Trafikksikkerhetsplan 2020-2030

Innhold

Trafikksikkerhetsplan 2020-2030

1. Forord

Trafikk og trafikksikkerhet har blitt et mye omtalt begrep de siste årene. De aller fleste er trafikanter på daglig basis, enten de er bilister, fotgjengere, syklister eller busspassasjerer. Trafikksikkerhet er derfor noe som er vesentlig for alle. Med et systematisk og kontinuerlig arbeid på nasjonalt og lokalt nivå, er antall hardt skadde og drepte i trafikken blitt betydelig redusert de siste 50 årene.

I trafikksikkerhetsarbeidet er kommunene en sentral aktør da de blant annet er store arbeidsgivere og kjøpere av transporttjenester. I tillegg er de eiere av barnehager og skoler, som er viktige bidragsytere til et godt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunen har også ansvar for fysiske trafikksikkerhetstiltak, drift og vedlikehold på det kommunale vegnettet. I henhold til folkehelseloven og plan- og bygningsloven har kommunen et generelt ansvar
for å forebygge skader og ulykker lokalt. Kommuneplanen i Sandnes kommune viser kommunens langsiktige mål og strategier, bruk av areal og nye prosjekter.

Arbeidet med trafikksikkerhet bidrar direkte til oppnåelse av følgende mål i kommuneplanen:

  • Sandnes skal være en attraktiv kommune
  • Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

I henhold til dette er trafikksikkerhetsplanen et viktig bidrag. Et kontinuerlig samarbeid mellom fagfolk i ulike etater, politikere, innbyggere, skoler og barnehager er avgjørende for at vi skal fortsette den positive trenden i ulykkesstatistikken.
Trafikksikkerhetsplanen 2020-2030 vil danne grunnlaget for videreføring av trafikksikkerhetsarbeidet i Sandnes kommune.

 

2. Sammendrag

Trafikksikkerhetsplanen for Sandnes kommune dekker hele kommunens arbeid innenfor trafikksikkerhet. Planen tar først for seg historikk og planens organisering og kultur. I kapittel 4 gjennomgås alle nasjonale og regionale føringer, samt sentrale rammebetingelser. Finanseringskildene er vist i kapittel 5, mens kapittel 6 tar for seg ulykkessituasjonen og statistikk i Sandnes kommune. Kapittel 7 gjennomgår kommunens løpende trafikksikkerhetsarbeid, hvor visjon og tiltak for kommunen vises. Kapittel 8 er tatt ut av planen og fremkommer som eget vedlegg. Dette kapittelet viser hvilke tiltak Sandnes kommune skal gjøre påfølgende år, de neste fire årene samt en uprioritert liste over aktuelle prosjekt. Øvrige vedlegg fremkommer i eget dokument.

Sandnes kommune sine mål for trafikksikkerhet er:

  1. Et godt, trafikksikkert veinett rundt barneskolene og hvor barn og unge ferdes.
  2. Utføre nødvendig strakstiltak på eksisterende veinett.
  3. Et helhetlig trafikksikkert veinettverk.
  4. At kommunale broer og kaier er trafikksikre.
  5. Et godt gatelysanlegg.
  6. Veinettets forfatning er tilfredsstillende.
  7. Bygge ut et godt sykkelnettverk som bidrar til at andel syklende økes fra 5 % til 10 % i tidsrommet 2018-2022.
  8. Legge til rette for kollektivsatsing i kommunen.
  9. Foreta tilfredsstillende vedlikehold på alle kommunale veier, fortau, gang- og sykkelveier, turveier, plasser og torg.
  10. Foreta støymålinger og gjøre tiltak ved behov.
  11. Arbeide aktivt for at viktige vei-, sykkel- og gangeprosjekter gjennomføres i planperioden, som vist i kapittel 8.

I tillegg har Sandnes kommune fokusområder, hvor enhetene oppvekst barn og unge, oppvekst skole, kultur og næring samt ledelsen, tildeles hver sine ansvarsområder med tilhørende tiltak. Disse tiltakene må gjennomføres for at Sandnes kommune skal regodkjennes som Trafikksikker kommune i 2021, og er viktige for det holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen.

Trafikksikkerhetsarbeidet er avhengig av innsats på mange områder og fra mange ulike aktører. Sandnes kommune har sitt klare ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen, men uten innsats også fra hver enkelt innbygger, trafikantene, lag og foreninger vil trafikksikkerhetsarbeidet miste den mangfoldigheten som trengs for å få et best mulig resultat.

 

3. Innledning

Trafikksikkerhetsplanen har som hensikt å gi en helhetlig oversikt over trafikksikkerhetsforholdene i Sandnes kommune, og skal danne grunnlag for trafikksikkerhetsarbeidet for interne og eksterne aktører i kommunen.

Dette dokumentet skal styrke og bedre systematisering av kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Planen tydeliggjør roller og ansvar internt og eksternt. Det inneholder analyse av ulykkessituasjonen i Sandnes kommune og definerer målsetninger og satsingsområder med tilhørende trafikksikkerhetsprosjekt, vist i kapittel 8 - handlingsplan og uprioriterte lister. Gjennom ny organisering er disse listene koblet opp mot økonomiplanen og er dermed aktualisert med hensyn til gjennomføringspotensial.

Gjennom denne trafikksikkerhetsplanen forlenges et bevisst arbeid for at Sandnes kommune oppfyller kriteriene som «Trafikksikker Kommune». Konseptet er utviklet av Trygg Trafikk og har søkelys på klarering av ansvarsforhold og forankring av arbeid med trafikksikkerhet på politisk nivå og på rådmannsnivå.


3.1 Historikk

Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune ble sist utarbeidet i 2000. Handlingsplaner for fysiske tiltak med statusrapportering og prioriteringer har vært lagt fram for utvalg for tekniske planer hvert år. Den 20.3.2013 ble det i sak ved utvalg for byutvikling «Trafikksikkerhetsplan for Sandnes - revisjon» vedtatt å igangsette arbeid med hovedrevisjon av Trafikksikkerhetsplanen. Arbeidet ble sendt på høring, men arbeidet stoppet opp av kapasitetsmessige hensyn.

