Oppvekst barn og unge

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Totalt innsparingsbeløp for oppvekst barn og unge er kr 16,8 millioner i 2016 økende til kr 23,8 millioner i 2017 (mandat for omstilling og effektivisering i oppvekst barn og unge).

Det er opprettet tre arbeidsgrupper med godkjente mandater og forventet resultat:

De ulike gruppene har vært satt sammen med deltakelse både fra styrere, tillitsvalgte, fagstab og HR. Verneombudet har også vært representert i styringsgruppen.

Rådmannen skjermer i denne omgang helsestasjonstjenester for innsparing, dette for å opprettholde kommunens prioritering av helsefremmende og forebyggende arbeid for alle barn og unge. Det samme gjelder tiltak og aktiviteter rettet mot barn med spesielle behov, sårbare barn og deres familier. Det fremmes derfor ikke forslag til innsparing i barne- og familieenheten, eller PPT. I arbeidet har det kommet innspill om at tidlig innsatsveilederne i barne- og familieenheten bør vurderes. Dette er en ikke-lovpålagt oppgave samtidig som disse ressursene er en betydningsfull brikke i kommunens tidlig- innsats- arbeid på barnehageområdet. Vurdering av innholdet i disse stillingene vil skje i kommende prosjekt som omhandler støttetjenester for skoler og barnehager.

Alle innsparinger som tas i ordinær barnehagedrift vil føre til tilsvarende reduksjoner i tilskudd til private barnehager.

Forslag til innsparingstiltak som direkte berører barnehagene har vært til høring i SU og AMG i hver barnehage. Det har kommet mange innspill til saken. Innspillene har blitt behandlet i AMU og på medbestemmelsesmøter.

Oppvekst barn og unge la fram en egen sak til utvalg for kultur og oppvekst 10. mai. Saken skal også behandles i administrasjonsutvalget/formannskapet 6. juni og i bystyret 20. juni.

 

Barn og unge - vedtatte innsparingskrav 2016 2017 2018 2019
Barnehager inkl fellesområdet
Redusert ramme fra økonomiplan 2015-2018,    -5577 -5577 -5577
Innsparing reise kr 3 millioner fra økonomiplan 2015-2018 -249 -249 -249 -249
Ny reduksjon i rammen andel av kr 70 millioner -13870 -13870 -13870 -13870
PPT, barnevern og helsestasjonstjenester
Redusert ramme fra økonomiplan 2015-2018, (basis 2016) -1154 -1154 -1154 -1154
Redusert ramme fra økonomiplan 2015-2018   -1426 -1426 -1426
Innsparing reise kr 3 millioner fra økplan 2015-2018 -307 -307 -307 -307
Ny reduksjon i rammen andel av kr 70 millioner eks. barnevern -1265 -1265 -1265 -1265
Sum innsparingskrav barn og unge -16845 -23848 -23848 -23848
Løste innsparingstiltak 2016 2017 2018 2019
LB1 Reiseinnsparing - løst i basis 2016 -556 -556 -556 -556
Fordelt ut til enhetene
LB2 Redusert ramme - løst i basis 2016 -1154 -1154 -1154 -1154
Fordelt andelsmessig på PPT, barnevern og helsestasjon
Delsum -1710 -1710 -1710 -1710
Forslag innsparingstiltak (ferdig utredet) 2016 2017 2018 2019
TB1 Effektive barnegrupper -2083 -5000 -5000 -5000
Resultat av utredningsarbeidet:
Barnehagene finansieres i dag etter antall hjemler i forhold til barnegrupper. Endringer i løpet av året fanges i mindre grad opp. Dette fører til at gjennomsnittskostnaden per barn blir høyere. Private barnehager får finansiering på bakgrunn av gjennomsnittskostnaden per barn i kommunale barnehager. Dersom kommunale barnehager blir mer effektive vil også tilskuddet til private barnehager reduseres.

