Sandnes kommune - Kantvegetasjon

(Figur: NVE)

Hvorfor er kantvegetasjon viktig?

Langs alle bekker, elver, innsjøer og små vann vil det alltid vokse et belte av skog, busker, urter og gress. Hvilke arter som vokser der, avhenger av hvor i landet du er. På fjellet er vegetasjonen kanskje sparsommelig, mens i lavlandet kan kantvegetasjonen være frodig og tett som en jungel.

Vegetasjonen langs elver og bekker er veldig viktig av flere grunner:

- Kantvegetasjon er viktige leveområder for både planter og dyr, og er en viktig del av næringsgrunnlaget for mange arter. Insekter som faller ned fra busker og trær blir mat for fiskene i elva.
- Vegetasjonen langs vassdrag fungerer som vandrings- og spredningskooridorer for flere arter av insekter, fugler og hjortedyr.
- I tillegg gir vegetasjonen skygge og beskytter elva fra direkte sollys, noe som er bra for både fisk, elvemuslinger og andre vannlevende dyr. Direkte sollys kan om sommeren føre til algevekst og annen vegetasjon i elver som har mye næringsstoffer, noe som igjen kan føre til mindre oksygen i vannet.
- Kantvegetasjonen langs elver og innsjøer kan redusere erosjon. Røttene fra trær og busker holder jorda på plass, og et bredt belte av vegetasjon kan redusere flomskader ved å hindre at mye vann når dyrket mark eller boliger.
- Vegetasjonen stopper også næringsstoffer og små partikler fra å renne ut i elva.
- Kantvegetasjonen er også et viktig landskapselement og en grønn korridor som folk kan bruke til rekreasjon.

Se video om hvorfor kantvegetasjon er viktig

Regelverk

Kantvegetasjonen er omfattet av en rekke lover og regelverk som setter rammer for tiltak i kantsonen. De mest sentrale lovene er vannressursloven, landbrukslovgivingen og plan- og bygningsloven.

Vannressursloven § 11 slår fast: «Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.».

Vannressursloven § 11 har ikke fastsatt en konkret bredde på kantvegetasjonen, men stiller funksjonskrav:

Kantvegetasjonen skal være bred nok til å motvirke avrenning, dvs. hindre utrasing og forurensing.
Kantvegetasjonen skal være bred og variert nok til å gi levested (skjul, tilholdssted m.m.) for planter og dyr som levere ved eller i vassdraget.

Bredden på vegetasjonsbeltet vil derfor blant annet være avhengig av type jordsmonn, om elvekanten er slak eller bratt, og størrelsen på vassdraget.

Reglene med hjemmel i landbrukslovgivingen vil kunne medføre krav om både bredere og smalere kantvegetasjon enn det vannressurslovens regler gir anvisning på. Grunneieren/foretaket må oppfylle kravene i begge regelsettene, dvs. at det i jordbruksområder aldri vil være aktuelt å fastsette en smalere bredde enn det som fremgår av jordbruksforskriftenes faste grenser.

Trykk her for å lese mer om hvordan ulik lovverk fastsetter kantvegetasjonsbredden

Trykk her for å lese Statsforvalterens presisering av regelverket

Kantvegetasjonsbeltet er beskyttet gjennom vannressursloven § 11, og fjerning av kantvegetasjon langs vassdrag er som hovedregel søknadspliktig. Det er bare Statsforvalteren som kan frita fra kravet om å opprettholde kantvegetasjon.

Ansvar og roller

Grunneier har etter vannressursloven plikt til å opprettholde eksisterende kantvegetasjon langs vassdrag med årssikker vannføring. Grunneier må også overholde vilkår og avstandskrav i landbruksforskriftene for jord- og skogbruk.
Kommunen skal ivareta kantvegetasjonen i planlegginga etter plan- og bygningsloven, fastsette bredden på kantvegetasjonen dersom noen krever det etter vannressursloven, og ivareta kantvegetasjon i håndtering av saker etter nydyrkingsforskriften.
Statsforvalteren kan i særlige tilfeller gi dispensasjon til å fravike kravet om å opprettholde kantvegetasjon, f.eks. samfunnsmessige grunner, herunder sikkerhetshensyn, ifm. erosjonssikring, forbedring av kantvegetasjonens tilstand. Ved dispensasjon for fjerning av kantvegetasjon kan Statsforvalteren sette vilkår for å begrense skadevirkningene på vassdraget og biologisk mangfold.
NVE følger opp brudd på vannressursloven § 11 om kantvegetasjon. Og har virkemiddel som pålegg om retting, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og stans av ulovlig virksomhet.