Arbeidet ble igangsatt igjen høsten 2019. Det har vært en prosjektgruppe og en styringsgruppe, som står bak planforslaget slik det nå fremstår.

I prosjektgruppa har følgende personer deltatt:

  • Ingrid Bratseth Gjedrem – Trafikkplanlegger (leder arbeidsgruppe)
  • Trond Kjærstad – Fagleder vei
  • Ane Kristine Rostrup – Virksomhetsleder Park, idrett og vei

Styringsgruppa inkluderer også kommunaldirektør for Byutvikling og teknisk – Leif Aarthun Ims, i tillegg til de nevnte personene i prosjektgruppa.

Under utarbeidelsen av Sandnes kommunes trafikksikkerhetsplaner har samordning med overordnede planer, spesielt Rogaland fylkes trafikksikkerhetsplan, blitt betydelig vektlagt, for å sikre en rød tråd i arbeidet, fra nasjonalt til lokalt nivå. Denne strategien vil bli videreført og forsterket, spesielt siden de nasjonale føringene er blitt tydeligere og mer konkrete, bl.a. gjennom Nasjonal transportplan, Stortingsmelding 40 Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering og «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg» 2018-2021.

 

3.2 Planens organisering og struktur

Illustrasjon av Trafikksikkerhetsplanens struktur - Bygget opp med en innledende styringsdel og en handlingsdel

Figur: Trafikksikkerhetsplanens struktur – Bygget opp med en innledende styringsdel og en handlingsdel.

Trafikksikkerhetsplanen består av 3 hoveddeler: styringsdel, handlingsdel og årlige handlingsplaner.

Styringsdelen beskriver og definerer visjoner for kommunen og andre regionale og nasjonale rammebetingende føringer/målsetninger. Handlingsdelen legger fram analyser og oversikt over historisk ulykkessituasjon i Sandnes kommune. I handlingsdelen vil ulykkessituasjonen danne det primære grunnlaget for prioritering innen årlige handlingsplan og uprioritert liste. Det er et grensesnitt mellom styringsdel og handlingsdel i henhold til strategier og mål hvor situasjonsanalysen settes sammen med øvrige mål og rammer. I planen vil mål og strategier fremkomme som et resultat av samspill mellom styringsdelen og handlingsdelen.

Denne oppbyggingen skal kunne være bærekraftig ved at robusthet og måloppnåelse sikres gjennom langsiktige strategier med 10-års rulleringssyklus, mens handlingskraft ivaretas gjennom årlig rullering av handlingsplaner og uprioritert liste. Forankring av handlingsplanen i økonomiplan skal samkjøre prioriteringer og sikre gjennomføring av tiltak. Ved den årlige rullering skal nåværende handlingsplan evalueres. Godkjenning av neste års handlingsplan skal følges opp gjennom økonomiplan/budsjett. Tiltak vil da være administrative, fysiske tiltak, opplæring, informasjon og kampanje. Tiltak som står i økonomiplanen vil til enhver tid bli prioritert i handlingsplanen.

Sandnes kommune slår seg sammen med Forsand kommune i 2020. Fremtidige tiltak fra Forsand legges fortløpende i inn i lista over trafikksikkerhetsprosjekt og vurderes sammen med tiltak i Sandnes kommune. Det vil bli laget analyser av ulykkessituasjonen i Forsand til neste rullering av planen.

 

4. Nasjonale og regionale føringer, sentrale rammebetingelser

Trafikksikkerhetsplan er en sektorovergripende plan. Trafikksikkerhetsarbeidet er preget av tverrfaglighet og griper inn i mange sektorer. Kommunen har en sentral posisjon i dette arbeidet og et naturlig ansvar for å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen.
Kommunes trafikksikkerhetsarbeid blir styrt av flere nasjonale og regionale føringer.

 

4.1 Meld. St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029

Regjeringen viderefører i Meld. St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029 nullvisjonen og legger opp til et nytt ambisiøst etappemål om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030.

Nullvisjonen er «… en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade» - vedtatt av Stortinget i 2001 i forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan for 2002 – 2011 og videreført og ytterligere vektlagt i påfølgende planer.
Nullvisjonen er en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. I tillegg utgjør ulykkene en kostnad ved trafikksystemet som vi ikke kan godta, på tross av de fordelene veitrafikken gir.


Regjeringen vil i planperioden rette innsatsen mot følgende fem hovedområder:

  • Sikre veger
  • Risikoatferd i trafikken
  • Spesielt utsatte grupper i trafikken
  • Teknologi
  • Tunge kjøretøy

 

4.2 Meld. St. 40 (2015-2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering

Regjeringen legger til grunn at Norge er verdensledende innen trafikksikkerhet på vei, som følge av målrettet, tverrsektoriell, kunnskapsbasert og langsiktig innsats.
Trafikkulykker utgjør likevel et betydelig samfunnsproblem, og omfanget av tapte liv er uakseptabelt. Trafikksikkerhet må derfor fortsatt ha høy prioritet, med nullvisjonen som et av hovedmålene for transportpolitikken.

Det vises til at mange av de enkle og mest effektive trafikksikkerhetstiltakene er tatt i bruk. Med et relativt lavt antall trafikkulykker blir ytterligere reduksjon i antallet drepte og hardt skadde stadig mer krevende og avhengig av økt og felles innsats fra flere offentlige aktører. Hovedinnretningen på meldingen er derfor å belyse tverrsektorielle utfordringer og behov i trafikksikkerhetsarbeidet, og bidra til bedre overordnet forankring og økt samordning av den framtidige innsatsen.

