account_circle Min side
HjemØkonomireglementFinansreglement

Finansreglement

Finansreglement for Sandnes kommune, inkludert kommunale foretak vedtatt av kommunestyret 14. mars 2022 gjeldene fra 15. mars 2022.

1 Finansreglementets virkeområde

1.1 Formål
Formålet med finansreglementet er å gi rammer og retningslinjer for Sandnes kommune sin finans- og gjeldsforvaltning. Reglementet definerer avkastningsmål og risikonivå som er tillatt innenfor forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, langsiktige investeringer og gjeldsporteføljen. Reglementet skal hindre kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko og forvaltningen skal foregå på en slik måte at den ivaretar hensynet til balanse mellom avkastning, risiko og likviditet.

1.2 Hvem reglementet gjelder for
Reglementet gjelder for Sandnes kommune inkludert kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 9.

2 Gjeldende lover og regler

Finansreglementet er utarbeidet på bakgrunn av:

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 01.01.2020, §14-13

Forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner

3 Overordnede rammer

3.1 Finansiell strategi
Sandnes kommunes overordnede strategi er å ha lav finansiell risiko og høy likviditet. Kommunens finansportefølje (rentebærende eiendeler, aksjefond og gjeld) skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter samt best mulig avkastning innenfor akseptabel risiko. Det foretas et skille mellom likvide midler som er avsatt til langsiktig forvaltning og resten av de rentebærende midlene som skal forvaltes med lav risiko og høy likviditet.

Sandnes kommune skal ikke påta seg finansiell risiko utover rammene som er vedtatt i dette reglementet. Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet skal ikke benyttes i kommunens finans- og gjeldsforvaltning.

Sandnes kommune skal ha kunnskap om finansforvaltning som til enhver tid er tilstrekkelig for at kommunen kan utøve sin finans- og gjeldsforvaltning i tråd med finansreglementet.


3.2 Etiske retningslinjer
Sandnes kommune sin investeringsstrategi skal ivareta hensynet til menneske - og arbeidsrettigheter, miljø og anti-korrupsjon i samsvar med FNs Global Compact og PRI (principles for responsible investments).

Sandnes kommune vil påse at samarbeidende forvaltere er informert om forvaltningsrammer og etiske retningslinjer i kommunens reglement for finansforvaltning. Det er Sandnes kommune sitt mål at kapital ikke plasseres i selskaper med en uakseptabel etisk profil, og at det derfor velges forvaltere som hensyntar de etiske sidene ved utvelgelsen av sine investeringer.

Dersom kommunen blir gjort oppmerksom på at det hos en forvalter er plasseringer i selskaper med en uakseptabel etisk profil, skal dette tas opp til diskusjon med forvalteren med sikte på at nevnte 4 plasseringer gjort av forvalteren opphører, eller at kommunen trekker seg ut av det aktuelle produktet hos forvalteren.

3.3 Ekstern kompetanse
Sandnes kommune har anledning til å benytte uavhengige parter til rådgivning innenfor finans- og gjeldsforvaltningen.

Kommunen kan også inngå avtale om aktiv forvaltning for deler av eller hele finans- og gjeldsporteføljen.

Dersom kommunen benytter ekstern kompetanse, skal de eksterne påse at rammene i gjeldende finansreglement følges.

4 Definisjoner

Finans- og gjeldsforvaltningen i Sandnes kommune omfatter forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, midler som skal forvaltes med en lang tidshorisont og gjeldsporteføljen.


4.1 Ledig likviditet (overskuddslikviditet) og andre midler beregnet for driftsformål (driftslikviditet)
Med ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål menes midler som skal være tilgjengelig for å dekke kommunens betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likvide midler består av kommunens bankinnskudd. Likvide midler består også av eventuelle trekkrettigheter på konsernkonto.

Det foretas et skille mellom drifts- og overskuddslikviditet. Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet (inkludert eventuelle trekkrettigheter) til å dekke netto løpende forpliktelser. Likviditet utover driftslikviditet utgjør overskuddslikviditet. Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet, (inkludert eventuelle trekkrettigheter), som minst er like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dager.

4.2 Midler som skal forvaltes med en lang tidshorisont
Langsiktige plasseringer skal ikke ha innvirkning på kommunens betalingsevne på kort sikt.

Dette er midler som ut ifra Sandnes kommune sin økonomiske situasjon kan regnes som forsvarlig å forvalte med en lang tidshorisont og med noe mindre fokus på kortsiktige svingninger. Forvaltningen av kommunens midler med lang tidshorisont har som formål å oppnå en høyere avkastning enn forvaltningen av drifts- og overskuddslikviditeten.
Forvaltningen av midler med lang tidshorisont har en rullerende investeringshorisont på 5 år.

