Turnushåndbok

Innhold

Turnushåndbok

Denne nettsiden er under arbeid!!! Og oversikt over ulike arbeidstidsordninger.

1. Forord

Våren 2010 ble nedsatt et turnusutvalg bestående av tillitsvalgte og arbeidsgiver.

Utvalget fikk i mandat å;

  • Lage et veiledningsdokument for arbeid med turnus i kommunen.
  • Vurdere og praktisere lovverket knyttet til turnus.
  • Vurdere saker der turnus skaper frustrasjon og uro ute i virksomhetene.
  • Bidra med veiledning og råd knyttet til turnus.

Denne håndboken tar for seg de sentrale områdene i forhold til Arbeidsplanlegging. For mer inngående litteratur om emnet anbefales det å lese de ulike dokumentene beskrevet i litteraturlisten og henvisningene til de ulike linkene nedenfor.

Ved spørsmål i forhold til denne håndboken eller andre spørsmål knyttet til turnus kontakt utvalget;

Turnusutvalget består av:
Navn E-post
Siri Rugland Ree HTV NSF siri.rugland.ree@sandnes.kommune.no
Beth Ambjørnsen HTV Fagforbundet beth.ambjornsen@sandnes.kommune.no
Ivar Nes Virksomhetsleder ivar.nes@sandnes.kommune.no
Eilen Lura Sjursen HTV FO eilen.lura.sjursen@sandnes.kommune.no
Sigrun Homleid, forhandlingssjef sigrun.homleid@sandnes.kommune.no
Mette Einan, HR sjef mette.einan@sandnes.kommune.no

 

For målet med turnushåndboken er å lage felles retningslinjer for arbeidsplanlegging i Sandnes kommune.

I alle enheter med turnus brukes Gat som styringsverktøy. Alle enheter, med turnus og uten, er underlagt Arbeidsmiljøloven (AML § 10.3) og krav ift arbeidstid, jmf AML § 10. Arbeidsgiver har ansvaret for at Arbeidsplaner utarbeides. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med de ansatte eller deres tillitsvalgte. Dersom arbeidsgiver ikke følger opp de bestemmelser eller pålegg som denne loven påbyr kan det medføre straff, jmf AML § 19.

Målsettingen for dette heftet er å skape en felles forståelse av hva arbeidsplanlegging er. Denne håndboken er et viktig bidrag i arbeidsgivers ansvar ift Arbeidsplaner, jmf AML § 10.3.

 

2. Samarbeidsrutiner

Alle enheter skal ha et årshjul for planlegging og endring av turnus (gjelder helg- og høytid). Det er arbeidsgiver som lager årshjulet og informerer tillitsvalgte.

AML § 10-3. Turnusplan
Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne.

HTA § 4.3 Vaktordninger.
Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før vaktordninger iverksettes, jmf arbeidsmiljøloven § 10-3.

Tekst i lovverket
Viser til gjeldende lov -avtaleverk.
Avbestilles kun dersom det er gjort avtale om det.

 

(eks. stopp turnus pga sommerferieavvikling/ ny grunnturnus).

Fysisk møte mellom leder og tv. Dersom virksomheten ikke har egen TV, må HTV kontaktes. Leder ansvarlig for å kalle inn.
Oppsigelsestid, anbefalt tre måneder, (min. 6 uker) før turnusen skal endres.

I dette møtet skal:
Grunnturnus sies opp eller midlertidig opphører. Fyll ut skjema (navn s. 22). 
Plan for framdrift mht. planlegging av ny turnus.

  • Dato for innmelding av ønsker.
  • Dato for når tid turnus er tilgjengelig for kommentarer fra ansatte.
  • Dato for oppstart av ny turnus.

Ved endringer skal dette drøftes med tillitsvalgte.

*Viktig med informasjon til alle ansatte, personalmøte eller på annen måte.
*Forslag til ny turnus leveres til alle ansatte, med mulighet for kommentarer.
*Ved eventuelle unntak fra Arbeidsmiljøloven skrives Protokoll grunnturnus/
ønsketurnus (s. 21).

