Oppvekst skole

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Totale innsparingsbeløp i omstillingsprosjektet for oppvekst skole er kr 27,9 millioner i 2016 økende til kr 35,1 millioner i 2017 (mandat for omstilling og effektivisering i oppvekst skole).

Skolene har gjennom finansieringsmodellen så langt i 2016 fått redusert sine rammer med til sammen kr 24,3 millioner. Av disse er kr 13,7 millioner knyttet til tidligere innsparingskrav som ble dekket via bruk av fond, og dermed må dekkes inn med varige innsparingstiltak. Mens kr 10,6 millioner knyttes direkte til omstillingsprosjektet. I tillegg har Sandnes læringssenter fått redusert sin ramme med kr 1,7 millioner.

På oppdrag av Sandnes kommune, oppvekst skole, gjennomførte BDO en faglig analyse av skolesektoren i Sandnes. Arbeidet pågikk i perioden juni 2015 – september 2015. Rapporten og anbefalinger som fremkommer i denne er lagt til grunn for omstillingsarbeidet.

Det er opprettet tre arbeidsgrupper med godkjente mandater og forventet resultat:

Utredningsarbeidet i arbeidsgruppene har vist at skolene i Sandnes er svært forskjellige. Skolene har forskjellig organisering av spesialundervisning, antall assistenter og ikke undervisningspliktige oppgaver. Det er derfor vanskelig å innføre felles innsparingstiltak som skal gjelde for alle skolene. De største innsparingene tas derfor som en reduksjon i kronebeløpet per elev.

For å få en oversikt over omstillingsmulighetene på hver enkelt skole er det iverksatt en prosess der to representanter for oppvekst skole og en økonomirådgiver gjennomfører forberedte økonomisamtaler ute på alle skolene.I økonomisamtaleneses det på hvilke muligheter den enkelt skole har for åiverksette innsparingstiltak.Det gis deretter en anbefaling på hvahver skole kan og bør foreta seg for å bruke mindre penger ogholde budsjettrammen. Det eren forutsetning at gjelden lover, forskrifter og avtaleværk skal overholdes.

Dagens budsjettfordelingsmodell, som fordeler samlet budsjett mellom skolene, slår skjevt ut for skoler som blant annet ikke får fylt opp klassene. Det er således ulikt økonomisk handlingsrom mellom skolene. Det er derfor ogsåutarbeidet eget mandat for utarbeidelse av ny budsjettfordelingsmodell for skolene.Målet er blant annet å få til en mer rettferdig fordeling avde totale budsjettmidlene mellom skolene. Dette arbeidet starter opp i 2016 og forventes ferdigstilt til budsjettrammen for 2017 skal fordeles mellom skolene.

