Sandnesløftet
Sandnesløftet er et byutviklingsprogram som bruker byens kulturminner og historie for å gjøre Sandnes mer attraktivt og unikt. Her finner du pålitelig informasjon om Sandnes sin historie og en oversikt over de som bidrar til byens utvikling.
Sandnes er en ung by. Det betyr ikke at den er historieløs – snarere tvert imot. Sandnes har stolte tradisjoner knyttet til industri, håndverk, handel, landbruk og til bruk av fjorden. Dette har vært, og er fremdeles, en svært viktig del av byens identitet.
Sandnes vokser mest av norske storbyer. Det betyr at det er viktigere enn noen gang å sørge for at byen er et godt sted å bo, oppholde og livnære seg i for både ung og gammel. Byens historie og kultur er synlig både i sentrum og bydelene, i bygninger, gater, parker og åpne områder. Denne blandingen av gammelt og nytt utgjør våre kulturminner. Dette bidrar til å gjøre byen vår helt unik.
Stadig flere har innsett verdien av det. At Sandnes sin identitet kan styrkes ved å binde sammen fortid og nåtid, og at dette kan gjøre byen enda mer særegen og attraktiv. Kulturminner og kulturmiljøer ses på som en ressurs – og ikke lenger bare som en «utgiftspost». Det har vi sett på et titall av de nye byggeprosjektene i sentrum. Næringsdrivende har gått i dialog med byantikvaren for å bevare eller videreutvikle kulturminnene på best mulig måte.
Det er nettopp denne gode viljen til bruk av kulturminner Sandnes kommune ønsker å bygge opp under. Det gjør vi i vår nye strategi, Sandnesløftet. Gjennom den ønsker vi å bidra til at helhetstenking, kunnskap, bredt eierskap og lokalt engasjement blir bæresøylene i den videre utviklingen av Sandnes by. Strategien er et byutviklingsprogram med mål om et felles løft for å styrke bystolthet, byidentitet og bruk og gjenbruk av kulturarven.
Samarbeid
Målet med Sandnesløftet er å ta i bruk kulturminner og byens stolte tradisjoner for å fremme en vakker by med sitt helt egne særpreg og sin helt egen signatur. En by som folk har lyst til å bo og leve i, en by som næringslivet har lyst til å investere i og en by som det er spennende å komme på besøk til. Sandnesløftet støtter opp om nasjonale mål om å fremme bruk og gjenbruk av kulturminner som ledd i en sirkulær økonomi og en bærekraftig byutvikling.
Målet skal nås gjennom bred involvering, samarbeid på tvers og kunnskapsformidling om byens kulturminner og kulturarv. Sandnesløftet skal gjennom å vektlegge sammenhenger mellom ulike prosjekt og tiltak i byen, skape synergier og utnytte kreativiteten i de enkelte prosjektene slik at denne blir kanalisert mot et felles mål om en attraktiv by med sterk byidentitet. Kunnskap om byens unike kulturarv både i sentrum og bydelene, skal være ankerfeste for både den store fortellingen om Sandnes og de ulike fortellingene på prosjektnivå og i de enkelte bydelene og nærmiljøene.
Sandnesløftet er et samarbeidsprosjekt som strekker seg på tvers av alle kommunens tjenesteområder. Byantikvaren er prosjektleder. Sandnesløftet inngår i handlingsdelen til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2020 – 2035.
Sandnes er en storkommune med mange lokalsamfunn med ulikt særpreg og historie. Stedenes kulturminner gir ankerfeste for de lokale fortellingene. Når kulturminner blir tatt godt vare på, styrker de stedenes attraktivitet for de som bor der, for de som ønsker å investere der og for de som kommer på besøk.
Sandnes sentrum er hovedsentrum i storkommunen. Her er et historisk viktig regionalt kommunikasjonsknutepunkt, tuftet på stolte handels -, håndverks-, industri- og landbrukstradisjoner. Kulturminnene er vitnesbyrd som forteller historien om hendelsene og den innovative kraften som ga grunnlaget for bysamfunnet Sandnes – og utgjør i dag en bærekraftig ressurs i sentrumsutviklingen.
Den endelige beslutningen om å ta vare på kulturminner avgjøres oftest lokalt – av eierne – ikke gjennom planer og politiske vedtak. Sandnes er en ung by full av innflyttere, fra inn- og utland, der få kjenner kommunens stolte kulturarv. Formidling av kunnskap om byens kulturminner og deres potensial blir derfor viktig for at eiere skal fatte gode beslutninger til beste for sitt kulturminne og til beste for byens framtid.
