Veiledning og reguleringsstøtte
Hva er veiledning ogreguleringsstøtte?
Reguleringsstøtte innebærer å møte barns følelsesmessige uttrykk med forståelse og støtte. Det handler om å hjelpe barn med å regulere egne følelser og atferd, slik at de kan fungere hensiktsmessig i sosiale situasjoner. Målet er å fremme trygghet og utvikling gjennom tilpasset støtte i samspill.
Hvorfor er veiledning og reguleringsstøtte viktig?
Barn har begrenset kapasitet til selvregulering og trenger derfor støtte fra deg som ansatt for å håndtere følelser og sosiale utfordringer. Reguleringsstøtte bidrar til at barn utvikler forståelse for egne reaksjoner og lærer gode strategier for samhandling. Når barn blir møtt med empati og veiledning, styrkes både trivsel og læring.
Hvordan tilrettelegge for veiledning og reguleringsstøtte?
En proaktiv tilnærming innebærer å planlegge plassering og rollefordeling blant ansatte. Ved å være strategisk til stede i rommet, kan de ansatte lettere identifisere og møte barn som har behov for støtte. Dette legger til rette for at barn får hjelp til å mestre situasjoner og delta videre i lek og aktivitet.
Støtte til positiv atferd
Å støtte positiv atferd innebærer å aktivt anerkjenne og synliggjøre ønsket atferd hos barn. Dette gjøres ved å gi konkret og spesifikk ros, som for eksempel: «Takk for at du venter så tålmodig» eller «Se – Per har allerede kledd på seg og er klar». Slike tilbakemeldinger gir barna tydelige signaler om hva som er ønsket, og bidrar til å styrke deres forståelse for positiv samhandling. Unngå generell ros som «så flinke dere er» – vær heller presis: «Så flott at dere har ryddet alle klossene, Mari og Ole!» Dette gir også andre barn i gruppen innsikt i hva som forventes, og kan føre til en smitteeffekt der flere viser samme atferd.
Fordel ros jevnt i gruppen, og vær særlig oppmerksom på barn som strever med å vise ønsket atferd – let aktivt etter situasjoner der disse barna kan få positiv tilbakemelding.
Når barn viser uønsket atferd, er det viktig å tilby alternative handlingsmåter. Dersom et barn for eksempel kaster en ball mot et annet barn, kan du si: «Eva, vi triller ballen så ingen blir truffet og får vondt. Prøv heller å trille ballen til Per.» I noen tilfeller kan et fysisk hint være tilstrekkelig, som å klappe på en stol for å minne barnet om å sette seg ned.
Bruk positiv formulering av regler, som «Vi holder hendene for oss selv i samlingsstund», i stedet for «Ikke slå». Dette gir barnet tydelig informasjon om hva som forventes, og styrker deres evne til å handle i tråd med reglene. Eksempler på positiv reformulering kan være: «Klossene bruker vi til å bygge med» eller «Føttene våre skal være på gulvet».
Gi tydelige og konkrete beskjeder, og sett grenser på en forutsigbar, vennlig og trygg måte. Bruk påminnelser som gir barnet mulighet til å korrigere seg selv: «Ann sa at det var ryddetid. Se her, nå kan du legge klossene i denne kassen.»
Ved aggressiv atferd er det viktig å stoppe handlingen og samtidig vise barnet hvordan det kan uttrykke seg på en mer hensiktsmessig måte: «Jeg vil ikke at du skal slå Mari, men jeg vil vite hva som gjorde deg så sint. Så kan jeg hjelpe deg å si ifra til Mari.» Å sette ord på følelser og vise interesse for barnets opplevelse bidrar til å dempe reaksjonen og styrke barnets evne til å uttrykke seg konstruktivt.
Bruk alltid en rolig og vennlig stemme, også i konfliktsituasjoner. Les eller fortell historier som illustrerer enkle konflikter og hvordan de kan løses. Husk at barns protester er en naturlig og viktig del av utviklingen.
Tilpass språket til barnets nivå, og vær konkret slik at barnet forstår hva som forventes.