Det foreslås å finansiere barnehagene etter antall barn i forhold til gjennomsnittslønn. Barnehagene har ulik ansiennitet og utdannelsesnivå blant sine ansatte, det legges derfor opp til en justering for lønnsnivået i den enkelte barnehage i forhold til snittet. Antall barn i barnehagen gir direkte effekt i budsjettene til barnehagene. Det blir viktig at barnehagene har kostnadseffektive barnegrupper, og at man ser arealet og antall pedagoger samlet når antall barn tas opp i barnehagen. De mest kostnadseffektive barnegruppene vil være 10 eller 14 barn i avdelinger for barn 0-2 år, og 19 eller 25 barn i avdelinger for barn 3-6 år.

Konsekvenser:
Tidligere har det vært en større variasjon i voksentettheten på de ulike barnegruppene. Ved å se areal og pedagog under ett vil voksentettheten bli mer lik, og alle gruppene vil være økonomisk effektive. Voksentetthet for barn 0-2 år vil bli 3,33 til 3,5 barn per ansatt (pt. 3 til 3,5 barn per ansatt), og 6,25 til 6,33 barn per ansatt for barn 3-6 år (pt. 6 til 6,25 barn per ansatt).

Det er allerede i dag utfordringer med å ivareta barn i barnegrupper med mange svært små barn. Lavere voksentetthet kan bli sårbart i forhold til regjeringens forslag/vedtak om utvidelse av barnehageretten. Dette vil føre til at barnehagene vil få flere av de yngste barna i gruppene.

Forslag:
Effektive barnegrupper i alle barnehagene vil kunne gi en innsparing på om lag kr 5 millioner fra 2017 (delårseffekt i 2016).
TB2 Redusert tilskudd til private barnehager ved effektive barnegrupper     -2083 -5000
Alle innsparinger som tas i ordinær barnehagedrift vil føre til tilsvarende reduksjoner i tilskudd til private barnehager. På grunn av finansieringsmodellen vil endringer ikke påvirke tilskuddet før to år etter endringen tas i kommunale barnehager.
TB3 Redusere vikarmidlene og øke lønnsbudsjettet til 100% -1000 -2400 -2400 -2400
Resultat av utredningsarbeidet:
Kommunale barnehager får per i dag vikarmidler etter antall årsverk i barnehagene. I tillegg får barnehager som har 14 barn i småbarnsgruppene kr 75000 per gruppe. Totalt utgjør vikarmidlene kr 9,1 millioner.

Tidligere har barnehageområdet fått innsparinger som har blitt lagt direkte på lønnsbudsjettet. Dagens finansieringsmodell finansierer kun 98,5 prosent av lønnsmidlene til barnehagene. Barnehagene har liten mulighet til å gå med ledige stillinger i perioder, og man ser derfor behovet for at lønnsmidlene økes til 100 prosent. Økningen finansieres ved å redusere vikarmidlene med kr 4,7 millioner. Innsparingen totalt på lønn og vikarmidler i barnehagene var i utgangspunktet foreslått til kr 4,4 millioner.

Konsekvenser:
I høringene fra SU og AMG kom det flere innspill på at reduksjon i vikarmidlene er bekymringsfylt. Tilbakemeldingene er at konsekvensene av reduksjonen vil gi lavere kvalitet på barnehagetilbudet, og man frykter også ett høyere sykefravær i barnehagene. Man uttrykker også bekymringer for sikkerheten til barna.