Ansvar og regelverk gjelder frem til arealet er tatt i bruk til annet formål, dersom arealet er regulert til andre formål etter plan- og bygningsloven eller det er gitt konsesjon etter energiloven. Det er ikke fritt frem der det f.eks. er regulert til sykkelsti, nett-trase eller næring, eller der Vegvesenet har store planer.

Skjøtsel

Kravet om å beholde kantvegetasjonen hindrer ikke at man kan høste eller skjøtte vegetasjonen ved selektiv hogst. Dette kan gjøres så lenge det ikke øker avrenningen til vassdraget eller endrer livsmiljøet for dyr og planter. Dyre- og plantearter skal ha like gode leveforhold etter hogsten som før. For hvert tre som tas ut, må et nytt tre vokse opp før det kan ryddes eller hogges igjen. Generelt trenger områder med store miljøverdier bredere kantsoner. Det samme gjelder for kantsoner i bratt terreng eller i områder med finkornede jordmasser, fordi de er mer utsatt for erosjon.

Det må gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle for å sikre en god og riktig skjøtsel av kantvegetasjon. En kantsone med flere sjikt er optimalt for organismene og kantvegetasjonen som landskapselement. Dette får man ved å variere alder og høyde på vegetasjonen. Variasjon i tetthet vil også kunne være gunstig. Det skaper visuell dynamikk, samtidig som det vil være positivt for økosystemet. Derfor kan noen korte strekninger tynnes ut for å slippe lys ned til vegetasjonen under, mens andre områder bør forbli urørt.

Mer informasjon om skjøtsel:

Se NVEs digitale veieleder om lovlig og ulovlig skjøtsel
Se NVEs digitale veileder om skjøtselsråd. Her finner du f.eks. konkrete skjøtselsråd for jord- og skogbruk.
Webinar om skjøtsel av kantsoner langs vassdrag
Video: Skjøtsel og pleie av vegetasjon langs bekkekanten

Hogst av kantvegetasjon

Før hogstavvirkning må det søkes unntak fra vannressursloven § 11 dersom man ønsker å hogge kantvegetasjon langs vassdrag. Statsforvalteren kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra kravet om å opprettholde et begrenset naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag med årssikker vannføring.

NVE har laget en veileder om kantvegetasjon langs vassdrag som forklarer hva som regnes som spesielle tilfeller, og hvilke vilkår som gjelder i slike saker. Veilederen beskriver også visse unntak fra reglene. Les avsnittet ovenfor om skjøtsel hvis du er usikker på hva som er lovlig og ulovlig skjøtsel.

Det finnes et eget søknadsskjema for å søke om tillatelse til å fjerne kantvegetasjon. Statsforvalterens Miljøvernavdeling behandler disse søknadene

Etablering av kantvegetasjon

Langs flere av vassdragene i Sandnes er det mangelfull kantvegetasjon. Sandnes kommune jobber med å etablere kantvegetasjon på enkelte strekninger hvor kommunen er grunneier. Vi oppfordrer grunneiere til å etablere kantvegetasjon der det ikke finnes.

Landbruksaktører kan kanskje søke om Tilskudd fra SMIL-ordningen. SMIL-midler kan kun gå til tiltak som går utover ordinær landbruksdrift. Vi oppfordrer landbruksaktører kontakte landbrukskontoret i tidlig fase, for å avklare hva en kan få tilskudd til.

Mer informasjon:

Dersom det i vassdrag skal gjennomføres fysiske tiltak som kan ha betydning for leveområder og produksjonsområder for fisk og ferskvannsorganismer i vassdrag, f.eks. lukking eller endring av bekker og elveløp, må det i de fleste tilfeller søkes tillatelse etter ”Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag”.

Uten tillatelse fra Statsforvalteren eller fylkeskommunen er det forbudt å sette i verk:

fysiske tiltak som medfører eller kan medføre fare for forringelse av produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer
fysiske tiltak i og langs vassdrag, herunder bygging av terskler, graving av fiskehøler og utlegging av større steiner, som kan øke fangsten av fisk på stedet eller forskyve fangsten av fisk i vassdraget
fysiske tiltak for anadrom laksefisk eller innlandsfisk som har til hensikt å forandre en eller flere arters produksjon, bestandsstørrelse eller utbredelse

Her finner du mer informasjon om fysiske tiltak i vassdrag, samt søknadsskjema

Mer informasjon

Sist oppdatert: 06.03.2025