Proaktive ansatte
Å være proaktiv som ansatt innebærer å ha kontinuerlig oppmerksomhet på barnas aktiviteter og samspill. Ved å følge med på kroppsspråk, ansiktsuttrykk og stemmeleie, kan du tidlig identifisere situasjoner som kan utvikle seg negativt og gripe inn før de eskalerer. Dette gir mulighet for å veilede og støtte barna på en trygg og rolig måte.
Som ansatt har du ansvar for å ta ledelse når det er nødvendig.
Barna trenger tydelige og vennlige forventninger, formidlet med enkelt og konkret språk: «Nå vil jeg at du sitter med rumpa på stolen din.» Forventningene må tilpasses barnets utviklingsnivå – for eksempel kan det være urealistisk å forvente at en toåring skal dele leker. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å ha flere like leker tilgjengelig for å redusere konflikter.
Forbered barna på hva som skal skje gjennom tydelig kommunikasjon: «Nå skal vi sette oss ved bordet og spise.» Når både barn og ansatte kjenner dagens struktur og forventninger, skapes en roligere hverdag med mer tid til lek og læring. Ved endringer i rutiner er det viktig å informere barna i god tid, for eksempel: «I dag skal vi spise ute ved sandkassen.»
En fast dagsrytme og enkle, kjente regler gir barna trygghet og forutsigbarhet. Visuelle hjelpemidler som illustrasjoner av rutiner og regler kan styrke barnas forståelse og deltakelse. Tydelige rutiner for daglige gjøremål, som håndvask før måltider, bør gjennomføres på en positiv og konsekvent måte.
Barn vil ofte teste grenser, og det er viktig at personalet gir samme beskjed hver gang og gjentar forventningene. Dette hjelper barnet med å forstå hva som er tillatt. Bruk konkrete påminnelser når barnet glemmer seg: «Anne sa at det var ryddetid. Se her, nå kan du legge klossene i denne kassen.»
Barnas atferd
Barns atferd påvirkes i stor grad av hvordan dagen er organisert. Ved å minimere ventetid gjennom god planlegging og samarbeid mellom ansatte, kan man skape en mer forutsigbar og trygg hverdag. Dette reduserer risikoen for frustrasjon og konflikter, og gir barna bedre forutsetninger for å delta aktivt i lek og aktiviteter.
Vær oppmerksom på tidspunkter der uønsket atferd ofte oppstår, og planlegg alternative aktiviteter som kan tilbys ved behov. Forbered rommet med ulike stasjoner – for eksempel tegnesaker, puslespill og byggeklosser – slik at barna har noe å gå til med en gang. La gjerne barna være med på å velge aktivitet, men sørg for at valget skjer før forrige aktivitet avsluttes, slik at overgangen blir smidig.
Støtt barna i regulering av atferd ved å gi vennlige påminnelser om ønsket væremåte, kombinert med positivt kroppsspråk og blikkontakt: «Nå vil jeg at du …». Du som ansatt skal være tydelige rollemodeller og vise den atferden du ønsker å se hos barna.
Reflekter jevnlig over hvilke forventninger som stilles til barna. Er kravene realistiske og tilpasset barnets utviklingsnivå? Det er viktig å erkjenne at små barn ikke alltid klarer å dele eller vente på tur, selv om de har fått beskjed mange ganger. Forventningene må være meningsfulle og utviklingsstøttende.
Når negativ atferd uteblir, er det ofte et tegn på at barna får god støtte til regulering. Dette viser at personalet er til stede, oppmerksomme og har tilrettelagt miljøet på en måte som fremmer mestring og positiv utvikling.
Produktivitet
Hva er produktivitet?
Produktivitet i barnehagen handler om hvordan de ansatte tilrettelegger for at barna er kontinuerlig engasjert i lek, læring og sosialt samspill gjennom hele dagen. En produktiv avdeling kjennetegnes ved at både barn og ansatte vet hva som forventes, og hvordan dagen skal gjennomføres. Tid går ikke tapt på grunn av uklarhet, manglende materialer, venting eller praktiske oppgaver som forstyrrer barnas aktiviteter. De ansatte har en tydelig plan og struktur som sikrer flyt og kontinuitet.
Hvorfor er det viktig?