Kommunens likviditetssituasjon innebærer at den langsiktige porteføljen kan utgjøre mellom 280 til 320 MNOK. Ved vedvarende endringer i likviditetssituasjonen vil det bli aktuelt å endre denne størrelsen.
Dersom den langsiktige porteføljen vokser over 320 MNOK skal kommunen vurdere å redusere porteføljen til 300 MNOK. Når denne vurderingen gjøres, skal både likviditetssituasjonen og markedssyn hensyntas.
Tilsvarende vurdering for tilføring av midler skal gjennomføres dersom porteføljen faller under 280 MNOK.

4.3 Gjeldsporteføljen
Kommunestyret fatter vedtak om årets låneopptak i budsjettåret gjennom budsjettvedtak. Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal kommunedirektøren utføre låneopptak og forvalte kommunens innlån etter de retningslinjer som fremkommer av dette reglement.

Kommuneloven §14-14 regulerer de vilkår som kommunen må legge til grunn for sine samlede innlån. Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett og forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold.

Total gjeldsportefølje defineres som Sandnes kommunes lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet og gjeldsbrevlån. Netto rentebærende gjeld defineres som langsiktig gjeld, korrigert for rentebærende eiendeler (Lån til kommunale foretak ansvarlige lån i Lyse, startlån og bankinnskudd) og lån der andre dekker rentekostnadene (Lån knyttet til vann, avløp og renovasjon, lån som betjenes av Rogaland Brann og Redning IKS og lån med rentekompensasjon fra husbanken (kommuner får kompensert rentekostnader eller rente- og avdragskostnader fra staten på lån knyttet til gitte investeringsområder).

Forvaltningen av gjeldsporteføljen skal ses i sammenheng med forvaltningen av drifts- og overskuddslikviditet.

4.4 Finansiell risiko
Finansiell risiko er et samlebegrep for ulike typer risiko kommunen kan utsettes for:

Kredittrisiko:
Kredittrisiko representerer faren for at motparten i en kontrakt, for eksempel en låntaker eller motparten i en derivatkontrakt, ikke innfrir sine forpliktelser. Eksempelvis at motpart i en låneavtale eller en selger av en obligasjon ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene).

Markedsrisiko:
Markedsrisiko er risikoen for tap eller økte kostnader som følge av endringer i markedspriser (kurssvingninger) i de verdipapirmarkedene kommunen er eksponert.

Renterisiko:
Renterisiko representerer risikoen for at verdien på plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Denne risikoen vil være vesentlig større for fastrentepapirer enn for rentepapirer med flytende rente.

Det er også renterisiko knyttet til kommunens innlån. Endringer i markedsrenten påvirker rentekostnader, og for eksempel også innløsningsverdi på opptatte fastrentelån.

Likviditetsrisiko:
Likviditetsrisiko er faren for at plasseringer ikke kan gjøres disponible for kommunen på kort tid, uten at det oppstår vesentlige prisfall på plasseringene i forbindelse med realisasjon.

Refinansieringsrisiko:
Faren for å ikke få refinansiert lån ved forfall, eventuelt at rente/margin blir svært høy. Dersom kommunen ikke har likviditet eller tilstrekkelige trekkrettigheter tilgjengelig, vil det påløpe betalingsmislighold og økte utgifter i form av morarenter. Dersom likviditeten ikke skaffes til veie, vil en konsekvens kunne være førtidig realisering av eiendeler for å dekke hovedstol.

Valutarisiko:
Faren for tap på plasseringer på grunn av kurssvingninger i valutamarkedet. Denne risikoen kan reduseres ved valutasikringer.

Avkastningsrisiko:
Risiko for verdiendring på eiendeler som følge av endringer i markedsforhold
– herunder endring i aksjekurser, rentenivå samt endring i volatiliteten i disse markedene.

Systematisk risiko:
Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle - både på kort og lang sikt.

Usystematisk risiko:
Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle
investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet – både på kort og lang sikt.

4.5 Diversifisering
Et viktig element innenfor forvaltningen av kommunens midler er å begrense risikoen. Dette kan gjøres ved å ha veldiversifiserte porteføljer, som diversifiserer bort den usystematiske risikoen. En veldiversifisert portefølje oppnås ved å investere i ulike typer verdipapir og innenfor ulike markeder og bransjer.

5 Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Det er en forutsetning for plassering av kommunens likvide midler utover innestående på konti i kommunens hovedbankforbindelse, at det foreligger en løpende 12 måneders prognose for utviklingen av kommunens likviditetsposisjon. Plasseringer utover ordinære driftskonti skal kun finne sted dersom likviditetsbudsjettet tillater det.