I stortingsmeldingen presenterer regjeringen seks satsningsområder:

  • Forankring av tverrsektorielt trafikksikkerhetsarbeid på overordnet nivå
  • Bedre utnyttelse av tilsyns- og kontrollinnsatsen gjennom styrket tverretatlig samarbeid
  • Mer effektiv formidling, enklere tilgang og bedre utnyttelse av kunnskap fra ulykkesundersøkelser:
  • Retningslinjer for registrering av vegtrafikkulykker og økt utveksling av skade- og ulykkesdata
  • Styrket samordning av FoU-innsatsen
  • Framtidige satsingsområder innen trafikksikkerhetsarbeidet

Generelt vil regjeringen videreføre en bred tilnærming i trafikksikkerhetsarbeidet, en målrettet innsats mot de alvorligste ulykkestypene og en målrettet innsats mot risikogrupper.

 

4.3 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 er utarbeidet av Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene og syv storbykommuner. I tillegg har en rekke øvrige aktører gitt innspill til planen.

Planen bygger på Meld. St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029 (NTP) og Meld. St. 40 (2015-2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering. Ambisjonsnivå og prioriteringer i tiltaksplanen er i samsvar med Statens vegvesens handlingsprogram 2018-2023 (2029), Strategiplan for polititjeneste på veg 2016-2019, Trygg Trafikks strategi 2018-2025, fylkeskommunenes planer for prioritering innenfor trafikksikkerhetsarbeidet og de syv storbykommunenes trafikksikkerhetsplaner.

Formålet med tiltaksplanen er å presentere et omforent og bredt spekter av faglig forankrede tiltak, i tillegg til å styrke samarbeidet mellom de sentrale trafikksikkerhetsaktørene. Tiltakene i tiltaksplanen skal sikre at vi har stø kurs mot etappemålet i NTP om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030, hvilket innebærer en reduksjon på om lag 60 prosent sammenliknet med gjennomsnittet for perioden 2012-2015.

 

4.4 Folkehelseloven

Med folkehelsereformen har kommunene fått tydeliggjort og styrket sitt delansvar i henhold til ivaretakelse av folkehelsen. Siden trafikkulykkene gir et betydelig bidrag til antall skadde, uføre og drepte i samfunnet, vil reduksjonen av antallet trafikkskadde være helt sentralt for å bidra til en positiv utvikling på området.

Den nye folkehelseloven legger også vekt på at en økning av befolkningens fysiske aktivitet er et viktig bidrag til folkehelsen. Sikringen av god trafikksikkerhet langs transportnettverkene for myke trafikanter vil i denne sammenheng være et viktig bidrag, siden opplevelsen av trafikksikkerhet er en viktig medvirkende faktor i vurderingen av aktuelle transportmiddelvalg. Ikke minst gjelder dette når det dreier seg om å la barn gå eller sykle til skolen på egen hånd, i motsetning til å bli kjørt til skolen.

 

4.5 Barnas transportplan

Nasjonal transportplan 2018-2029 inneholder for første gang et eget kapittel om Barnas transportplan. Regjeringen vil:

  • Legge til rette for at åtte av ti barn og unge skal velge å gå eller sykle til skolen
  • Styrke trafikksikkerheten for barn og unge
  • Legge vekt på barn og unges behov i planleggingen og utviklingen av transportsystemet
  • At det skal legges vekt på hensynet til barn og unge i lokal og regional planlegging
  • Følge opp transportetatene og Avinor når det gjelder hensynet til barn og unge i utviklingen av transportinfrastrukturen
  • Styrke kompetansen om trafikksikkerhet i barnehage og skole

I planen presiseres det at barn og unge er dagens og framtidens trafikanter, og dette må det tas hensyn til også i overordnede planer.

 

4.6 Rogaland fylkes trafikksikkerhetsplan

Fylkeskommunen har etter vegtrafikkloven § 40 A et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å bedre trafikksikkerheten i fylket. Det er derfor bestemt at det skal utarbeides egne regionale handlingsplaner for trafikksikkerhet.

Fysiske tiltak: Trafikksikkerhet på fylkesveinettet følges opp gjennom handlingsprogrammet for fylkesveier

Ikke-fysiske tiltak: Følgende områder er definert som satsningsområder i det fylkeskommunale arbeidet.

  • Flere kommuner skal bli godkjent som “Trafikksikker kommune”
  • Videreutvikle samarbeid innenfor “Partnerskap for folkehelse”
  • Trafikksikkerhet innarbeides i bedrifters HMS-system

    Søkelys på risikoutsatte grupper:
  • Eldre bilførere
  • Unge bilførere
  • Mc-førere
  • Rusmisbrukere
  • Grupper med annen kulturell bakgrunn


4.7 Sandnes kommunes Kommuneplan

Sandnes kommunes kommuneplan er delt inn i en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen viser kommunens langsiktige mål og strategier. Arealdelen skal sikre at arealbruken følger opp målene vi har satt oss. Mål og strategier i ny kommuneplan vil ligge til grunn for kommunens forvaltning og drift. Ny kommuneplan har dessuten en handlingsdel som viser hvordan mål og strategier kan følges opp gjennom nye prosjekter.


4.8 Sandnes kommunes Sykkelplan

Sandnes kommunes handlingsplan for sykkel 2018-2021 er et praktisk prosjekt som skal bidra til økt sykkelbruk. Prosjektet skal sikre syklistene god fremkommelighet, trafikksikkerhet og komfort. Det gjennomføres også en del “motivasjonstiltak”

 

4.9 Sandnes kommunes Transport- og mobilitetsplan

Rådmannen har utarbeidet lokal transport- og mobilitetsplan (LTMP) for Sandnes som tar utgangspunkt i, og viderefører mål om endret reisemiddelbruk og økte andeler miljøvennlige reiser i gjeldende kommuneplan.

