Tidlig turisme og friluftsliv

Behovet for avkobling fra arbeid og byliv, «ferie på landet», har vokst i takt med urbaniseringen fra siste del av 1800-tallet. Nærheten til Stavanger og naturskjønne omgivelser gjorde særlig bygdene i Riska, Høle og Forsand attraktive i fritidssammenheng. Friluftslivet med byfolk skal ha begynt med bryggedans og «skovball» i form av dagsturer med båt. Ved århundreskiftet var det etablert skikk at byfolk ferierte på landet ved å leie seg rom på gårdene – såkalt «landligge». De første hyttene kom før første verdenskrig og var forbeholdet de velstående. Etter hvert kom bredere lag av befolkningen med. Det er mange historier knyttet til friluftslivet i Sandnes-bygdene. Den økonomiske betydningen for «de innfødte» og kulturutvekslingen by–land var ikke uvesentlig. Søndagsturer inn Lysefjorden sto tidlig på programmet, og turistferdselen på fjordene var en pådriver for rutebåttrafikken. Arbeiderbevegelsens feriehjem forteller om kampen for sosiale rettigheter og en pådriver for ferielovene. Det er et viktig tema og fritidsbebyggelsen har satt mange spor.