5.1 Tillatt risikonivå
Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal forvaltes med lav finansiell risiko og høy likviditet.

  • Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner.
  • Kommunens hovedbankforbindelse skal ha en kredittrating på minimum A- (nærmere kriterier til hovedbankforbindelse settes i anbudskonkurranse ifm. valg av hovedbank). Dersom hovedbankforbindelsen blir nedgradert etter avtaleinngåelse skal eventuelle tiltak vurderes fortløpende.
  • Resterende motparter som det foretas likviditetsplasseringer hos skal ha en rating på minimum «investment grade»3 eller tilsvarende, dette gjelder også for enkelpapirer. Dersom en motpart blir nedgradert til under «investment grade» (Offisiell rating på BBB- eller bedre. Ratingen skal være av nyere dato og foreligge fra minst ett internasjonalt anerkjent ratingbyrå eller sentrale markedsaktører. Krav om rating gjelder ikke for papirer utstedt av kommuner og fylkeskommuner) skal tiltak vurderes fortløpende.
  • Kommunens samlede eksponering mot en finansinstitusjon skal ikke overstige 2 prosent av institusjonens forvaltningskapital. Finansinstitusjonen skal ha en forvaltningskapital på minimum NOK 5 MRD.
  • Plasseringer kan kun foretas i norske finansinstitusjoner eller utenlandske finansinstitusjoner etablert i Norge.

5.2 Krav til risikospredning

5.2.1 Driftslikviditet
Driftslikviditeten skal plasseres i kommunens hovedbankforbindelse, eventuelt supplert med innskudd i andre spare- eller forretningsbanker med minimum rating A-. Eventuelle plasseringer utover hovedbankavtale må følge begrensningene under kapittel 5.2.2.

5.2.2 Overskuddslikviditet
Overskuddslikviditet kan plasseres som følger:

Innskudd i bank
- Kommunens overskuddslikviditet kan i sin helhet plasseres i bankinnskudd.
- Innskudd kan gjøres både med og uten tidsbinding (maksimalt 12 måneder rentebinding).
- Innskuddskonto med 31 dagers varslingsfrist for uttak tillates.

Andeler i rentefond
- Overskuddslikviditet skal kun plasseres i rentefond innenfor investment grade.
- Vektet rentedurasjon innenfor overskuddslikviditet skal være under 12 måneder og kredittrisikoen skal være lav.
- Kommunens eierandel i et rentefond skal ikke overstige 10 prosent av fondets verdi.

Sertifikater
Følgende rammer gjelder for plassering i sertifikater:

imagenfzgg.png

5.3 Krav til avkastning
Målet er å oppnå en langsiktig avkastning på drifts- og overskuddslikviditet på linje med 3 måneder nibor.

6 Midler med lang tidshorisont

Det settes opp plasseringsbegrensninger for de finansielle instrumentene kommunen kan plassere midler i. Hvilke instrumenter kommunen kan plassere i fremkommer i kapittel 6.2.1. Begrensninger innenfor hver instrumenttype fremkommer i kapittel 6.2.2 til 6.2.6.

6.1 Tillatt risikonivå

6.1.1 Valutarisiko
Rentefond i utenlandsk valuta valutasikres til norske kroner.

Globale aksjefond kan valutasikres opp til 55% av total verdi. Normalposisjonen for Sandnes kommune er 50% valutasikring med 45% og 55% som ytre rammer.

Sandnes er en oljekommune og bør derfor ikke av risikohensyn være overeksponert mot Oslo børs.

Dette betyr igjen høy andel globale aksjer i den langsiktige porteføljen. Valutabevegelser vil dermed slå sterkere ut i det korte bildet og man er også utsatt for ekstremtilfellet der oljeprisen faller samtidig som dollarkursen faller. For å motvirke denne risikoen valutasikres deler av investeringene i globale aksjefond.

6.1.2 Rente- og kredittrisiko
Følgende rammer gjelder for gjennomsnittlig durasjon (kredittdurasjon og rentedurasjon) for de ulike instrumentene:

imageyfzz9.png

6.1.3 Rebalansering
For å beholde avkastning- og risikonivået som kommunen har fastlagt må sammensetningen av finansielle instrumenter rebalanseres til strategien med jevne mellomrom.

Sandnes kommune sin portefølje skal minimum rebalanseres når faktiske porteføljevekter er lik maksimums- eller minimumsgrensene. Rebalansering skal bringe porteføljevektene tilbake til nøytral strategi.