LTMP er en delutredning som skal være et grunnlagsdokument for ny kommuneplan, ny sentrumsplan og gi innspill til byvekstavtale og bymiljøpakken for Nord-Jæren.
LTMP gir anbefalinger for hvordan kommunen kan følge opp regionale forpliktelser. Sandnes kommune har sluttet seg til bymiljøpakke Nord-Jæren, og dette innebærer å bidra til retningsvalg – fra omfattende bruk av personbiler, til en satsing på mer miljøvennlig transport. Planen skal gi rammer og prinsipper for håndtering av transport og mobilitet i en lokal sammenheng. Konklusjoner og anbefalinger vil videreføres og først gis juridisk binding gjennom plan- og bygningsloven i det formelle planverket som kommuneplanen, kommunedelplan for sentrum, områdeplaner og detaljplaner fastsetter. Konkrete oppfølgingsoppgaver er beskrevet og videreføring er allerede igangsatt gjennom utredninger, konkrete handlingsplaner og prosjekter.

 

4.10 Trafikksikker kommune

Etter vegtrafikklovens § 40a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. En viktig oppgave i denne sammenheng er å påvirke og stimulere kommunene til å arbeide målrettet og helhetlig med trafikksikkerhetsarbeidet.

Det er mange lover og forskrifter som direkte eller indirekte omtaler kommunens ansvar for ulykkesforebygging, folkehelsearbeid og trafikksikkerhet. Kommunen er pålagt et ansvar bl.a. som veieier, som eier av skole og barnehager, stor arbeidsgiver og kjøper av transporttjenester.

For å ivareta denne helhetstenkningen er det utarbeidet kriterier, og sjekklister skal være et verktøy for å kvalitetssikre kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Sandnes kommune har oppfylt alle kriteriene og ble erklært «Trafikksikker kommune» i november 2018. Re-godkjenningen av «Trafikksikker kommune» i 2021 betinger at trafikksikkerhetsplanen vedtas av bystyret.

 

5. Finansieringskilder

Det finnes flere kilder for finansiering av trafikksikkerhetstiltak. Flere av dem er et spleiselag hvor størrelsen på egenandel varierer. Nedenfor er det vist en grov oversikt over finansieringskildene.

 

5.1 Fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler

Midlene skal nyttes til trafikksikringstiltak på kommunale og fylkeskommunale veger i forbindelse med skolevei og i nærmiljøet der barn ferdes. Midlene kan også nyttes til planlegging av slike tiltak og til utarbeidelse av lokale trafikksikkerhetsplaner.

Midlene tildeles av Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) og prioritering fattes på grunnlag av innstilling fra Rogaland Fylkeskommune. Kommunen kan søke om midler ut i fra en vedtatt kommunal trafikksikkerhetsplan og tiltakene det søkes midler til skal være prioritert i planen. Tiltak søknadsbehandles ved FTU i konkurranse med andre kommuner i Rogaland.

Prosjekter på både kommunale og fylkeskommunale veier kan søkes dekket av ordningen, hvor for prosjekter på kommunale veier utgjør kommunal egenandel 40 % av den totale prosjektsummen, mens tiltak på fylkeskommunale veier dekkes 100 % av fylkeskommunale midler.


5.2 Bymiljøpakke Nord-Jæren

I Bymiljøpakke Nord-Jæren er det satt av 1 milliard til gange, trafikksikkerhet og andre tiltak. Det er også satt av 1 milliard til sykkeltiltak. Våren 2013 gav de berørte kommuner innspill til aktuelle tiltak innenfor de ulike programområdene. Disse er gjennomgått og satt sammen til en felles regional prioriteringsliste i regi av faggruppene for Bymiljøpakke Nord-Jæren i løpet av 2015. Det vil arbeides med utarbeidelse av felles prioriteringskriterier for de ulike programområdene fortløpende.

Sandnes kommune vil arbeide aktivt for at fornuftige trafikksikkerhetstiltak kan finansieres av Bymiljøpakke Nord-Jæren.

Arbeidsmetode i Bymiljøpakken er vist i vedlegg 3 til planen.

 

5.3 Kommunale midler

Bystyret bevilger midler gjennom behandlingen av økonomiplanen og eventuelt i perioderapporter. Det settes blant annet av midler til drift og vedlikehold, oppfølging av samarbeidsavtale med Rogaland fylkeskommune og midler til dekning av egenandel i forbindelse med de fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidlene.


Fremtidige prosjekt i Sandnes kommune er satt på handlingsplanen, prioritert i 4 års perioden eller uprioriterte liste, mulig fremtidig prosjekt. Handlingsplanen skal være forankret i økonomiplanen eller i bymiljøpakken. Uprioriterte tiltak vil være gjenstand for vurdering ved den årlige rulleringen. Noen av tiltakene i handlingsplanen blir det søkt støtte om fra fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) eller i bymiljøpakken (BMP).

Som en del av driftsbudsjettet benyttes også midler til holdningsskapende arbeid og motivasjonstiltak.

 

5.4 Utbyggingsavtaler

Avtaler som inngås mellom kommunen og utbyggere/grunneiere knyttet til ulike utbyggingsprosjekter. Slike avtaler brukes for å følge opp reglene i plan- og bygningsloven om opparbeiding av blant annet trafikksikkerhetstiltak innenfor byggeområdet ved større utbyggingsprosjekter. For å sikre nødvendig infrastruktur og/eller håndtere konsekvensene av det aktuelle utbyggingsprosjektet, er større anlegg utenfor byggeområdet også ofte omfattet. Disse tiltak er ofte, men ikke utelukkende, utløst av kravet om trygg skolevei. Norm for veianlegg i Rogaland gir krav til utforming og kvalitet på veianlegget og norm for utomhusanlegg i Sør -Rogaland gir krav til utforming og kvalitet på park og grøntanlegg. Dette inkluderer også områder for gange.

 

 

6. Ulykkessituasjon

Ulykker og skader i trafikken påfører selvsagt menneskene som rammes store lidelser, men de er også svært kostbare for samfunnet.