Skole - vedtatte innsparingskrav 2016 2017 2018 2019
Ordinær grunnskoleopplæring inkl. fellesutgifter
Redusert ramme fra økonomiplan 2015-2018, (basis 2016) -7888 -7888 -7888 -7888
Innsparing reise kr 3 millioner fra økonomiplan 2015-2018, (basis 2016) -966 -966 -966 -966
Ny reduksjon i rammen fra økonomiplan 2015-2018 -7085 -7085 -7085  
Ny reduksjon i rammen andel av kr 70 millioner -17400 -17400 -17400 -17400
Voksenopplæringen
Redusert ramme, (basis 2016) -1354 -1354 -1354 -1354
Ny reduksjon i rammen   -146 -146 -146
Ny reduksjon i rammen andel av kr 70 millioner -334 -334 -334 -334
Sum innsparingskrav skole -27942 -35173 -35173 -35173
Løste innsparingstiltak 2016 2017 2018 2019
LS1 Redusert ramme fra økonomiplan 2015-2018 -7888 -7888 -7888 -7888
Redusert kronebeløp per elev, innarbeidet i budsjettet for 2016
LS2 Fordeling ny innsparing kr 70 millioner -2755 -2755 -2755 -2755
Redusert kronebeløp per elev, innarbeidet i budsjettet for 2016
LS3 Innsparing voksenopplæringen -1688 -1834 -1834 -1834
Tas på Sandnes læringssenter, innarbeidet i budsjettet for 2016
Delsum -12331 -12477 -12477 -12477
Forslag innsparingstiltak (ferdig utredet) 2016 2017 2018 2019
TS1 Senter for flerspråklige barn og ungeSenter for flerspråklige barn og unge er et kommunalt ressurssenter i Sandnes for minoritetsspråklige barn og unge i alderen 0-16 år. Arbeidet med barn og unge foregår i barnehager og skoler i hele kommunen. Senteret arbeider med kompetanseutvikling på fagfeltet og tilbyr kurs og samlinger for tilsatte i barnehager og skoler. - redusere en stilling -700 -700 -700 -700
Resultat av utredningsarbeidet:
Det har ikke vært mulig å finne konkrete tiltak som gir innsparinger uten store konsekvenser for området. Samtidig ser man at det vil være mulighet å ta noe innsparing på støttetjenestene til skolene. På FBU kan det for eksempel tas en reduksjon i ressurssenterfunksjonen, men dette vil føre til mindre veiledning ut til skolene.

Konsekvenser:
Konsekvensene vil være mindre støtte til skolene i forhold til systematisk arbeid for elevgruppen og redusert bistand i form av kompetansebygging (herunder kartleggingskompetanse). Ambisjonene i forhold til ønsket satsing til denne elevgruppen må senkes. En vil også måtte revurdere mulighetene for et tettere samarbeid mellom FBU og PP-tjenesten.

Forslag:
Det foreslås å redusere en stilling på FBU.
TS2 Sandnes læringssenterSLS er kommunens ressurssenter med ansvar for voksenopplæring, herunder grunnskole for voksne og opplæring i norsk- og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. - generell innsparing -4800 -2000 -2000 -2000
Resultat av utredningsarbeidet:

Kommunen har vedtatt å øke bosetting av flyktninger til 170 i 2016 og 196 i 2017. Blant disse er en relativt stor andel enslige mindreårige. Det er usikkert hvor mange av disse som vil trenge grunnskoleopplæring og hvilke norskferdigheter de har når de kommer. Det er derfor usikkert hva økningen i bosetting vil kreve av ressurser hos SLS i form av økt antall klasser bådetil norskopplæring og grunnskoleopplæring. Per capita-tilskuddet som kommunen får til norskopplæring for denne målgruppa dekker om lag 3/4 av kostnaden ved å opprette en ny grunnskoleklasse.

Tidligere har Sandnes læringssenter (SLS) hatt god inntjening på å selge elevplasser til andre kommuner. Flere kommuner har nå signalisert at de vil opprette egne tilbud og derfor ikke lengre vil kjøpe plasser hos SLS. Det kan bety at antall elever fra andre kommuner bli redusert fra om lag 66 elever per år til om lag 25 elever per år fra 2017. En slik reduksjon vil innebære et årlig inntektstap på 2,5 millioner.

Konsekvenser:

En omdisponering av kr 3,8 millioner fra disposisjonsfondet til SLS vil ikke gå ut over den daglige aktiviteten ved SLS i 2016. Den foreslåtte innsparingen på ytterliggere en million i Sandnes læringssenters budsjett for 2016 vil måtte tas ut som en kombinasjon av reduksjon i driftsutgifter og reduksjon i lønnskostnader.

Reduksjonen i lønnsbudsjettet vil bety om lag 1 årsverk mindre. Dette vil gi reduserte muligheter for å tilby styrkingstiltak, hovedsakelig på grunnskolen. Når innsparingsbeløpet øker til 2 millioner fra 2017 innebærer det at skolen må fjerne ytterliggere 1,5 årsverk slik at antallet lærere i løpet av 6 måneder vil bli redusert med 2,5 årsverk. Dette vil medføre ytterliggere nedgang i antall styrkingstimer på grunnskoletilbudet.

