Utvidelse av kognisjon
Hva vil det si å legge til rette for barns læring og utvikling?
Å legge til rette for barns læring og utvikling handler om å skape et miljø der samtaler, aktiviteter og hverdagsrutiner stimulerer barnas nysgjerrighet, tenkning og forståelse. Dette innebærer at ansatte aktivt inviterer barna inn i meningsfulle erfaringer, og gir rom for utforsking, refleksjon og dialog i barnehagehverdagen.
Hvorfor er tilrettelegging for læring og utvikling viktig?
Når ansatte tilrettelegger for læring, styrkes barnas evne til å løse problemer, forstå sammenhenger og utvikle konsentrasjon og begrepsforståelse. For eksempel kan barn lære om årsak og virkning gjennom vannlek, eller utvikle oppmerksomhet og språk gjennom samtaler om en bok. Barns naturlige nysgjerrighet er en drivkraft for læring, og denne utvikles best i samspill med trygt og engasjert personal som kjenner barna godt og bygger videre på deres interesser.
Hvordan tilrettelegge for læring og utvikling?
Læringsmuligheter finnes i alle deler av barnehagedagen – både i lek, rutiner og overgangssituasjoner. Det viktigste er at barna får være aktive deltakere, og at læringen skjer på deres premisser. Dette innebærer at ansatte legger til rette for utforsking, stiller åpne spørsmål, utvider barnas perspektiver og gir dem tid og rom til å tenke selv. For eksempel kan en tur i skogen bli en arena for å lære om natur, samarbeid og språk – dersom du som ansatt er til stede og støtter barnas undring og initiativ.
Analyse og resonering
For å støtte barns læring og utvikling er det viktig at ansatte er aktivt involvert og tilrettelegger for utforsking i hverdagsaktiviteter. Dette innebærer å skape et miljø der barna har tilgang til varierte materialer og leker som inviterer til lek og refleksjon. Eksempelvis kan utkledningsklær fremme rollelek og sosial forståelse, mens naturmaterialer og uteområder gir muligheter for undring og utforsking av fysiske fenomener.
Materialene bør være tilgjengelige i barnas høyde og tilpasset deres alder og utviklingsnivå. Bøker, konstruksjonsleker og kreative materialer bør være synlige og lett tilgjengelige, slik at barna selv kan ta initiativ. Ansatte kan støtte barnas lek ved å foreslå nye måter å bruke materialene på – en enkel eske kan bli til et hus, en bil eller en skattekiste, avhengig av barnets fantasi og veiledning fra den ansatte.
Støtt barnas utforsking og læring i daglige situasjoner
Barn trenger ofte støtte for å komme i gang med nye aktiviteter. Ansatte skal være til stede og tilgjengelige, og samtidig gi barna rom til å prøve selv. Når barn får mulighet til å finne egne løsninger, utvikler de både selvstendighet og problemløsningsferdigheter. Ved behov kan ansatte stille åpne spørsmål eller komme med forslag som utvider barnets perspektiv: «Hva tror du skjer hvis vi heller vann i begge koppene?» eller «Hvordan kan vi bruke denne klossen på en annen måte?»
Det er også viktig å involvere barna i daglige rutiner. Ved å gi dem oppgaver de mestrer, som å dekke bordet eller hente utstyr, styrkes både ansvarsfølelse og læring i praksis.
Aktiver barnas deltakelse
For å inkludere barn i lek og aktivitet, kan ansatte bruke enkle strategier som å gi barnet en leke, invitere til samspill med en ball eller byggekloss, eller delta aktivt i fysisk lek som hopping og klatring. Samspill kan også fremmes gjennom felles aktiviteter som sang, rim og regler, der barna får delta med stemme og kropp.
Daglige lesestunder gir gode muligheter for språkutvikling og refleksjon. Sett av nok tid til å utdype innholdet, stille spørsmål og knytte teksten til barnas egne erfaringer. Dette styrker både språkforståelse og engasjement.
Bygg videre på barnas interesser og kunnskap
Barn lærer best når de får utforske det de allerede er engasjert i. Ved å ta utgangspunkt i barnas lek, kan ansatte utvide læringsmulighetene. I sandkassen kan man snakke om volum og mengde: «Hvilken bøtte rommer mest sand?» eller «Hva skjer når vi heller sand fra den store til den lille bøtta?» Hvis barna leker med dinosaurer, kan man stille spørsmål som: «Hva spiser dinosaurer?» «Hvilken lyd lager de?» eller «Hvem har den lengste halen?» Slik kobles barnas interesser til faglige begreper og stimulerer videre utforsking.
