Trening som medisin!
I MUDOs helt nye og velutstyrte lokaler midt i Sandnes sentrum, treffer vi engasjerte Jarle Eltervåg og Gunnbjørg Umbach Bertelsen. De syns alle trenger trening og at å samarbeide er gull. En tilbakemelding som gjentas er: her er vi alle velkomne og vi kjenner på godfølelsen når vi kommer inn døra.
Jarle er daglig leder og medeier av MUDO Gym Sandnes. MUDO er et treningssenter for hele familien midt i Sandnes sentrum (AMFI Vågen kjøpesenter), og har alt av utstyr og apparater du trenger til treningen. Her kan du trene styrke, kondisjon eller delta på Fitness- og kampsporttimer. Barn fra 5 år kan trene i MUDO Tiger.
Samarbeid mellom næringsliv og kommune
Gunnbjørg, som jobber i Mestringsenheten i Sandnes, har i mange år hjulpet mennesker med rus og eller psykiske helseutfordringer med aktivitet og trening. I samarbeid med Jarle og MUDO Gym Sandnes får innbyggere i Sandnes med rus- og eller psykiske helseutfordringer mulighet til å jobbe aktivt med sin egen fysiske og psykiske helse, gjennom ulike typer trening. Innbyggere som deltar, gir tilbakemelding om bedring av ulike plager, og mange fortsetter å trene på egenhånd. Gunnbjørg og Jarle har tett dialog og MUDO Gym er på tilbudssiden både med tilrettelegging, råd og veiledning. Samarbeidet gir store fordeler for alle parter og gir Mestringsenheten mulighet til å utvikle tilbudet videre.
Deltakelse i samfunnet
De siste årene har Mestringsenheten utviklet tilbudene sine til å ha mer fokus på deltagelse i samfunnet, inkludering og helhetlig helse. Dette var grunnen til at det ble slutt på egne treningsgrupper i kommunens lokaler, og at en begynte samarbeid med næringslivet i Sandnes. Det er nå tilbud om trening på MUDO, yoga på Sataya yoga, padel på Interpadel, åpen dag i Sandneshallen og mange andre ulike typer tur, trening og aktiviteter. Tilbudene har til felles at de foregår på steder som er åpne for alle. Gunnbjørg forteller at hun erfarer at det blir betydelig lettere for innbyggerne som deltar, å fortsette treningen på egenhånd på samme sted, enn slik kommunens tilbud var tidligere. Gunnbjørg og kollegaene er tilgjengelige mens treningen pågår og ser at den gir mestring, glede og bedre helse.
Forskning
Omfattende forskning viser store helsefordeler ved trening for alle mennesker. Det viser også effekt på depresjon, angst og andre psykiske helseutfordringer (Kunnskapsgrunnlag - Rusfeltets hovedorganisasjon). En type trening som løftes frem som godt egnet til å bedre sin fysiske helse med tanke på kondisjon og styrke, er høyintensitets-intervall trening (HIiT) og Mestringsenheten har nylig startet opp et slikt tilbud i samarbeid med MUDO. I gruppen som jobber med dette er det både sykepleier, vernepleier, fysioterapeut og lege.
Vil du trene på MUDO Gym Sandnes?
MUDO har åpent alle dager kl 05-24, og du finner de i Elvegata 23, 4306 Sandnes (AMFI Vågen). Les mer her: Mudo Gym Sandnes – Sandnes treningssenter i Norge, Rogaland eller ta kontakt på Sandnes@mudo.no
Har du rus og eller psykiske helseutfordringer?
Innbyggere i Sandnes kommune som ønsker hjelp med rus, avhengighet eller psykiske helseutfordringer er velkomne til å kontakte Mestringsenheten på hverdager mellom kl. 09.00-14.00 på telefonnummer 51 33 51 00. Du kan også besøke oss i Jærveien 33 eller sende oss en e-post. Psykisk helsehjelp: infohjelp@sandnes.kommune.no. Hjelp med rus-utfordringer: avdelingrusogavhengighet@sandnes.kommune.no. Det er ingen ventetid og du blir invitert til en samtale. Basert på hva som kommer frem i den første og senere samtaler vil du sammen med den ansatte, i fellesskap, komme frem til hva som vil være den mest nyttige hjelpen for deg.
Publisert 26.03.2024 av Elisabeth Høyland
Forskning i kommunen (og ikke på) -er det nødvendig da?