For en effektiv ressursutnyttelse har Sandnes kommune valgt å gi grunnskoleopplæring over 2 år. I de fleste andre kommuner gis denne over 3 år. En reduksjon i antall styrkingstimer på grunnskoletilbudet vil på kort sikt påvirke elevenes læringsutbytte. På lang sikt vil en mest sannsynlig måtte vurdere å utvide tilbudet med grunnskoleopplæring for voksne fra 2 til 3 år. En slik utvidelse vil medføre økte kostnader for kommunen, både i form av lærerressurser og ekstra lokaliteter.

Forslag:

Det foreslås at man i 2016 reduserer budsjettet til Sandnes læringssenter med kr 1 million og disponerer kr 3,8 millioner fra disposisjonsfond til SLS. Fra 2017 foreslås det en ytterligere generell innsparing på kr 1 million hvert år.

Innsparingen til Sandnes læringssenter kommer da i tillegg til innsparing på kr 1,7 millioner i 2016 økende til kr 1,8 millioner i 2017 (tiltak LS3).
TS3 Altona skole og ressurssenterSkolen er kommunens kompetansesenter i forhold til adferdsproblematikk. Senteret har ulike funksjoner med noen få elevplasser organisert i ulike grupper og en utadrettet veiledningstjeneste som tilbyr tjenester til alle grunnskolene i kommunen. - redusere en stilling -700 -700 -700 -700
Resultat av utredningsarbeidet:
Skolene i Sandnes er ulike og forholdstallet mellom ordinær opplæring og spesialundervisning varierer mye mellom skolene. Det er og stor variasjon i andel elever med spesialundervisning. En reduksjon i elevressursen anses derfor å være beste løsning på innsparingskravet slik at hver enkelt skole kan finne løsninger som passer egen drift og organisasjon.

Mye av nøkkelen for å få til en effektiv bruk av tilgjengelige ressurser vil være å sikre et visst handlingsrom for den enkelte skole. Dette for å kunne praktisere tidlig innsats og tilpasse opplæringen i det ordinære tilbudet.

Konsekvenser:
En reduksjon i ressursenterfunksjonen vil føre til mindre veiledning ut til skolene. En anbefaler at enheten selv, sammen med kommunaldirektør, finner mulige tiltak som kan dekke innsparingskravet.

Forslag:
Det foreslås å redusere et årsverk på Altona.
TS4 Leirskole   -1000 -2100 -2100
Leirskole er ikke lov-pålagt, men det er et tiltak som oppleves som en viktig sosial læringsarena. Det foreslås å kutte tilskuddet til leirskole for alle skolene.
TS5 Elever i andre kommuner -500 -500 -500 -500
Resultat av utredningsarbeidet:
Det har blitt sett på muligheten for å redusere tilskudd til elever i andre kommuner. Dette er elever som av ulike grunner har fått innvilget skoleplass i annen kommune for eksempel ved flytting. Dette er ikke lov-pålagt.

Konsekvenser:
Foresatte får ikke innvilget søknader. Dette kan føre til flere klagesaker til kommunen.

Forslag:
Det foreslås en strengere praktisering av tilbudet.
TS6 Skyss -500 -1000 -1000 -1000
Resultat av utredningsarbeidet:
Elever som får innvilget skoleplass i annen kommune har rett på skyss. Det har også blitt sett på egne kommunale vedtak om skyss for elever på egne skoler. Kommunale vedtak kan fattes i saker der fylkeskommunen avslår.

Konsekvenser:
Foresatte får ikke innvilget søknader om skyss. Dette kan føre til flere klagesaker.