Utvide tenking og kognisjon
Som ansatt i barnehagen har du en viktig rolle i å støtte og utvide barnas tenkning. Når dere snakker sammen, kan du gi barna informasjon som hjelper dem å forstå mer om verden rundt seg. Forklar gjerne hva du gjør og hvorfor: «Vi koster gulvet for å få bort skitten», eller «Vi vasker tallerkenene så de blir rene». Slike forklaringer gir barna innsikt i årsak og virkning, og hjelper dem å se sammenhenger.
Knytt samtalene til barnas egne erfaringer. Hvis dere leser en bok om en katt, kan du spørre: «Er det noen som har en katt hjemme?» Ser dere et fly på himmelen, kan du undre sammen med barna: «Har du noen gang flydd med fly? Hvordan var det?» Slike spørsmål åpner for refleksjon og gir rom for å bygge videre på barnas egne opplevelser.
Still åpne spørsmål som får barnet til å tenke videre ut fra det de holder på med. Ved måltidet kan du spørre: «Hvilken frukt har du på tallerkenen din? Hvor kommer den fra?» Eller under lek: «Hvilken ball trillet lengst, og hvorfor tror du det skjedde?» Gjennom slike spørsmål stimulerer du barnas nysgjerrighet og evne til å utforske.
Gi barna mulighet til å erfare og utforske årsak og virkning. Det kan være så enkelt som å skru lyset av og på, og snakke om hva som skjer. Vis og snakk om sammenhenger: «Hvis du kaster koppen på gulvet, kan du ikke bruke den til å drikke.» La barna leke med materialer som endrer seg når de blandes – som vann og mel som blir til deig. Lek som «borte-titt-tei» eller gjemsel viser at ting som er ute av syne fortsatt finnes.
Bruk rutinesituasjoner som bleieskift, påkledning og måltider til å få god kontakt med hvert enkelt barn. Snakk sammen om det som skjer: «Nå har vi tatt på genseren, hva skal vi ta på nå?» eller «Er eplet rødt på innsiden eller utsiden?» Slike samtaler gir mulighet for både læring og nærhet.
Støtt barnas fantasi ved å delta i fantasilek. La barna bestemme hvilken rolle du skal ha, og følg deres instrukser. Dette gir dem mulighet til å uttrykke seg og utvikle kreativ tenkning.
Vis hvordan man kan samarbeide i hverdagen – som å vente på tur ved håndvasken eller hjelpe til med å dekke bordet. Snakk med barna om hvilke grupper de er en del av: familien, barnegruppen i barnehagen, nabolaget. Dette styrker barnas forståelse av fellesskap og tilhørighet.
Når barna stiller spørsmål, ta deg tid til å følge opp. Still gjerne motspørsmål som får dem til å tenke videre, i stedet for å gi svaret med én gang. Gjennom slike utvekslinger støtter du barnas egen tenking og resonnering.
Barnas aktive engasjement
For å fremme barnas nysgjerrighet, kreativitet og utforskertrang ta frem ulike materialer , leker og materialer. Det at barna er fysisk og verbalt aktive og at de bruker materialer som lar barna bruke sansene sine (kjenne, lukte, smake, høre).
Kvalitet på tilbakemelding
Hva menes med kvalitet på tilbakemeldinger?
Gode tilbakemeldinger støtter barnets nysgjerrighet og hjelper dem å forstå hvordan de kommer frem til løsninger og idéer. Det viktigste er å rette oppmerksomheten mot prosessen og innsatsen barnet legger ned – ikke bare resultatet. Ved å anerkjenne barnets innsats og tenkning, gir du dem trygghet og motivasjon til å utforske videre.
Hvorfor er kvalitet på tilbakemeldinger viktig?
Gode tilbakemeldinger gir barna støtte til å forstå, utforske og lære mer. Når du fokuserer på prosessen og innsatsen fremfor det riktige svaret, bidrar du til dybdelæring – en læring som styrker barnas forståelse og motivasjon. Kvalitetsrike tilbakemeldinger hjelper barna å mestre og gir dem lyst til å prøve nye ting..