Mestringsenheten oppdaget for flere år siden at det var veldig manglende forskning på kommunale tjenester innen psykisk helse og rus. I en verden der det oftere henvises til kunnskapsbasert praksis tenkte vi at det må vi bidra til å gjøre noe med det. Nå har mestringsenheten to offentlige PhD'er i samarbeid med Universitetet i Stavanger som er finansiert av forskningsrådet.
Alle som skriver i Mestringsenheten får tilbud om å være med i "skrivegreiå" som handler om skriving og ikke hva du skriver. Du kan skrive artikler, saker, kronikker, masteroppgaver eller andre skriveprosjekter. Her møtes man for å skrive sammen. De fleste møtene starter med litt undervisning før vi setter oss egne mål for dagen, skriver på egne prosjekter og møtes til felles pauser. Noen møter vil ha litt annen struktur, hvor vi har fokus på å gi hverandre tilbakemelding på tekstene vi skriver. Målet med skrivedagene er både å dele kunnskap, støtte hverandre i strukturert skrivearbeid, skape skriveglede sammen og bedre kvaliteten og leservennligheten.Studenter tilfredse med Jæren Recovery college
Linda Hetland, fagleder i avdeling psykisk helse, har skrevet masteroppgave i samarbeid med Jæren Recovery College. Hun undersøkte i hvilken grad studentene ved colleget var tilfredse med kurset de har deltatt på og om det var sammenheng mellom ulike studentgrupper eller type kurs, og rapportert nytte av kurset.
På bildet, fra venstre: Tor Arne Riskedal, Linda Hetland og Steinar Trefjord.
I samarbeid med Kristina Areskoug Josefsson, Connie Straume og Eva Biringer ble masteroppgaven omarbeidet til en artikkel, utgitt i Tidsskrift for psykisk helsearbeid september 2023, med tittelen; «That’s how the light gets in»: Studentenes evaluering av recoverykurs ved Jæren Recovery College.
Studien er basert på data fra spørreskjema som deltakere som gikk på kurs i perioden 2019-2021 fylte ut. Spørreskjemaet besto både av spørsmål eller påstander med avkrysning 1-5 og fritekstfelt. Studentene rapporterte høy grad av tilfredshet med kurset de deltok på. Nytte av kurset ble rapportert som høy uavhengig av ulike studentgrupper eller kurs. Den høye tilfredsheten med kurset viste også igjen i fritekstfeltene, og her ble det ofte vist til positive elementer gjennom erfaringsdeling, diskusjoner, arbeid med oppgaver og fellesskap. En student refererte til Leonard Cohen sin låt «Anthem»: «There is a crack, a crack in everything. That’s how the light gets in ...». Kanskje det er slik at holdningene til Jæren Recovery College sine lærere har bidratt til studentene innser at brister kan føre til alt lys trenger inn hos studentene? Uansett viser studien at studentene i denne perioden var veldig tilfredse med kurset som de deltok på og videreføring av kursene anbefales.
Jæren Recovery College ved Tor Arne Riskedal og Steinar Trefjord kommenterer artikkelen med følgende: «Det er kjekt å se at det er en høy grad av tilfredshet med kursene. Det gir inspirasjon til å tenke videre utvikling. De sier at å få resultatene i form av en artikkel gjør det mer lettlest og brukervennlig enn en masteroppgave. De legger spesielt merke til betydningen av fellesskapet og verdien av å lytte til andre sine erfaringer. De gjentar avslutningsvis at artikkelen viser til mange oppmuntrende funn.»
Mestringsenheten gratulerer Linda med den publiserte artikkelen og heier på henne i fortsettelsen, når hun nå er igang med doktorgrad.
Masteroppgaven Selvstendighet i omsorgsboliger
Andreas har skrevet masteroppgave i samarbeid med Mestringsenheten, og har forsket på hvordan recoverystøttende miljøarbeid kan bidra til å fremme selvstendighet blant beboere i døgnbemannede omsorgsboliger.
Studien er basert på intervju med avdelingsledere og ansatte ved tre omsorgsboliger.
Andreas har undersøkt hvordan de ansatte i omsorgsboligene arbeider recoverystøttende, og hvordan dette arbeidet bidrar til å fremme selvstendighet blant beboerne. I tillegg har han sett nærmere på hvilken betydning det har for arbeidet med å fremme selvstendige, at de som bor der har tilgang til personal 24 timer i døgnet.