En produktiv avdeling gir barna optimale muligheter for utvikling gjennom lek og læring. Når praktiske gjøremål og ventetid minimeres, øker barnas deltakelse i meningsfulle aktiviteter. Dette styrker deres sosiale ferdigheter og reduserer risikoen for atferd som kan forstyrre fellesskapet. Barn som ikke er involvert, har større sannsynlighet for å ta i bruk strategier som skaper uro – derfor er det viktig at alle barn inkluderes aktivt gjennom hele dagen.
Hvordan etablerer vi en produktiv avdeling?
Produktivitet skapes gjennom tydelige dagsrytmer og faste strukturer som gir forutsigbarhet og trygghet. Når både barn og ansatte vet hva som skjer og hva som skal skje, blir hverdagen mer oversiktlig. Materialer og leker bør være lett tilgjengelige og ha faste plasser, slik at barna enkelt kan finne det de trenger. Dette gir rom for selvstendighet og kontinuerlig aktivitet, og bidrar til en godt fungerende barnehagehverdag.
Tilrettelegg for lek og læring
For å sikre at barna er aktivt engasjert gjennom hele barnehagedagen, bør det kontinuerlig tilbys varierte og tilpassede aktiviteter. Når et barn for eksempel er raskt ferdig med å kle på seg, kan det tilbys en alternativ aktivitet som å lese en bok eller bygge med klosser. Dette gir mulighet for meningsfulle interaksjoner og støtter barnets utvikling gjennom lek og læring.
Vær organisert og effektiv
En tydelig plan for dagen gir rom for tilstedeværelse og kvalitet i samspillet med barna. Forbered nødvendige materialer på forhånd, og gjør planen kjent for både barn og ansatte. Gi klare og enkle instrukser underveis, og informer om hva som kommer videre i løpet av dagen. Dette skaper trygghet og struktur.
Minimer avbrytelser og forstyrrelser
Effektiv håndtering av avbrytelser bidrar til at barna beholder fokus i lek og aktivitet. Ved uunngåelige forstyrrelser, bør ansatte raskt finne måter å engasjere barna igjen, slik at flyten i dagen opprettholdes.
Utnytt rutiner og overganger til læring
Overganger mellom aktiviteter gir gode muligheter for små læringsstunder. For eksempel kan barna kalles ut fra samling basert på første bokstav i navnet, noe som samtidig gir språklig stimulering. Slike grep gjør hverdagsrutiner til verdifulle læringsarenaer.
Hjelp barna med effektive overganger
Gi korte og tydelige beskjeder om hva barna skal gjøre, og vær konsekvent i formidlingen. Eksempelvis: «Når dere er ferdige med å rydde klossene, finner dere ei bok og setter dere på teppet.» Klare forventninger reduserer ventetid og gir mer tid til lek og aktivitet. Ved behov, gi vennlige påminnelser for å støtte barna i å følge instruksene.
Ha materialene klare og tilgjengelige
Organiser leker og materialer slik at barna enkelt kan finne dem selv. Når utstyr er plassert i barns høyde og har faste plasser, kan barna raskt komme i gang med egne aktiviteter uten å være avhengige av hjelp fra ansatte.
Ha forutsigbare rutiner på avdelingen
En tydelig dags struktur gir barna oversikt og trygghet. Lag gjerne en visuell oversikt over dagens aktiviteter som både barn og ansatte kan bruke. Dette gjør det enklere for barna å ta egne valg og delta aktivt, uten å måtte spørre de ansatte om hva som skjer videre
Form på det pedagogiske arbeidet
Hva er Form på det pedagogiske arbeidet?
Formen viser til hvilke metoder og strategier ansatte bruker for å engasjere barna i lek og læring. Ved å tilby varierte aktiviteter og bruke ulike sanser – som syn, hørsel, språk, berøring og bevegelse – skapes et rikt og inkluderende læringsmiljø.
Hvorfor er det viktig?
Når barn er aktive og engasjerte, øker både læring, konsentrasjon og deltakelse. En godt tilrettelagt pedagogisk form gir barna forståelse for hva de gjør og hvorfor, og styrker deres utvikling gjennom meningsfulle erfaringer.
Hvordan lykkes med Form på det pedagogiske arbeidet?
Legg til rette for aktiviteter der barna kan bruke hele seg – både kropp og sanser. Vær oppmerksom på muligheter for engasjement i lek, samspill og læring, og tilpass innholdet til barnas interesser og utviklingsnivå.
