Biokullanlegget på Vatne driftsstasjon

Innhold

Biokullanlegget på Vatne driftsstasjon

Levering av hageavfall

Du kan levere hageavfall på Vatne driftsstasjon gratis på lørdager kl. 9-12, fra april til oktober. På nettsiden «Avfall og gjenvinning» finner du mer informasjon om åpningstider og annet avfall som også kan leveres der. Vatne driftsstasjon har adresse Lutsiveien 179

Hageavfallet ditt blir enten laget om til biokull eller flis (oppkvernet kvister og greiner).

 

Hvor får jeg biokull?

I løpet av sommerhalvåret kan du som bor i Sandnes få med biokull på Vatne driftsstasjon gratis til å bruke i hagen din.

 

Kort fortalt om biokull

Biokullanlegget på Vatne driftsstasjon bruker hage- og parkavfall til både oppvarming, jordforbedring og lagring av CO2. Denne filmen gir en kort forklaring om biokull:

Fullskjerm

 

Hva er biokull?

Biokull er tilnærmet rent karbon, en form for trekull, som fremstilles gjennom en pyrolyseprosess. Også grillkull er en form for biokull, men det inneholder flere organiske reststoffer. På Vatne i Sandnes finnes det et biokullanlegg som produserer biokull og nærvarme fra hage- og parkavfall. Anlegget er et av de første i Norge i større skala. Biokull fører altså til at organisk avfall blir utnyttet på en god måte.

Biokullet har en porestruktur som gjør at det holder veldig bra på både vann og næringsstoffer. Biokullet vil fungere som en svamp og suger til seg næring i begynnelsen. Det er derfor viktig å "lade" biokullet med næring før det tas i bruk. Dette kan gjøres ved å blande det med hjemmelaget kompost eller naturlig gjødsel. Et ladet biokull vil over tid frigjøre næring og vann til røttene, og dette vil igjen bedre vekstvilkårene. Biokull kan brukes som erstatning for torv (som er svært miljøskadelig).

Illustrasjonsbilde av biokull i en neveIllutrasjonsbilde som viser biokullets porøse struktur

 

Pyrolyse

Pyrolyse er en form for "brenning" av biomasse (avfall) i en svært O2-fattig atmosfære. Pyrolyseprosessen fører til spalting av biomassen i tre faser:

  • Væske
  • Syntesegass, mesteparten av H2 og O2
  • Biokull, karbon i fast form

Avfallet tørkes i cirka 1-2 uker før det kan forkulles i anlegget. Avfallet varmes opp til 400-600 grader, før det tas ut før det er helt forkullet. Cirka halvbarten av karbonet blir her omdannet til kull, mens resten blir til bioenergi i form av varme.

Biokull er hydrofob til å begynne med, men kan etter hvert ta opp vann 6 ganger sin egen vekt. Biokull er også svært stabilt, og brytes knapt ned når det graves ned i jorda. Halveringstiden er mellom 100 og >1000 år. Dette betyr i praksis at dersom biokull lages og man pløyer det ned i jorda, kan det bli liggende der i flere hundre år.

Bilder som viser biokullanlegget på Vatne

 

Bruksområder for biokull

IVAR lister opp flere muligheter for bruk av biokull:

  • Biokull kan brukes som stabil lagring av plantebasert karbon = klima-negativt tiltak
  • Som jordforbedringsmiddel og i vektstmedier
  • I dyreproduksjon (som fortilsetning, strø, luktreduserende ingrediens i gjødsel). Kan gi både bedre fordøyelse/forutnyttelse, positive dyrehelseeffekter og reduserte utslipp til luft.
  • Til dekontaminering av jord og ferskvann. Miljøfarlige stoffer trekkes inn i biokullet og holdes der.
  • Filtrering, blant annet innen drikkevann og kloakkrensing. Den store indre overflaten gir biokullet mulighet til å bli ladet opp med uønskede partikler. Virker som aktivkull.
  • Konstruksjonsmateriale: blandet med leire eller sementmørtel kan biokull gi en murpuss som isolerer, puster og fuktighetsregulerer. Biokull absorberer også elektromagnetisk stråling.
  • I funksjonelle tekstiler. Innvevd i tekstiler, virker biokull som deodorant, er varmeisolerende og pustende. Også som fyllstoff i hodeputer.

 

Egenskaper og klimaeffekt

Biokull har et stort potensial når det gjelder å kutte i utslipp, da jorda kan brukes til å lagre karbon. Dette fører til en jordforbedrende effekt ved at det holder på næringsstoffer og fuktighet. Ved å omdanne organisk materiale til biokull, vil karbonet som ellers slippes direkte ut i atmosfæren, lagres. (Kilde: landbruksdirektoratet). 1 kg biokull binder 3 kg CO2.

På driftsstasjonen på Vatne:

Inn: 1-2 tonn park- og hageavfall.

Ut: 1,5 kbm biokull (tilsvarende 300-350 kg) og 1400 - 2100 kWh varme (60-90 kW).

Klimagevinst: 1000 kg CO2-ekvivalenter "låst" i biokullet". 250 kg CO2-ekvivalenter redusert utslipp fra naturgass.

Per år: ca 400 tonn CO2-ekvivalenter.

 

Biokull på nye ruten og bussterminalen

Både på nye ruten og på bussterminalen i Sandnes brukes biokull. Urban beplantning på ruten med biokull fører til bedre vekst, mer hardføre planter, tettere bladkroner på trær, det reduserer behovet for gjødsel og er i tillegg lette masser som sørger for god og viktig drenering i områder med mye harde flater. I forbindelse med byggingen av nye ruten ble Kongeeika flyttet. Dette treet ble plantet av HM Kong Olav under Sandnes sitt 125-årsjubileum i 1985. Treet ble plantet i en jordblanding laget av kompost, biokull og singel.

Forsterkningslaget består av 90/150 stein hvor en blanding av biokull og kompost spyles ned i hulrom. Styrken til forsterkningslaget bevares ved at dette spyles ned etter komprimering. Dette skaper gode vekstvilkår for trær med tilgang på vann, næring og luft. Biokull fungerer som et batteri for vann og næring som frigjøres over tid. Det lagres cirka 50 kg CO2 per m2 med tykkelse.

Grøntområder bygges opp med miljømasser i 2 lag (4/16 og 2/4), kompost og biokull. 80v% stein, 20v% biokull og kompost. Dette erstatter vanlig plantejord som gjerne inneholder torv. Dette fører til robuste områder som ikke pakkes, og samtidig så sikres det god drenering. Med denne metoden lagres cirka 75 kg CO2 per m2 med 80 cm tykkelse.

Illustrasjonstegning av Ruten og kollektivterminalenBiokull plantefeltPlantefelt prinsippsnitt buskerSpyling av biokull på nye bussterminalen

 

Referanser

Publisert: 29.06.2020 13:23
Sist endret: 04.05.2021 10:47