Resultatene fra denne studien viser hvordan Mestringsenhetens ansatte må balansere mellom hjelp og støtte som bidrar til selvstendighet, og hjelp og støtte som kan bidra til avhengighet.
Et av funnene er at ansatte uttrykker behov for tydelige rammer og rutiner som et viktig ledd for å unngå å skape avhengighet og samtidig legge til rette for selvstendighet blant beboere. Et annet viktig funn i hvordan ansatte jobber recoverystøttende, er at det kommer tydelig frem at ansatte er klare på at den enkelte er ekspert i sitt eget liv.
Vi gleder oss over forskningen og takker Andreas Auklend og Universitet i Stavanger for samarbeidet! Hele oppgaven kan du lese her!
Publisert 16.06.2023 av Elisabeth Høyland
-----------------------------------------------
Hjelp som hjelper: trening og fysisk aktivitet
Nyere forskning viser at trening og fysisk aktivitet er en virksom og helt bivirkningsfri behandling for angst og depresjon. Nasjonale retningslinjer for depresjonsbehandling er til revisjon, og sterke fagmiljøer peker på at trening og fysisk aktivitet bør inn i disse (Vil ha fysisk aktivitet inn i retningslinjer for depresjonsbehandling (dagensmedisin.no)
Mestringsenheten i Sandnes kommune tilbyr trening og fysisk aktivitet i ulike behandlingsforløp, og ser dette som en nyttig del av behandlingstilbudet for angst og depresjon. Ofte blir trening og fysisk aktivitet brukt i kombinasjon med kognitiv terapi i form av kurs, grupper og individuell samtaleterapi. Gunnbjørg Bertelsen, ansatt i avdeling Rask psykisk helsehjelp og aktivitet, forteller at det er viktig å kunne tilby ulike typer trening, og at tilbudet inneholder Padel, styrketrening, løping, yoga og frisbeegolf. Det er et eget team av ansatte i avdelingen som planlegger og gjennomfører behandlingen i samarbeid med ansatte som tilbyr kognitiv terapi. I tillegg tilbyr avdelingen et kurs som heter "Bakkestart" som består av faste samlinger og trening der en jobber med motivasjon og konkrete mål for å komme i gang og skape endringer som kan bidra til økt livskvalitet.
Gunnbjørg Bertelsen
Tilbakemeldinger fra innbyggere som deltar i disse tilbudene viser at trening som en likeverdig del av behandlingen gir god hjelp. Mange opplever økt mestring og selvtillit og ser på treningen som en hjelp til å komme igang med sosiale aktiviteter, rutiner i hverdagen og arbeid. At all treningen foregår i vanlige treningsstudio, utendørs og i yogastudio gjør det enkelt å fortsette treningen også etter at behandlingen er ferdig.
Mestringsenheten ønsker å tilby hjelp som hjelper, og jobber derfor nå med å starte opp tilbud innen høyintensitets intervall-trening, HiiT, som forskning viser at er den treningsformen som gir høyest effekt i forhold til forbedring av fysisk helse. Etter dialog med forsker Grete Flemmen ved NTNU Maximal strength training as physical rehabilitation for patients with substance use disorder; a randomized controlled trial - PubMed (nih.gov) jobber vi nå videre med å planlegge et nytt tilbud som har et helhetlig fokus på helse. Dette skal inkludere både kartlegging av fysisk helse, samarbeid med fastleger, hjelp med kosthold, røykestopp og høyintensitetstrening. Dette tilbudet planlegges ut fra ideen som kom fra to ansatte i avdeling rus og avhengighet i Mestringsenheten, og tilbudet startes opp i den avdelingen først, før det videreføres til alle avdelingene.
Publisert 13.06.2023 av Elisabeth Høyland
-----------------------------------------------
Hvordan har innbyggere i Sandnes, med rus- og eller psykiske helseutfordringer det?
Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste
Mestringsenheten vurderer det som viktig å benytte muligheten til å gi høringssvar innen rus, avhengighet, psykisk helse og integreringsfeltet. Vi ønsker å bidra til at utviklingen nasjonalt er verdibasert og kunnskapsbasert. Mestringsenhetens innspill baserer seg på vår fagkunnskap, erfaringskunnskap og forskningskunnskap. Helsepersonellkommisjonen har gjennomført en utredning for å gi retning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste frem mot 2040. Tiltakene i denne vil være med å forme nasjonal helsepolitikk, og er derfor svært viktig for oss som jobber i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Høringsfristen er 02.05.2023, og Mestringsenheten ved utvida ledergruppe har levert innspill til Sandnes kommunes høringssvar.
