Eiendomsregisteret - matrikkelen

Hva slags opplysninger ligger i Matrikkelen?

• Eiendom: Gårds- og bruksnummer, areal, eiendomsgrenser med mer. 
• Adresse: Adresse bestående av gatenavn, adressenummer og eventuelt tilhørende bokstav, samt informasjon om hvilke kretser (skolekrets, valgkrets, bydel etc.) adressen faller innunder.
• Bygning: Bygningstype, antall etasjer, areal per etasje, antall bruksenheter (boenheter), areal per bruksenhet, antall rom per bruksenhet med mer.

Hva er registrert om eiendommen min?

Opplysninger fra matrikkelen finner du på nettsiden Se eiendom. Det er ikke alle opplysningene i matrikkelen som er offentlig tilgjengelige. Dersom du er eier av en eiendom kan du kreve innsyn i alle opplysninger som er registrert om din eiendom.

Har du fått brev fra oss?

Kommunen arbeider med å gjennomgå og registrere informasjon om eldre bygninger. Disse opplysningene blir hentet ut fra kommunens arkiv. Dersom du har mottatt et brev fra oss om registrering av opplysninger i matrikkelen, så er det funnet feil eller mangler for bygg på eiendommen din. Vi ber om at dette kontrolleres og at vi får en tilbakemelding på eventuelle endringer. Hvis du sitter på andre opplysninger som fortsatt ikke er registrert i mottatt matrikkelrapport, ber vi deg om å ta kontakt. Mer informasjon om dette lenger ned på siden.

Har du funnet feil i Matrikkelen?

Har du ikke mottatt brev fra oss, men er klar over at opplysninger i matrikkelen er feil, har du som part etter matrikkelloven § 26, mulighet til å kreve retting av opplysninger i matrikkelen. Du må kunne dokumentere at det er grunnlag for å rette opplysningene. Send krav om retting til Geodata i Sandnes kommune. 

Slik finner du eiendommen din i matrikkelen

En eiendom/matrikkelenhet kan finnes ved hjelp av en nummerserie og de fleste kan også finnes ved bruk av veiadresse.

Matrikkelnummer:

Kommunenummer – Gårdsnummer / Bruksnummer / Festenummer / Seksjonsnummer

Eksempel: 1108-111/1273/0/0

Adressering:

Kommunen tildeler adresser etter prinsipper fra Kartverkets adresseveileder. Hovedprinsippene inkluderer:

• Oddetall på høyre side av veien
• Partall på venstre side av veien
• Det er inngangsdører eller trapper som får adresse, her plasseres adressepunktet. Alle har også et bruksenhetsnummer.

Har din bolig utvendig ankomsttrapp?

For bygninger med felles åpen utvendig atkomsttrapp er det kantprinsippet som gjelder, men her skal adressekoordinatene plasseres i trapp ved terrengnivå. I praksis betyr dette at boligene i 1. etasje får tildelt unike vegadresser, mens boligene fra 2. etasje og oppover får felles vegadresse. I tillegg er bruksenhetsnummeret en del av den offisielle adressen. Det er viktig å skilte bruksenhetsnumrene godt.

Figur: Adressering ved utvendig ankomsttrapp.

Bruksenhetsnummerering

Bokstaven og de to første tallene angir hvilken etasje leiligheten ligger i, og de to siste angir leilighetens nummer i etasjen, regnet fra venstre mot høyre.  

K01 - Kjeller U01 - Første underetasje (nummereres fortløpende om det er flere etasjer)
H01 - Første hovedetasje (nummereres fortløpende om det er flere etasjer)
L01 – Loft 

Figur: Nummerering av bruksenheter i ulike etasjer

Kjeller, loft, underetasje eller hovedetasje?

Terrenget rundt en bygning avgjør om en etasje defineres som kjeller, underetasje eller hovedetasje. Det er en kjelleretasje dersom underkant dekke eller himling (taket) i snitt er maks 0,75 meter over terrenget rundt bygningen. Det er en underetasje dersom det i snitt er over 0,75 meter høyere enn terrenget. Dersom det i snitt er over 1,5 meter høyere enn terrenget, regnes det som hovedetasje.

Hvis avstanden under skråtak er mellom 0,6 meter og 1,9 meter bred i 1,9 meters høyde regnes etasjen som loft. Dersom avstanden i 1,9 meters høyde er 1,9 meter eller mer, regnes etasjen som hovedetasje.

Les mer om bruksenhetsnummer hos Kartverket

Viser adressen feil i Google maps?