Forslag:
I ny finansieringsmodell foreslås det nå å beholde vikarmidler tilsvarende 1 prosent av lønnsbudsjettet til barnehagene (utgjør kr 2 millioner). Finansieringsmodellen gir i tillegg barnehager med kostnadseffektive barnegrupper et handlingsrom som kan brukes til vikarmidler. Innsparingen for barnehageområdet blir kr 2,4 millioner ved denne endringen. Endringen innføres fra august 2016.
TB4 Redusert tilskudd til private barnehager ved reduksjon i vikarmidler     -1000 -2400
Alle innsparinger som tas i ordinær barnehagedrift vil føre til tilsvarende reduksjoner i tilskudd til private barnehager. På grunn av finansieringsmodellen vil endringer ikke påvirke tilskuddet før to år etter endringen tas i kommunale barnehager.
TB5 Legge ned familiebarnehagen tilknyttet Trones barnehage -667 -1600 -1600 -1600
Resultat av utredningsarbeidet:
Trones barnehage er organisert med 3 ordinære avdelinger og en familiebarnehageavdeling. Per i dag er det 3 familieassistenter som hver har tre små barn. Fra nytt barnehageår 2016 har to av familieassistentene signalisert at de ønsker å avvikle tilbudet med å ha barn i sitt eget hjem. Det er utfordringer å rekruttere nye familieassistenter, og det er ikke aktuelt å drive familiebarnehagen videre med bare en familieassistent.

Konsekvenser:
Tilbudet om familiebarnehager er mindre økonomisk effektiv framfor ordinære barnehageavdelinger. Endringen vil gi en reduksjon på fem barnehageplasser til små barn. Dette vil ikke gi utfordringer i forhold til å oppfylle barnehageretten.

Forslag:
Nedleggelse av familiebarnehagen fra august 2016. Innsparing kr 1,6 millioner (delårsvirkning fra 2016).
TB6 Omgjøre smågruppen i Smeaheia barnehage til ordinær avdeling -417 -1000 -1000 -1000
Resultat av utredningsarbeidet:
Smeaheia barnehage er per i dag en fem-avdelings barnehage der en av avdelingene er tilrettelagt for barn med særlig store medisinske utfordringer. Denne avdelingen har hatt færre barn enn ordinære avdelinger. De siste årene har antall barn med behov for denne typen tiltak i større grad søkt i nærbarnehagen sin. Det foreslås å omgjøre smågruppen til ordinær barnehageavdeling, men på grunn av barnehagens godkjente areal kan barnehagen kun ha fire avdelinger.

For å ivareta den gruppen barn, som tidligere har fått ett tilbud i smågruppen, foreslås det å videreføre en av stillingene i styrka barnehage. Dette er for å kunne gi denne gruppen barn et tilbud i den barnehagen de går i. 1,5 stilling tas som innsparing, og barnehagen mister sin fagutvikler som følge av at de blir fire avdelinger (0,25 stilling).

Konsekvenser:
Ved å omgjøre smågruppen får man en bedre ressursutnyttelse i Smeaheia barnehage. Utfordring er dersom det blir behov for fysisk skjerming av enkeltbarn i mindre avdelinger. I spesielle tilfeller kan det bli behov for å redusere antall barn i andre avdelinger i kommunen.

Forslag:
Smågruppen i Smeheia barnehage omgjøres til ordinær barnehageavdeling. Iverksettes fra nytt barnehageår 2016. Innsparing kr 1 million (delårsvirkning fra 2016 kr 417000).
TB7 Redusere 60 prosent assistentstilling på spesialavdeling på Gravarslia barnehage -290 -290 -290 -290
Resultat av utredningsarbeidet:
Gravarslia barnehage har en spesialavdeling for barn med store funksjonsnedsettelser. Avdelingen har per i dag 4,6 stillinger. Antall barn i avdelingen varierer. De siste årene har antall barn vært på om lag 3-4 plasser, og det har ikke vært behov for mer enn 4 årsverk.

Konsekvenser:
Rådmannen foreslår å redusere antall ansatte på spesialavdelingen med 60 prosent assistentstilling. Stillingen står ledig per i dag, og reduksjonen vil ikke får konsekvenser for driften av spesialavdelingen med dagens barnetall.