6.1.4 Likviditetsmål
Investeringene skal skje i børsnoterte verdipapirer med rimelig god omsetning og andre papirer/plasseringer med tilsvarende god likviditet, og i verdipapirfond godkjent av finanstilsynet eller tilsvarende myndighet innen EØS- området. På denne måten reduserer kommunen likviditetsrisikoen.
Ved plasseringer i fond kan inntil 10 prosent av fondets verdi investere i unoterte selskaper.

Det åpnes for investering i fond med bindingstid på inntil 1 år.

6.2 Krav til risikospredning

6.2.1 Plasseringsstrategi
Sandnes kommune skal ha en fordeling av midler med lang tidshorisont basert på en nøytral posisjon, med minimums- og maksimumsrammer innenfor instrumenttyper slik det fremkommer av tabellen under. Ved god eller dårlig avkastning kan det også oppstå avvik fra nøytralposisjonen. Kommunen kan investere i både indeks- og aktivt forvaltede fond. Ved valg
av aktivt forvaltede fond skal instrumentene i hovedsak spres på flere forvaltere/fond.

Finansreglementet åpner for å investere den langsiktige porteføljen i følgende finansielle instrumenter:
1. Bankinnskudd (ved behov)
2. Norske obligasjonsfond
3. Globale obligasjonsfond
4. Norske aksjefond
5. Globale aksjefond

Regler per instrumenttype fremkommer i kapittel 6.2.2 til 6.2.6.

Investeringene skal fordeles på instrumenttypene etter følgende strategi:

imageva6z.png

6.2.2 Regler ved plassering – Bankinnskudd
- Vanlig bankkonti, tidsinnskudd og konti med varslingsfrist for uttak kan benyttes.
- Finansinstitusjonen må ha rating på minimum rating på BBB-.
- Finansinstitusjonen må minimum ha forvaltningskapital på 5 MRD.
- Innskuddet til Sandnes kommune kan ikke utgjøre mer enn 2% av finansinstitusjonens forvaltningskapital.

6.2.3 Regler ved plassering – Norske obligasjonsfond
- Fondet kan kun investere i norske rentepapirer, dvs. papirer denominert i norske kroner, uavhengig av hvilke jurisdiksjoner utsteder er underlagt og hvilke nasjonale markeder papirene omsettes i.
- Fondet må plassere minst 90 prosent av forvaltningskapitalen i papirer der utstederen eller papiret selv har en rating på minimum BBB- (Investment Grade) eller tilsvarende kredittkvalitet.
- Ved investering i ansvarlige lån, maksimalt 20 prosent av porteføljen, skal utsteder ha en rating på minimum BBB+ eller tilsvarende kredittkvalitet.
- Sandnes kommunes eierandel skal ikke overstige 15 prosent av fondets forvaltningskapital.

6.2.4 Regler ved plassering – Globale obligasjonsfond
- Fondets plasseringer må valutasikres til NOK i sin helhet.
- Fondet må plassere minst 80 prosent av forvaltningskapitalen i papirer der utstederen eller papiret selv har en rating på minimum BBB- (Investment Grade). Ved investering i ansvarlige lån skal utsteder ha en rating på minimum BBB-.
- Sandnes kommunes eierandel skal ikke overstige 15 prosent av fondets forvaltningskapital.

6.2.5 Regler ved plassering – Norske aksjefond
- Aksjefondene kan være både indeks- og aktivt forvaltet.
- Sandnes kommune kommunes eierandel skal ikke overstige 15 prosent av fondets forvaltningskapital.

6.2.6 Regler ved plassering – Globale aksjefond
- Aksjefondene kan være både indeks- og aktivt forvaltet.
- Sandnes kommunes eierandel skal ikke overstige 15 prosent av fondets forvaltningskapital.
- Globale aksjefond kan valutasikres. Rammer for valutasikring fremkommer i kapitel 6.1.1.

6.3 Mål for avkastningen
Midler som skal forvaltes med en lang tidshorisont skal plasseres med en rullerende tidshorisont på 5 år.

Mål: oppnå en verdistigning som er minst like god som markedet for de respektive porteføljer, gitt ved referanseindeksene i tabellen under.

imagenqztq.png

Kommunens referanseindeks utarbeides basert på hvor store andeler som er investert i de ulike markedene.

