Miljøfyrtårn- Sandnes kommune sine egne virksomheter

Innhold

Miljøfyrtårn- Sandnes kommune sine egne virksomheter

Sandnes kommune vedtok 16. juni 2015 å innføre  miljøledelse med miljørevisjon og miljørapportering (Miljøfyrtårn) i alle sine virksomheter (inkl. kommunale foretak). Dette er videreført i klima og miljøplan for Sandnes kommune 2020-2025. Vi har valgt å legge Miljøfyrtårn i linjen. Dette betyr at det er kommunaldirektører og virksomhetsledere som er ansvarlig for ordningen og rapporteringen innenfor deres ansvarsområder. I tillegg har vi valgt å videreutvikle eksisterende systemer for å forenkle arbeidet med Miljøfyrtårn. Denne siden vil gi en oversikt over klimafotavtrykk og klimaregnskap for kommunen som helhet og Sandnes rådhus. Den vil også vise hvilke kriteriesett kommunen har valgt å bruke i sitt arbeid med Miljøfyrtårn. Siden er under utvikling.

 Kommuner påvirker det ytre miljøet på to ulike måter. Det er gjennom å være:

1. Samfunnsutvikler. 
    • Som samfunnsutvikler utvikler kommunen gjennom f.eks. å være planmyndighet, myndighetsutøver og lokaldemokrati.  Innenfor følgende områder har kommunen påvirkningskraft:
      • Planlegging av arealbruk og transportsystem
      • Fortetting og transformasjon, funksjonsblanding, sykkel og gange, parkering, kollektivtrafikk og kollektivknutepunkter
      • Investeringer i vei og annen infrastruktur
      • Regionalt plansamarbeid om by- og tettstedsutvikling
      • Overgang til fossilfri kollektivtrafikk
      • Busser og ferjer/hurtigbåter, ladeinfrastruktur i byer, tettsteder og korridorer. Energistasjoner
    • Tiltakskatalog transport og Miljø
    • Klima og miljøtiltak- ulike sektorer
 2.  Gjennom sin egen organisasjon/virksomhet.
    • Gjennom sin egen organisasjon utvikler kommunen sine virksomheter og har påvirkningskraft innenfor f.eks :
      • Miljøsertifisering av andres virksomheter- kommunens gir gratis sertifisører til virksomheter i kommunen (erfaringsoverføring)
      • Miljøsertifisere av egne virksomheter(miljøfyrtårn)
      • Å være stor tjenesteprodusent
      • Å være eiere av bygg og infrastruktur som energi, veier og VA
      • Bruk av fjernvarme, energieffektivisering bygg og VA-sektor, f.eks gjennom:
      • EPC, nye bygg som nullutslipps- og plussenergibygg, økt bruk av tre i bygg
      • Mer solenergi på tak
      • Innkjøp og anskaffelser av
      • varer og tjenester
      • bygg,
      • nullutslippskjøretøy i egen bil- og maskinpark,
      • øvrige innkjøp
      • Transport og avfallshåndtering
      • Bruk av alternative drivstoff i maskinpark og transportmidler
  • Tips tiltak HMS og Miljø (velg bransje= kjernevirksomhet, deretter kategori)

Trykk på lenken for kort film: Grønn omstilling med Miljøfyrtårn on Vimeo

Miljøfyrtårn er et nasjonalt milljøledelsessystem for vise samfunnsansvar og miljøinnsats(bærekraft). Miljøfyrtårn er et anerkjent milljøledelsessystem både i Norge og i EU, og bygger på oppdaterte norsk og Europeisk lov-  og regelverk. En ekstern godkjent sertifisør fra Miljøfyrtårn vil godkjenne virksomhetene.