Forslag:
Reduksjon av 60 prosent assistentstillling. Iverksettes fra nytt barnehageår 2016, og vil gi kr 290000 i innsparing (delårsvirkning i 2016).
TB8 Redusere 3,5 stillinger i styrka barnehage -833 -2000 -2000 -2000
Resultat av utredningsarbeidet:
Over flere år har det vært en økning av barn i Sandnes kommune som blir tildelt spesialpedagogisk hjelp og støttetimer. Enheten iverksatte høsten 2015 endringer i kriterier for tildeling av ekstraressurser/støttetimer til barnehagene. Barn med atferdsvansker/ samspillsvansker gis nå et tidsbegrenset tiltak i form av 10 ukers sosial ferdighetstreningsgruppe i barnehagen. Barnehagene får også hjelp i form av støttepedagog i denne perioden. Tidligere ble denne gruppen barn tildelt støttetimer for hele barnehageåret. Målsettingen med denne form for støtte til barnehagene og barnet er både å styrke enkeltbarnets sosiale kompetanse og samtidig gi barnehagepersonalet økt kompetanse til å selv ivareta og hjelpe barn med denne type vansker. For barn som har utfordringer i forhold til sosial kompetanse kan det være underliggende årsaker til vanskene som på sikt kan gi lærevansker. For den gruppe barn gis det fortsatt spesialpedagogisk hjelp i tråd med sakkyndigvurdering fra PPT.

Konsekvenser:
For å oppfylle kravet om reduksjon på barnehageområdet, forslås å redusere lønnsbudsjettet i styrket barnehage tilsvarende 3,5 årsverk. Det er samtidig ønskelig å opprettholde og videreutvikle tilbudet til barnehagene i forhold til å styrke enkeltbarns sosiale kompetanse og styrke ansattes handlingskompetanse på dette område. Rådmannen foreslår at dette tilbudet opprettholdes ved å nytte kr 2 av 5 millioner av midler avsatt til tidlig innsats på barnehageområdet. Å skjerme dette tilbudet til barnehagene er i tråd med tidlig innsats og storsatsingen på barnehageområdet.

Forslag:
Reduserer lønnsbudsjettet til styrket barnehage med kr 2 millioner (delårsvirkning fra 2016).
TB9 Ikke redusert betaling for barn med spes.ped.   -530 -530 -530
Resultat av utredningsarbeidet:
Per i dag betaler ikke foreldre for barnehagetilbudet i den tiden barnet har spesialpedagogisk hjelp. Tiltaket forutsetter en lovendring, men blir sannsynligvis innført fra 2017. I høringsforslaget fra regjeringen ble det bemerket at disse frigjorte midlene kunne styrke PPT i mer systemrettet arbeid i barnehagene.

Forslag:
Det foreslås å benytte merinntektene til å redusere innsparingstiltaket på området.
Delsum -5290 -12820 -15903 -20220
Forslag omorganiseringer/vedteksendringer (ferdig utredet)
OB1 Finansiering av barnehager per barn
Resultat av utredningsarbeidet:
Det har blitt utarbeidet et forslag til ny finansieringsmodell på bakgrunn av antall barn i barnehagen framfor finansiering etter hjemler. Innsparingseffekten vil være i form av mer effektive barnegrupper, samt reduksjon av vikarmidler.

Konsekvenser:
Ved å finansiere barnehagene etter antall barn i barnehagen kan barnehagene får utfordringer dersom de har ledige plasser på telletidspunktene. Fordelen vil være at kommunale barnehager vil få en finansiering på samme måte som private barnehager.

Forslag:
Det foreslås å endre finansieringsmodellen som benyttes til fordeling av budsjettet til kommunale barnehager.
OB2 Ekstra telletidspunkt
Resultat av utredningsarbeidet:
Barnehagene blir finansiert for det antall barn de har per desember året før budsjettåret. Det er også en telling i september for å justere budsjettene i forhold til endringer i antall barn ved nytt barnehageår. Fra 2016 er barnehageretten utvidet til også å gjelde barn som blir ett år i løpet av september og oktober. Disse barna har rett til å starte i barnehagen den måneden de fyller ett år. Disse barna vil bli regnet med i tellingen per september.

SU og AMG har gitt innspill på at det bør være ett telletidspunkt på våren i tillegg til telling i september og desember.