Forslag:
Forslaget innebærer en strengere praktisering der skyssrett knyttes sterkere til nærskolen.
TS7 Tilbud om fag på videregående skoler   -200 -500 -500
Resultat av utredningsarbeidet:
Skoleåret 2016 -2017 vil i alt 13 elever fra ungdomsskolene våre ta engelsk eller mateamtikk ved Sandes videregående skole. Skoleåret 2015 - 2016 var det ingen elever som meldte seg. Tilbud om å ta fag på videregående skole er ikke en rettighet for elevene, det er opp til kommunen.

Konsekvenser:
Grunnskoleelever i Sandnes kommune får ikke lenger muligheten til å ta fag på vidergående skole. Ungdomsskolene må selv tilrettelegge for faglige utfordringe for denne elevgruppen.

Forslag:
Det foreslås å avvikle tilbudet om fag på videregående skoler.
TS8 Skolefrukt   -1000 -1000 -1000
Skolefrukt er ikke lov-pålagt, og det foreslås å fjerne tilskuddet fra skoleåret 2017/2018.
TS9 Ny giv   -500 -500 -500
Ny giv er et styrkingstiltak overfor elever med faglig svake resultater på ungdomsskolen. Tiltaket er en kommunal satsing, og er ikke lov-pålagt.

Det foreslås at styrkingstiltaket fjernes fra 2017.
TS10 Veiledning til nyutdannede lærere   -700 -700 -700
Resultat av utredningsarbeidet:
Nyutdannede lærere har krav på veiledning. Det er imidlertid ikke et krav om at veiledere skal fristilles fra undervisning for å drive veiledning til nyutdannede.

Konsekvenser:
Veiledningen av nyutdannede lærer må foregå i veilederens ubunne tid. Dette fører til at lærerne som er veiledere får flere undervisningstimer, og de vil få mindre tid til planlegging sammen med andre lærere.

Forslag:
Foreslår å avvikle veiledning til nyutdannede lærere.
TS11 Redusert kronebeløp per elev -6911 -12996 -12996 -12996
Resultat av utredningsarbeidet:
Skolene har gjennom finansieringsmodellen så langt i 2016 fått redusert sine rammer med til sammen kr 24,3 millioner. Av de kr 24,3 millionen er kr 13,7 millioner knyttet til tidligere innsparingskrav som ble dekket via bruk av fond og dermed må dekkes inn på nytt. Mens kr 10,6 millioner knyttes direkte til omstillingsprosjektet. Totalt vil skolene dermed få redusert sine rammer med over kr 31,3 millioner i 2016. Dette tilsvarer omlag kr 3300 per elev. For en gjennomsnittsskole med 327 elever tilsvarer dette en innsparing på i overkant av kr 1 million.

Konsekvenser:
Skolene i Sandnes er svært forskjellige mht organisering av spesialundervisning, antall assistenter som benyttes, antall lærere i klassene og hvem som utfører ikke undervisningspliktige oppgaver. Det er derfor vanskelig å innføre felles innsparingstiltak som skal gjelde for alle skolene i Sandnes. Konsekvensene av den store innsparingen er samlet sett at skolene nå får lite handlingssrom utover å gjennomføre de lovpålagte oppgavene. Reduksjonene innebærer tiltak som styrkingstimer, delingstimer, ressurs for lese- og regnekurs og skolemiljøtiltak reduseres eller kuttes. Dette er tiltak som har stor betydning for skolens handlingsrom til å gi tilpasset opplæring til alle elever.

Det er iverksatt en prosess der to representanter for oppvekst skole og en økonomirådgiver gjennomfører forberedte økonomisamtaler ute på alle skolene. Hensikten er å kvalitetssikre økonomiske prosesser på skolene, samt få en best mulig oversikt over omstillingsmulighetene. Skolene har forskjellig organisering av spesialundervisning, antall assistenter og ikke undervisningspliktige oppgaver. I økonomisamtalene prøver rådgivere og ledelsen på hver skole å finne muligheter for å holde budsjettrammen og opprettholde lovpålagt opplæring (som følger av bestemmelser i opplæringsloven, forskrifter og gjeldende avtaleverk).