Miljøfyrtårnsystemet hjelper kommunen totalt og kommunens egne virksomheter å finne frem til miljø- og klimatiltak som er konkrete, målbare og lønnsomme.
Å arbeide med Miljøfyrtårn i hverdagen betyr at vi:
    • Gjør tiltak og forbedringer i egen virksomhet. 
    • Måler og dokumenterer egen miljøinnsats
    • At vi rapporterer og dokumenterer gjennomførte tiltak
    • At vi offentliggjør våre rapporter
    • Publiser funn fra rapporten i digitale kanaler (sosiale medier, nettsider, nyhetsbrev osv.)
    • I tillegg skal vi påvirke våre leverandører og samarbeidspartnere gjennom å sette krav til at de har minst mulig klimafotavtrykk
Sertifiseringmyndighet

Innenfor Stiftelsen Miljøfyrtårns sertifiseringssystem er sertifiseringsmyndigheten delegert til kommune, fylkeskommune eller region, slik at Miljøfyrtårn ivaretas som en tredjeparts sertifiseringsordning. Sertifisør sertifiserer på vegne av sertifiseringsmyndigheten, som også utsteder sertifikatet, etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer. Retningslinjene fastslås av Stiftelsen Miljøfyrtårn, som også utformer sertifiseringskriterier og administrerer ordningen. Kommunen må ha nok sertifisører.

Sertifisering av egne virksomheter

Miljøfyrtårn et konkret virkemiddel for å møte klimautfordringene lokalt, både gjennom å feie for egen dør - og som et næringspolitisk virkemiddel. I tillegg har kommunen en viktig rolle i det praktiske miljøfyrtårnarbeidet

Som en del av Miljøfyrtårn-nettverket får kommunen anledning til å nytte Miljøfyrtårn som miljø- og næringspolitisk virkemiddel og kan benytte de tjenester Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr:

  • Få tips om gode miljøtiltak
  • Miljøfyrtårnsertifisere kommunale virksomheter
  • Legg til rette for klimaregnskap og klimahandlingsplaner
  • Styre miljøfyrtårnarbeidet via Miljøfyrtårnportalen
  • Få rådgivning og kurs
  • Motta nyhetsbrev
Kommuner som er med i Miljøfyrtårn

Her kan du få oversikt over kommuner som har sertifiserte virksomheter eller som har gjort et politisk vedtak om å støtte Miljøfyrtårn. 

Trykk Miljøfyrtårn kommuner

Les her mer om andre Miljøfyrtån kommuner

Les mer om Miljøfyrtårn kommuner

Sandnes kommune- hvorfor Miljøfyrtårn?

Sandnes kommune vedtok 16. juni 2015 å innføre miljøledelse med miljørevisjon og miljørapportering i alle virksomheter. Dette er videreført i den nye klima- og miljøplanen:

Mål
    • Kommunen skal i egen organisasjon jobbe systematisk mot det nasjonale målet om minst 40 prosent reduksjon av klimagass utslipp i 2030 målt fra referanse året 1990.

      Alle delene av kommunen skal fastsette konkrete tiltak for sin virksomhetfor å nå målet.

    • Alle kommunale virksomheter skal ha mål og rutiner for miljøvennlig drift. Alle kommunale virksomheter skal være(er planlagt) miljøsertifisert innen utgangen av 2023.
 Hvorfor?
  • Kommunen vil bidra til en miljøvennlig samfunnsutvikling og være et forbilde i Sandnes når det gjelder  drift og forvaltning av egne bygg. Kommunen kan dermed ha en rolle som miljø påvirker gjennom eget eksempel, holdningsskapende arbeid og vedå støtte private initiativ.
  • Sandnes kommunes egne virksomheter er omfattende og av stor betydning for å nå miljø-og klimamål. Sandnes kommune vil gjennom egen drift og utvikling i minst mulig grad belaste miljøet. Kommunen er eier av en stor bygningsmasse. Ambisiøse klimamål og mål om redusert energibruk i egne bygg, vil også kunne gi positive effekter som reduserte driftsutgifter.

