sparer tid og gir bedre flyt i arbeidet.

Trigga brukes allerede i flere kommuner, og vi ser et stort potensial for vekst. Prosjektet samler erfaringer for å forbedre innhold, opplæring og implementering – slik at enda flere kommuner kan få nytte av det. Vi samarbeider med Assistert Selvhjelp som teknologipartner. Dette er en kjekk nyhet for oss som jobber i Mestringsenheten – både fordi arbeidet vårt får nasjonal betydning, og fordi vi får være med videre i utviklingen av et verktøy som faktisk brukes ute i tjenestene.

Sjekk ut Trigga.no her

F.v. Susanne Dagestad og Christine Rekdal

Tillitsreformen i praksis

Ukentlig henvendelser fra andre kommuner, samarbeid med nasjonale kompetansesenter og direktorater, hyppige innlegg på konferanser og bidrag i nasjonale veiledere på feltet. I tillegg til alt dette sier ansatte at de trives veldig godt. Hva er det med måten Mestringsenheten jobber på som gir så gode resultater? Vi har snakket med ansatte. Et fellestrekk i beskrivelsene fra ansatte, er at Mestringsenheten er en arbeidsplass hvor fagfolk får tillit til å bruke kompetansen sin i hele prosessen rundt en innbygger. Arbeidet handler ikke bare om enkeltdeler av et tjenesteløp, men om å følge mennesker fra første kontakt til oppfølging, behandling og evaluering av hjelpen.

Helhetlig oppfølging

I Mestringsenheten møter ansatte innbyggerne på ulike nivåer av behov. Arbeidsmåten i virksomheten legger til rette for at ansatte kan være med i flere deler av prosessen. Det innebærer blant annet å ta imot henvendelser, kartlegge behov, gjennomføre saksutredning, fatte vedtak og avtale om behandling, samtidig med helse og omsorg tjenester. Når ansatte får følge opp innbyggerne over tid, gir det også et mer helhetlig bilde av situasjonen deres og hvilke tiltak som kan være til hjelp. Samtidig er samarbeidet med innbyggeren en viktig del av arbeidet. Tjenestene utvikles i dialog, der innbyggeren selv er med på å definere hva som er viktig å jobbe med. Denne tilnærmingen gjør det mulig å justere hjelpen underveis dersom behov eller mål endrer seg.    

Et fagmiljø i utvikling

Mestringsenheten har gjennom årene utviklet både arbeidsmetoder og tilbud. Ansatte beskriver en tjeneste som i økende grad har beveget seg mot en mer samarbeidsorientert tilnærming, der målet er å jobbe sammen med innbyggeren om endringene som skal skje. Arbeidshverdagen består av flere ulike former for oppfølging, blant annet individuelle samtaler, kurs, grupper og ferdighetstrening. I tillegg samarbeide ansatte tett med andre tjenester og nettverk rundt innbyggerne. Bredden i tilbudet gir muligheter til å tilpasse oppfølgingen til den enkelte. For ansatte gir dette også gode muligheter for faglig utvikling. Nye metoder tas i bruk, og det legges til rette for å utvikle kompetanse både individuelt og i fagmiljøet.

 F.v.  Eli Bentsen (Avdeling rask psykisk helsehjelp og aktivitet), Susanne Dragestad (avdeling rus og avhengighet), Alf Einar Tollefsen (avdeling psykisk helse), Glenn Bringeland (avdeling rus og avhengighet) og Egzona Jusifi (avdeling Psykisk helse).

Tillit og autonomi i arbeidshverdagen

Et annet trekk ved arbeidshverdagen er graden av tillit og selvstendighet i rollen som fagperson. Ansatte beskriver at de i stor grad kan strukturere arbeidshverdagen sin selv og bruker faglig skjønn i møte med innbyggerne. Samtidig er samarbeid en viktig del av hverdagen. Kollegaer støtter hverandre i faglige vurderinger og i situasjoner som kan være krevende. Dette bidrar til et arbeidsmiljø der ansatte opplever trygghet og faglig støtte.

“Vi gir recoveryorienterte tjenester der innbygger er i førersetet” 

- Alf Einar Tollefsen

Arbeid som gir mening

For mange av de ansatte er det nettopp kombinasjonen av faglig ansvar, samarbeid og muligheten til å følge innbyggerne over tid som gjør arbeidet meningsfullt. Arbeidshverdagen innebærer å bidra til små og store endringer i menneskers liv, og å støtte dem i prosesser som kan føre til økt mestring i hverdagen.  

