Avløp

Innhold

Avløp

Forebygging rotteplager

Miljørettet helsevern har publisert en brosjyre som gir nyttige tips du kan bruke for å unngå rotter i ditt nærmiljø.

Her finner du brosjyren med informasjon om forebygging av rotteplager

Avløpsrensning

God avløpshåndtering er viktig for både folkehelse og vannmiljø.

Kommunen har som oppgave å sørge for at avløpsvann ledes bort, renses og føres tilbake til naturens kretsløp.

Kommunen er også forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre og mellomstore avløpsanlegg, samt for utslipp av oljeholdig avløpsvann.

Avløpsvann består av spillvann, overvann og drensvann.  Spillvann er sanitært avløpsvann fra husholdning og prosessvann fra industri og næring.  Overvann er regnvann og smeltevann som renner av på overflaten.

Avløpet i Sandnes er i stor grad separert. Dette betyr at spillvann og overvann ledes i separate rør. Overvann og drensvann ledes til nærmeste bekk, elv, innsjø eller sjø. Spillvann ledes til renseanlegg.

Det meste av spillvannet fra Sandnes ledes til IVAR IKS sitt Sentralrenseanlegg på Nord-Jæren som renser avløpsvann fra flere kommuner på Nord-Jæren. Kommunen har også noen kommunale avløpsrenseanlegg, blant annet på Høle og Bersagel.  

 

Separering og tilknytning 

 

Her finner du veileder om separering av stikkledninger  og tilknytning til offentlige ledninger

 

Her finner du regler for tilskudd til separering og tilknytning av private stikkledninger

 

Link til skjema for søknad om tilskudd

 

Søknad om utslippstillatelse

Mindre avløpsanlegg

Gjelder avløpsanlegg som er beregnet for utslipp fra mindre enn 50 personekvivalenter (pe)

Regler om søknad og saksbehandling finner du her i Forurensningsforskriften del 4, kapittel 12

Rensekrav og krav til bestemte typer løsninger med mer finner du her i Lokal avløpsforskrift for Jærregionen

Her finner du veiledning til søknadsskjema for utslipp fra mindre avløpsanlegg. (pdf 220 KB)
 

Her finner du søknadsskjema for utslipp fra mindre avløpsanlegg.  (pdf 159 KB)

 

 Mer informasjon om mindre avløpsanlegg:

Informasjonsside med informasjon om mindre avløpsanlegg www.avlop.no

 

Her finner du en informasjonsside om mindre avløpsanlegg  (pdf 7 MB)

 

Her finner du en huskelapp  (pdf 74 Kb)

 

Her finner du faktaark om mindre avløpsanlegg

 

Større avløpsanlegg

Gjelder avløpsanlegg som er beregnet for tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann, mindre enn 2000 pe til elvemunning og mindre enn 10000 pe til sjø.

Regler om søknad, saksbehandling og rensekrav finner du her i Forurensningsforskriften del 4, kapittel 13

 
Her finner du søknadsskjema med veiledning (pdf  204 Kb)

 

Oljeholdig avløpsvann

Regler om søknad, saksbehandling og rensekrav finner du her i Forurensningsforskriften del 4, kapittel 15

 

Kontroll av private avløpsanlegg

Kommunens rolle

Kommunen er lokal forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriftens kapittel 12 om mindre avløpsanlegg, og skal føre tilsyn med at bestemmelser og vedtak i dette kapittelet følges.

Alle eiendommer med innlagt vann skal ha godkjent utslippstillatelse i medhold av forurensningsforskriften kapittel 12 og lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, dersom de ikke er tilknyttet til felles kommunalt anlegg.

Hvem fører kontroll og tilsyn?

Avdeling for miljø og renovasjon i enhet for Vann, Avløp og Renovasjon har ansvar som myndighet for mindre avløpsanlegg i Sandnes kommune.

Hva er kontroll og tilsyn?

Tilsynet skal kontrollere at krav i utslippstillatelser følges opp på en tilfredsstillende måte og at bestemmelser og vedtak i lokal avløpsforskrift og forurensningsforskrift kapittel 12 følges.

Tilsyn av godkjente anlegg føres også ved å gå igjennom servicerapporter og tømmerrapporter. I tillegg skal kommunen gjennomføre anleggsbesøk for å sjekke at anlegg er bygget og fungerer i henhold til tillatelser. Kommunen skal også føre kontroll med at bestemmelser i forurensningsforskriften overholdes, blant annet at det ikke er etablert anlegg uten tillatelse. Ved første gangs kontroll eller tilsyn registreres mye informasjon om anlegget og utslippspunktet.