Vi har valgt Miljøfyrtårn som vårt miljøledelsessystem for egne virksomheter. Med dette ønsker Sandnes kommune «å feie for egen dør», dokumentere dette og være pådriver og inspirator i prosessen mot et mer miljøeffektivt samfunn som legger minst mulig belastning på det ytre miljøet, og som gjennom kontrollert ressursbruk sparer fellesskapets totale ressurser.  I tillegg ønsker vi:

      • For å spare miljøet. Det er fire hovedområder hvor miljøbelastningen skal reduseres: Energibruk, avfall, transport og ved innkjøp av varer og tjenester.
      • For å bedre tilgangen på miljøinformasjon. Når virksomhetene er miljøsertifisert, er all dokumentasjon på plass og lett tilgjengelig slik Miljøinformasjonsloven pålegger offentlige etater og bydeler.
      • For å forenkle miljøarbeidet i kommunens egne virksomheter(inkl. kommunale foretak) gjennom at:
        • ordningen  har predefinerte bransjekriterier for indre- og ytre miljø for over 70 ulike bransjer.
        • ordningen har en rekke verktøy for en effektiv sertifiseringsprosess og oppfølging etter sertifisering.
        • ordningen har innebygd rapporter for: grønt fotavtrykk, klimaregnskap og årlig miljørapport. Disse kan brukes på følgende organisatoriske nivåer; kommunen totalt, tjenesteormåde og på virksomheten
      • For å spare penger. Mer bevisst ressursbruk og miljøeffektiv drift kan gi virksomhetene økonomisk gevinst og øker konkurranseevnen.
      • For å styrke HMS-arbeidet. God miljøstyring krever velfungerende internkontroll. Miljøfyrtårns satsning på arbeidsmiljø har gitt positive resultater for andre Miljøfyrtårn-virksomheter.
Hovedkontormodellen

Sandnes kommune har tatt i bruk hovedkontormodellen for rådhuset. Dette for å gjøre sertifiseringen enklere for de resterende av kommunens egne virksomheter. Hovedkontormodellen er valgt for å forenkle arbeidet med miljøfyrtårn og å spare ressurser i arbeidet med Miljøfyrtårn

Organisering Miljøfyrtårn i kommunen

Vi har valgt å legge Miljøfyrtårn i linjen. Dette betyr at det er kommunaldirektører og virksomhetsledere som er ansvarlig for ordningen og rapporteringen innenfor deres ansvarsområder. I tillegg har vi valgt å videreutvikle eksisterende systemer for å forenkle arbeidet med Miljøfyrtårn. Det er i tillegg en Miljøfyrtårnansvarlig som arbeider i fagstab til organisasjonsdirektør.

Rapportering

Alle sertifiserte virksomheter skal levere rapport til Stiftelsen Miljøfyrtårn innen 1. april hvert år.

Valgte kriteriesett

Miljøfyrtårn passer for alle typer vrksomheter- fra små og mellomstore enkeltvirksomheter, til store konsern og kommuner. Med tilpassede standardkriteriesett for over 80 ulike bransjer. 

For å bli sertifisert må du oppfylle følgende kriterier:

  • grunnleggende felles kriterier
  • kriterier til byggeier eller leietaker
  • bransjekriterier
 Områder   Kriteriesett
Gjelder for hovekontor Kriteriesett konsern og kommuner  

Kriteriesett som en må velge en av

Byggeier

Leietaker

Kriteriesett som gjelder for alle

Felles kriterier

 

Fagkriteriesett

Barnehage

Skole/SFO

 

Bofellesskap innen omsorg

Rørlegger

 

Idrettsanlegg

Prosjekterende (arkitekter og rådgivende ingeniører)

 

Havnevesen

Legekontor/Legevakt/helsestasjon

 

Sykehjem

Byggentreprenør

 

Hjemmebaserte tjenester

Renholdsbedrift

   Idrettsanlegg

Kantine

   Catering og storkjøkken

Badeanlegg og bassengbad

   

Scenekunst

Trykk her for å se innoldet de forskjellige kriteriesettene.

 

 Sertifiserte virksomheter
 
Sertifiserte virksomheter 2019
  • Sandnes rådhus
  • Sandnes Havn KF og Sandnes Havneterminal AS
Sertifiserte virksomheter 2020
  • Enhet for hjemmetjenester og rehabilitering- hjemmetjenester
  • Enhet for hjemetjenester og rehabilitering- institusjon
  • Høle barnehage
  • Sentrumsbarnehagene- avdeling Trones barnehage

Sertifiserte virksomheter

2021
  • Gandsfjord barnehagene
    • Myklaberget
    • Porsholen
    • Rissebærstraen