I tillegg til de alvorligste trafikkulykkene skjer det også et høyt antall skader på veiene våre som ikke inngår i den offisielle ulykkesstatistikken (fordi de ikke blir rapportert til politiet). Dette gjelder spesielt for eneulykker på sykkel. Fallulykker med fotgjengere regnes ikke som trafikkulykker, og inngår derfor ikke i statistikken.

 

6.1 Datagrunnlag og definisjoner

I denne analysen er det politirapporterte personskadeulykker fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som er basis. Sandnes kommune har også innhentet informasjon fra Norsk veidatabase, NVBD. En svakhet med dagen ulykkesregister, er at ulykkene som ikke blir politirapportert ikke fanges opp.

Det er et mål innen neste rullering å fange opp data fra NPR (norsk pasientregister), Barnetråkk-registrering samt gjennomgang av skoleveier som grunnlag for analysen. Dette vil spesielt være aktuelt i henhold til målsetting om økt andel syklende og gående.

Definisjon av skadegrad:

Avhengig av omfanget av skader på personer som er involvert i en ulykke, defineres ulykker i fire ulike kategorier. Ulykker der flere personer er involvert blir kategorisert etter den mest alvorlige skadegraden blant de involverte.

  • Dødsulykke: drept i en trafikkulykke regnes personer dør umiddelbart eller innen 30 dager som følge av skader fra ulykken.
  • Meget alvorlig skade: skader som i en periode truer pasientens liv, eller fører til varig mén av betydelig omfang (30 – 100 % medisinsk invaliditet)
  • Alvorlig skade: skader som krever innleggelse på sykehus og lengre behandling, men som ikke fører til varig mén av betydelig omfang (mindre enn 30 % medisinsk invaliditet)
  • Lettere skade: mindre skader som f. eks. brudd, som krever sykehusbehandling, men ikke medfører innleggelse på sykehus, og som ikke regnes som betydelige

 

6.2 Risikofaktorer i trafikken

Nedenfor vises risikofaktorer i trafikken. En ulykke behøver ikke bare skyldes feil ved en av faktorene, men feil i selve samspillet. De fleste ulykker er et resultat av et sett av medvirkende årsaker eller hendelser som til sammen eller hver for seg er tilstrekkelige til å utløse ulykken.

Illustrasjon av risikofaktorer i trafikken

 

Risikoforhold

Under risikoforhold er mye av infrastrukturen og de tekniske systemene rundt trafikantene. Skal systemet fungere slik det er tenkt, og trafikantene være i stand til å bruke og forstå trafikkmiljøet slikt det er planlagt, er vi avhengige av kontinuerlig informasjon og opplæring av trafikanter i alle aldre. Opplæring og vedlikeholdt er lagt inn her fordi en er avhengig av både fysisk tilrettelegging og at trafikantene er lært opp til å samspille og bruke anleggene riktig.

Prioriteringsområde: Ulykker med kjøretøy mot myke trafikanter er de alvorligste ulykkene, og utforming av infrastruktur og informasjon spiller en avgjørende rolle. Valg av løsninger i blandet trafikk og utforming og lokalisering av krysningspunkt er viktige virkemidler. De fleste ulykker med kjøretøy mot myke trafikanter skjer i krysningspunkt.

 

Risikoatferd

Alle trafikkulykker har på en eller annen måte sammenheng med trafikantenes atferd og det som styrer denne. Det er nesten alltid mulig å peke på konkrete feilhandlinger, eller uheldige handlingsvalg, som trafikantene har utført kort tid før ulykken inntraff.

Prioriteringsområde: Kjørefartens innvirkning på ulykkesrisiko og ulykkesomfang er solid dokumentert. Ni av ti mennesker overlever en påkjørsel i 30 km/t. Økes farten til 50 km/t vil kun to av ti fotgjengere overleve sammenstøtet. Sjansen er stor for å overleve en sidekollisjon i inntil 50 km/t og en frontkollisjon i inntil 70 km/t. Ved høyere hastigheter reduseres denne sjansen betraktelig. Manglende erfaring og kunnskap er en av de største medvirkningsfaktorer til dødsulykker i Norge.

 

Risikogrupper

Forskjellige egenskaper ved ulike grupper trafikanter, slik som tåleevne og atferds valg. Statistikken viser at noen trafikantgrupper er mer utsatt enn andre i trafikken. Fotgjengere, syklister, MC- og mopedførere, samt eldre personer har langt levere tåleevne enn bilister ved eventuell kollisjon.

Prioriteringsområde: Det forventes at målrettede opplærings-, informasjons- og kontrolltiltak mot høyrisikogrupper og trafikkfarlige atferd kan gi en reduksjon i antall drepte og hardt skadde.

 

6.3 Nasjonal ulykkesstatistikk

Oversikten under viser antall drepte i vegtrafikkulykker i Norge. Oversikten viser at trender er at antall drepte i trafikken er synkende. Tallene er ajour ca. den 1 påfølgende måned.

Søylediagram: Antall drepte i Norge 2014-2019

Figur: Oversikt over antall drept 2014 - august 2019 (Kilde: Statens vegvesen)

 

6.4 Ulykkessituasjon og analyse i Sandnes kommune

Rogaland fylke og Sandnes kommune har hatt en positiv ulykkesutvikling i henhold til antall skadde og skadegrader de siste 10 år. Ulykkesutviklingen gir likevel grunn til å holde fast ved tidligere målsetninger om reduksjon i antall ulykker, uavhengig av vekst i befolkning, transportmønster eller trafikkvekst. Figurene under viser antall hardt skadde og drepte i henholdsvis Rogaland fylke og Sandnes kommune. Det er dog viktig å merke seg at dette sier noe om lokal ulykkessituasjon, og at det utelater tall på innbyggere i Sandnes kommune som er utsatt for ulykker andre steder i Norge samt i utlandet. Tallene sier heller ikke noe om hvem som er involvert i den lokale ulykkesstatistikken, og om de er bosatt i Sandnes kommune eller ei.

