Tillitsreformen i praksis
Ukentlig henvendelser fra andre kommuner, samarbeid med nasjonale kompetansesenter og direktorater, hyppige innlegg på konferanser og bidrag i nasjonale veiledere på feltet. I tillegg til alt dette sier ansatte at de trives veldig godt. Hva er det med måten Mestringsenheten jobber på som gir så gode resultater? Vi har snakket med ansatte. Et fellestrekk i beskrivelsene fra ansatte, er at Mestringsenheten er en arbeidsplass hvor fagfolk får tillit til å bruke kompetansen sin i hele prosessen rundt en innbygger. Arbeidet handler ikke bare om enkeltdeler av et tjenesteløp, men om å følge mennesker fra første kontakt til oppfølging, behandling og evaluering av hjelpen.
Helhetlig oppfølging
I Mestringsenheten møter ansatte innbyggerne på ulike nivåer av behov. Arbeidsmåten i virksomheten legger til rette for at ansatte kan være med i flere deler av prosessen. Det innebærer blant annet å ta imot henvendelser, kartlegge behov, gjennomføre saksutredning, fatte vedtak og avtale om behandling, samtidig med helse og omsorg tjenester. Når ansatte får følge opp innbyggerne over tid, gir det også et mer helhetlig bilde av situasjonen deres og hvilke tiltak som kan være til hjelp. Samtidig er samarbeidet med innbyggeren en viktig del av arbeidet. Tjenestene utvikles i dialog, der innbyggeren selv er med på å definere hva som er viktig å jobbe med. Denne tilnærmingen gjør det mulig å justere hjelpen underveis dersom behov eller mål endrer seg.
Et fagmiljø i utvikling
Mestringsenheten har gjennom årene utviklet både arbeidsmetoder og tilbud. Ansatte beskriver en tjeneste som i økende grad har beveget seg mot en mer samarbeidsorientert tilnærming, der målet er å jobbe sammen med innbyggeren om endringene som skal skje. Arbeidshverdagen består av flere ulike former for oppfølging, blant annet individuelle samtaler, kurs, grupper og ferdighetstrening. I tillegg samarbeide ansatte tett med andre tjenester og nettverk rundt innbyggerne. Bredden i tilbudet gir muligheter til å tilpasse oppfølgingen til den enkelte. For ansatte gir dette også gode muligheter for faglig utvikling. Nye metoder tas i bruk, og det legges til rette for å utvikle kompetanse både individuelt og i fagmiljøet.

F.v. Eli Bentsen (Avdeling rask psykisk helsehjelp og aktivitet), Susanne Dragestad (avdeling rus og avhengighet), Alf Einar Tollefsen (avdeling psykisk helse), Glenn Bringeland (avdeling rus og avhengighet) og Egzona Jusifi (avdeling Psykisk helse).
Tillit og autonomi i arbeidshverdagen
Et annet trekk ved arbeidshverdagen er graden av tillit og selvstendighet i rollen som fagperson. Ansatte beskriver at de i stor grad kan strukturere arbeidshverdagen sin selv og bruker faglig skjønn i møte med innbyggerne. Samtidig er samarbeid en viktig del av hverdagen. Kollegaer støtter hverandre i faglige vurderinger og i situasjoner som kan være krevende. Dette bidrar til et arbeidsmiljø der ansatte opplever trygghet og faglig støtte.
“Vi gir recoveryorienterte tjenester der innbygger er i førersetet”
- Alf Einar Tollefsen
Arbeid som gir mening
For mange av de ansatte er det nettopp kombinasjonen av faglig ansvar, samarbeid og muligheten til å følge innbyggerne over tid som gjør arbeidet meningsfullt. Arbeidshverdagen innebærer å bidra til små og store endringer i menneskers liv, og å støtte dem i prosesser som kan føre til økt mestring i hverdagen.
Erfaringene fra ansatte med både mange og få år bak seg i Mestringsenheten peker i samme retning: Når fagfolk får tillit til å bruke kompetansen sin, samarbeide tett med innbyggerne og følge dem gjennom hele prosessen, skaper det gode rammer for hjelpen som gis. Gjennom årene har arbeidsmåtene utviklet seg, men kjernen har vært den samme – et helhetlig blikk på menneskene som trenger støtte, og et fagmiljø som jobber sammen for å gi hjelpen som faktisk hjelper. For både ansatte og innbyggere handler Mestringsenheten derfor om mer enn enkelttiltak. Det handler om samarbeid, utvikling og et arbeid som over tid har vist seg å fungere godt i praksis.
“Det å få lov å være med i hele prosessen. Vi sitter i inntak og mottak, og vi gir oppfølging.
Vi får hele bildet”
- Eli Bentsen