Erfaringene fra ansatte med både mange og få år bak seg i Mestringsenheten peker i samme retning: Når fagfolk får tillit til å bruke kompetansen sin, samarbeide tett med innbyggerne og følge dem gjennom hele prosessen, skaper det gode rammer for hjelpen som gis. Gjennom årene har arbeidsmåtene utviklet seg, men kjernen har vært den samme – et helhetlig blikk på menneskene som trenger støtte, og et fagmiljø som jobber sammen for å gi hjelpen som faktisk hjelper. For både ansatte og innbyggere handler Mestringsenheten derfor om mer enn enkelttiltak. Det handler om samarbeid, utvikling og et arbeid som over tid har vist seg å fungere godt i praksis.

“Det å få lov å være med i hele prosessen. Vi sitter i inntak og mottak, og vi gir oppfølging.

Vi får hele bildet” 

- Eli Bentsen

Publisert 13.03.2026 av Thea Rønnestad

Forskere evaluerer Housing First i Sandnes kommune

Sandnes kommune får nå sin Housing First-satsing grundig evaluert. Med 900 000 kroner i støtte fra Husbanken, skal NTNU Samfunnsforskning AS undersøke hvordan kommunen har lykkes med tildeling av boliger til vanskeligstilte siden oppstarten i 2013.

Forskerne har allerede vært i Sandnes to ganger. Under besøkene fikk de omvisning i kommunen, innblikk i ulike boliger og botilbud, og presentasjoner fra virksomhetene som jobber med Housing First. De fulgte også fagdager for alle ansatte i Mestringsenheten, Boligtjenesten og Nav, som er virksomhetene som samarbeider tett og som er ansvarlige Housing First i Sandnes.

Nå i uke 11 er forskerne tilbake for en tre dager lang gjennomgang av samtlige Housing First-bosettinger. Dette skal gi grunnlag for mer dyptgående analyser. På sikt planlegger de også intervjuer med både ansatte, innbyggere og naboer for å få et helhetlig bilde av hvordan modellen fungerer i praksis.

Sandnes kommune ser frem til resultatene som etterhvert kommer og som skal brukes til videre læring og utvikling av tjenestene.

t.v. Melina Røe og Stina Svendsen. Bildet er tatt da forskere fra NTNU Samfunnsforskning AS var på besøk i Sandnes.

Publisert 10.03.2026 av Thea Rønnestad

Kommunale praksisplasser gir resultater

Fra kommunal praksis til ordinært arbeid – gode resultater og behov for nye praksisplasser i 2026

Prosjektet «Fra kommunal praksis til ordinært arbeid» er nå avsluttet – prosjektet handlet om å tilby kommunale praksisplasser til flyktninger. Prosjektet nådde sine mål og var vellykket. Resultatene viser at systematisk og tett samarbeid gir effekt. Samtidig står vi foran et nytt og viktig år: I 2026 skal Sandnes kommune bosette 100 flyktninger. For å lykkes med rask og god integrering i arbeidslivet, vil vi ha behov for flere praksisplasser – både i kommunale virksomheter og hos private arbeidsgivere.

F.v. Tre prosjektledere: Bente Birkedal, Hien Pedersen og Mette K. Haugvaldstad

Resultater fra prosjektperioden

Prosjektet hadde som mål å styrke veien fra introduksjonsprogram og norskopplæring til praksis og ordinær ansettelse. Til tross for endringer i bosettingstall underveis, endte vi med totalt 123 deltakere i prosjektperioden (der målet var 100).

Dette har vi oppnådd:

122 flyktninger fikk avtale om praksis hos kommunale arbeidsgivere

37 flyktninger fikk arbeidskontrakt med kommunen etter endt praksis

63 flyktninger gikk videre til praksis i privat bedrift. 26 av disse fikk arbeidskontrakt etter endt praksis. 

Flere ansettelser i Sandnes kommune enn forventet

Økt samarbeid og bedre samhandling mellom avdeling flyktning, Nav og Sandnes læringssenter

Videreutviklet og mer arbeidsrettet norskopplæring

Styrket dialog med arbeidsgivere gjennom informasjonsmøter

En viktig suksessfaktor har vært etableringen av et eget praksisteam i avdeling flyktning, tett samarbeid med Nav (blant annet gjennom fast ukentlig tilstedeværelse) og målrettet tilpasning av norskopplæringen ved Sandnes læringssenter. Yrkesrettet norsk parallelt med praksis har gitt deltakerne både raskere språkutvikling og økt mestring i arbeidshverdagen.

