De kommunale vann- og avløpstjenestene blir finansiert med gebyr som blir betalt av abonnentene – altså av alle som er tilkoblet kommunens nett. De lokale gebyrforskriftene beskriver hvordan gebyrene skal beregnes og fordeles.
Vann- og avløpsgebyrene er basert på selvkostprinsippet. Det betyr at summen av inntekter i utgangspunktet ikke skal overstige kommunens kostnader. Hvis regelendringene fører til at man får økte inntekter, skal satsene settes ned slik at kommunen ikke krever inn mer penger enn det som er nødvendig for å dekke kostnadene.
Det er altså abonnentene som dekker kostnadene kommunen har med vann og avløp. Dette er et spleiselag som gjør at et lavere gebyr for naboen din ofte betyr et høyere gebyr for deg. I ny forskrift har kommunen lagt vekt på å forsøke å få til mest en mulig rettferdig fordeling av gebyrene, slik at abonnenter som bidrar til høyere kostnader skal betale for det.
Hva består gebyret av?
Årsgebyret for vann og avløp består av et abonnementsgebyr og et forbruksgebyr.
Abonnementsgebyret har i eksisterende forskrift blitt beregnet etter bruksareal. Forbruksgebyret har blitt beregnet etter målt forbruk (vannmåler) eller stipulert forbruk (basert på bruksareal).
I ny forskrift som gjelder fra 1. januar 2024 er det gjort noen endringer som kan få stor betydning for enkelte abonnenter.
Hvorfor har de kommunale gebyrene blitt dyrere?
De siste par årene har varer og tjenester blitt dyrere, og samtidig har rentene økt. Sånn er det for kommunen også. Vi bruker mye penger på vann- og avløpsnettet vårt. Både på å utvide kapasiteten for stadig flere mennesker i Sandnes (og enda våtere klima), og på daglig vedlikehold slik at nettet alltid fungerer slik det skal. Så de kommunale gebyrene har økt fordi alt er blitt dyrere for kommunen også.
Hvordan påvirker gebyrforskriften næring?
Den nye forskriften en viktig endring i beregningen av abonnementsgebyret for næringseiendommer. I dag beregnes abonnementsgebyret for næring og bolig ut fra eiendommens registrerte bruksareal.
Med ny forskrift vil abonnementsgebyret for næring beregnes etter hvor mange kubikk vannmåleren er dimensjonert for. Der hvor det er installert flere vannmålere vil abonnementsgebyret beregnes etter hvor mange kubikk vannmålerne til sammen er dimensjonert for. Boliger vil fortsatt få beregnet abonnementsgebyret etter bruksareal.
Hvorfor ta utgangspunkt i vannmengden vannmåleren er dimensjonert for?
Det er større kostnader knyttet til vann- og avløpsledninger med store dimensjoner enn det er for ledninger med små dimensjoner. Vannmåleren dimensjoneres ut fra hvilken maksimal vannmengde abonnenten kan ta ut samtidig. Når kommunen dimensjonerer det kommunale ledningsnettet er vi nødt til å dimensjonere ut fra hvilken maksimal vannmengde som kan bli tatt ut samtidig. Det fører til at ledninger som betjener abonnenter som kanskje har et lavt årlig forbruk, men som av og til tar ut mye vann, er nødt til å dimensjoneres ut fra de store mengdene vann som kan bli tatt ut. Det er større kostnader knyttet til ledninger med store dimensjoner enn ledninger med små dimensjoner.
I tillegg til dette vil det også ofte oppleves mer rettferdig hvis abonnementsgebyret for næring er beregnet etter hvor mange kubikk vannmåleren er dimensjonert for. For å illustrere dette kan man tenke seg to næringsabonnenter. Den ene næringsabonnenten har et veldig stort bruksareal, men bruker veldig lite vann. Den andre næringsabonnenten har et lite bruksareal, men bruker store mengder med vann. Hvis man skulle beregnet abonnementsgebyret etter bruksareal ville den næringsabonnenten i eksempelet som bruker veldig lite vann måttet betale et større abonnementsgebyr enn den andre næringsabonnenten selv om han bruker mindre vann og dermed belaster kommunen med mindre kostnader. Hvis vi heller beregner abonnementsgebyret etter hvor mange kubikk vannmåleren er dimensjonert for, vil den næringsabonnenten som bruker store mengder vann som oftest betale et større abonnementsgebyr enn den andre.