Det grønne skiftet - bærekraft
Kulturmiljø er både en del av FNs bærekraftsmål og en viktig ressurs i arbeidet med å oppnå dem gjennom å ombruke bygninger og bygningsmaterialer og fremme bruk av klimavennlige materialer. God kulturminneforvaltning er dermed et viktig bidrag i oppfølgingen av flere av bærekraftsmålene, og er særlig relevant i arbeidet med mål 11, 12 og 13.
Det er nylig blitt lagt fram flere nye statlige føringer og strategier som styrker kulturminneplanens relevans i samfunnsutviklingen. Nye føringer peker på bruk og ombruk av kulturminner som en viktig ressurs både for verdiskaping og som en del av klimaløsningen, men ikke minst også for bolyst og byliv i en bærekraftig og attraktiv by- og stedsutvikling
FNs bærekraftsmål og kulturarv - Riksantikvaren
Hvem kan være med?
Alle som ønsker å være med på å gi Sandnes et løft, og som har prosjekter som er tjent med å bli i Sandnesløftet, kan være med. Alle skal jobbe for å nå egne mål samtidig som kreativiteten styres mot en felles byidentitet. Prosjektene kan være store eller små. Kjennetegn for egnede prosjekter:
- Handler om et kulturminne eller kulturmiljø og/eller at byens fortellinger inngår i prosjektet
- Har en kunnskapsbasert tilnærming
Vil du vite mer?
Om kulturminneregisteret - kilder
- Arkivverket
- Nasjonalbiblioteket
- Digitalt museum
- Kartverket - historiske kart
- Kartsenteret
- Interkommunalt arkiv Rogaland
- Sandnes historielag
- Sandnes bibliotek
- Temakart Rogaland
- Sjå Jæren
Om kulturminneregisteret
Kilder som ligger åpent på Nasjonalbiblioteket:
- Alsvik, Marit K. og Alsvik, Jan. Sandnes og Jæren. «Den svundne tid formidlet gjennom Ingvald Dahles Fotografier». 1998.
- Alsvik, Marit K. og Alsvik, Jan. 1999 Riska-bilder. 1 (nb.no)
- Aurenes, Ola. Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år: 1500-1900. 1954.
- Aurenes, Ola. Det eldste Sandnes : bidrag til byens forhistorie (nb.no) 1935.
- Aurenes, Ola. Rogaland fylke gjennom 100 år : festskrift til formannskapsjubileet 1937 (nb.no)
- Bergsåker, Jon. «Hundre år for bonde og bygd». Høylands landbrugsforening, Høyland bondelag 1891–1991.
- Bergsåker, Jon, Høle gjennom hundreåra 1964.
- Bergsåker, Jon, Båten og bygda 1977.
- Egeland, Gunnar. «Høyland Sparebank 1858—1958». 1958
- Eggebø. A. «Slik bygde dei byen», 1996.
- Eggebø. A. «Skyss og transport i Sandnes 1660 – 1960», Sandnes 1991.
- Engen, Sigleif: 1981, Forsandboka. B. 1 D. 2 : Gards- og ættesoge (nb.no)
- Engen, Sigleif: 1985, Forsandboka. B. 2 : Gards- og ættesoge
- Engen, Sigleif: 1989, Forsandboka. B. 3 : Gards- og ættesoge (nb.no)
- Espedal, Kjell 1993. Frå fjorden til Fossjuvet (nb.no)
- Grimstvedt, Målfrid. «Havregrynsmøllene i Rogaland». Sjå Jæren 1999.
- Grude, M. A. Sandnæs historie 1860-1910. Sandnæs' historie 1860-1910 1910.
- Grude, M. A. Jæderen 1814-1914. Jæderen 1814-1914 : Bidrag til dens økonomiske og kommunale Udviklingshistorie. 1 : Almene Fællesanliggender (nb.no) 1914.
- Grude, M. A. Jæderen 1814-1914 : Bidrag til dens økonomiske og kommunale Udviklingshistorie. 2 : Herredsbeskrivelser (nb.no) 1914.
- Jonasen. J. Schanche. «Sandnes gjennom 100 år.» Første bind. Sandnes 1964.
- Jonasen. J. Schanche. «Sandnes gjennom 100 år». Andre bind. Sandnes 1965.
- Jonasen. J. Schanche «Høyland gjennom 100 år» Sandnes 1972.