Google Maps bruker dessverre ikke alltid de samme opplysningene som kommunen legger inn. Det gjør at det kan oppstå feil hos Google selv om matrikkelen er riktig.

Slike feil må derfor rapporteres direkte til dem. Her kan se hvordan du melder inn feil til Google Maps.

Registrert informasjon om bygget og bruksenhetene

I matrikkelen skal det være registrert en del informasjon om byggene byggene. På eldre bygg mangler det ofte mye. Vi ønsker informasjon om:  

Kjøkkentilgang

1. Kjøkken: Brukes på alle boliger med eget kjøkken. ”Tekjøkken” regnes som kjøkken.
2. Ikke kjøkken: Brukes i forbindelse med hybel uten kjøkken.
3. Felles kjøkken: Benyttes dersom flere hybler deler ett kjøkken. 

Antall rom

Antall rom per bruksenhet. Et rom må tilfredsstille plan- og bygningslovens krav til beboelsesrom til varig opphold. Kjøkken, bad, boder, vindfang, gang, hall og lignende regnes ikke med i antall rom.

Antall bad

Antall bad per bruksenhet. Rom med dusj blir regnet som bad. Dersom bygningen inneholder felles bad/WC, skal dette ikke føres. Som eksempel kan nevnes studenthybler med felles bad/wc.

Antall WC

Antall WC per bruksenhet. Det er antall klosettskåler som telles. Eks. på andre toalettløsninger enn WC kan være tørrklosett og biotoalett. Utedo telles ikke med.

Antall piper

Antall piper per bygg

Vann- og avløpstilkobling

Informasjon om bygget har vann- og/eller avløpstilkobling til offentlig eller privat vannverk/avløpsanlegg.

Energiforsyning

Informasjon om type oppvarming og energikilde. Alle tilgjengelige typer skal registreres.

Oppvarming:

• Elektrisk (panelovner, varmekabler o.l)
• Sentralvarme (vannbåren gulvvarme, radiator o.l )
• Annen type oppvarming (vedovn, kamin o.l)
  
  

Energikilde:

• Elektrisitet
• Varmepumpe
• Olje, parafin eller annet flytende brensel
• Gass
• Biobrensel (ved, fliser)
• Fjernvarme
• Solenergi
• Annen

Bygningstype

Bygningstype skal velges ut fra den største bruken av bygningen. Bruken må være godkjent, og endret bruk er ofte søknadspliktig. En bolig med en liten frisørsalong registreres for eksempel som bolig. Mener du at bygningstypen er registrert feil, kan du be om en ny vurdering.

Næringsgruppe

Næringsgruppe skal vise den største næringen i bygget. Likevel skal ikke næringsgruppe registreres som «bolig» selv om bolig er størst. Det er den største næringsgruppen unntatt bolig som skal registreres. «Næringsgruppe Bolig» brukes kun når hele bygget brukes til bolig.

Måling av areal

Regler for arealmåling av bygg er oppgitt i Norsk standard nr. 3940 (NS 3940:2023).

Bruksareal bolig (BRA bolig)

• Hovedregelen er at bruksareal er alt areal innenfor ytterveggen. Selv garasje skal registreres som boligareal (hvis den ligger i bygget).        
• Registreres for bolig, uavhengig om den blir brukt fritidsbolig eller vanlig bolig.
• Innvendige vegger, trappeoppganger, boder, heissjakter, kott, vinterhager, innglassinger (isolert og uisolert) og lignende skal regnes med.   
• Utvendige vegger og etasjer som har under 1,9 m høyde regnes ikke med.

Bruksareal annet (BRA annet)

• Fritidsbolig/hytte og annet areal som ikke kan registreres som areal bolig. Gjelder for eksempel når bygget inneholder deler som er godkjent brukt som butikk, verksted eller andre nærings- og industribygg.      
• Samme krav for måling som bruksareal bolig.

Alternativt areal

• Registreringer før 01.01.2024: Tilleggsregistrering av arealet som utgjør garasjer og boder som henger sammen med bolig og som kun har utvendig inngang. Arealet er også registrert i enten «Bruksareal bolig» eller «Bruksareal annet».        
• Registreringer etter 01.01.2024: Tilleggsregistrering av areal, for bruksarealet til innglasset balkong (BRA-b etter NS 3940:2023). Arealet av vegg mellom innglasset balkong og resterende del av boenheten er inkludert i BRA-b. Dette arealet er allerede medregnet i bruksareal bolig.