Det er for tidlig å si hva som blir resultatet av kartleggingen og rådmannen vil komme tilbake til dette. Resultatet av samtalene vil munne ut i en anbefaling på hva som bør gjøres for å tilpasse drift av skolen til den nye budsjettrammen og danne utgangspunkt for etablering av en ny budsjettfordelingsmodell for skolene. Dette arbeidet vil bli gjennomført høsten 2016. Målsettingen er å fordele budsjett for 2017 etter ny modell.

Færre styrkingstiltak innenfor den ordinære undervisningen kan føre til at flere elever får rett på spesialundervisning.

Forslag:
Det foreslås en ytterligere reduksjon i elevressursen på kr 6,9 millioner i 2016, økende til kr 13 millioner i 2017.
Delsum -14111 -21296 -22696 -22696
Utredninger som ikke fremmes som tiltak 2016 2017 2018 2019
XS1 Flytte innføringstilbudet til elever på ungdomsskolen fra Høyland til Sandnes læringssenter
Resultat av utredningsarbeidet:
Arbeidsgruppen har vurdert muligheten for å flytte innføringstilbudet til elever på ungdomsskolen fra Høyland til Sandnes læringssenter (SLS). Forventet innsparing er kr 1 million. Kommunen mottar 60 enslige mindreårige i denne gruppen. Tiltaket forutsetter at regjeringens forslag om at en kan ta i bruk voksenopplæringens krav til undervisningsfag iverksettes.

Konsekvenser:
Fordeler med å flytte innføringstilbudet til SLS er at man samler kompetanse og får en effektiv ressursutnyttelse. Hensynet til elevenes læringsmiljø og opplæringslovens bestemmelser i forhold til integrering og sosial tilhørighet gjør at arbeidsgruppen ikke har gått videre i utredning av tiltaket. En slik omlegging av kommunens tilbud for denne elevgruppen vil gi for store utfordringer for elevene.

Forslag:
Fremmes ikke som et tiltak.
XS2 Redusere ressurser til tospråklig fagopplæring (TFO)
Resultat av utredningsarbeidet:
Arbeidsgruppen har utredet muligheten for å redusere ressurser til tospråklig fagopplæring (TFO). Det er forventet at man kan spare ett årsverk, kr 700000. Dersom ressursene reduseres blir det viktig å skjerme nyankomne elever, elever i innføringsklassene og elever med sammensatte lærevansker.

Konsekvenser:
Arbeidsgruppen ser ingen fordeler med tiltaket.

Forslaget vil gi en strengere praktisering av lovverket ved vurdering av behovet for TFO. Det vil gi et dårligere tilbud til flerspråklige elevene, og sannsynligvis ramme deres læring og opplevelse av mestring.

Reduksjon i TFO vil også gjøre det mer utfordrende for læreren å få til en god tilpasset undervisning for alle i klasserommet, fordi man ikke lenger får hjelp av en TFO lærer til å støtte opplæringen til de flerspråklige elevene. TFO læreren er ofte viktig for elevenes trivsel og læringsmiljø ved at de har noen de kan snakke med som forstår deres morsmål. De er også viktige i skole-hjem samarbeidet.

Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) er ikke i stand til å dekke TFO behovet etter § 2-8 ved større tilstrømming av elever/flykninger fra Syria og andre land.

Innsparingen kan gi økte utgifter på sikt fordi norskinnlæringen vil kunne gå seinere og det kan påvirke elevenes adferd og trivsel.

Forslag:
Fremmes ikke som et tiltak.
XS3 Avslutte morsmålsopplæringen (MMO)
Resultat av utredningsarbeidet:
Morsmålsopplæring er en rettighet ifølge opplæringsloven, men rettigheten bygger på en skjønnsmessig vurdering av behov. Noen kommuner gir ingen elever morsmålsopplæring. Sandnes kommune bruker per i dag et halvt årsverk til morsmålsopplæring (kr 355000).