Forslag:
Det legges inn et ekstra telletidspunkt for kommunale barnehager på våren. Ingen direkte innsparing, men skal sikre budsjettering i forhold til reelt barnetall
OB3 Endring av vedtekter for ferieavvikling i kommunale barnehager

Resultat av utredningsarbeidet:
Reduksjon i vikarmidlene gjør at ferieavviklingen i barnehagene bør organiseres på en annen måte. Det foreslås å stenge barnehagene helt onsdag før skjærtorsdag, julaften og nyttårsaften (i dag har barnehagene åpent halv dag disse dagene). SU/AMG støttet i stor grad forslaget om å stenge barnehagene disse dagene. Ansatte i kommunale barnehager kan legge disse timene inn i en arbeidsplan for å få rom for personalmøter. Dersom tiden ikke blir lagt i en arbeidsplan, må de ansatte avspasere eller utføre forefallende arbeid i barnehagen.

Det foreslås også en endring i ferieavviklingen på sommeren i forhold til dagens praksis. SU/AMG skulle uttale seg om tre alternative forslag til ferieavvikling:


1. Begrense tidsrommet barna skal ta ut ferie i til skolens ferie. Barna må da ta ut ferie minst 3 uker sammenhengende i skolens ferie, og totalt 4 uker ferie per år (planleggingsdagene regnes som en ferieuke). Foreldrene må melde ifra om ønsket ferie innen 1. mai.
2. Stenge barnehagene helt i 2 uker i juli. Barna må da ha ferie disse to ukene og i tillegg en uke før eller en uke etter (slik at det blir 3 uker sammenhengende). Foreldrene må melde ifra om ønsket ferie innen 1. mai. Dette vil også gi en innsparing på renhold og strøm.
3. Delvis stenging av barnehagene i 2 uker i juli på sammen måte som forslag nr 2. Dette forslaget forutsetter at barnehagene samorganiseres i større enheter. Her vil enhetene selv vurdere hvilke barnehage(r) det er hensiktsmessig å holde åpent og stenge de andre. Dette er utfordrende i de områdene der det er stor avstand mellom barnehagene. Foreldrene må melde ifra om ønsket ferie innen 1. mai.

SU ønsker mest mulig fleksibilitet og ser derfor alternativ 1 som det beste alternativet, men en del er også positive til alternativ 2. Uttalelsene fra AMG varierte, noen var for alternativ 1, noen for alternativ 2 og noen var positive til begge forslagene. Noen få ønsker alternativ 3. Flere uttrykte bekymring for ivaretakelse av barn dersom de måtte få tilbud i en annen barnehage deler av sommeren.

Samtlige tilbakemeldiger fra SU og AMG ble lagt fram for tjenesteområdets AMU. AMU støtter forslaget i alternativ 2. Dette gjør barnehagene bedre i stand til å håndtere fereiavvikling uten bruk av vikarer.

For å sikre best mulig kvalitet i barnehagene foreslås det å stenge barnehagene de to midterste ukene i juli hvert år. Dette gjør barnehagene bedre i stand til å håndtere ferieavvikling uten bruk av vikarer.

I tillegg til innspill på alternativer for ferie har både SU og AMG forslag om å utvide ferien til barna fra fire til fem uker. Foreldre som kan dokumentere at de ikke har tariff-festet rett på de siste fire feriedagene får dispensasjon for disse dagene.

Forslag:
Endring av vedtektene for ferieavvikling for kommunale barnehager, gjeldende fra barnehageåret 2016/2017:

• Barnehagene har åpent 11 måneder og 2 uker.
• Barnehagene holder stengt de to midterste ukene i juli måned.
• Julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag holdes barnehagene stengt.
• Barna må ha minst fem uker ferie i løpet av barnehageåret:
   - 3 uker må tas sammenhengende i juli måned.
   - Planleggingsdagene kan regnes som ferie.
   - Foreldre som kan dokumentere at de ikke har tariff-festet rett på de siste fire feriedagene opp til fem uker, får dispensasjon for disse fire dagene.
   - Barnehagen må ha beskjed innen 1. mai når det gjelder sommerferie.