 


(eks. stopp turnus pga jul og påske).

Leder og tv må ha kontakt. Dersom virksomheten ikke har egen TV, må HTV kontaktes. Leder tar initiativ.

  • Lage en plan for framdrift mht. planlegging av ny turnus.
  • Endring skal varsles, anbefalt tre uker, før turnusen endres.
  • Sett frist for innmelding av ønsker og evt kommentarer på turnus.
  • Sett dato for oppstart av ny turnus.
  • Leder sender kopi av evt kommentarer til TV.

*Viktig med informasjon til alle ansatte, personalmøte eller på annen måte.
*Forslag til ny turnus leveres til alle ansatte, med mulighet for kommentarer.

 

Det må utarbeides protokoll for ønsketurnus for hver enkelt avdeling. Protokoll grunnturnus/ ønsketurnus (s. 21).

 

I enkelte enheter er ressursperson for leder i Gat også plasstillitsvalgt. I utgangspunktet er dette en god kombinasjon da tillitsvalgt er med i hele prosessen ift utarbeidelse av turnus. Samtidig kan det i enkelte tilfeller skape ”konflikter”.

For å unngå dette skal følgende retningslinjer gjelde ved godkjenning av turnus;

  • I de tilfeller der ressursperson har hovedansvaret for utarbeidelse av turnus, leder er ikke med i denne prosessen, skal vedkommende ikke godkjenne turnusen som tillitsvalgt. Godkjenningen overlates til annen tillitsvalgt eller hovedtillitsvalgt.
  • I de tilfeller der ressursperson utarbeider turnus i tett samarbeid med leder kan tillitsvalgt godkjenne turnus.

 

 

3. Arbeidsplan

”En Arbeidsplan er en systematisk rullerende plan, som går over et visst antall uker, og som viser arbeidstiden og fritiden for de arbeidstakerne som inngår i planen.”

 


Omregning av timer

Tid (oppgitt i desimal) x 60 = ant minutter.
Eks. 0,1 time x 60 = 6 minutter.

Tid (minutter) : 60 = ant timer.
Eks. 15 min : 60 = 0,25 timer.


Regning med stillingsstørrelse

Prosenter omgjøres til del av hel stilling ved å flytte desimalene to plasser til venstre. Eks. 50% = 0,5

For å finne ant timer pr. uke må en ta utgangspunkt i om det er dag stilling (37,5 t/u) eller turnusstilling (35,5t/u).

For å ha krav på 35,5 t arbeidsuke må ansatte jobbe hver 3.helg. Dersom dette kravet ikke er oppfylt, oppstår et omfangskrav mht innslag av arbeid ml. Kl 20-06 (nattarbeid) HTA, §5 pkt 5.4.1

Stillingen multipliseres med basis for hel stilling. Eks 0,5 x 35,5 = 17,75 t/ uke.

For å finne stillingsstørrelsen for et bestemt uketimetall dividerer en mot basis for hel stilling. Eks 19 t/ u : 35,5 = 0,5352. For å gjøre om fra desimal til prosent flyttes komma to plasser til venstre. 19 timer i uken blir da 53,52% stilling.

Den samme fremgangsmåten kan benyttes i forhold til omregning av stillingsmengder til uketimer og uketimer til stillingsmengder.

Utregning av t-trinn (%):
Ant timer x 52 x 100 =______ % (Prosenten settes inn i personalmeldingen).
Ant. uker x 1900

Eller for turnuser på 6 uker kan denne formel brukes:
Ant. Timer x 0,4561 = ______ % (Prosenten settes inn i personalmeldingen).


Formlene brukes både i forhold til kveld/ natt tillegg og lørdag/
søndagstillegg. 6 uker indikerer at Arbeidsplanen går over 6 uker. Tallet endres hvis Arbeidsplanen går over annen tid.

 

4. Arbeidsplanlegging – prosess i fem trinn

Analysearbeidet tar for seg indre og ytre faktorer som påvirker hvordan turnusen skal se ut.