Ut fra en samlet vurdering ser man at det kan være en mulighet å avslutte morsmålsopplæringen som eget tiltak. I dag opplever man sviktende oppmøte blant annet fordi det mangler skyss. Dersom tilbudet skal fortsette bør det settes av midler til skyss.

Det er kun i språkgrupper med flere elever, og der man har tilgjengelige morsmålsassistenter, som får tilbud om morsmålsopplæring.

Konsekvenser:
Fordelen med å avslutte morsmålsopplæringen er likeverdig behandling av alle elever, ingen får et tilbud. Det må vurderes muligheten for at elevene får utvikle morsmålet sitt gjennom TFO-undervisningen.

Ulempen er at det vil ta lengre tid å lære norsk for elever med et dårlig utviklet morsmål.

Dersom morsmålsopplæring kuttes blir det viktig å holde på tidlig innsats i barnehagene for å styrke barnas språk, kultur og identitet.

Forslag:
Fremmes ikke som et tiltak.
XS4 Ny tildelingsmodell der skolene får færre ressurser til særskilt norskopplæring (SNO)
Resultat av utredningsarbeidet:
Det er innsparingsmuligheter ved å ta en flatt reduksjon i SNO-tildelingen til skolene. Totalt er det i 2016 fordelt kr 24,7 millioner til de kommunale skolene. Tildelingen skjer etter kartlegging av norskkompetansen til den enkelte elev, i forhold til en aldersadekvat sammenligning. En flatt reduksjon i SNO-tildelingen til skolene vil forutsette at skolene får hjelp til å se hvordan SNO-undervisningen kan organiseres mer effektivt.

Konsekvenser:
Noen skoler kan organisere SNO-undervisningen på en mer effektiv måte og fremdeles gi et godt tilbud. Ved å organisere undervisningen i grupper vil elevene kunne få et større læringsutbytte gjennom samarbeid og dialog. Det kan for eksempel være en SNO-base på skolen der alle SNO-elevene får sin undervisning.

Utfordringen er at noen skoler allerede i dag har en effektiv organisering og har derfor mindre muligheter til å redusere uten at kvaliteten blir redusert. Det vil også være vanskeligere å få til en effektiv organisering på mindre skoler.

Forslag:
Fremmes ikke som et eget tiltak, men en redusjon i den generelle elevressursen vil gi behov for gjennomgang av organiseringen av all opplæring, inkludert SNO-undervisningen, på den enkelte skole.
XS5 Samlokalisering, eventuell sammenslåing, av SLS og FBU, samt alle innføringsklassene
Resultat av utredningsarbeidet:
Det er igangsatt en prosess via Sandnes eiendomsforetak AS for å skaffe nye lokaler der SLS og FBU kan samlokaliseres. Det er ikke foretatt noen vurdering om en samlokalisering kan gi innsparingsmuligheter.

Når samlokaliseringen er på plass vil det være naturlig å vurdere en samorganisering av tjenestene. Det kan da være innsparingsmuligheter knyttet til administrative ressurser, men dette er ikke utredet av arbeidsgruppen.

Konsekvenser:
Samlokalisering, eventuelt samorganisering, vil samle kompetansen og gi økt kvalitet.

Dersom man gjennom en samlokalisering også flytter innføringsklassene til et felles lokale vil ikke elevene få mulighet til å bli integrert med norske elever. Det må også vurderes om elevens norskopplæring vil ta lengre tid hvis elevene ikke får gå i et miljø sammen med norske elever.

Forslag:
Fremmes ikke som et tiltak på nåværende tidspunkt.
XS6 Avslutte tilbud om sommer SFO Trones Nord
Resultat av utredningsarbeidet:
Det tilbys sommer SFO for elever med særskilt behov. Dette er ikke et lovpålagt tilbud, og en avvikling av kunne gi en innsparing på om lag kr 680000.

Konsekvenser:
Brukerne av tjenesten vil ha behov for andre tjenester dersom tilbudet tas bort.