Ingen direkte innsparing, men legger til rette for at barnehagene kan håndtere reduserte økonomiske rammer.

OB4 Endring av arealnorm
Resultat av utredningsarbeidet:
Sandnes eiendomsselskap KF arbeider med arealeffektivisering av kommunens bygg. Det anbefales at barnehagene i Sandnes går ned til nasjonal norm.

I vedtektene for kommunale barnehager i Sandnes er leke- og oppholdsarealet for små barn satt til 5,5 m² og 4 m² for store barn. Nasjonal norm for leke- og oppholdsareal i barnehager er 5,3 m² for små barn og 4 m² for store barn.

Konsekvenser:
Endringen vil ikke ha store konsekvenser for barnehagene, men det kan føre til at barnehager som har begrenset areal kan få litt mer effektive barnegrupper. De fleste private barnehagene i Sandnes har nasjonal norm, og andre kommuner benytter også i stor grad nasjonal norm.

Det var få negative innspill fra SU/AMG angående reduksjon i leke- og oppholdsareal for små barn. Rådmannen foreslår at leke- og oppholdsarealet for små barn endres til 5,3 m² i vedtektene til de kommunale barnehagene.

Forslag:
Vedtektene angående leke- og oppholdsareal for kommunale barnehager endres til nasjonal norm. Tiltaket gir ingen direkte innsparinger, men bidrar til å gjøre byggene mer arealeffektive.
OB5 Samorganisering av barnehager
Resultat av utredningsarbeidet:
Sandnes kommune har i dag på barnehageområdet 25 resultatenheter, fordelt på 27 barnehager/barnehagebygg. Enhetene varierer i størrelse fra 2 til 17 avdelinger. Når barnehagene nå møter en mer krevende økonomisk situasjon, jamfør ny finansieringsmodell, vil det være behov for stor mulighet for fleksibilitet i enhetene. For å sette barnehagene i stand til å håndtere framtidige utfordringer vurderer rådmannen at det er behov for større og mer robuste resultatenheter.

For å sikre nærledelse skal hvert barnehagebygg har en egen styrer. Av disse styrerne vil en være resultatenhetsleder og rapportere til kommunaldirektøren. Resultatenhetsleder har det økonomiske hovedansvaret for området og personalansvar for egen barnehage, samt personalansvar for de andre styrerne i området. Styrerne vil ha personalansvar for sin barnehage, og rapporterer til resultatenhetslederen for sitt område. Resultatenhetsleder og styrer(e) vil være resultatenhetens lederteam.

En større resultatenhet med et lederteam kan fordele oppgaver i teamet, slik at de forskjellige lederne kan utvikle mer kompetanse enn de andre i teamet på enkeltområder. For eksempel:
• Faglig utvikling og kompetanseutvikling i hele enheten.
• Fordele oppfølging av forskjellige administrative systemer.
• Kompetanse og oversikt over opptakssystemet.
• Fastsettelse barnegrupper.

Lederteamet kan også utnytte spesielle kompetanser i teamet. En av styrerne kan ha eller utvikle mer kompetanse enn de andre på IKT og for eksempel ha hovedansvar for barnehagenes hjemmesider. Den som har mer kompetanse på enkeltområder kan styrke de andre lederne i teamet sin kompetanse dersom det er hensiktsmessig. Selv om resultatenhetsleder har overordnet økonomiansvar, kan en annen styrer ha nyttige kunnskaper for å bistå hele enheten og resultatenhetsleder.

De administrative støttetjenestene må utvikle opplæring med mål om å gjøre enhetene mer selvstendige. Resultatenhetslederne vil få en lederrolle som mer kan sammenlignes med de større enhetene i kommunen. Teamet av resultatenhetsledere vil naturlig avløse dagens styrerutvalg.