Levert til til sertifisør for sertifisering

(venter på godkjenning fra sertfisør)

 2020
  • Gandsfjord barnehagene
    • Myklaberget,
    • Porsholen
    • Rissebærstraen
  • Helsestasjonene
    • Forsand,
    • Riska,
    • Ganddal,
    • Sentrum
    • Julie Egesgt. 6
  • Enhet for funksjonshemmede
    •  EFF område 1-4,
    • Aktivitetsbasert avlastning,
    • Kvål aktivitetssenter,
    • Maudlandsveien,
    • Vågsgjerd aktivitetssenter,
    • Brønnabakka,
    • Ledelse og administrasjon(Langt 54 3.etasje),
    • Skaret avlastningssenter,
    • Timebasert miljøtjeneste 
  • Mestringsenheten;
    • Avdeling psykisk helse,
    • Avdeling psyksk helse Håholen 18
    • Avdeling psykisk helse, Langgt.94,
    • Avdeling rask psykisk helse og aktivitet,
    • Avdeling ROP - FACT,
    • Avdeling ROP- Lutsiveien 181,
    • Avdeling rus og avhengighet,
    • Hanamyrveien 1,
    • Postveen 142,
    • Sandnesveien 299

 

Klimafotavtrykk og klimaregnskap

Klimarapport Sandnes kommune 2020

Sandnes kommune har for andre året laget et miljøregnskap for alle kommunens egne virksomheter. Vi har som medlem i Miljøfyrtårn brukt Miljøfyrtårn portalen som et arbeidsinstrument for å få ut det den totale CO2 utslippet. I Miljøfyrtårn er det lagt opp til 3 typer rapporter: Årlig klima og Miljørapport, Klimaregnskap og Grønt fotavtrykk. Hvor grønt fotavtrykk og Klimaregnskapet gis automatisk når tallene er lagt inn i Årlig Klima og miljørapport.

Oppsettet av regnskapet er strukturert etter kommunens interne organisering. Laveste nivå er organiseringen er lokasjon/avdeling, mellom nivå er tjenesteområde og øverste nivå er hele kommunens organisasjon/virksomhet. I år er flere enheter med i regnskapet. Planen er at alle heter innen utgangen av 2023 skal være med i klimaregnskapet.

Økning i leverte klimarapporter fra 2019 til 2020

  Klimaregnskapet

Klimaregnskapet er basert på Greeenhouse gas Protocol Corporate Standard (forkortet GHG-protokollen). GHG-protokollen er den mest utbredte regnskapsstandarden til beregning av virksomheters utslipp av klimagasser.

 Prosentvis fordeling av klimaregnskapet 2020

Utvikling i klimaregnskapet

Covid 19 og tiltakene som ble gjor pga. dette kan ha innvirkning på tallene for 2020 og gjør det derfor litt utfordrende å sammenlikne tallene. I tillegg er regnskapet utvidet med enheter fra Forsand. 2020 viwser nedgang i CO2 utslipp for kommunen.

Utvikling i klimaregskapet fra 2019 til 2020 

 Les hele klimaregnskapet

 Klimarapport Sandnes kommune 2019

Sandnes kommune har for første året laget et miljøregnskap for alle kommunens egne virksomheter. Vi har som medlem i Miljøfyrtårn brukt Miljøfyrtårn portalen som et arbeidsinstrument for å få ut det den totale CO2 utslippet. I Miljøfyrtårn er det lagt opp til 3 typer rapporter: Årlig klima og Miljørapport, Klimaregnskap og Grønt fotavtrykk. Hvor grønt fotavtrykk og Klimaregnskapet gis automatisk når tallene er lagt inn i Årlig Klima og miljørapport

Oppsettet av regnskapet er strukturert etter kommunens interne organisering. Laveste nivå er organiseringen er lokasjon/avdeling, mellom nivå er tjenesteområde og øverste nivå er hele kommunens organisasjon/virksomhet. For å lage klimafotavtrykk og -regnskap for hele kommunen er det for første gang laget årlige Klima og miljørapport for 137 enheter på laveste nivå.Enheter som tilhører tidligere Forsand kommune er ikke med i 2019, men det vil arbeides for at disse blir inkludert  2020 rapporten.