Indre faktorer er todelt;

  1. Behovet til tjenestemottaker.
  2. Behovet til personalet.

Ytre faktorer;

  • Lovgivningen (AML kap 10).
  • Hovedtariffavtalen.
  • Budsjettrammer.
  • Evt samarbeidspartnere.
  • Ferieloven.

Utforming av Arbeidsplan kan gjøres på mange måter. En god turnus er avhengig av at det på forhånd er utarbeidet;

  • En døgnrytmeplan.
  • En oversikt over forutsigbare aktiviteter i løpet av døgnet.
  • En bemanningsplan.
  • En oversikt over hvor mange personer som er tilstede til de ulike tidene, de ulike dagene i uka.

En bemanningsplan kan settes opp ut fra to ulike utgangspunkt;

  1. Hvor mange personer kreves det for å løse forutsigbare aktiviteter i løpet av døgnet?
  2. Hvordan kan man best mulig bemanne avdelingen med et gitt antall personer?

Når dette er gjort utarbeides det en arbeidsplan (Arbeidsplan). Det finnes to typer Arbeidsplaner;

  1. Individuell plan. Ulik vaktrekkefølge fra person til person.
  2. Rullerende Arbeidsplan. Lik vaktrekkefølge for alle i planen.

I utarbeidelsen må det også tas hensyn til;

  • Ant. uker planen skal gå over.
  • Ant. helger de ansatte skal arbeide.
  • Lange arbeidsperioder (mye samlet arbeidstid) eller korte arbeidsperioder (spredte fridager).
  • Lengde på vakt. Korte vakter, foruten til personalmøte, er ikke god personalpolitikk.
  • Antall vakter på rad, spesielt nattvakter.

Etter at planen er utarbeidet sendes melding til fagforening om at ny plan er tilgjengelig for gjennomsyn.

 

Det er vanlig med prøvetid på dobbel så lang tid som Arbeidsplanen er. Det skal protokollføres når prøvetiden er.

 

Evalueringen av planen består av;

  • Faglig vurdering.
  • Budsjettmessig vurdering og
  • Arbeidsmiljømessig vurdering.

 

5. Arbeidsplaner for helg og høytider

I Sandnes er det laget en ny protokoll på retningslinjer av helgedagsturnus. Denne skal brukes av alle ansatte.
I tillegg er KS sitt B-rundskriv B/8-2013 sentralt i dette arbeidet.

 

Helgedager;
Skjærtorsdag, Langfredag, 1. påskedag, 2. påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 1. pinsedag, 2. pinsedag, 1. juledag, 2. juledag og 1. nyttårsdag.

Høytidsdager;
1. mai og 17. mai.

Dager med høytidstillegg (gjelder lønn);
I tillegg til dagene ovenfor skal det utbetales helligdagstillegg på følgende dager; Julaften, nyttårsaften, pinseaften etter kl 12:00, påskeaften (hele dagen) og onsdag før skjærtorsdag etter kl 12:00.

AML § 10-10. Søndagsarbeid.
(1) Det skal være arbeidsfri fra kl 1800 dagen før en søn eller helgedag og til kl. 2200 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 1500 til kl. 2200 dagen før neste virkedag. Arbeid innenfor disse tidsrom regnes som søn- og helgedagsarbeid.

 

  • F1 – lovbestemt ukentlig fridag etter AML § 10-8(2). Skal omfatte et helt døgn og strekke seg over 35 timer. Etter avtale med tillitsvalg kan det kortes ned til 28 timer. (AML § 10-8 (3)
  • F2 – ekstra ukefridag.
  • F3 – helgefridag etter AML § 10-8(4).
  • F4 – godgjøringsfridag. Fridag (timer) man kan få hvis man har arbeidet en helgedag. Baserer seg på ant timer man har arbeidet på en helgedag. Differansen (0,33 %) utbetales.
  • F5 – erstatningsfridag. Gis dersom F1 faller på bevegelig helgedag. Skal gis innen en mnd. (hvis ikke annet er avtalt), evt utbetales ordinær lønn. Kan gis på dagvakt onsdag før skjærtorsdag, likevel ikke tradisjon for det. Bør unngås ettersom det utbetales høytidstillegg etter kl 12:00. Bør heller gi F4 frem til 12:00 og F3 etter kl 12:00 (F43).