Mestringsenheten har valgt å legge vekt på fire områder som er viktige for oss:
- Kompetanse
- Støttefunksjoner
- Oppgavedeling
- Samhandling
Kompetanse
Mestringsenheten, Sandnes kommune, vurderer at det er viktig at kompetansenivået beholdes og styrkes hos helsepersonell. Fortsatt satsning på at praksisfeltet gir innspill til utdanningsinstitusjonene, og fortsatt satsning på ansatte med helse og sosial utdanninger på minimum bachelornivå, psykolog- og lege-kompetanse er viktig for oss som kommunal rus- og psykisk helsetjeneste for å kunne møte fremtidens etterspørsel og for å kunne jobbe effektivt og innovativt.
Vi vurderer det også som viktig at praksisfeltet bidrar til samarbeid om å gi flere studenter praksis, og samarbeider om læringsmålene i praksis, med utdanningsinstitusjonene, da dette er vårt viktigste tiltak for rekruttering til kommunale helse- og omsorgstjenester.
Vi ser at hus og hytte stillinger anbefales, og vi vurderer at slike stillinger i stor grad kan bidra til kompetanseoverføring. Vi støtter at det er behov for at ledere har kompetanse innen endringsledelse og prosessledelse, for å kunne bidra til den nødvendige utviklingen.
Støttefunksjoner
Mestringsenheten, Sandnes kommune, har i flere år opplevd en dreining mot at flere administrative funksjoner legges til virksomheten. Dette vurderer vi som uhensiktsmessig og påvirker virksomheten på både system og tjenestenivå, og spesielt når det gjelder å kunne utvikle faget og tjenesten, fremfor å utelukkende løse driftsoppgaver. Administrative funksjoner som kan løses av personell som ikke er helsepersonell, eller helseledere, må defineres og løses administrativt. Dette gjelder HR arbeid, IT, arkivering/dokumentbehandling og digitale systemer.
Oppgavedeling
Mestringsenheten, Sandnes kommune, ser at bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenester innebærer å prioritere å bygge gode lokalsamfunn gjennom folkehelsearbeid, forebygge utenforskap og fattigdom, fremme inkludering og antistigmaarbeid. Vi ser ikke at høringsforslaget fremmer en likeverdig verdsetting av ulike yrkesgrupper/frivillige/andre som bidrar. Vi ser at det blir viktig å definere rollene til de enkelte, og sørge for en kompetansebasert oppgavefordeling, samtidig som at en må verdsette de ulikes bidrag inn i arbeidet.
Vi ønsker spesielt å trekke frem erfaringskompetanse som en unik kompetanse og erfaringskonsulenter som med definerte oppgaver kan bidra til økt brukermedvirkning og fremme recoveryorientert utvikling i tjenestene, noe som kan redusere behovet for andre helsetjenester. Det ses som viktig at erfaringskonsulenter innen rus og psykisk helse, men gjerne også innen andre helseområder, defineres som en egen profesjon, med lønnsvilkår og rettigheter på lik linje med andre ansatte.
Når det gjelder samarbeid med frivillige og ideelle aktører, bruker- og pårørendeorganisasjoner, næringslivet og lokalsamfunnet vurderer Mestringsenheten at dette fremover vil aktualiseres ytterligere, da tilknytning til lokalsamfunnet fremkommer som viktig innen recovery. Vi vurderer at kommunale helse- og omsorgtjenester i enda større grad må knytte seg til disse, og trekker frem at tilskuddsordninger med krav om samarbeid og også fokus på interkommunalt samarbeid blir viktig for å få til denne dreiningen.
Mestringsenheten støtter at oppgavedeling basert på kompetanse kan redusere ressursbruk, øke kvalitet, medarbeidertilfredshet og effektivitet. Vår erfaring med å ha en høy andel ansatte med minimum helse- og sosialfaglig bachelor, i tillegg til kompetanseheving innen kognitiv terapi, mentaliseringsbasert terapi, Housing First, FIT og aktivitet, viser at vi oppnår flere av disse fordelene ved å prioritere dette.
