Makroøkonomiske forhold

Det er alltid en viss risiko for at forutsetningene som er lagt til grunn i økonomiplanen ikke inntreffer. Covid-19 pandemien er et godt eksempel på at de økonomiske forholdene kan endres raskt og med liten eller ingen forvarsel. Ved sviktende forutsetninger og manglende evne til å ta nødvendige grep over tid, kan kommunen havne i ubalanse ved at inntektene ikke er høye nok i forhold til de utgiftene som påløper. Risikomomenter kommunen er eksponert for er makroøkonomiske forhold, endringer i statlige føringer og rammevilkår og endring i skatteinngang. Det er også risiko knyttet til intern økonomistyring og finansforvaltning, samt kommunens eierskap.

Den hurtige og kraftige nedstigningen av store deler av verdensøkonomien som følge av pandemien har ført til et av de største økonomiske tilbakefallene i moderne historie. Norges Bank reagerte på nedgangen i økonomien ved å senke styringsrenten fra nivået den lå på i januar i tre omganger. Først fra 1,50 prosent til 1,00 prosent i starten av mars, deretter videre til 0,25 prosent i slutten av mars og til slutt til null prosent under rentemøte i mai. Dette er det laveste nivået på styringsrenten noensinne. Det ble besluttet å holde renten uendret på null prosent under rentemøte den 23. september. Samtidig ble det gitt signaler om at det er sannsynlig at den blir liggende på dagens lave nivå de neste par årene frem til det kommer tydelige tegn på at forholdene i norsk økonomi normaliseres. Norges Bank ser ikke for seg negativ styringsrente ved at den vil bli satt ytterligere ned i fremtiden.

I takt med nedstengningen av økonomien falt både fastlands-BNP og antall sysselsatte kraftig. I utgangen av mars var mer enn 10 prosent av den norske arbeidsstyrken registrert som helt arbeidsledige hos NAV og Norges fastlands-BNP falt med rundt 11 prosent fra februar til april. Aktiviteten i norsk økonomi og hos våre handelspartnere har tatt seg opp igjen over sommeren i takt med mindre strenge smittevernstiltak, fastlands-BNP var likevel omtrent 5 prosent lavere i juli enn i februar. Mange av de permitterte arbeidstakerne er tilbake i jobb og arbeidsledigheten har avtatt. Den relativt raske oppgangen er hovedsakelig drevet av høy etterspørsel fra husholdningene, kraftig nedgang i styringsrenten og svært ekspansiv finanspolitikk både i Norge og blant Norges handelspartnere gjennom bruk av redningspakker i form av støtte til folk og næringsliv rammet av nedstengningen. Den lave kronekursen bidrar også til å øke Norsk eksportrettet industris konkurransekraft, selv om den også fører til høyere inflasjon.

Samlet konsum er fortsatt lavt, og bedriftene i Norges Bank regionale nettverk ser for seg svak vekst i aktiviteten fremover. De venter små endringer i sysselsettingsnivået den nærmeste tiden og endringer i investeringsplaner tyder på et kraftig fall i investeringene det kommende året. Kronekursen nådde rekordsvake nivåer i mars, mindre usikkerhet til globale finansmarkeder og høyere oljepris har hentet inn kursen noe, men økonomien bærer fortsatt preg av uvanlig svak kronekurs. Dette bidrar til økt inflasjon gjennom høyere priser på importvarer. Norges Bank ser utsikter til en noe sterkere krone frem mot 2023. Det forventes også at lønnsveksten blir lav i årene fremover i sammenheng med fortsatt ledig kapasitet i økonomien, lav lønnsomhet og lav produktivitetsvekst.