 

Arbeidsgivers styringsrett ift F4-dag.
Etter HTA pkt 5.32 kan arbeidsgiver etter drøftelser bestemme at helge- og høytidstillegg skal avspaseres i stedet for å utbetales. Initiativ om drøftelse kan komme fra begge parter. Fører ikke drøftelsene frem til enighet kan arbeidsgiver ensidig avgjøre om det skal gis kompensasjon i form av fritid i stedet for godtgjøring etter bestemmelsenes pkt 5.31.

 

Ved gjennomsnittsberegning av arbeidstiden i høytidene kan den enkelte avdeling avgjøre internt hvordan man for eksempel skal dele påske i sent og tidlig. Dette bør gjøres god tid i forveien slik at ansatte vet hva hun/ han skal forholde seg til.

Eksempel
Alternativ 1. 
Tidlig; Fra palmehelg (fredag) til
onsdag kveld (før skjærtorsdag). 
Sent; Fra skjærtorsdag til 2.påskedag. 
Alternativ 2.
Tidlig; Fra palmesøndag til langfredag.
Sent; Fra påskeaften til 2.påskedag.

Avdelingen kan inngå avtale om andre inndelinger. Turnusutvalget anbefaler likevel at det gjøres en to-deling.

Turnusutvalget anbefaler at hver enkelt avdeling utarbeider rulleringsplan i forhold til helg/ høytid (se skjema side 38). Rulleringsplanen skal gå i forhold til stillingsnummer, ikke navn. I rulleringsplanen bør disse forhold være med;

  • Hvilken periode av høytiden den enkelte skal arbeide, for eksempel jul.
  • Når tid det er forventet at vedkommende skal arbeide julaften.

Erfaringer viser at det med hensyn til grunnbemanning, er vanskelig å få til at hvert tredje år skal man ha fri både jul og nyttår. Turnusutvalget anbefaler en syklus med arbeid enten jul eller nyttår, fortrinnsvis med jobb på jul/ nyttårsaften på kveld hvert 4.år.


6. Ønsketurnus

Ønsketurnus er en fleksibel arbeidstidsordning for turnuspersonell der den ansatte selv har stor medvirkning i forhold til egen arbeidstid. Det er viktig at alle ansatte er med på å bygge opp systemet som passer best for deres organisasjon. Det betyr at det kan være ulike varianter i Sandnes kommune. Selv om flertallet i en avdeling velger ønsketurnus kan ansatte velge å gå i sin ordinære grunnturnus. De er da utenfor ønsketurnusordningen.

Selv om man har ønsketurnus på avdelingen skal man hele tiden forholde seg til lov og avtaleverket (Arbeidsmiljøloven (AML) og Hovedtariffavtalen (HTA)). Det medfører at de ansatte må sette seg inn i dette. Den enkelte avdeling må lage protokoll med fagforeningene før iverksettelse av ønsketurnus.

Ønsketurnus er avhengig av at arbeidsgiver / leder klarer å delegere fra seg Arbeidsplanleggingen til sin ressursperson(er) i avdelingen. Ressurspersonen(e) i avdelingen skal sikres opplæring i Arbeidsplanlegging og Gat (for de avdelinger som bruker det). Arbeidsgiver har styringsretten over turnus. For arbeidstaker handler det om å gi og få. Anbefaler grupper på 6-12 personer. Det kan være hensiktsmessig å dele gruppene inn i forhold til fagkompetanse.

Ønsketurnus tar utgangspunkt i grunnturnus. Med dette menes det at antall vakter (oppmøte)/ timer du har i grunnturnus danner grunnlag for antall vakter (oppmøte)/ timer du skal ha i ønsketurnus. Det er opp til den enkelte når og i hvilken form vedkommende ønsker å arbeide. Arbeidsgiver gjør en avregning i forhold til grunnturnus med hensyn til antall aftenvakter og lørdag/ søndagsvakter vedkommende skulle hatt i løpet av et år, evt halvt år og hva som faktisk er gått. Det kan da skrives A-konto for evt pluss eller minus timer ift kv/ natt tillegg og lørdags-/ søndagstillegg.