Figur: Figuren viser totalt antall ulykker hardt skadde og drepte i Rogaland 2013-2018 (Kilde: Statens vegvesen)

Figur: Figuren viser totalt antall ulykker hardt skadde og drepte i Rogaland 2014- 2018 (Kilde: Statens vegvesen).

 

Figur: Figuren viser totalt antall ulykker med hardt skadde og drepte i Sandnes kommune 2014-2018 (Kilde: Statens vegvesen)

Figur: Figuren viser totalt antall ulykker med hardt skadde og drepte i Sandnes kommune 2014-2018 (Kilde: Statens vegvesen)

 

6.4.1. Ulykker på veikategori 2011 - 2018

Figur: Diagrammet viser prosentvis antall ulykker på henholdsvis kommunal, privat, riks- og fylkes- og europavei.

Fordelt på veinett er det fylkesveier som har hatt størst andel ulykker, med 42 % av alle ulykker sett over perioden 2014 til 2018. Riksveiene har 22 % av alle ulykkene, mens kommunal vei har 17 % av ulykkene i Sandnes kommune.

I Sandnes er riksveiene på samme måte som E39 svært viktig som tilknytning både for lokaltrafikk mellom bydeler og for trafikk ut/inn av kommunen. Svært mange av kommunens bilister må derfor benytte riksveiene til/fra E39 i sitt daglige virke. Det vil derfor være viktig for Sandnes kommune å få etablert høyverdig standard på dette systemet for å redusere eksponering mot økt ulykkesrisiko.

 

6.4.2. Ulykkespunkt og ulykkesstrekninger

Statens vegvesen har i mange år hatt en rangering av ulykkene ut fra å kunne luke ut de mest utsatte punkt og strekninger i løpet av de siste 5 årene. Disse punktene og strekninger krever særlig oppmerksomhet og vurdering av mulige tiltak.

I Sandnes kommune er det, i henhold til Statens vegvesens definisjon, nå 3 ulykkespunkt og 7 ulykkesstrekninger.

 

Ulykkespunkt:

Minimum 4 politirapporterte personskadeulykker på 5 år, over en strekning på maksimalt 100m. Ulykkespunktene i Sandnes kommune er på FV 509 Oalsgata, FV 44 Elvegata og FV 344 Høylandsgata.

Figur: Bildet viser ulykkespunktene i Sandnes kommune

Figur: Bildet viser ulykkespunktene i Sandnes kommune.

 

Ulykkesstrekning:

Minimum 10 politirapporterte personskadeulykker på 5 år, over en strekning på maksimalt 1000m. Ulykkesstrekningene i Sandnes kommune er FV 509 Oalsgata, FV 44 Elvegata og FV 509 Sandnesveien.

Figur: Bildet viser ulykkesstrekningene i Sandnes kommune

Figur: Bildet viser ulykkesstrekningene i Sandnes kommune

Med en slik markert konsentrasjon bør det være en klar prioritering å samle en del tiltak som både på kort og lang sikt kan korrigere for situasjonen på Rv44 og Fv509 i Sandnes.

 

6.4.3. Ulykker i Sandnes sentrum

Nedenfor vises kart over alle ulykkene som har vært på de kommunale veiene i Sandnes sentrum mellom 2005 og september 2019. Ulykkene er kategorisert på alvorligste skadegrad på personene som er involvert. Oversikten viser at det for det meste er ulykker med personer med lettere skader, men at det også er ulykker hvor personene er alvorlig skadd og drept. Antall ulykker står i parantes bak skadegrad.

Kart over alle ulykkene som har vært på de kommunale veiene i Sandnes sentrum mellom 2005 og september 2019

Kilde: NVBD

I vedlegg 4 til planen er det tilsvarende bilde over ulykkessituasjonen i alle bydelene i Sandnes kommune.

 

7. Kommunens løpende trafikksikkerhetsarbeid

Byutvikling og Teknisk i Sandnes kommune har mange ansvarsområder som er relatert til trafikksikkerhet. Alle skiltplaner samt spesielle trafikksituasjoner blir vurdert i samarbeid med politiet, Statens vegvesen og Sandnes parkering i jevnlige trafikksikkerhetsforum. Skiltvedtak er en lokal forskrift, og den alminnelige klageadgangen for enkeltvedtak kommer ikke til anvendelse, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav c jf. bokstav a og b.

Byutvikling og Teknisk har også ansvar for å tilrettelegge for arrangementer som ønskes arrangert i Sandnes. Som eksempel kan en nevne skifestivalen Blink med rundt 100 000 besøkende i 2019, eventyruka med kulturuelle innslag fra barnehager og Sandnes kulturskole, diverse sykkelløp og andre arrangementer. Slike store arrangement krever mye planlegging og krever gode vurderinger av blant annet trafikksikkerheten/skiltplaner. Her er det arrangøren som har ansvaret for å utarbeide planer for trafikksikkerhet og skiltplaner. Dette er mange ganger altfor dårlig, og kommunen må selv fullføre disse.

Vegetasjonsrydding og gode brøyte- og feierutiner er viktig for å opprettholde god trafikksikkerhet og et velfungerende veinett. Sandnes kommune v/Bydrift har gode rutiner for hvordan dette skal gjennomføres, som for eksempel ekstra vegetasjonsrydding rundt skolene før skolestart i august.

Byutvikling og Teknisk har også ansvar for uheldige hendelser som skjer på det kommunale veinettet. Det kan for eksempel være flom, kollisjon (påkjørte skilt o.l.), hærverk og et velfungerende beredskapsteam.

Alle disse punktene er vesentlige for å ivareta et godt veinett og en god trafikksikkerhet. Nedenfor presenteres visjonen til Sandnes kommune, samt hvilke tiltak som iverksettes for å oppnå dette.


7.1 Visjon

Visjonen for trafikksikkerhetspolitikken i Sandnes lyder:

Alle trafikanter skal ferdes trygt og hensynsfullt. Ingen skal bli drept eller alvorlig skadd i trafikken i Sandnes kommune.