Systematisk tilsyn av godkjente anlegg kan i noen tilfeller også inkludere prøvetaking av renset vann. Prøvetaking gjøres for å kontrollere at renseanleggene renser slik de skal, at servicepersonell gjør jobben sin, at anleggseiere bruker anleggene slik det er anbefalt.

Informasjon om avløpsforhold og resultater av eventuell prøvetaking, blir lagret i kommunens register over private avløpsanlegg.

Både serviceavtale og tilsyn?

Serviceavtale og tilsyn og kontroll er to forskjellige ting. Kommunen krever ofte at godkjente anlegg har en serviceavtale, dette for at servicepersonell jevnlig skal ha service på anlegget. Det kan inkludere etterfylling av kjemikalier, ettersyn av at elektroniske enheter og andre deler på anleggene fungerer som de skal. Serviceavtale blir inngått med leverandør av anlegget eller noen andre med godkjent kompetanse. Service blir betalt direkte til serviceoperatøren.

Kommunen er i tillegg til service på anleggene pålagt å føre tilsyn og kontroll etter kapittel 12 i forurensningsforskriften. Det er et ledd i å kontrollere at renseanleggene er etablert og renser slik de skal, og at bestemmelsene i lover og forskrifter blir overholdt.

 

Hvorfor betaler vi gebyr for hver kontroll?

Kommunens utgifter med å oppfylle pliktene med tilsyn og kontroll i henhold til forurensningsforskriften kan dekkes i sin helhet med gebyrer. Sandnes kommune har sammen med de andre kommunene i Jær-regionen innført en lokal forskrift for gebyrer for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg.  

Kommunene på Jæren gjennomfører foreløpig ikke regelmessige tilsyn og kontroller av private avløpsanlegg. I den lokale gebyr-forskriften er det derfor valgt at det ikke skal innføres ett fast årsgebyr for tilsyn og kontroll av avløpsanlegg, men at gebyr skal betales etter hver kontroll. 

Summen som betales er basert på kostnadene det innebærer å drive med tilsyn og kontroll, jamfør forurensningsloven § 52a. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tilsyn og kontroll. Regnskapet skal ettersees og justeres hvert år. 

Gebyrsatsene finnes i gjeldende gebyrregulativ som vedtas årlig av kommunestyret i Sandnes kommune.

 

Hva betaler vi for?

Kontrollgebyret skal finansiere kommunens arbeid med tilsyn og kontroll av mindre avløpsanlegg fullt ut.

  • Utarbeidelse av planer for og organisering av tilsyn og kontroll

  • Gjennomføring av tilsyns- og kontrollbesøk

  • Etterarbeid

  • Vedlikehold og oppdatering av databaser

  • Innspill til saneringsplaner

  • Rapportering til nasjonale myndigheter

  • Eventuell prøvetaking av avløpsanlegg og analyse av vannprøver

  • Kontroll av avløpsanlegg ved tømming

  • Oppfølging av servicerapporter

 

Når kommer faktura for kontrollgebyr?

Kommunen vil sende ut faktura for gebyr etter at kontroll er gjennomført.  Faktura for kontrollgebyr vil ha vanlig betalingsfrist på 3 uker.

 

Hva med de som ikke har godkjent renseanlegg eller ikke innlagt vann? 

Kommunen har ansvar for å føre kontroll med at bestemmelsene i forurensningsforskriften og lokal avløpsforskrift blir overholdt. Alle eiendommer som kontrolleres må betale gebyr, selv om de ikke har godkjent anlegg eller utslippstillatelse. Eiendommer med ukjent anlegg som har første tilsyn- og kontrollbesøk, og som ikke har innlagt vann, vil ikke bli fulgt opp med krav til utbedring av utslipp og videre regelmessig tilsynsbesøk. 

 

Kan jeg klage?

Dersom en hus- eller hytteeier nekter kommunen adgang til tilsyn og kontroll av avløpsforholdene på eiendommen kan kommunen pålegge gransking med hjemmel i forurensningsloven. Et slikt vedtak vil være et enkeltvedtak som kan påklages. 