Forslag:
Fremmes ikke som et tiltak.
XS7 Alle elever med store og omfattende hjelpebehov gis opplæring i forsterkede avdelinger
Resultat av utredningsarbeidet:
Eleven har rett til å gå på nærskolen dersom foresatte ønsker dette. Tiltaket kan kun gjennomføres dersom foreldrene ønsker den forsterkede avdelingen.

Konsekvenser:
Brukerne av tjenesten vil ha behov for andre tjenester dersom tilbudet tas bort. Mest sannsynlig vil dette måtte gis via levekår, avlastningstjenesten. Administrasjonen har tidligere foreslått å ta bort tilbudet om sommer SFO for denne gruppen. Forslaget ble særs dårlig mottatt av brukergruppene, og det var ikke politisk vilje til å fjerne tilbudet.

Forslag:
Fremmes ikke som et tiltak da det blant annet vil være brudd på opplæringsloven, formålsparagrafen og nærskoleretten.
XS8 Tilpasset opplæring vs spesialundervisning
Resultat av utredningsarbeidet:
Mer tilpasset opplæring i det ordinære opplæringstilbudet i barneskolen vil gi mindre spesialundervisning. For å få til dette må holdninger og rutiner endres. Dette kreves systematisk jobbing over tid.

Det kreves også en holdningsendring i overgangen mellom barnehage og skole.

Dersom man får færre vedtak etter opplæringslovens §5-1 vil dette kunne gi et større økonomisk handlingsrom på den enkelte skole. Når de samme ressursene hjemles i et vedtak om spesialundervisning, låses ressursene til enkelt elever og skolen kan ikke benytte dem fleksibelt.
Større fleksibilitet, økt handlingsrom, gir skolene bedre mulighet for god tilpassing og tidlig innsats. Det vil igjen på sikt medføre innsparinger for den enkelte skole, i form av mer effektiv bruk av tilgjengelige ressurser.

Konsekvenser:
Kvaliteten i det ordinære tilbudet må heves for å kunne vri ressursene fra å brukes til spesialundervisning til å brukes til tilpasset opplæring.

Forslag:
Tiltaket fremmes ikke som et eget tiltak. Elevressursen vil bli redusert de neste årene, og en endring i antall vedtak vil kunne bidra til at skolene kan håndtere en strammere økonomisk ramme.
XS9 Redusere andel assistenter
Resultat av utredningsarbeidet:
Rapporten til BDO pekte på assistentbruken i skolene. Arbeidsgruppen har sett på mulighetene for å redusere antall assistenter i skolene. Det har også blitt sett på om en ved å erstatte assistenter med pedagoger kan utnytte ressursene bedre og til flere oppgaver.

Bruken av assistenter varierer fra skole til skole. Man må gå inn og se på hver skole for seg for å se hva som kan gjøres.

Konsekvenser:
Dersom man kan erstatte assistenter med pedagoger vil man få en bedre kvalitet i opplæringen. Det vil gi mindre vikarbruk og pedagogene kan brukes til flere oppgaver.

Det vil allikevel være oppgaver som assistentene gjør i dag som fremdeles må gjøres med færre stillinger. Spesielt gjelder dette oppgaver som er hjemlet i vedtak om spesialundervisning (§5-1).

Forslag:
Tiltaket fremmes ikke som et generelt tiltak for alle skolene. Hver enkelt skole vil gjennomgås for å se på muligheten for å redusere assistentbruken, for å kunne håndtere en reduksjon i elevressursen.
XS10 Organisering av spesialundervisning
Resultat av utredningsarbeidet:
Arbeidsgruppen har sett på organisering av mer spesialundervisning i grupper, mer spesialundervisning i økter framfor i hele timer og en trinnovergripende organisering. Det har også blitt pekt på om kontaktlærer/faglærer skal være den ansvarlige for spesialundervisningen for å sikre at elever kan avslutte spesialundervisningen. Et samarbeid mellom kontaktlærer og spesialpedagog er viktig for å sikre sammenheng mellom klassens planer og IOP.