Publisert 13.03.2026 av Thea Rønnestad
Forskere evaluerer Housing First i Sandnes kommune
Sandnes kommune får nå sin Housing First-satsing grundig evaluert. Med 900 000 kroner i støtte fra Husbanken, skal NTNU Samfunnsforskning AS undersøke hvordan kommunen har lykkes med tildeling av boliger til vanskeligstilte siden oppstarten i 2013.
Forskerne har allerede vært i Sandnes to ganger. Under besøkene fikk de omvisning i kommunen, innblikk i ulike boliger og botilbud, og presentasjoner fra virksomhetene som jobber med Housing First. De fulgte også fagdager for alle ansatte i Mestringsenheten, Boligtjenesten og Nav, som er virksomhetene som samarbeider tett og som er ansvarlige Housing First i Sandnes.
Nå i uke 11 er forskerne tilbake for en tre dager lang gjennomgang av samtlige Housing First-bosettinger. Dette skal gi grunnlag for mer dyptgående analyser. På sikt planlegger de også intervjuer med både ansatte, innbyggere og naboer for å få et helhetlig bilde av hvordan modellen fungerer i praksis.
Sandnes kommune ser frem til resultatene som etterhvert kommer og som skal brukes til videre læring og utvikling av tjenestene.

t.v. Melina Røe og Stina Svendsen. Bildet er tatt da forskere fra NTNU Samfunnsforskning AS var på besøk i Sandnes.
Publisert 10.03.2026 av Thea Rønnestad
Kommunale praksisplasser gir resultater
Fra kommunal praksis til ordinært arbeid – gode resultater og behov for nye praksisplasser i 2026
Prosjektet «Fra kommunal praksis til ordinært arbeid» er nå avsluttet – prosjektet handlet om å tilby kommunale praksisplasser til flyktninger. Prosjektet nådde sine mål og var vellykket. Resultatene viser at systematisk og tett samarbeid gir effekt. Samtidig står vi foran et nytt og viktig år: I 2026 skal Sandnes kommune bosette 100 flyktninger. For å lykkes med rask og god integrering i arbeidslivet, vil vi ha behov for flere praksisplasser – både i kommunale virksomheter og hos private arbeidsgivere.