Sandnes kommune sin visjon baserer seg på Nullvisjonen. Dette innebærer blant annet at transportsystemet, transportmidlene og regelverket skal utformes på en måte som fremmer trafikksikker atferd hos trafikantene, og i størst mulig grad medvirker til at menneskelige feilhandlinger ikke fører til alvorlige skader eller død.

Nedenfor følger kommunens mål og tiltak i hele planperioden 2020-2030. Tiltakene er fordelt som fysiske tiltak på veinettet og fokusområder til hele kommunen.

Det vil bli opprettet et arbeidsutvalg med et mandat til å følge opp trafikksikkerhetsplanen, og som skal ansvarliggjøre at tiltakene iverksettes. De ulike avdelingene/personene har ansvar for utførelse av tiltakene, og det vil bli avholdt møte en gang i halvåret for å ivareta dette. Dette er også viktig for å opprettholde fokus rundt «Trafikksikker kommune».

 

7.2 Fysiske tiltak på veinettet

Byutvikling og Teknisk i Sandnes kommune er ansvarlige for å ivareta et godt veinett i kommunen. For å klare dette skal Sandnes kommune gjøre følgende innenfor de ulike temaene:

Sandnes kommune sine mål med tilhørende tiltak for trafikksikkerhet er:

  1. Et godt, trafikksikkert veinett rundt barneskolene og hvor barn og unge ferdes
    Tiltak:
    • Søke fylkeskommunen om øremerkede midler til dette og gjennomføre prosjektene. Forslag til prioritering fremmes ved rullering av trafikksikkerhetsplanens handlingsplan i egen sak hver høst.
    • Fokusere på vegetasjonsrydding på kommunalt areal rundt skolene. Varsel og oppfølging av private grunneiere ved klipping av hekk og vegetasjon som kan være trafikkfarlig.
    • Arbeide for trafikksikre soner rundt skolene.
    • Intensivbelyse spesielt utsatte fotgjengeroverganger.
    • I boligområder skal fysiske fartsdempende tiltak anlegges dersom 15 % av kjøretøyene (målt fart) overskrider fartsgrensen med mer enn 5 km/t.
    • Som hovedregel skiltes boliggater med fartsgrense 30 km/t hvor fartsgrensesone tilstrebes.
  2. Utføre nødvendig strakstiltak på eksisterende veinett.
    Tiltak:
    • Forkjørsregulere kommunale veier.
    • Oppmerking og skilting for å bedre sikkerheten for syklende og gående.
    • Utbedre trafikkfarlige kryss og overganger.
  3. Et helhetlig trafikksikkert veinettverk. Tiltak:
    • Samarbeide med Rogaland fylkeskommune om sikring av fremdrift i utbygging av trafikksikkerhetstiltak og tilbud for gående og syklende.
    • Aktivt samarbeide med andre etater i Rogaland om et helhetlig trafikksikkerhetsarbeid.
    • Legge til grunn universell utforming ved fysisk utforming av veger og gangfelt (og forlengelse av gangfelt) for å ivareta eldre trafikanter og trafikanter med funksjonsnedsettelser.
    • Gravemeldinger med nødvendige arbeidsvarslingsplaner med fokus på trafikksikkerhet behandles innen 1 uke.
    • Det skal være månedlige møter i Trafikksikkerhetsforum hvor Statens vegvesen, politiet og Sandnes parkering er representert.
    • Årlige oppslag om vegetasjonsrydding og brøyterutiner.
    • Årlige oppslag om holdningsskapende arbeid (f.eks. refleks, sykle/gå til skolen, vise hensyn til andre i trafikken osv).
    • Til enhver tid behandle saker fra innbyggerne via Meld feil.
    • Veier av lik karakter skal som utgangspunkt ha samme fartsgrense.
    • Ivareta et trafikksikkert veinettverk ved midlertidige løsninger og utbygginger.
    • Kartlegging av tilstand på fortau og gang- og sykkelvei.
  4. At kommunale broer og kaier er trafikksikre.
    Tiltak:
    • Gjennomføre årlig tilsyn av kommunens broer og kaier. Dersom det avdekkes forhold som kan medføre fare for liv og helse må tiltak iverksettes.
  5. Et godt gatelysanlegg.
    Tiltak:
    • Se til at eksisterende gatelys fungerer og bidrar til å ivareta trafikksikkerheten.
    • Etablere belysning nye steder som følge av utbygginger og endring i behov for å ivareta sikkerheten.
    • Utskifting av utrangerte gatelys. Innføring av lysarmatur med LED- lamper vil gi redusert energiforbruk og reduserte utgifter til strøm.
    • Intensivbelysning.
  6. Veinettets forfatning er tilfredsstillende.
    Tiltak:
    • Oppgradere vei, gang- og sykkelvei og fortau for å hindre at veiens grunnstamme tar skade.
    • Øke standarden på drift og vedlikehold på sykkelveinettet (vintervedlikehold og feiing). Gir vesentlig økt frekvens på vedlikehold og økt kvalitet.
    • Vurdere bedre metoder for ugressbekjempelse etter at plantevernmidler ikke skal benyttes.
  7. Bygge ut et godt sykkelnettverk som bidrar til at andel syklende økes fra 5 % til 10 % i tidsrommet 2018-2022.
    Tiltak:
    • Etablere sykkelfelt.
    • Utbedre rundkjøringer i nærhet til sentrum.
    • Tilrettelegging til sykkelstamveien.
    • Etablere sykkelparkeringsmuligheter.
    • Etablere Hjemjobbhjem bysykkelordning.
    • Gjennomføre ulike motivasjons- og opplysningstiltak med mål om økt trygg bysykkelbruk.
    • Kvalitetssikre anbefalte sykkelruter.
    • Stimulere til mer sykkel og gange, spesielt til skole og jobb.
  8. Legge til rette for kollektivsatsing i kommunen.
    Tiltak:
    • Etablering av parkering ved Ganddal togstasjon for togpendlere.
    • Legge til rette for sykkelparkering på ruten.
    • Prioritere fremkommelighet for buss.
  9. Foreta tilfredsstillende vedlikehold på alle kommunale veier, fortau, gang- og sykkelveier, turveier, plasser og torg.
    Tiltak:
    • Feiing og annet renhold.
    • Salting og brøyting.
    • Vegetasjonsrydding og kantslått.
    • Reparere fartshumper og bussputer.
    • Bytte ut ødelagte skilt.
    • Oppfriske veimerking, optisk ledning og ledelinjer.
    • Vedlikeholde sluker, sandfanger, grøfter, stikkrenner og bekkeinntak.
    • Vedlikeholde asfaltdekker, grusdekker, kantstein og sideanlegg.
  10. Foreta støymålinger og gjøre tiltak ved behov. Tiltak:
    • Etablere støyskjerm langs Skaraveien, ved Trones skole, Skaarlia barnehage og langs Bogafjellbakken (ved Lyngholen).
  11. Arbeide aktivt for at viktige vei-, sykkel- og gangeprosjekter gjennomføres i planperioden, som vist i kapittel 8.