Tiltaket krever en endring i PPT sitt sakkyndighetsarbeid og endring i samhandling mellom PPT og skole.

Konsekvenser:
Dersom man får en mer effektiv organisering av spesialundervisningen vil det gi en bedre ressursutnyttelse og et stort potensiale for innsparing.

Skolene er organisert forskjellig, og det er vanskelig å legge felles føringer for alle.

Forslag:
Tiltaket fremmes ikke som et generelt tiltak for alle skolene. Hver enkelt skole vil gjennomgås for å se på organiseringen av spesialundervisning på sin skole.
XS11 Systemrettet arbeid i Sandnesskolen
Resultat av utredningsarbeidet:
Strammere økonomiske rammer gir behov for gode systemer. Det kan være hensiktsmessig at skolene har flere like systemer der det er mulig. Med «gode systemer» menes rutiner og retningslinjer som sikrer godt samarbeid mellom støttetjenester og skolene (for eksempel PPT, barneverntjenesten, skolehelsetjenesten). Felles og omforent forståelse av utfordringer en møter i skolen, hvordan disse avdekkes og hvilke tiltaksrekker en har for å iverksette bistand.

Hovedmålsettingen for gode systemer på dette området er å sikre at en ser alle elever og at rett hjelp tilbys rett elev på rett tidspunkt.

Konsekvenser:
Arbeidet er allerede igangsatt som en del av implementeringen av den nye kvalitetsplanen for Sandnesskolen. Holdningsendring og kompetansebygging er nøkkelelement. Det vil ikke være mulig å sette opp en forventet innsparing på kort sikt.

Forslag:
Tiltaket krever endringer over tid, og det vil ikke gi en direkte innsparing på den enkelte skole, men bidra til å håndtere rammene.
XS12 Samarbeidsrutiner skole og PPT med fokus på overganger
Resultat av utredningsarbeidet:
Arbeidsgruppen har sett på samarbeidsrutiner mellom skole og PPT, og samarbeidsrutiner internt i PPT. Tiltaket er en forlengelse av foregående tiltak, men mere innrettet på kvalitetssikring omkring enkeltelever i forbindelse med overgang fra barnehage til barneskole og fra barneskolen til ungdomsskole. Gjensidig forståelse på tvers av de ulike nivåene er viktig, og i omkring elever med stort hjelpebehov innehar PP-tjenesten en nøkkelrolle. Det er viktig at dette arbeidet ikke er personavhengig, men styrt av funksjon.

Konsekvenser:
Samarbeidsrutiner mellom skole og PPT vil ikke gi direkte økonomisk innsparing, men kvaliteten i opplæringstilbudet vil bli bedre. Samarbeidsrutiner internt i PPT vil gi en mer likeverdig kvalitet i tjenestene.

Forslag:
Gir ingen økonomisk innsparing.
XS13 Tidlig innsats
Resultat av utredningsarbeidet:
I tillegg til statlig satsing i forhold til tidlig innsats vedtok bystyret i økonomiplan 2015-2019 en kommunal satsing på tidlig innsats på kr 1 million i 2016, økende til kr 2 millioner i 2017.

Kommunaldirektøren har valgt å ikke anbefale reduksjon i disse midlene, men ønsker å bruke disse midlene til å sikre igangsatte prosesser for kompetanseheving og satsing i forhold til tidlig innsats og tilpasset opplæring i den ordinære undervisningen.

Forslag:
Fremmes ikke som et tiltak.
Uløst beløp -1500 -1400 0 0
Det foreslås at uløste innsparingsbeløp, som følge av at enkelte tiltak ikke får helårsvirkning før i 2017/2018, håndteres midlertidig.
Publisert: 24.07.2017 09:38
Sist endret: 24.07.2017 09:38

Facebook ikon Twitter logo Del på epost Print side Twitter logo