Hvordan gi gode tilbakemeldinger?
Å gi gode tilbakemeldinger handler om å følge opp når barna er opptatt av noe, tar kontakt, ber om hjelp eller involverer deg. Ved å hele tiden se etter muligheter for å gi meningsfulle svar og å stille spørsmål til barna kan du som ansatt skape svært mange muligheter for læring gjennom barnehagehverdagen.
Bygg stillas for læring
Barn trenger støtte og veiledning for å utvikle seg og lære. Når du gir hjelp som er tilpasset barnets nivå – enten gjennom hint, spørsmål eller praktisk støtte – bygger du et «stillas» som gjør det mulig for barnet å mestre mer enn det ville klart alene. Dette handler om å gi akkurat nok hjelp til at barnet kan lykkes, samtidig som det får gjøre mest mulig selv.
Støtten bør ta utgangspunkt i barnets utvikling og behov. Vær til stede, lytt og gi både verbal og non-verbal støtte i lek og aktiviteter. For eksempel kan du si: «Kanskje vi kan snu litt på brikken?» når et barn strever med et puslespill. Slike små hint gir barnet mulighet til å tenke videre og oppleve mestring.
Vær tålmodig og svar på barnets spørsmål – også når de gjentas. Gjentakelser styrker både hukommelse og forståelse. Ved å fremstå som trygg og tilgjengelig, gir du barnet et godt utgangspunkt for læring og utvikling.
Informasjon som fremmer dybdelæring
Du har kanskje hørt om samspillssirkler – tilbakemeldingssirkler ligner, men fokuserer først og fremst på å støtte barnas tenkning og forståelse. Når du har slike frem-og-tilbake utvekslinger med barna, gir du dem informasjon som fremmer dybdelæring. Målet er å hjelpe barnet til å forstå konsepter, fullføre oppgaver og tilegne seg ny kunnskap. Gjennom flere runder med dialog, der du gir meningsfulle svar og stiller åpne spørsmål, skaper du gode læringssituasjoner i hverdagen.
Ta utgangspunkt i det barna holder på med her og nå – det de snakker om, gjør eller viser interesse for. Ved å gi forklaringer og stille spørsmål som bygger videre på barnets egne erfaringer, utvider du barnets forståelse. Barn lærer best når du tar utgangspunkt i det de selv er opptatt av. Ved å knytte nåtidige hendelser til tidligere opplevelser, skaper du sammenheng og dybde i læringen.
Sørg for at samtalen skjer i et tempo som gir barnet tid til å tenke, svare og stille egne spørsmål. Gjennom gjensidig dialog – der dere veksler på å snakke og lytte – får barnet mulighet til å utvikle sin forståelse. Hver utveksling kan legge til ny informasjon eller åpne for videre refleksjon. For eksempel, mens dere vanner planter, kan du spørre: «Hvorfor trenger plantene vann?» Hvis barnet ikke svarer, kan du gi en enkel forklaring. Slike samtaler kan oppstå i alle situasjoner gjennom dagen.
Oppmuntring og bekreftelse
Oppmuntring og bekreftelse er også viktige former for tilbakemelding. Når du sier: «Så fint at du satte skoene på plass» eller «Du har jobbet hardt med puslespillet», gir du barnet konkret ros som viser hva det har gjort bra. Slike tilbakemeldinger styrker barnets forståelse av egen innsats. Generell ros som «Så flink du er» kan bidra til positivt klima, men gir ikke nødvendigvis innsikt eller læring. Derfor er det bedre å gi tilbakemeldinger som motiverer og er knyttet til barnets handlinger.
Anerkjenn også barnets innsats og prosess – ikke bare resultatet. Hvis barnet tegner, kan du si: «Fortell meg om bildet ditt – hvordan kom du på å tegne fuglene?» eller «Oj, det ser litt vanskelig ut. Fortsett litt til, jeg tror du får det til!» Slike tilbakemeldinger oppmuntrer barnet til å holde ut og prøve videre. Neste gang kan barnet få lyst til å ta fatt på enda mer utfordrende oppgaver. Du kan støtte barnet ved å si: «Bare én brikke til nå, så er du ferdig» eller «Fortsett litt til – dette klarer du!» På den måten hjelper du barnet til å utvikle utholdenhet og tro på seg selv.
Språkstøtte
Sist oppdatert: 26.08.2025