I samme periode som koronapandemien inntraff for fult falt også oljeprisen kraftig. Dette skyldes både lavere etterspørsel som følge av pandemien, men også priskrig blant to av verdens største oljeprodusenter, Russland og Saudi Arabia. Begge er medlem i OPEC, men nektet å senke produksjonen i takt med etterspørselssvikten for å opprettholde prisen. I april var oljeprisen på sitt laveste nivå på mange år da den lå rett under 20 dollar per fat ved flere anledninger. Prisen har per september tatt seg opp igjen til over 40 dollar fatet og terminprisene har steget og indikerer en oppgang til rundt 50 dollar fatet ved utgangen av 2023. I tillegg til oljeprisen er gassprisen også viktig for Norge. Denne har sunket kraftig etter en topp i 2019 og nådde også et bunnivå på under 20 dollar per MMBtu i april. Her har man også sett en innhenting og terminpriser indikerer at også gassprisen vil stige frem mot 2023, men fortsatt ligge på et lavere nivå enn tidligere.

Oljeprisen er svært viktig for lønnsomheten på norsk sokkel, og er derfor helt avgjørende for om investeringer blir gjennomført eller ikke. Oljeinvesteringer er en viktig driver i norsk økonomi og spesielt i vår region. Det kraftige fallet i oljeprisen er derfor uheldig siden det kan føre til at planlagte prosjekter som i utgangspunktet er samfunnsøkonomisk lønnsomme, selv med relativt lav oljepris, ikke blir gjennomført. Dette førte til at regjeringen og stortinget vedtok en skattepakke som skulle stimulere til at slike prosjekter ikke blir kansellert eller utsatt ved å midlertidig endre på petroleumsskatteregimet. Selskapene får blant annet det fulle investeringsfradraget tidligere. Dette gjør prosjektøkonomien mer robust gitt den rådende markedssituasjonen og tilfører selskapene nødvendig likviditet i en krevende tid. Endringen er midlertidig og innebærer utsatt skatt, det er altså ikke en netto overføring til oljeselskapene. Det ses allerede positive effekter av skattepakken gjennom to prosjekter hvor det er levert plan for utbygging og drift til myndighetene. Henholdsvis Breidablikk (Equinor) og reutvikling av Hod-feltet (Aker BP). Norsk Olje & Gass anslår at dette vil føre til henholdsvis 11 000 og 5 000 årsverk i Norge gjennom utbyggingsfasen. 

Aksjemarkedene verden over falt også brått i slutten av mars, inkludert Oslo børs. Her har man sett en kraftig innhenting, spesielt globalt drevet av de store teknologiselskapene. Det er derimot fortsatt stor usikkerhet knyttet til videre utvikling av verdensøkonomien. Det er svært usikkert hvordan pandemien vil utvikle seg, både med tanke på når en vaksine blir tilgjengelig og hvordan smittespredningen blir fremover. I tillegg er det usikkerhet knyttet til Storbritannias utgang fra EU. Forhandlingene om en avtale med EU går sakte fremover, og dersom en avtale ikke er på plass innen 31.12.2020 vil vi få en såkalt «Hard Brexit», det vil si at Storbritannia går ut av EU uten en avtale om handel, arbeidskraft og alle andre faktorer man tar del i som medlem av EU sitt indre marked. Dette er ventet å få store følger, spesielt for britisk økonomi, men det bidrar også til en generell usikkerhet i den internasjonale økonomien, inkludert aksjemarkedene.

Valget i USA er også et usikkerhetsmoment. Den generelle ustabiliteten man har sett i landet i den siste tiden kan forverres avhengig av valgresultatet. Det er også forventet at dersom Trump vinner vil han gjenoppta handelskrigen med Kina. Dette vil kunne påvirke verdensøkonomien negativt og skaper også usikkerhet for Norsk eksport, blant annet Norsk sjømat.

Oppsummert kan man si at effektene på norsk økonomi ikke ble like ille som fryktet da pandemien traff og nedstengningen av landet ble satt i effekt. Dette gjelder riktig nok for landet som helhet og noen næringer er mye hardere rammet enn andre. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til den fremtidige globale økonomiske utviklingen. Det største risikomomentet er hvordan pandemien utvikler seg, både nasjonalt og globalt, samt hvor lang tid det tar før man har en effektiv vaksine på plass. I tillegg kommer usikkerheten som følge av en mulig «Hard Brexit» og valget i USA.

Publisert: 20.10.2017 13:09
Sist endret: 19.10.2020 13:24