 

7.3 Fokusområder

Trafikksikkerhet handler ikke bare om fysiske tiltak på veinettet, men også at ulike enheter i kommunen har fokus på dette arbeidet. Nedenfor er noen av enhetene i Sandnes kommune omtalt, og deres viktige punkter for å ivareta god trafikksikkerhet

 

7.3.1. Sandnes kommunes ledelse

Sandnes kommunes ledelse skal:

  • Følge opp godkjenningen “Trafikksikker kommune” og sørge for at kommunen blir re-godkjent høsten 2021
  • Anbud
    • Vurdere alkolås ved kjøp eller leasing av nye biler. Dette vurderes som en del av anbudsgrunnlaget.
    • Implementere trafikksikkerhet som en av faktorene som vurderes ved anbud.
    • Ved kjøp / leasing, vurdere automatisk nødbrems, feltskiftevarsler og fotgjengervarsler som en del av faktorene i anbudet.
  • Arbeidsmiljøutvalg
    • Arbeide aktivt for å forhindre at ansatte er påvirket av legal eller illegale rusmidler i tjenesten.
    • Påvirke sine ansatte i tjeneste til å opptre med minst mulig risiko i trafikken.
    • Utarbeide retningslinjer for tjenestereiser og forankret denne i alle sektorer.
    • Trafikksikkerhet skal være årlig tema i kommunens arbeidsmiljøutvalg (AMU).
    • Forvente at alle kommunalt ansatte bruker bilbelte ved transport i tjeneste. Dette gjelder bil og buss.

 

7.3.2. Skoler / Oppvekst skole

Skolene/Oppvekst skole i Sandnes kommune skal:

  • Velge busser med 3-punktsbelte ved leie av busser til transport i regi av kommunen.
  • I samarbeid med foresatte ha fokus på trafikksikkerhetsarbeid og forebygging av ulykker.
  • Gjennomføre vurdering av særlig farlig skolevei.
  • Begrense muligheten for å kjøre inn på skoleområder og i tilknytning til skoler.
  • Legge til rette for at flere kan sykle eller gå til skolen.
  • Være godkjent som Trafikksikker skole.
  • Påvirke private skoler til å få godkjenning som Trafikksikker skole.
  • Sørge for god sykkelopplæring i tråd med kompetansemål i Kunnskapsløftet.
  • Sørge for at ansatte i skoler har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre god trafikkopplæring i tråd med gjeldende rammeverk.
  • Tilstrebe at ungdomsskolene har nødvendig kompetanse for å tilby valgfaget trafikk på ungdomstrinnet.
  • Tilby trafikalt grunnkurs som en del av valgfag trafikk.
  • Sette søkelys på betydningen av at syklister og fotgjengere bruker personlig verneutstyr i trafikken (sykkelhjelm, refleks).

 

7.3.3. Barnehager / Oppvekst barn og unge

Barnehagene/Oppvekst barn og unge i Sandnes kommune skal:

  • Velge busser med 3-punktsbelte ved leie av busser til transport i regi av kommunen.
  • Gjennom de kommunale barnehagene gjennomfører tiltak for å øke fokus på sikring av barn i bil (materiell / kampanje gjennom Trygg Trafikk).
  • I samarbeid med foresatte ha fokus på trafikksikkerhetsarbeid og forebygging av ulykker.
  • Være godkjent som Trafikksikker barnehage.
  • Påvirke de private barnehagene til å bli godkjent som Trafikksikker barnehage.
  • Sørge for at ansatte i barnehager har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre god trafikkopplæring i tråd med gjeldende rammeverk.
  • Fokusere på betydningen av at syklister og fotgjengere bruker personlig verneutstyr i trafikken (sykkelhjelm, refleks).

 


7.3.4. Helsestasjon / Oppvekst barn og unge

Helsestasjonene/Oppvekst barn og unge i Sandnes kommune skal:

  • Ha fokus på temaet barn i bil og da spesielt at barna skal sitte sikret bakovervendt i bil til de er 4 år.
  • Fokusere på betydningen av at syklister og fotgjengere bruker personlig verneutstyr i trafikken (sykkelhjelm, refleks).

 

7.3.5. Kultur og næring

Kultur og næring i Sandnes kommune skal:

-Stimulere lag og foreninger til at alle barn til og fra fritidsaktiviteter sikres best mulig og at voksne som transportører kjører med lavest mulig risiko.
-Stimulere lag og foreninger til å innarbeide retningslinjer for transport innenfor sin virksomhet.



Vedleggsliste

 

Planen i PDF

Her kan du laste ned "Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 2020-2030" i PDF (3,5Mb)

Publisert: 07.02.2020 13:04
Sist endret: 07.02.2020 14:07