6.4 Kursreguleringsfond - stresstest
Verdiendringer på finansielle eiendeler skal regnskapsførers i det året de oppstår. Det er derfor opprettet et kursreguleringsfond.
Størrelsen på kursreguleringsfondet baseres på en stresstest. Stresstesten viser kommunens potensielle tap ved følgende parametere:

- Renteøkning på 2 prosentpoeng
- 40 prosentpoeng verdinedgang i fond som investerer i utenlandske aksjer
- 50 prosentpoeng verdinedgang i fond som investerer i norske aksjer
- 20% endring i valutakurs

Ved å ha et kursreguleringsfond som minimum utgjør tapet i stresstesten  begrenser man kortsiktige svingningers påvirkning på driften.

Urealiserte kursgevinster avsettes til kursreguleringsfondet og urealiserte tap belastes fondet.
Realiserte gevinster avsettes til kursreguleringsfondet dersom fondet er mindre enn det potensielle tapet som fremkommer i stresstesten. Regnskapsforskriftens strykningsbestemmelser kan forhindre avsetning til fondet. Dersom kursreguleringsfondets størrelse er mindre enn tapet som fremkommer i stresstesten per 31. desember, og det ikke foreligger tilstrekkelige urealiserte eller realiserte gevinster på dette tidspunktet, skal andre midler foreslås avsatt til fondet i forbindelse med kommunestyresak om årsoppgjør, slik at fondet minimum utgjør det tapet som fremkommer i stresstesten.

7 Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler

7.1 Rammer for kommunens låneopptak
Låneopptak skal kun finne sted i henhold til kommunestyrets vedtatte investeringsbudsjett og for å dekke likviditetsbehov. Lån kan også tas opp for å refinansiere eksisterende gjeld, samt innfri garantiforpliktelser. Avtaler om finansiell leasing inngår i kommunes langsiktige forpliktelser.

Kommunens innlån og gjeldsportefølje forvaltes etter de retningslinjer som fremgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i  kommunelovens §14-14, §14-15, §14-16, §14-17 og §14-18.

Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode ut fra oppfatninger om framtidig renteutvikling, og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnadene.

Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for forfall.
For å oppnå ønsket rentebinding, kan kommunen ta opp lån med fastrente, eller ta i bruk rentesikringsinstrumenter som framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP).

Rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt å endre  renteeksponeringen for kommune lånegjeld.

Det skal kun benyttes større banker med bred dokumentert erfaring innenfor finansielle derivater som motpart ved slike kontrakter. Formålet med hver derivatkontrakt skal dokumenteres, og kontrakten skal knyttes til underliggende lån eller låneportefølje.

7.2 Regler for låneopptak
a) Det kan tas opp direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselselskaper.
b) Det kan legges ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet.
c) Lån kan tas opp som rammelån og lån uten avdrag (bulletlån).
d) Et enkelt lån kan ikke utgjøre mer enn 20 prosent av kommunens samlede låneportefølje.
e) For sertifikatlån skal maks lånebeløp være kr 300 MNOK.
f) Lån med forfall (eventuelt med långivers rett til å kreve lånet innfridd) inntil 12 måneder frem i tid, som må refinansieres, skal maksimalt utgjøre 70 prosent av den samlede låneporteføljen.
g) Sandnes kommune kan kun ta opp lån i norske kroner (NOK).
h) Det skal normalt innhentes minst tre konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere (Kommunen er ikke pliktig til å kjøre konkurranser ved låneopptak jfr. lov om offentlig anskaffelser, men dette er noe kommunen ønsker). Det kan gjøres unntak fra denne regelen i situasjoner hvor kommunen velger å legge ut sertifikat- og obligasjonslån gjennom å gi én tilrettelegger et eksklusivt mandat. Prinsippet kan også fravikes ved låneopptak i statsbank (for 12 eksempel startlån i Husbanken) eller dersom markedsforholdene tilsier at det ikke er flere aktuelle tilbydere, eller aktuelt produkt ikke tilbys av flere aktører.

7.3 Rentesikring
Sandnes kommune skal ha rentesikring. Ved beregning av nivå på rentesikringen (netto rentebærende gjeld) skal det fra brutto lån trekkes fra formidlingslån, rentebærende eiendeler, VAR-lån og gjeld med
rentekompensasjon.

a) Minimum 30 % av netto rentebærende gjeld skal sikres med fast rente.
b) Lån med flytende rente, lån med fast rente, framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler kan benyttes i rentestyringen.
c) Rentebytteavtaler skal ha maks forfall 10 år frem i tid. Inngåelse av FRA og rentebytteavtaler skal knyttes til underliggende gjeld.
d) I en normalsituasjon og som en benchmark skal lånene som inngår i beregningsgrunnlaget ha en gjennomsnittlig rentebindingstid på minimum 1 år og maksimal gjennomsnittlig rentebindingstid skal være 6 år.