Det skal utarbeides døgnrytmeplan og bemanningsplan (dette gjøres ofte ifbm grunnturnus). Det bør være mest mulig like vaktkoder (få vakter av hver kategori)

Ved helg- og høytid gjennomføres ønsketurnus som på vanlig måte.

Ferieutregning, følge praksis vedrørende fastsettelse av ferie.

 

Fase 1 – ønskefase
Ansatte leverer inn sine ønsker innen fastsatt dato.

Fase 2 – tilpasningsfase
Turnusmøte (gjelder papirversjon og MinGat) Gruppene møtes og det gjøres eventuelle endringer ift ønske og bemanningsplan. Turnusmøte avholdes senest i turnusuke 4. Turnusutvalget anbefaler senest turnusuke 3.

Gruppen skal levere fra seg en turnus som dekker behovet ift bemanning (kompetanse og antall) den enkelte dag.

Fase 3 – godkjenningsfase
Leder kikker gjennom turnus. Ved behov for endringer tar leder kontakt med involverte parter og ber om å få gjøre endringer. Leder kan komme med forslag ift hva som er best i forhold til driften. Når partene er kommet til enighet iverksettes turnus av leder. Arbeidsgiver har styringsrett ift at turnus samsvarer med behovet i avdelingen.

 

Leder sender mail til tillitsvalgte når turnus er iverksatt og klar for gjennomsyn.

 

7. Ulike typer arbeidstidsordninger

- hva sier loven?
AML § 10 omhandler arbeidstid og § 10-4 sier noe om den alminnelige arbeidstid. I § 10-5 åpnes det opp for gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid i løpet av en periode på høyst 26 uker.

Avtale med den enkelte arbeidstaker og organisasjonene etter AML §10-5(1) og 10-5(2) kan vare ett år.

AML § 10-12. Unntak

(4) Fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven kan, med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd og § 10-11 sjuende ledd, inngå tariffavtale som fraviker bestemmelsene i dette kapittel. Unntak fra § 10-8 første og andre ledd og § 10-11 femte og sjette ledd forutsetter at arbeidstakerne sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller der dette ikke er mulig, annet passende vern. For bruk av overtid etter slik tariffavtale gjelder vilkårene i § 10-6 første ledd. Arbeidstaker må i det enkelte tilfelle samtykke til overtidsarbeidet. Kravet til individuelt samtykke gjelder tilsvarende der det inngås tariffavtale om en samlet gjennomsnittlig arbeidstid på over 48 timer i løpet av sju dager i løpet av ett år.
(5) Dersom det er inngått avtale som nevnt i §§ 10-5 andre ledd, 10-6, 10-8 tredje ledd, 10-10, 10-11 eller 10-12 fjerde ledd og et flertall av arbeidstakerne er bundet av avtalen, kan arbeidsgiver gjøre avtalens bestemmelser om arbeidstid gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter.
(6) Arbeidstilsynet kan gi samtykke til arbeidstidsordninger som fraviker § 10-8 og § 10-10 andre ledd når det er lang avstand mellom arbeidsstedet og arbeidstakers bosted. Slikt samtykke kan bare gis dersom det har sikkerhetsmessig betydning å legge til rette for en helhetlig regulering av arbeidstidsordningene på arbeidsplassen. Fravik fra § 10-8 første og andre ledd forutsetter at arbeidstakerne sikres kompenserende hvile eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.
(7) Arbeidstilsynet kan gi samtykke til arbeidstidsordninger som fraviker § 10-8 første og andre ledd og grensen på 13 timer i § 10-5 tredje ledd for helse- og omsorgsarbeid samt vakt- og overvåkningsarbeid der arbeidet helt eller delvis er av passiv karakter (jf. § 10-4 andre ledd). Slikt samtykke kan bare gis dersom arbeidstakerne sikres kompenserende hvile eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.
(8) Samtykke etter sjette og sjuende ledd forutsetter at partene ikke har kompetanse til å etablere den aktuelle arbeidstidsordning ved tariffavtale.
(9) Dersom arbeidet er av så særegen art at det vanskelig lar seg tilpasse bestemmelsene i kapitlet her, kan departementet i forskrift gi særlige regler og fastsette unntak fra disse bestemmelsene.