Det vil bli utarbeidet egne stillingsbeskrivelser for resultatenhetslederne og styrerne.

Ledelsesressursen er i forslaget i hovedsak fordelt ut på områdene etter samme fordeling som barnehagene har per i dag.

Konsekvenser:
AMU, AMG og SU i den enkelte barnehage har uttrykt bekymring rundt forslaget om ny organisering av barnehageområdet. I medbestemmelse med hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet har det vært uttrykt skepsis for forslag til ny organisering. Gjennom drøftinger er en likevel kommet fram til en felles løsning. Samtidig som rådmannen ser behovet for mer robuste enheter, ser en at det i høringene er uttrykt usikkerhet til hva forslaget vil innebære for ansatte, foreldre og barn. Rådmannen har lyttet til signalene som har kommet i forbindelse med høringen og har i samråd med hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet kommet fram til en løsning der man barnehageåret 2016/2017 etablerer 3-4 piloter som kan prøve ut en ny organisering.

Forslag:
Det etableres 3-4 piloter av sammenslåtte barnehager i barnehageåret 2016/2017. Erfaringer fra pilotene skal sikre en god planlegging og implementering for hele området.
OB6 Redusere 0,5 stilling administrasjon på styrka barnehage
Resultat av utredningsarbeidet:
I omstillingsprosjektet har ressurser til administrasjon i støttetjenester blitt vurdert. Styrka barnehage har per i dag fire stillinger i administrasjonen, som arbeider med tildeling, vedtak og oppfølging/veiledning av private og kommunale barnehager. Det er sett på muligheten for å omdisponere inntil en halv stilling som per i dag brukes i administrasjonen til direkte oppfølging av barn i barnehagen (spesialpedagog).

Konsekvenser:
En endring av ressurser fra administrasjon til utadrettet arbeid vil komme barn og barnehager
til gode.

Forslag:
Endringen foreslås fra august 2016, og vil ikke gi en økonomisk innsparing men vil styrke ressursene ut mot barnehagene.
Mulige innsparingstiltak (ikke ferdig utredet) 2016 2017 2018 2019
MB1 Innsparing på andre områder innenfor oppvekst barn og unge   -1500 -1500 -1500
Resultat av utredningsarbeidet:
Høsten 2016 vil man se på mulige innsparinger på andre områder innenfor oppvekst barn og unge. Det skal settes i gang et prosjekt på tvers av oppvekst barn og unge og skole for å se på de pedagogiske støttetjenestene innenfor begge områder.

Forslag:
Det skal utredes innsparingstiltak på kr 1,5 millioner fra 2017 ved å se på de pedagogiske støttetjenestene innenfor oppvekst barn og unge og skole.
Delsum   -1500 -1500 -1500
Utredninger som ikke fremmes som tiltak
XB1 Redusere bruken av vikarmidler til private barnehager
Resultat av utredningsarbeidet:
Barnehagene kan søke styrka barnehage om kompensasjon dersom støttepersonell ute i barnehagene har fravær. Regnskapet viser at private barnehager i større grad søker om å få dekket vikarmidler i forhold til kommunale barnehager. Det foreslås tydeligere krav til når man kan søke om vikarmidler.

Konsekvenser:
En innstramning av vikarmidlene kan føre til at barn med rett til støttetimer ikke får dette ved sykefravær.

Forslag:
Det er stor usikkerhet om det vil være mulig å spare vikarmidler på en innstramming mot de private barnehagene. Tiltaket fremmes derfor ikke.
XB2 Overfører stillinger på Gauken til styrka barnehage
Resultat av utredningsarbeidet:
Arbeidsgruppen har vurdert om stillingene knyttet til spesialavdelingen på Gravarslia organisatorisk burde bli lagt under styrka barnehage. Dersom stillingene ligger hos styrka barnehage vil man kunne få en bedre ressursutnyttelse fordi man kan benytte stillingene til andre barn i perioder der Gauken har få barn.