Mange kommunale arbeidsgivere har vist stor fleksibilitet ved å tilby midlertidige stillinger og vikariater mens deltakerne jobber videre mot ønsket språknivå. Dette har vært avgjørende for å gi flere reell arbeidserfaring og fotfeste i arbeidslivet.

“Sandnes er en stor organisasjon, nærmere 6000 ansatte og vi må selvfølgelig stille opp hvis vi skal nå målet vårt om å integrere. Om å inkludere. Det er en vinn - vinn situasjon for organisasjonen, og for de som trenger språk og arbeidspraksis” 

- Bodil Sivertsen

Utfordringer og læring 

Prosjektperioden har også synliggjort noen utfordringer:

Hyppige lovendringer har krevd kontinuerlig justering av praksis og opplæringsløp

Språkkrav for fast ansettelse kan være en barriere, særlig sett opp mot tidsrammen i introduksjonsprogrammet

Mange deltakere har vært tilbakeholdne med å ta norskprøve, blant annet fordi de kun har hatt ett gratis forsøk

Samtidig har prosjektet bidratt til økt bevissthet i kommunen om hvordan språkkrav kan vurderes mer differensiert ut fra arbeidsoppgaver, og det er igangsatt arbeid for å se nærmere på dette.

Dette videreføres i ordinær drift

Flere av erfaringene fra prosjektet er nå implementert som en del av ordinær drift:

Tydelig ansvarsfordeling og faste kontaktpersoner

Fast strukturert samarbeid mellom avdeling flyktning, Nav og Sandnes læringssenter

Månedlige samarbeidsmøter

Årlig revisjon av samarbeidsrutiner

Fast kontaktpunkt for praksis: praksisplassflyktning@sandnes.kommune.no

Prosjektet er forankret i kommunens ledergruppe og bygger på visjonen:
«Hele kommunen integrerer.»

Med over 6000 ansatte er Sandnes kommune en av regionens største arbeidsgivere – og en sentral arena for kvalifisering, inkludering og mangfold.

"Dette prosjektet viser at integrering ikke bare handler om å gi en mulighet, men om å se ressursene alle mennesker bringer med seg. Kommunen berikes med verdifull kompetanse og nye perspektiver, samtidig som flyktninger får en reell vei inn i arbeidslivet og gode muligheter for økonomisk selvstendighet".

Kristin Svendsen, avdelingsleder i avdeling flyktning, Mestringsenheten.

Kristin Svendsen 
Foto: Steinar Trefjord

2026: Vi skal bosette 100 flykninger - vi trenger dere

I 2026 skal Sandnes kommune bosette 100 flyktninger. For at disse raskt skal komme ut i arbeidsrettet aktivitet, er vi avhengige av at hele kommunen bidrar.

Praksisplasser gir:

Deltakerne arbeidserfaring og språkutvikling

Enhetene mulighet til å bli kjent med nye ressurser

Økt mangfold og kompetanse i organisasjonen

Et konkret bidrag til kommunens samfunnsoppdrag

Vi har gode rutiner for oppfølging og tett samarbeid med både leder og deltaker. Nav kan ved behov bidra med arbeidsrettede tiltak som mentor- eller inkluderingstilskudd, og vi sikrer forutsigbar oppfølging gjennom hele praksisperioden.

Invitasjon til informasjonsmøte

Vi inviterer kommunale og private arbeidsgivere til informasjonsmøte:

25.03.2026            Kl. 09.00–10.30

Her vil vi:

Presentere erfaringer og resultater

Informere om veilederen som er utviklet i prosjektet

Si mer om behovet for praksisplasser i 2026

Svare på spørsmål og dele erfaringer

Invitasjon med påmelding sendes ut nærmere.

Har din enhet mulighet til å tilby praksisplass – eller ønsker dere mer informasjon?
Ta kontakt med oss på:
praksisplassflyktning@sandnes.kommune.no

Prosjektet har utviklet denne veilederen til inspirasjon og læring for andre kommuner.

Publisert 17.02.2026 av Thea Rønnestad

Tidligere artikler