 

AML § 10-5-(2) har blitt endret
Turnusutvalget anbefaler at en bruker «anbefalte retningslinjer for langvakturnus», se vedlegg.

 

Medlever turnus
2-3 dagers døgnvakt pr uke. Uke 4 fri

Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4
Mandag, tirsdag, onsdag og torsdag  Fredag, lørdag og søndag Tirsdag, onsdag og torsdag Fri

 

Annen type medlever turnus
2 døgn arbeid - 7 døgn fri, 2 døgn arbeid – 7 døgn fri, 3 døgn arbeid – 7 døgn fri.
8 timer hvile natt (uforstyrret fra kl 00:00 – 06:00).
2 timer hvile pr dag.

Oljeturnus
Jobb en uke, fri tre uker.
14 dager tilkallingsvikar pr år.

Uke1 Uke 2 Uke 3 Uke 4 Uke 5 Uke 6 Uke 7 Uke 8
Jobb Fri Fri Fri Jobb Fri TV Fri

 


8. Ferieloven

§ 5. Feriefritidens lengde
(Den alminnelige feriefritid).
Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år, jf. likevel denne paragraf nr. 5, § 7 nr. 3 første ledd og § 9 nr. 1 og 2. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.

/(Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år).
Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.

Fra 2016 skal vi gjennomsnittsberegne antall feriedager den enkelte har krav på.

Vi teller vakter den ansatte har i løpet av turnusperioden, deler på antall uker planen går over, ganger med fem for å få antall dager. Halve dager rundes opp eller ned, jmfr. Avrundingsreglene.
Arbeidsgiver styrer antall helger den ansatte har krav på, men minimum en.

Den 6. ferieuke: Denne gjennomsnittsberegnes kun dersom den deles opp.

 

9. Retningslinjer

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid (AML §§10-5)
Maks vaktlengde: 10 timer.
Etter avtale med tillitsvalgt: 12,5 timer.
Godkjenning fra Arbeidstilsynet eller fagforeningens sentrale ledd:13 timer
Maks timer pr syv dager: 48 timer.
Etter avtale med tillitsvalgte 54 timer.

 

Frist for varsling om ny arbeidstidsplan (AML §10-3)
Senest to uker før iverksettelse.

Hvilepauser (AML § 10-9)
For vaktlengde over 5 ½ time; 20 minutter inkludert i arbeidstiden.
For vaktlengde over 8 timer, 30 minutter inkludert i arbeidstiden.
Medarbeideren skal være tilgjengelig i pausen.


Daglig fritid (AML § 10-8)
11 timer, etter avtale med tillitsvalgte minimum 8 timer hviletid mellom vakter,
i henhold til protokoll.


Ukentlig fritid (AML § 10-8)
35 timer, etter avtale med tillitsvalgte minimum 28 timer sammenhengende fri i løpet av uken, fortrinnsvis i forbindelse med F1 dag.


Saldotid i bank
Medarbeider kan opparbeide seg saldotid i bank. Minimum – 15 timer, maksimum 21,5 timer pr periode.

 

Lovens utgangspunkt;
AML § 10-5. Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid

(1)Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 50 timer i noen enkelt uke. Avtale etter dette ledd kan ikke inngås med arbeidstaker som er midlertidig ansatt med grunnlag i §14-9 første ledd bokstav f.