8 Rapportering

Kommunedirektøren skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for finans- og gjeldsforvaltningen. I tillegg skal kommunedirektøren etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. 

Stresstestberegninger i henhold til kapittel 6.4 skal fremkomme i rapporteringen til kommunestyret.

8.1 Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
Rapporteringen skal ta utgangspunkt i tabellen i vedlegg 2.
Rapporteringen skal i tillegg angi følgende:
- Kommunedirektøren kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning,
vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering.
- Kommunedirektøren beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og
risikorammene i finansreglementet.
- Likviditetsoversikt.

8.2 Midler som forvaltes med lang tidshorisont
Rapporteringen skal inneholde følgende:
- Fordeling på de ulike instrumenter i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede midlene med lang tidshorisont, og fordeling innenfor hver instrumentklasse.
- Avkastning hittil i år sammenlignet med referanseindeks per instrumentklasse og samlet.
- Kommunedirektøren kommentarer knyttet til den faktiske instrumentfordelingen, endringer i risikoeksponering, vesentlige markedsendringer, samt avkastningen i forhold til markedet, jamfør referanseindekser under punkt 6.3.
- Kommunedirektørens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. Kommunestyret informeres om håndtering av eventuelle avvik i påfølgende rapport.
- Kommentar på om plasseringene er i tråd med de etiske retningslinjene.

8.3 Gjeldsforvaltningen
Rapporteringen for gjeldsforvaltningen skal inneholde følgende:
- Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) i forrige tertial.
- FRA´er og SWAP kontrakter inngått i forrige kvartal.
- Refinansiering av eldre lån i forrige tertial.
- Oversikt over lån som må refinansieres innen de neste 12 månedene, samt forfallsstruktur på porteføljen.
- Oversikt over netto rentebærende gjeld.
- Oversikt over gjeldens forfallstidspunkt, altså når gjelden må refinansieres.
- Kommunedirektørens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov.
- Kommunedirektørens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet.

9 Håndtering av avvik og kvalitetssikring av reglementet og rutiner

9.1 Avvikshåndtering
Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer skal avviket lukkes på en hensiktsmessig måte. Avviket slik det har fremstått, og eventuelt økonomisk konsekvens av avviket dersom det er vesentlig, skal uten ugrunnet opphold rapporteres til formannskapet sammen med forslag til rutineendringer.

9.2 Kvalitetssikring
Forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner pålegger kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finans- og gjeldsforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet.

Kommunedirektøren pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes.

10 Fullmakter og rutiner for forvaltningen

Det delegeres til kommunedirektøren å utøve forvaltningen av kommunens finansielle midler i tillegg til:

- Å sikre administrative rutiner som sørger for at finans- og gjeldsforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner, og at finans- og gjeldsforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll
- Å sikre rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet
- Å sørge for ajourførte og betryggende instrukser og fullmakter for medarbeidere som skal arbeide med finans- og gjeldsforvaltningen

Vedlegg 1: Finansielle ord og uttrykk

Aksje
Eierandel i aksjeselskap. Aksjeeierne er ikke personlig ansvarlige for selskapets forpliktelser. Alle aksjer (av samme klasse) gir lik rett i selskapet. Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i aksjeselskapet.

Aksjefond
Et aksjefond investerer vesentlig i aksjer. Avkastningen i et aksjefond består i hovedsak av kursgevinster (eller kurstap), da det ikke er en løpende rente i slike fond. Utbytter som selskapene betaler til aksjonærene vil tilfalle andelseierne i et aksjefond og inngå i avkastningen. Aksjefond som ikke betaler utbytte til andelseierne vil reinvestere mottatte utbytter i nye aksjer. På markedet finnes mange typer aksjefond. Forskjellene ligger i hvem som forvalter dem, og på hvilken måte (hvilket mandat fondet har). Forskjeller i mandat reflekteres vanligvis ved hvor fondene kan investere (fra hvilke geografiske eller bransjemessige sektorer aksjene plukkes). Hovedkategoriene er globale fond, bransjefond, regionale fond og nasjonale fond.

Instrumentklasser
Ulike typer verdipapirer, som for eksempel aksjer og obligasjoner.

Benchmark
Sammenligningsgrunnlag. I rentemarkedet benyttes ofte renten på statspapirer som benchmark, mens ledende aksjeindekser benyttes som benchmark i aksjemarkedet.