Rapporten er laget ved automatisk import av tallene som trengs for å lage rapportene. Dette er tall for energiforbruk bygg, flyreiser, bil og maskindrift, og avfall. De interne systemene har vært gjennomgått og funnet at det mangler en del systematikk for å få veldig god kvalitet på grunnlagstallene. Dette gjelder spesielt områdene bruk av kjøretøy og maskiner. Det er allikevel godt nok grunnlag til å trekke konklusjoner.

Grønt fotavtrykk 2019

 

Sandnes kommune sitt Klimafotavtrykket viser et CO 2 utslipp på 6459,1 tonn i 2019. Fordelingen av dette utslipp vises i Klimaregnskapet. I Sandnes kommune viser klimaregnskapet viser fordelingen av klimafot-avtrykket viser følgende fordeling energiforbruk som bidrar med 83,24%, transport og reise bidrar med 8,55% og avfall med 8,25%.

Klimaregnskapet

Klimaregnskapet er basert på Greeenhouse gas Protocol Corporate Standard (forkortet GHG-protokollen). GHG-protokollen er den mest utbredte regnskapsstandarden til beregning av virksomheters utslipp av klimagasser.

 

Klimaregnskapet til Sandnes kommune viser fordelingen av Klimaforavtrykket og deles inn i 3 scope. Scope 1 og Scope 3 er de enkleste å gjøre noe med. Scope 1 består av biofyringsolje, olje, gass og bioenergi basert på pellets, bensin, biodiesel(B100), biodiesel(B30), diesel. Scope 2: består av; elektrisitet, fjernvarme, fjernkjøling og antall kjørte km med elbil. Scope 3; består av; restavfall og flyreiser. Fordelingen i Sandnes kommune viser at scope 1 er på 1.447,85 tonn, scope 2 er 4274,42 tonn og scope 3 på 736,75 tonn.

 

 Les hele klimaregnskapet for 2019 Sandnes kommune

Les kommunens klimarapport for 2019

 

Sandnes rådhus- klimarapport 2018

Sandnes rådhus er hovedkontoret i Miljøfyrtårn. Sandnes kommune flyttet inn i nytt rådhus i 2019, men denne miljøfyrtårnrapporten omfatter kommunens aktivitet i det gamle rådhuset.

 

 Energiforbruket i det gamle rådhuset er høyt (energimerket F), og det har heller ikke vært gjort større investeringer i ENØK-tiltak i det gamle rådhuset de siste årene. Vi kommer derfor ut med vesentlig dårligere score for energiforbruk i 2018 enn det som vil være tilfelle for 2019.

 Vi har også en vesentlig overrapportering når det gjelder CO2 utslipp fra transport.  Dette fordi tallene for flyreiser rapporteres fra reisebyrå, og inkluderer hele kommunens bestillinger av reiser hos dem. Det arbeides nå med reisebyrået for å få en mer finmasket rapportering fra neste rapporteringsår.

 Rådhuset sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Hovedkontor- for konsern og kommuner og leietaker.

 

 

 

 

 

 

Scope 1-Rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.).

 Scope 2- Rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet og fjernvarme/-kjøling. I denne kategorien inkluderes det totale energiforbruket i arealet virksomheten benytter.

Scope 3- Rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3-rapportering vil inkludere flyreiser og avfall.

Gjennomførte tiltak i gammelt rådhus og handlingsplan for 2019 kan leses ved å trykke på linken(knappen) under

   Miljøfyrtårn -miljørapporten Sandnes rådhus 2018

 Miljøfyrtårn og FN sine bærekraftsmål

 FNs bærekraftsmål, som trådte i kraft 1. januar 2016, fungerer som et veikart for mange kommuner og bedrifters strategier på miljø- og samfunnsansvar. For å nå disse målene er vi avhengig av kollektivt ansvar, og konkret handling fra kommunenes egen produksjon og næringslivet.

6 – Rent vann og gode sanitærforhold.