(2) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

(3) Arbeidstilsynet kan samtykke i at den alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. Før Arbeidstilsynet treffer sin avgjørelse, skal ordningen av arbeidstiden drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte. Referat fra drøftingene samt utkast til arbeidsplan skal vedlegges søknaden. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

 

Ved gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid skal følgende gjøres;

AML § 10-5 (1) Avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
Det kan inngås skriftlig avtale med den enkelte ansatte om gjennomsnittsberegning. Avtalen ligger i Gat under hovedfane Ansatt og underfane Dok. Avtalen skrives ut og signeres. I tillegg skal det avtales hvilke vakter som skal gås i perioden. Ekstravakter som avtales etter avtaleinngåelse vil bli regnet på vanlig måte.

AML § 10-5 (2) Avtale mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiver.
Det kan inngås skriftlig avtale med tillitsvalgte og arbeidsgiver om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid. Avtalen ligger i Gat.

AML § 10-5 (3) Lange vakter 10 – 13 timer.
Avtalen skal si noe om grunnen til lange vakter og den skal evalueres innen perioden går ut.

 

Søn- og helgedagturnus, se egen protokoll

Lovens hovedregel

Arbeidsmiljøloven § 10 – 8 Daglig og ukentlig arbeidsfri.

(3) Arbeidsfri som nevnt i andre ledd skal så vidt mulig omfatte søndag. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn.

 

Lovens utgangspunkt

Aml §10-4. 2 For arbeid som helt eller i det vesentlige er av passiv karakter, kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, men ikke med mer enn to timer i løpet av 24 timer og ti timer i løpet av sju dager. Arbeidstilsynet kan når arbeidet er særlig passivt, gi samtykke til at arbeidstiden forlenges utover det som er fastsatt i første punktum, men slik at arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer. Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige 48 timer i løpet av sju dager.

Vakt på vaktrom er passiv tjeneste, som gir arbeidsgiver anledning til å forlenge arbeidstiden etter § 10-4 (2). Dette innebærer at den ukentlige arbeidstiden kan være inntil hhv 13 og (gjennomsnittlig) 48 timer, dvs ikke begrenset av HTA, Fellesbest punkt 4.2 (37,5 eller 35,5 t/u).

HTA kap 1 §4.3.1. ”vakt på vaktrom er passiv arbeidstid. Arbeidstid regnes som 1:1…. en time på vaktrom skal betales med 1/3 timelønn…”

Hovedpunkter:

  • Eventuell etablering bestemmes av arbeidsgiver etter drøftinger med de tillitsvalgte.
  • Kan pålegges av arbeidsgiver og avtales med den enkelte arbeidstaker.
  • Forlenget arbeidstid er alminnelig arbeidstid.
  • Uttrykkes ved at antall timer forlenget arbeidstid oppgis sammen med stillingsstørrelsen, f eks slik: 35,5 timer + 6 timer forlenget arbeidstid pr uke. Godtgjøres som ordinær lønn.
  • Vil kunne få anvendelse også for deltidsansatte.
  • I ft full stilling skal det uttrykkes på følgende måte. F eks 35,5 t/ u + 6 t forlenget arbeidstid.

 

Overtid

Vi skal se bort fra utvidet arbeidstid (opptil 2 t) Vi tar altså utgangspunkt i ansettelsesprosenten. Inntil man har funnet en løsning i Gat må dette regnes ut manuelt.

 

Personalmelding

Personalmeldingen skal deles inn i 3 id’er:

  1. % nattvaktdel – pga nattvakttillegg
  2. % dag/kveldstilling
  3. x-vakt – pga beregning av overtid

Skriv for eksempel i notatfeltet: pga passiv nattvakt skal hun ha 67% ansettelse, lønn i 50%

 

Utlysing av stilling

Den skal lyses ut med ansettelsesprosenten, men det skal stå tydelig i annonseteksten at pga passiv vakt utbetales med 1/3 timer, og at det utgjør x% lønn i denne stillingen.

 

10. Avbestilling av avtalte vakter jmf avtaleretten ,AML og HTA

Det avtalerettslige utgangspunktet og hovedregel er at en inngått avtale er bindende for begge parter. Du som har sagt ja til å jobbe ekstravakt må stille i avdelingen på avtalt tidspunkt, og arbeidsgiver må betale lønn for ditt arbeid. Det samme gjelder ved inngått muntlig avtale. Det anbefales at avtalen dokumenteres skriftlig, f.eks. gjennom en sms-utveksling, mail, og i Gat. 