Tilby variert lek og tilgjengelige materialer
For å fremme barns selvstendighet og engasjement i lek, bør leker og materialer være lett tilgjengelige og tilpasset barnas alder og utviklingsnivå. Når utstyret er plassert i barnas øyenhøyde og har faste plasser, kan barna selv finne frem og ta initiativ til lek. Dette styrker både mestringsfølelse og selvregulering. Eksempelvis kan en hylle med sorterte byggeklosser, tegnesaker og bøker gi barna valgmuligheter og inspirere til ulike typer lek.
Ansattes deltakelse i leken er også viktig. Når du går inn i leke-kroken og bygger med klosser, leser en bok eller deltar i rollelek, viser du barna hvordan materialene kan brukes. Dette kan utvide barnas forståelse og interesse for lekemiljøet, og bidra til at de utforsker nye måter å leke på.
Aktiver og involver barna
Barn lærer best når de er aktive deltakere. Planlegg aktiviteter som inviterer flere barn inn i samspill, og bruk strategier som fremmer deltakelse. Still åpne spørsmål som: «Hva tror du skjer hvis vi blander disse fargene?» eller «Hvordan kan vi bygge tårnet høyere?» Slike spørsmål stimulerer nysgjerrighet og refleksjon.
Involver barna praktisk i aktivitetene. La dem dele ut materialer, snu sider i boka, holde konkreter eller velge sang. For eksempel, under en samlingsstund kan barna få velge hvilken sang som skal synges, eller være med på å telle hvor mange barn som er til stede. Dette gir eierskap til aktiviteten og styrker fellesskapet.
Bruk varierte modaliteter og materialer
Barn lærer gjennom hele kroppen og alle sansene. Ved å tilby aktiviteter som inkluderer visuelle, auditive, taktile og motoriske elementer, gir du barna mulighet til å erfare og lære på ulike måter. Eksempler kan være:
- Visuelt: Bilder, illustrasjoner, fargelegging.
- Auditivt: Rim, rytmer, musikk, lydbøker.
- Taktile: Modellering med plastelina, vannlek, sand.
- Motorisk: Bevegelsesleker, dans, dramatisering.
Under en sangstund kan barna gjøre håndbevegelser til sangen, eller dramatisere en historie de nettopp har hørt. Dette gjør innholdet mer levende og tilgjengelig for flere barn.
Vær engasjert og tilstede
Barns lek og læring styrkes når ansatte er aktivt til stede og viser interesse. Selv om barn lærer mye gjennom fri lek, gir “voksenstøtte” mulighet for å utvide og berike opplevelsen. Delta i leken ved å stille spørsmål, undre deg sammen med barna og bygge videre på deres ideer.
For eksempel, hvis noen barn bygger med klosser, kan du sette deg ned og spørre: «Hva bygger dere?» eller «Hvordan skal det se ut når det er ferdig?» Dette gir barna mulighet til å planlegge, reflektere og utvikle språk og samarbeidsevner.
Vær oppmerksom på barnas interessenivåer
Observer barnas deltakelse og engasjement i aktivitetene. Deltar de? Lytter de? Hvis du merker tegn på at barn mister interessen, oppmuntre dem tilbake til aktiviteten ved å foreslå en annen måte å bruke materialene på eller legge til et nytt element i deres rollelek. Å fange opp manglende interesse tidlig holder barna involvert i aktiviteter.
Fokuser barnas oppmerksomhet på læringsmål
Ved å tydeliggjøre formålet med aktiviteten i starten, hjelper du barna med å rette oppmerksomheten mot det de skal lære. For eksempel kan du si: «I dag skal vi lytte etter lyden b i diktet – klapp hver gang du hører den!» eller «I leken i dag skal vi øve på å samarbeide.» Underveis i aktiviteten kan du støtte barnas fokus ved å stille spørsmål som: «Hvordan kan vi samarbeide ved komfyren?» eller gi anerkjennelse: «Jeg ser at dere samarbeider fint når dere mater babyen.» Slik styrkes barnas forståelse for hensikten med aktiviteten og deres evne til å delta målrettet.
Sist oppdatert: 26.08.2025