Vann spiller inn på en rekke forhold ved virksomheten – både det som brukes i driften og det som slippes ut. En rekke av våre kriterier omhandler både vannforbruk i virksomhetene, hvordan vannet behandles og hva som slippes ut.  Vi ønsker at virksomheten skal se på vann som en verdifull ressurs som er verdt å ta vare på. Både biologiske, økologiske, økonomiske, sosiale og kulturelle verdier er bundet opp i vann og bør derfor håndteres deretter.

15 – Liv på land.

Livet på land står særlig sentralt i Miljøfyrtårn-ordningen, og er et område som i stor grad får negative konsekvenser av dårlig miljøoppførsel. En virksomhets drift og aktiviteter innvirker både direkte og indirekte på en rekke områder når det gjelder liv på land. Mange av kriteriene våre tar for seg ulike aspekter ved liv på land og hjelper virksomheten til å vurdere, ta hensyn til og redusere og forebygge negativt avtrykk.

12 – Ansvarlig forbruk og produksjon.

Sammen med bærekraftsmål nr. 15, er også dette målet et av de mer sentrale områdene i Miljøfyrtårn-ordningen. Gjennom sertifiseringen må virksomheter iverksette flere miljøforbedrende tiltak som handler om vann, energi, HMS, utslipp, forbruk og klimagasser – og som i stor grad bidrar til å fremme ansvarlig forbruk og produksjon, enten det er av varer eller tjenester. Et stadig økende fokus på sirkulær økonomi gjør dette bærekraftsmålet stadig viktigere. Miljøfyrtårn jobber med å videreutvikle ordningen i henhold til denne retningen.

14 - Liv under vann.

Livet under vann har fått et ytterligere fokus den siste tiden gjennom arbeidet med å bekjempe at plast kommer på avveie. Mikroplast som oppstår og spres utgjør en stor fare for blant annet livet under vann. Dette tar Miljøfyrtårn på alvor gjennom spesifikke kriterier. I tillegg er det en rekke andre forhold som spiller inn på livet under vann. Utslipp av kjemikalier, klimagasser og støy er blant flere områder som Miljøfyrtårn ønsker å hjelpe virksomheter med.

11 – Bærekraftige byer og samfunn.

Bærekraftige byer og samfunn påvirkes av mange faktorer, som blant annet virksomhetens input, aktiviteter, medarbeidere, produkter og tjenester. Virksomheters aktiviteter berøres i stor grad gjennom mange av våre kriterier og hjelpemidler, i tillegg til utslipp, avfall, bruk og gjenbruk.

3 – God helse.

HMS på arbeidsplassen er et bærende element i en Miljøfyrtårn-sertifisering. Gjennom minimering og eliminering av negative konsekvenser, skal virksomheter sikre sine medarbeidere god helse, i tillegg til å ivareta helsen til de som berøres av virksomhetens aktiviteter/produkter.

7 – Ren energi for alle.

Miljøtiltak som går på energiforbruk og energikilder er viktige for alle virksomheter. Strømsparing er utvilsomt lønnsomt både for miljøet og lommeboka. Miljøfyrtårn har en rekke kriterier og hjelpemidler som skal hjelpe virksomheter på dette området, samt fokus på hvilken type energi som brukes og graden av fornybarhet.

13 – Stoppe klimaendringene.

I Miljøfyrtårn sitt digitale verktøy for miljøoppfølging, får virksomheter tilgang på sitt eget klimaregnskap. Dette synliggjør hvor skoen trykker med tanke på karbonavtrykket, og dermed også hvor det er effektfullt å sette inn tiltak. Energi-, vann- og øvrig forbruk av naturressurser spiller inn på klimaendringene, og Miljøfyrtårn har som nevnt en rekke kriterier på disse områdene.        

Miljøfyrtårn-virksomheter er forpliktet til å jobbe kontinuerlig med å forbedre sine miljøprestasjoner, og oppfordres derfor til å vurdere andre relevante områder i bærekraftsmålene – og å finne inspirasjon til nye, gode tiltak i Miljøfyrtårn sine idébank.

Jan Inge Abrahamsen (miljøfyrtårn koordinator)

jan.inge.abrahamsen@sandnes.kommune.no

telefon: 51335654

 

Publisert: 14.02.2017 11:06
Sist endret: 18.08.2021 11:50