Alternativt areal 2

• Areal som ikke er «måleverdig» etter standarden, men som likevel bør registreres.
• For eksempel carporter, større takoverbygg og i bygninger uten full veggdekning.

Bruttoareal (BTA)

• Summen av alt bebygd areal (inkludert yttervegger med kledning) i alle etasjer.

Bebygd areal (BYA)

• Bebygd areal er fotavtrykket til bygget. I matrikkelen registreres bebygd areal for det enkelte bygg inkludert bygningsdeler utenfor fasadelivet.

Slik måles arealet

Bruksarealet for en etasje måles på innsiden av etasjens omsluttende vegger.  

Bruksarealet for en bygning er summen av bruksarealene for alle måleverdige plan og etasjer uavhengig av bruken.

Figur: Bruksareal for bygning  

Bebygd areal er arealet som bygget opptar av eiendommen.

Figur: Åpent overbygd areal. Kommunikasjonsvei, for eksempel et åpent overbygd areal mellom garasje og bolig, skal medregnes i bebygd areal.  

Loft

Ved skråtak finner vi hvor det er 1,9 meters høyde under taket. Hvis det er mindre enn 0,6 meter mellom to skråtak regnes ikke det arealet med. Er det over 0,6 meter inkluderes arealet hvor det er 1,9 meter høyde eller mer og i tillegg legges det til 0,6 meter i bredden (eller frem til vegg) der det er lavere enn 1.9 meter. Se illustrasjon under.

Figur: Måleverdige bruksareal på loft

Har du bygg du ikke har byggemeldt eller registrert som ferdig?

Selv om matrikkelrapporten kan vise bygg du ennå ikke har søkt om eller bygg registrert med en viss bygningstype, betyr det ikke at bygget eller bygningstype er godkjent etter annet lovverk.

Du må selv sørge for å søke om at bygget blir godkjent etter plan- og bygningsloven, og for å søke om ferdigattest når det er ferdig bygget.

Er du usikker på om bygningen din er godkjent?
Ta kontakt med oss på epost: postmottak@sandnes.kommune.no  

Har du satt opp bygg eller tilbygg som ikke er søknadspliktig? Dersom et bygg eller tilbygg ikke er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, er du likevel pliktet til å melde fra til kommunen når det er ferdig. 

Matrikkelens data er ikke juridisk bindende

Matrikkelens opplysninger er ikke juridisk bindende, og bestemmer derfor ikke rettstilstanden til et bygg. Skal du for eksempel selge boligen din, og matrikkelens bygningstype eller areal ikke stemmer med takstrapporten, så gir ikke matrikkelen dokumentasjon på hva som stemmer. Matrikkelen skal i beste fall speile hva som er godkjent for bygget, men den beviser det ikke.

Mange bygninger kan ha feil eller mangelfulle opplysninger i matrikkelen. Dette skyldes ofte at bygget er blitt registrert før matrikkelen ble etablert i 2009. For tidligere registre gjaldt det andre retningslinjer for hva som skulle føres, enn det som gjelder for matrikkelen.

Det er byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven som avgjør hva en bygning er godkjent brukt som, eller hvor stort areal som er godkjent. Megler har plikt til å undersøke hva som er godkjent for en eiendom som skal selges. Om matrikkelen ikke er oppdatert i tråd med den godkjente situasjonen, får ikke dette noen juridisk virkning for bygget som salgsobjekt.

Hvis opplysningene i matrikkelen er feil, vil vi rette dem i tråd med den godkjente situasjonen.

Hvis det derimot viser seg at det er bygget som avviker fra det som er godkjent i byggesak, kan det være snakk om en ulovlig ombygging. Den som eier bygget, har ansvar for å bringe eventuelle ulovligheter i orden.

Les mer om matrikkelen og kommunale avgifter

Se mer informasjon på Kartverket sine nettsider om matrikkelen. 

Areal fra matrikkelen blir ofte også brukt som grunnlag for beregning av kommunale avgifter. Du kan lese mer om det på kommunens nettsider om kommunale avgifter.

Kilder

Figurer om adressering: Kartverket
Figurer om areal: Direktoratet for byggkvalitet

Lurer du på noe?

Servicekontoret

• postadresse: Postboks 583, 4302 Sandnes
• besøksadresse: Rådhusgata 1, 4306 Sandnes
• telefon: 51 33 50 00 
• e-post

Sandnes kommune, Geodata

• postadresse: Postboks 583, 4302 Sandnes
• besøksadresse: Rådhusgata 1, 4306 Sandnes
• telefon 959 89 568 
• e-post