Gjelder endringen også bolig og fritidsbolig?
Næringsabonnenter kan ha veldig store arealer, slik at beregning av abonnementsgebyr etter bruksareal kan utgjøre store kostnader. Det er begrenset hvor stort bruksareal boliger og fritidsboliger har, slik at beregning av abonnementsgebyr etter bruksareal ikke vil kunne utgjøre like stor forskjell for disse. Forslaget om endring av beregningsmåten for abonnementsgebyr er derfor ikke foreslått å gjelde for bolig og fritidsboliger.
På bakgrunn av dette har man ved ny forskrift fra. 1 januar 2024 innført en regel som medfører at en næringsabonnent med stor vannmålerdimensjon få et høyere abonnementsgebyr enn det en næringsabonnent med mindre vannmålerdimensjon vil få.
Hva skjer dersom en eiendom består av både nærings- og boenheter?
En del eiendommer som består av både nærings- og boligenheter har felles vannmåler for disse enhetene. Dette kan føre til at disse eiendommene har en større vannmålerdimensjon enn det som er nødvendig for næringsenheten.
Med mindre næringsenheten har fått installert en egen vannmåler som kun dekker denne, vil abonnementsgebyret for næringsenheten beregnes etter den felles vannmåleren. For næringsenheten kan det derfor lønne seg å installere en egen måler.
Dersom du ønsker å installere ny vannmåler som kun dekker næringsdelen, bør dette gjøres i god tid før ny forskrift trer i kraft. Dersom næringsenheter skal være sikre på at abonnementsgebyret blir beregnet etter ny vannmålerdimensjon allerede ved første fakturering, må vannmåler være installert og dokumentasjon mottatt av kommunen innen 31. desember 2023.
Abonnenten kan ta kontakt med rørlegger for å få installert vannmåler, men kan selvsagt også ta kontakt for kommunen for å få mer informasjon.
Nye gebyrregler for landbrukseiendommer
For landbrukseiendommer inneholder den nye forskriften en viktig endring i beregning av forbruksgebyr for avløp. Forbruksgebyret for avløp beregnes etter prinsippet om at «vann inn er lik vann ut». I noen tilfeller, for eksempel for driftsbygninger på gårdsbruk, vil dette prinsippet ofte ikke gjenspeile reelt forbruk av avløp fordi store deler av avløpet går til gjødsellager.
I eksisterende forskrift har det derfor vært en regel for landbrukseiendommer som gjør at forbruksgebyret for avløp har blitt lavere enn for andre eiendommer. Det er ikke hjemmel for denne særregelen slik den er nå, og forskriften har dermed blitt endret for å være i samsvar med nasjonale regler.
Det vil fortsatt være mulig å få reduksjon i forbruksgebyret for avløp for landbrukseiendommer. For å få slik reduksjon må det dokumenteres hvor mye av vannet som ikke går til kommunalt avløp. Dette kan gjøres ved å måle vannet. For eiendommer som ønsker dette kan det være nødvendig å montere ekstra vannmåler.
Det kan monteres egen vannmåler som måler det vannet som går til rom som faktisk går til kommunalt avløp. Dersom det er mer hensiktsmessig å måle vannet som går til rom/bygninger uten kommunalt avløp er det også mulig. Rørlegger vil bistå med å finne den mest hensiktsmessige løsningen i hvert tilfelle.
For å få fratrekk i forbruksgebyr for avløp for hele 2024, må vannmåling være montert innen 31.12.23. Hvis vannmåling etableres etter dette, vil det kun gis fratrekk for perioden som dokumenteres med vannmåling. Hvis det ikke er etablert vannmåling for å dokumentere vannforbruk som ikke går til kommunalt avløp, vil grunnlag for fakturering være «vann inn er lik vann ut». Det vil da ikke gis reduksjon i avløpsgebyr for vann som ikke går til kommunalt avløp.
Sist oppdatert: 06.11.2023