Egenkapital
Hovedskillet i finansieringen av et foretak går mellom egenkapital og fremmedkapital (gjeld). Egenkapitalen er den mest risikoutsatte kapitalen i et foretak, og dersom det er snakk om å opphøre selskapets virksomhet (f. eks. ved konkurs), har egenkapitalen prioritet etter fremmedkapitalen.
Egenkapitalen representerer en buffer mot fremtidige underskudd for foretaket, og derfor er det behov for større egenkapitalandel innenfor bransjer som operer med stor risiko og/eller er sterkt sykliske.
Egenkapital har normalt ikke noen avtalt honorering og avkastningen på egenkapitalen kan komme gjennom kursendring og utbytte.

Egenkapitalbevis (Grunnfondsbevis)
Et egenkapitalinstrument som ligner på en aksje, men som skiller seg fra en aksje når det gjelder eierrett til selskapsformuen og innflytelse i selskapets organer. Egenkapitalbevis kan utstedes av sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper. Sparebankenes egenkapitalbevis har klare likhetstrekk med aksjer.

Forskjellen knytter seg først og fremst til eierrett til selskapsformuen og innflytelse i bankenes organer. Det er også satt restriksjoner på utbyttetildelingen ved at det årlige utbytte inklusive avsetning til utbyttereguleringsfond er begrenset til egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen multiplisert med overskuddet.

Debitor
Den man har penger til gode av. Motsatt av kreditor.

Derivat
Avtale om fremtidig finansiell transaksjon til en pris som er avtalt i dag. Verdien av derivatet avledes av den fremtidige prisen på det underliggende objekt som avtalen gjelder for, for eksempel aksje, obligasjon eller valuta.

Durasjon
Renteinstrumenter har en pålydende verdi som tilbakebetales til kjøperen ved forfall og rentekuponger som vanligvis betales til kjøperen på faste tidspunkter gjennom løpetiden. Til sammen utgjør dette instrumentets kontantstrømmer til kjøperen. Durasjon er den gjennomsnittlige tid det tar før disse kontantstrømmene mottas. Kontantstrømmene veies med størrelsen, slik at tilbakebetalingstidspunktet for pålydende verdi vanligvis får størst vekt. Det betyr at durasjonen kan betraktes som en korrigert løpetid for instrumentet. Durasjonen er aldri lenger enn løpetiden, og rentekuponger gjør at den vanligvis er kortere. Durasjonen (egentlig modifisert durasjon) er dessuten et mål for hvor følsomt prisen på instrumentet er for renteendringer (hvor mange prosent prisen reduseres med når renten øker med en prosent). Lang durasjon betyr at prisen er svært følsom for renteendringer.

Finansielle instrumenter
Omfatter etter verdipapirhandelloven omsettelige verdipapirer som aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner og sertifikater. I tillegg kommer blant annet verdipapirfondsandeler og derivater med verdipapirer eller varer som underliggende.

Finansinstitusjoner
Selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet, med unntak av offentlige kredittinstitusjoner og fond, verdipapirfond, verdipapirforetak m.m. Finansinstitusjon brukes som samlebetegnelse for banker, finansieringsforetak og forsikringsselskaper.

Emisjon
Innhenting av kapital ved utstedelse av verdipapirer. Ved en aksjeemisjon blir det utsteder tilført ny egenkapital, mens ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatlån blir utsteder tilført fremmedkapital.

Emisjonskurs
Den kursen som settes på aksjene, grunnfondsbevisene eller obligasjonene når de legges ut.

Indeks
En veiet sum av økonomiske/finansielle størrelser. Indekser benyttes til å si noe om utviklingen over tid. Konsumprisindekser og aksjeindekser er eksempler på hyppig benyttede indekser.

Indeksforvaltning
En indeksforvalter skal oppnå om lag samme avkastning som en nærmere angitt indeks av aksjer eller obligasjoner. Om disse indeksene er bredt definert og favner om store deler av markedene vil man med indeksforvaltning oppnå omtrent samme avkastning som gjennomsnittet av markedet.

Investment grade lån
Lån som er kredittvurdert av anerkjente internasjonale eller norske rating byråer/meglerhus og som har fått en vurdering som gjør at de kan anbefales å investere i basert på en normal vurdering av kredittrisiko.

Kombinasjonsfond
Et kombinasjonsfond er et verdipapirfond som kan kombinere investeringer i aksjer og rentebærende verdipapirer. Kombinasjonsfond har ofte fleksible investeringsmandat som gjør at de kan forsøke å «time» opp- og nedgangstendenser i aksjemarkedet ved å endre andelsforholdet mellom aksjer og rentebærende verdipapirer. I og med at man ofte ikke har noen målsatt aksjeandel i fondet, oppgir gjerne forvalter fondets referanse til å være en kort rente (gjerne bank) pluss f. eks. 5 % p.a.