Det er ikke klageadgang på gebyrets størrelse. Gebyrforskriften § 3 c) sier at kommune kan kreve gebyr for kontrolltiltak som skal sikre at forurensningsforskriften kapittel 11 – 16 eller vedtak i medhold av disse kapitlene blir fulgt. Gebyrforskriften sier imidlertid også at kommunen i særlige tilfeller kan frafalle krav om gebyr, helt eller delvis.

 

Hvordan får jeg et godkjent avløpsanlegg?

 Innlagt vann og utslipp av avløpsvann, både vaskevann og toalettavløp, er regulert av Forurensningsforskriften og Lokal avløpsforskrift for Jæren. Den lokale forskriften stiller også spesielle krav til toalettløsninger for hytter i Sandnes kommune.

For å få et godkjent avløpsanlegg må du søke om utslippstillatelse.

Her finner du mer informasjon om regelverket og søknad om utslippstillatelse.

Ansvar og hjemler

Etter Forurensningsforskriften kapittel 12 er kommunen lokal forurensningsmyndighet og skal føre tilsyn med at bestemmelser i, og vedtak gitt i medhold av, kapittelet følges. 

Forurensingslovens kapittel 7 om avløp pålegger kommunen å motvirke forurensning, føre tilsyn med kilder til forurensning og påse at vedtak og lover blir overholdt (§ 48). Kapittelet gir også forurensningsmyndigheten hjemmel til å føre tilsyn med mulige kilder til forurensning (§ 49/§ 50).

Her finner du forurensningsloven 

Her finner du forurensningsforskriften 

Her finner du forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen, Gjesdal, Time, Sola, Klepp, Sandnes, Stavanger, Hå og Randaberg kommuner, Rogaland. 

Her finner du forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen, Rogaland

  

Slamtømming

Kommunen skal sørge for innsamling av slam fra avløpsanlegg. Sandnes kommune har en lokal forskrift, Renovasjonsforskrift,  som gir bestemmelser om slamtømming.

Med slam menes oppsamlet volum fra sanitæranlegg som slamavskillere (septiktanker), samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann, minirenseanlegg, oppsamlingstanker for ubehandlet sanitært avløpsvann, privet mv.

Med sanitæranlegg menes renseinnretninger og samlekummer for sanitært avløpsvann.

Ta kontakt med Sandnes kommune ved avdeling for Miljø og Renovasjon dersom du har spørsmål om slamtømming.

Her kan du lese om renovasjonsforskriften

 

 Overvann

Overvann er avrenning på overflaten som følge av nedbør og snøsmelting.
Tradisjonelt sett har overvann i tettbygde områder blitt ledet direkte ned i rør under bakken. Som følge av klimaendringer opplever vi i dag oftere kortvarige regnskyll med høy intensitet, såkalt styrtregn. I tillegg bygges det tettere og det etableres flere tette flater i hager og innkjørsler. Dette forhindrer vannet i å trenge ned i bakken.

Avløpsnettet har ikke kapasitet til å ta unna alt vannet under kraftige regnskyll, og vannet må da finne andre veier. En må tenke nytt i planlegging av overvannshåndtering for å forhindre oversvømmelse og flom. Både for ny og eksisterende bebyggelse kan kommunen stille krav til at overvann skal håndteres på egen tomt.  

Do-vett

Fett i avløpsvannet fester seg til rør, pumper og rister slik at avløpssystemet ikke fungerer som det skal. 

Rørene kan tettes og i verste fall føre til kloakkstopp og kjelleroversvømmelser. Kommunen må bruke store ressurser på spyling og rengjøring av fett fra avløpssystemet. Fett og matrester er også god næring for alle rottene som bor i avløpssystemet slik at de trives og formerer seg.

Hårstrå, bomull og våtservietter kan også skape mye trøbbel for avløpssystemet. Dette løses seg opp mye tregere enn dopapir og lager store klutaktige baller som kan føre til tette rør, skader på pumper og driftsproblemer på renseanlegg.

Husk: Kun tre ting skal i do. Dopapir er den ene.

Her kan du lese om Dovett

Her kan du lese om fettvett

Her kan du laste ned spillet Don't do it


Hovedplan avløp og vannmiljø

Hovedplan avløp og vannmiljø 2015 - 2025 (pdf 19MB) 


Strategi for avløp

Strategi for avløp i spredt bebyggelse (pdf 3MB)

 

 

Lover/forskrifter/reglement

Publisert: 11.01.2017 13:46
Sist endret: 04.09.2019 14:08