På tidlig 70-tallet foregikk det store planteprosjekter av utenlandske treslag over hele landet med formål om skogproduksjon. Sitkagran ble plantet i stort omfang og er nå den mest utbredte fremmede treslaget i kommersielt bruk i Norge.
Sitkagran ligner på vår hjemlige gran, men den har noen ekstra «superkrefter». Den vokser raskere og har derfor større produksjon enn både norsk gran, furu og bjørk. Sitkagran tåler også røffere vekstforhold. Dette er ettertraktede egenskaper i skogbrukssammenheng, men for naturmangfoldet kan disse egenskapenes sammen med sitkagranens store spredningsevne, skape mye trøbbel. Særlig i områder hvor den fra før har få andre konkurrenter
Sitkagran er den fremmedarten i kommunen som er registrert flest ganger, med spredning fra plantefelt, hagetrær og leplantinger. Sitkagran sprer seg med frø, som er mange, små og lette og kan spre seg langt med vind. Unge trær ned til 6-10 år kan allerede lage kongler og frø.
Fotograf: Natureco
Problemet med sitkagran er at den sprer seg fort, er robust og fortrenger fort annen vegetasjon. Spredning av sitkagran har ført til at opprinnelige naturtyper og kulturmark, som f.eks. kystlynghei og naturbeitemark, både på kommunens eiendommer, og på nærliggende eiendommer, har blitt fortrengt.
De siste årene har Sandnes kommune fjernet spredninger av sitka i områdene rundt Gramstad, Fjogstad og Alsvik. Kommunen skal fortsette tiltak mot sitkagran og andre fremmede bartrær i populære frilufts- og turområder. Bekjemping av sitkagran har som mål om å restaurere kystlynghei og mindre våtmarksområder.
Når vi fjerner fremmedarten sitkagran får annen vegetasjonen lys og plass til å vokse igjen, og et større mangfold av planter, fugler og andre dyr kan komme tilbake. Et åpnere landskap gir også bedre opplevelseskvaliteter for besøkende.
Informasjonstiltak kan engasjere publikum til «folkedugnad» for å luke nye spirer som kommer i tusentall etter hogst og rydding.
Sist oppdatert: 09.09.2025