Samhandling
Som Høringsutkastet viser til er samhandlingen mellom nivåene utfordrende, og økonomiske og politiske rammer fremmer ikke samhandlingen. Mestringsenheten er enige i at det er behov for en utredning av nivå-delingen, for å se om det er mulig å endre rammene slik at det gir bedre forutsetninger for samhandling. Oppgavefordelingen mellom distriktspsykiatriske senter DPS, Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og kommuner vurderer vi også at det er behov for en gjennomgang og tydeliggjøring, da det i svært mange tilfeller er overlappende tilbud og tjenester mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten særlig knytet til DPS og TSB. Dette gjelder både døgn- og polikliniske tilbud. Vi ønsker å gi innspill på at en utredning knyttet til organisering, må ha et helhetlig perspektiv, og inkludere lokalsamfunn, frivillighet, næringsliv og andre viktige aktører i tillegg til å se på kommune og sykehus.
Mestringsenheten, Sandnes kommune, ønsker også å spille inn at vi ser store muligheter til forbedring av samhandling på rus- og psykisk helsefeltet mellom fastleger, legevakt og kommunale helsetjenester. Vi opplever at det er behov for å utrede, og anbefale modeller for oppgavedeling, og samtidige og samlokaliserte tjenester fra disse. Dette vil kunne redusere antall innleggelser fra legevakt, redusere feilmedisinering, øke kompetanse og kvalitet som kommer innbyggeren til gode, og som gir en mer helhetlig og bærekraftig tjeneste.
Når det gjelder helsefellesskap, ser vi at det er nyttig med en arena for samhandling mellom kommune og sykehus, og samtidig bekymrer organiseringen oss. Allerede nå ser vi at inndelingen med flere nivåer, medfører økt byråkrati og bremser utvikling. Fordelen med at helsefellesskap gir bred involvering og medvirkning, er ikke tilstrekkelig til å forsvare en så byråkratisk organisering.
Publisert 14.03.2023 av Elisabeth Høyland
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Sammen bekjemper vi utenforskap, fattigdom og stigmatisering
I arbeidet til Flyktningenheten og Mestringsenheten jobber vi for å motvirke utenforskap, fattigdom og stigmatisering. Inkludering i samfunnet er viktig for alle mennesker mot målet om et best mulig liv.
I Mestringsenheten er har vi mål om mestring, inkludering i fellesskapet, og å bygge på ressurser hos den enkelte. 2022 har både blitt et prosjektår med utprøving av å ha Flyktningenheten som en avdeling i Mestringsenheten og et år som har bestått av bosetting og integrering av 360 nye flyktninger til Sandnes. Et rekordår med tanke på nye innbyggere, der både Flyktningenheten sammen med mange virksomheter i Sandnes har løst oppgaven sammen, på en god måte, takket være formidabel innsatts fra engasjerte ansatte.
Endelig avklaring
Flyktningenheten blir organisert som to avdelinger i Mestringsenheten
Prøveprosjektet i 2022 ble evaluert på slutten av 2022 der innspill fra ansatte, i både Mestringsenhetens avdelinger og ansatte fra Flyktningenheten fikk gi innspill, sammen med tillitsvalgte og verneombud. Etter en helhetsvurdering har direktør Elin Selvikvåg, sammen med kommunedirektør, besluttet at Flyktningenheten blir en del av Mestringsenheten fremover. Flyktningenheten vil ha to avdelinger i Mestringsenheten fra 1. februar 2023. Vi gleder oss til mulighetene dette gir for faglig utveksling, og utvikling til det beste for innbyggerne våre.
------------------------------------------------------------------------------------------------------
Førpremiere av dokumentaren "Jeg er en kriger"
Visning av førpremieren "Jeg er en kriger" ble vist på Bryne Kino 24.januar i fullstappet sal. Mestringsenheten gratulerer Linda Øye og Vinterfilm for en fantastisk dokumentar. Vinterfilm har fulgt Linda og hennes krigere over fire år og dette har resultert i en viktig dokumentar som alle kan glede seg til å se når den kommer tilgjengelig for alle.
Om serien:
"Jeg er en kriger" er en miniserie på 3 episoder som kommer på Altibox i år. I dokumentarserien "Jeg er en kriger" følger vi Linda Øye, som etter egne erfaringer fra psykiatrien, setter opp et supplement til tilbudet som finnes i dag, for å hjelpe unge mennesker som sliter. Vi følger deres kamp for å endre tankesett, og sette en ny kurs for hva de vil med livene sine.
Tidligere artikler
Sist oppdatert: 03.11.2023