Du har rett på lønn for hele den/de avtalte vaktene. En avtale om en ekstravakt er en avtale om midlertidig tilsetting med de oppsigelsesfrister som følger av dette. Arbeidsgiver kan be deg la være å komme på jobb, men er ikke dermed fritatt for lønnsplikten.

Unntaket er: Dersom ekstravakten genererer overtid. Arbeidsmiljøloven setter vilkår for bruk av overtid.(AML 10-6) Hvis dette vilkåret bortfaller faller også hjemmelen for bruk av overtid bort. Ansatte har da ingen rettigheter ifht lønn dersom vakten bli avlyst, men det minnes om betalingsbestemmelsen for fremmøte.(HTA 6.7)

Andre unntak kan være avtaler mellom ansatte og arbeidsgiver i henhold til prinsippene i avtaleretten.

 

11. Litteraturliste

ARBEIDSPLANLEGGING – Svein Arne Thrana, revidert januar 2010.
METODISK ARBEIDSPLANLEGGING – Svein Grytten, oktober 1998.
ARBEIDSTIDSPLANLEGGING – Hege Ingvoldstad Øhrn, Arne Norum og Rune Olav Horstad, kommuneforlaget 2.opplag 2008.
FLEKSIBLE ARBEIDSTIDSORDNINGER og andre forhold knyttet til turnus og arbeidstid
ARBEIDSTAKERORGANISASNONES KOMMENTARER TIL KS’ B-rundskriv 12/2009
Arbeid på ”røde dager”, publisert på ks.no 19.10.2011.
FRITID I FORBINDELSE MED HELG OG HØYTID, rev juni 2009

 

www.turnusplanlegging.no
www.lovdata.no
www.arbeidstilsynet.no
www.rettshjelp.no
www.ks.no
www.fafo.no

 


12. Vedlegg

 

Delt dagsverk § 5.5

Lør – og søn tillegg    § 5.2

Helg- og høytid       § 5.3

Kveld – og natt     § 5.4

Overtid

 

 

50%

§ 6.5

 

 

100%

 

 

 

133%

Forskjøvet arb.tid        § 6.9

Delt dagsverk § 5.5

 

------

 

Ja

 

Ja

 

Ja

 

Nei

 

Nei

 

Nei

 

 

Ja

 

Lør – og søn tillegg    § 5.2

 

Ja

 

------

 

 

ja

 

 

Ja

 

 

Nei

 

 

Nei

 

 

Nei

 

 

Ja

Helg- og høytid       § 5.3

 

Ja

 

Nei

 

------

 

Ja

 

 

Nei

 

 

Nei

 

 

Nei

 

 

Ja

 

Kveld – og natt     § 5.4

 

Ja

 

 

Ja

 

Ja

 

 

------

 

Nei

 

 

Nei

 

 

Nei

 

 

Ja

 

Overtid 50%

 

Nei

 

 

Nei

 

Nei

 

 

Nei

 

 

-------

 

 

Nei

 

 

Nei

 

Ja

 

Overtid 100%

 

Nei

 

 

Nei

 

Nei

 

Nei

 

Nei

 

 

-------

 

Nei

 

Ja

 

Overtid 133%

 

Nei

 

 

Nei

 

Nei

 

Nei

 

Nei

 

Nei

 

 

--------

 

Ja

 

Forskjøvet arb.tid        § 6.9

 

Ja

 

Ja

 

Ja

 

Ja

 

Ja

 

 

Ja

 

Ja

 

--------


Begrensningene følger hovedsakelig av HTA §§ 5.12 og 5.13.

Ved forskjøvet arbeidstid betales tilleggene ut fra faktisk utført arbeid.

Forskjøvet arbeidstid gjelder også for deltidsstillinger, jmf. § 6.1.

Publisert: 05.11.2019 12:00
Sist endret: 05.11.2019 12:21