- Larsen, Aksel. Red. «Sandnes 1860–1935». 75-års jubileumsutstilling.
- Lavold, Oddvar. 1999. «Femti års byggesjau. Sandnes boligbyggelag 1949—1999»
- Lavold, Odvar m, fl. «Sandnes fra trettiåra til i dag». 1998.
- Norges bebyggelse 1958. Herredsbindet for Rogaland midtre del.
- Norges bebyggelse 1957. Herredsbindet for Rogaland søndre del.
- Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i : affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Herreds-No. 1-14 : Stavanger Amt Jæderen og Dalene Fogderi - Nasjonalbiblioteket (nb.no)
- Norges Matrikkel 1886 Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i : affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886 : Stavanger Amt (nb.no)
- Norges Matrikkel 1906 Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Stavanger amt (nb.no)
- Paavola, Mette og Braut, Anne Torun, «Hvis jeg skulle bygge», Sjå Jæren, Årbok for Jærmuseet. 2002
- Roaldkvam, Gunnar. «Vårt eget eventyr» Forbrukersamvirket i Rogaland. Lokalhistorisk stiftelse. 2000.
- Sandnes 1860-1935 : 75-års jubileumsutstilling 1935. 21.juli-4.august
- Simonsen, Selvald. «Sandnes 1830–1870» Sandnes 1959.
- Smith, Eivind. 1993. Riska : gardar og tettstad (nb.no)
- Strøm, Boye. 1888.. Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over ... |n 11 |p Stavanger amt (nb.no)
- Tjelta, Ivar. «Sandnes havn. Glimt fra 150 års historie» 1998.
- Tjeltveit, Njål. 1993. Bygda sitt hjarta : båtstoppestader i Ryfylke (nb.no)
- Tjeltveit, Njål. 2000 Kaiane våre : rutekaiutvikling i Rogaland
- Undheim, Børge.1971 Skolesoge i Sandnes fram til 1970.
- Vaagen, Georg. 1983. Våre røtter i Lauvåsvågen - Lauvås - Eltervåg : et lokal- og slektshistorisk verk fra nordre del av Riska (nb.no)
- Vollsnes. A. O. «75 år Sandnes sparebank» 1951.
- Øglænd, Sigurd J. «Jonas Øglænd: 75 år, 18.april, 1868–1943» 1943.
- Øglænd, Per. «Firmaet: 123 år: Jonas Øglænd» 1994.
Kilder som kan lånes på Sandnes bibliotek
- Alsvik, Marit K. og Alsvik, Jan. Sviland gamle glimt Bind 1. 2000.
- Alsvik, Marit K. og Alsvik, Jan. Sviland gamle glimt Bind 2. 2001.
- Alsvik, Marit K. og Alsvik, Jan. Lura og Soma. Gamle glimt Bind 1. 2005.
- Alsvik, Marit K. og Alsvik, Jan. Hana-bilder Bind 1. 2000.
- Alsvik, Marit K. og Alsvik, Jan. Hana-bilder Bind 2. 2001.
- Gaudland, Tom og Jacobsen, F. Robert. «Sandnes industri og handel». Bind II. 2003
- Gaudland, Tom og Jacobsen, F. Robert. «Sandnes industri og handel». 2001.
- Høle kultursogelag. Ei bok frå Høle. Fakta og gode minne. Sandnes 2015.
- Julebygda I. Einar Brunes, Einar med flere. Artikkelsamling. 2003.
- Julebygda II. Egil Johan Ree Einar med flere. Gårdsgjennomgang. Artikkelsamling. 2006
- Jøssang, L. G., Langhelle, S. I., Tysdal. «Sandneshistorien. Fra Husklynge ….»
- Jøssang, L. G., Langhelle, S. I., Tysdal. O. «Sandneshistorien. … til stor by». 2010
- Lapin, Ernst. og Vagle, Sverre «Havneutfylling i Sandnes – et krafttak og en ingeniørbragd».
Sandnes historie- og ættesogelag. Årbok nr. 20, 2017. s. 179
- Lapin, Ernst. «SANDNES – idé, innsats og industri». Sandnes Historie og Ættesogelag, 2012.
- Linons Clubb Sandnes, Ganddal foto fra Ganddal, flere bøker.
- Sørby, Hild og Paavola, Mette. «Sandnes arkitektur» 2011.
Har du spørsmål?
Eller kanskje du har utfyllende informasjon om byens kulturminner, så vil vi gjerne høre fra deg. Ta kontakt med oss her.