Konsekvenser:
Fordelen men å overføre stillingene til styrka barnehage er bedre ressursutnyttelse. Ulempen blir tilhørighet for de ansatte i barnehagen. Det er også i stor grad samarbeid innad i barnehagen som gjør det utfordrende at deler av personalet er organisert under en annen leder.

Forslag:
Det foreslås ikke å gjøre noe med stillingene til Gauken på nåværende tidspunkt.
XB3 Legge ressursene fra styrka barnehage ut til barnehagene

Resultat av utredningsarbeidet:
Arbeidsgruppen har hatt en grundig vurdering om ressursene i styrka barnehagene kunne blitt fordelt ut til barnehagene framfor å ha ressursene samlet i en egen enhet.

Skole har en modell der ressursene til spesialundervisning ligger fordelt ut og der det er rektor som fatter vedtak i forhold til sakkyndig vurdering.

Barnehageområdet er sammensatt av om lag 50 prosent private barnehager. Disse har ikke myndighet til å fatte vedtak. Dersom ressursene legges ut må man derfor uansett ha en enhet/stab som fatter vedtak for private barnehager.

Konsekvenser:
En av fordelen med å ha spesialpedagoger og støttepedagoger ansatt ute i barnehagene er personaloppfølging. I dag gjøres personaloppfølgingen i noen grad både ute i barnehagene og hos styrka barnehage.

Enhetene er for små i forhold til å få tildelt fornuftige ressurser – større enheter er helt vesentlig i forhold til dette tiltaket.

Styrka barnehage har stor og bred kompetanse, og kan sette inn personell i forhold til hva som passer best for det enkelte barnet.

Forslag:
Det er fremmes ikke et tiltak for å fordele ressursene fra styrka barnehage på nåværende tidspunkt. 

XB4 Tildlig innsats veilederne (TI-veilederne)
Resultat av utredningsarbeidet:
TI-veilederne er et ikke- lovpålagt tiltak som ble opprettet for å styrke arbeidet med tidlig innsats i barnehagene. TI-veilederne (2,8 stillinger) har fra januar 2016 vært organisert i den nye barne- og familieenheten, avdeling ressursenter for barn og familie.

Arbeidsgruppen har undersøkt om barnehagene har opparbeidet seg kompetanse på dette området selv og om dette er riktig ressursbruk sett i lys av barnehageområdets omstillingskrav.

Konsekvenser:
Ved å fjerne TI-veilederne tar en bort et lavterskel tilbud for barnehagene som en sentral brikke i kommunens tidlig innsats-arbeid.

Forslag:
Det foreslås å opprettholde TI-veilederne.

Det skal foretas en evaluering og eventuelt gjennomføre justeringer for å sikre at denne ressursen blir nyttet effektivt og treffsikkert.
XB5 Barn fra andre kommuner
Resultat av utredningsarbeidet:
Arbeidsgruppen har sett på barn fra andre kommuner, og konkusjonen er at man må tilrettelegge for barnehager i de områder der foreldre ønsker barnehageplass. Dette vil være et langsiktig arbeid, og vil tas inn i barnehagebehovsplanen som revideres årlig.

Konsekvenser:
Det vil fortsatt være barn fra Sandnes i private barnehager i nabokommuner da foreldre søker barnehageplass der de finner det mest hensiktsmessig for sin familie. Dermed vil barn fra Sandnes i noen grad være en del av kundegrunnlaget for enkelte private barnehager i nabokommuner.
Uløst beløp -9845 -7818 -4735
-418
Som en følge av at tiltakene ikke får full effekt før i 2017/2018, og at innsparinger som reduserer tilskuddet til private barnehager først kommer to år etter innføring, vil området har uløste innsparinger fram til 2019. Uløste innsparingen må løses midlertidig for eksempel ved bruk av fond. I 2019 forventer man at alle innsparingene vil være løst.
Publisert: 24.07.2017 09:38
Sist endret: 24.07.2017 09:38

Facebook ikon Twitter logo Del på epost Print side Twitter logo