F.v. Tre prosjektledere: Bente Birkedal, Hien Pedersen og Mette K. Haugvaldstad
Resultater fra prosjektperioden
Prosjektet hadde som mål å styrke veien fra introduksjonsprogram og norskopplæring til praksis og ordinær ansettelse. Til tross for endringer i bosettingstall underveis, endte vi med totalt 123 deltakere i prosjektperioden (der målet var 100).
Dette har vi oppnådd:
122 flyktninger fikk avtale om praksis hos kommunale arbeidsgivere
37 flyktninger fikk arbeidskontrakt med kommunen etter endt praksis
63 flyktninger gikk videre til praksis i privat bedrift. 26 av disse fikk arbeidskontrakt etter endt praksis.
Flere ansettelser i Sandnes kommune enn forventet
Økt samarbeid og bedre samhandling mellom avdeling flyktning, Nav og Sandnes læringssenter
Videreutviklet og mer arbeidsrettet norskopplæring
Styrket dialog med arbeidsgivere gjennom informasjonsmøter
En viktig suksessfaktor har vært etableringen av et eget praksisteam i avdeling flyktning, tett samarbeid med Nav (blant annet gjennom fast ukentlig tilstedeværelse) og målrettet tilpasning av norskopplæringen ved Sandnes læringssenter. Yrkesrettet norsk parallelt med praksis har gitt deltakerne både raskere språkutvikling og økt mestring i arbeidshverdagen.
Mange kommunale arbeidsgivere har vist stor fleksibilitet ved å tilby midlertidige stillinger og vikariater mens deltakerne jobber videre mot ønsket språknivå. Dette har vært avgjørende for å gi flere reell arbeidserfaring og fotfeste i arbeidslivet.
“Sandnes er en stor organisasjon, nærmere 6000 ansatte og vi må selvfølgelig stille opp hvis vi skal nå målet vårt om å integrere. Om å inkludere. Det er en vinn - vinn situasjon for organisasjonen, og for de som trenger språk og arbeidspraksis”
- Bodil Sivertsen
Utfordringer og læring
Prosjektperioden har også synliggjort noen utfordringer:
Hyppige lovendringer har krevd kontinuerlig justering av praksis og opplæringsløp
Språkkrav for fast ansettelse kan være en barriere, særlig sett opp mot tidsrammen i introduksjonsprogrammet
Mange deltakere har vært tilbakeholdne med å ta norskprøve, blant annet fordi de kun har hatt ett gratis forsøk
Samtidig har prosjektet bidratt til økt bevissthet i kommunen om hvordan språkkrav kan vurderes mer differensiert ut fra arbeidsoppgaver, og det er igangsatt arbeid for å se nærmere på dette.
Dette videreføres i ordinær drift
Flere av erfaringene fra prosjektet er nå implementert som en del av ordinær drift:
Tydelig ansvarsfordeling og faste kontaktpersoner
Fast strukturert samarbeid mellom avdeling flyktning, Nav og Sandnes læringssenter
Månedlige samarbeidsmøter
Årlig revisjon av samarbeidsrutiner
Fast kontaktpunkt for praksis: praksisplassflyktning@sandnes.kommune.no
Prosjektet er forankret i kommunens ledergruppe og bygger på visjonen:
«Hele kommunen integrerer.»
Med over 6000 ansatte er Sandnes kommune en av regionens største arbeidsgivere – og en sentral arena for kvalifisering, inkludering og mangfold.
"Dette prosjektet viser at integrering ikke bare handler om å gi en mulighet, men om å se ressursene alle mennesker bringer med seg. Kommunen berikes med verdifull kompetanse og nye perspektiver, samtidig som flyktninger får en reell vei inn i arbeidslivet og gode muligheter for økonomisk selvstendighet".
Kristin Svendsen, avdelingsleder i avdeling flyktning, Mestringsenheten.

Kristin Svendsen
Foto: Steinar Trefjord
2026: Vi skal bosette 100 flykninger - vi trenger dere
I 2026 skal Sandnes kommune bosette 100 flyktninger. For at disse raskt skal komme ut i arbeidsrettet aktivitet, er vi avhengige av at hele kommunen bidrar.
Praksisplasser gir:
Deltakerne arbeidserfaring og språkutvikling
Enhetene mulighet til å bli kjent med nye ressurser
Økt mangfold og kompetanse i organisasjonen
Et konkret bidrag til kommunens samfunnsoppdrag
Vi har gode rutiner for oppfølging og tett samarbeid med både leder og deltaker. Nav kan ved behov bidra med arbeidsrettede tiltak som mentor- eller inkluderingstilskudd, og vi sikrer forutsigbar oppfølging gjennom hele praksisperioden.
Invitasjon til informasjonsmøte
Vi inviterer kommunale og private arbeidsgivere til informasjonsmøte:
25.03.2026 Kl. 09.00–10.30
Her vil vi:
Presentere erfaringer og resultater
Informere om veilederen som er utviklet i prosjektet
Si mer om behovet for praksisplasser i 2026
Svare på spørsmål og dele erfaringer
Invitasjon med påmelding sendes ut nærmere.
Har din enhet mulighet til å tilby praksisplass – eller ønsker dere mer informasjon?
Ta kontakt med oss på:
praksisplassflyktning@sandnes.kommune.no
Prosjektet har utviklet denne veilederen til inspirasjon og læring for andre kommuner.
Publisert 17.02.2026 av Thea Rønnestad
Tidligere artikler
Sist oppdatert: 20.03.2026