Kredittmarked
Et marked der man handler med lånt kapital med ulike løpetider. Kredittmarkedet består av penge- og obligasjonsmarkedet.

Finansportefølje
Består av gjeldsportefølje og likvide midler.

Fremtidig renteavtale (FRA)
En FRA er en avtale mellom to parter om å fastlåse rentesatsen på et fremtidig lån eller plassering. En FRA kan sikre renten 1 - 2 år frem i tid.

Kreditor
Den man skylder penger. Motsatt av debitor.

Kredittrisiko
Risiko for at motpart ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til avtale. I et låneforhold består kredittrisikoen i at låntager ikke oppfyller låneavtalen.

Likviditet
Uttrykker evnen til å betale forpliktelser etterhvert som de forfaller.

NIBOR
NIBOR (pengemarkedsrenten) er renten på lån bankene i mellom. Tilbud og etterspørsel i pengemarkedet bestemmer pengemarkedsrentene.

NIBOR - Norwegian Inter Bank Offered Rate (Norsk eurorente) – er valutaswaprenter.

Obligasjon
En obligasjon er et rentebærende gjeldspapir med opprinnelig løpetid over 1 år. Betingelsene ved et obligasjonslån, slik som løpetid, rente, renteutbetalingsdatoer og eventuelle rentereguleringsbestemmelser, avtales ved utstedelse av lånet.

Referanseportefølje
En referanseportefølje er en tenkt portefølje med en bestemt sammensetning av verdipapirer (obligasjonsindeks eller aksjeindeks) som en forvalter resultatmåles i forhold til. Referanseporteføljen representerer en nøytral investeringsstrategi.

Rentebytteavtale (SWAP)
Avtale om bytte av to rentebetalingsstrømmer i samme valuta knyttet til henholdsvis fast og flytende rente og beregnet med referanse til en felles nominell hovedstol.

Sertifikat
Standardisert omsettelig lån med løpetid på inntil 12 måneder (ett år).

Obligasjonsindeks
En obligasjonsindeks angir den gjennomsnittlige avkastningen for de obligasjonene som inngår i indeksen.

Pengemarkedet
Pengemarkedet defineres som et marked for rentebærende fordringer med løpetid inntil ett år.

Pengemarkedsfond
Pengemarkedsfond er et rentefond som investerer i rentebærende verdipapirer med løpetid inntil et år, dvs. hovedsakelig sertifikater, obligasjoner med under et års gjenstående løpetid og bankinnskudd.
Med sin kortsiktige natur, vil pengemarkedsfond ha lav renterisiko og brukes for andelseierne ofte som et supplement/alternativ til bankinnskudd.

Rating (kredittvurdering)
Rating betyr rangering og står for det å rangere kredittkvaliteten på et gjeldsinstrument. Internasjonalt er det egne ratingbyråer som gjennom grundige analyser utarbeider slike ratinger. De mest kjente er Standard & Poors (S&P) og Moodys.

Det er en arbeidskrevende og kostbar prosess for en offentlig låntager eller en bedrift å få sin gjeld rated av en av de to ovenstående byråene. I Norge er det derfor ikke mange låntagere som har slik internasjonal rating.

Spread
Brukes generelt om forskjellen mellom to priser. I verdipapirmarkeder brukes spread om forskjellen mellom salgs- og kjøpskurs på et verdipapir. I obligasjonsmarkedet tar ikke meglerne direkte betalt for sine tjenester, men stiller i stedet ulike kurser for kjøp og salg.

Stresstest
Test for å måle effekten av forhåndsdefinerte parametere for markedsendringer.

Verdipapirfond
Et fond som eies av en ubestemt krets av personer og hvor midlene i det vesentlige er investert i verdipapirer. Et verdipapirfond er en egen juridisk enhet hvor publikum inviteres til å skyte inn kapital gjennom å kjøpe andeler. Verdipapirfondet er direkte eier av de verdipapirene som fondet investerer i og administreres av et fondsforvaltningsselskap med konsesjon fra Kredittilsynet. Lov om verdipapirfond gir retningslinjer for forvaltning av norsk registrerte verdipapirfond. Loven gir bl. a. retningslinjer for spredning av risiko som er allmenne for alle verdipapirfond.

Yield
Gir uttrykk for effektiv avkastning på rentebærende papirer som kjøpes i dag og holdes til forfall samtidig som kupongutbetalinger reinvesteres til samme effektive avkastning.

Vedlegg 2: Tabell for rapportering av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

imagerbey5.png

Her kan du laste ned Finansreglementet i PDF

Sist oppdatert: 16.11.2023