Sentrale staber

Organisering av tjenesteområde:

Rådmannens staber omfatter rådmann, kommuneadvokaten samt nærstaben, totalt 8,8 årsverk. I 2019 ble det vedtatt å avvikle Sandnes Eiendomsselskap KF. Virksomheten med 24 årsverk ble reetablert som sentral stabsenhet fra 1. januar 2020. Kommuneadvokaten er en del av området sentrale staber og alt av kommunens juridiske tjenester ligger her. Kontroll og tilsyn er et eget budsjettområde som fastsettes årlig av kommunestyret selv og styres av Kontrollutvalget. Budsjetteknisk er det knyttet til rådmannens staber.

Kommune felles består av en rekke budsjettposter som gjelder overordnede avtaler, forpliktelser og utviklingsoppgaver for konsernet som helhet. Det omfatter eksempelvis:

  • Sentral lønnsreserve, pensjon, seniortiltak, AFP (avtalefestet pensjon), forsikringer, post- og intern budtjeneste og andre fellesutgifter
  • Budsjett til eiendom som ny stabsfunksjon
  • Budsjett for internhusleier som fordeles til virksomheter som benytter kommunale bygg
  • Drifts- og kapitaltilskudd til interkommunale selskaper (IKS) som Rogaland brann- og redning IKS, de fire regionale idrettsanleggene og Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (IKA)
  • Driftstilskudd til Den norske kirke og andre trossamfunn
  • Utgiftsandeler i felles interkommunale prosjekter og utredninger

Den politiske virksomheten omfatter driften av kommunestyret, formannskapet og hovedutvalgene, samt kommuneplanutvalget, områdeutvalgene, lovpålagte råd og gjennomføring av stortingsvalg, og kommune- og fylkestingsvalg. Utgiftene omfatter både lønn og godtgjørelser, møter, studieturer og konferanser. Formannskapet forvalter tilskuddsposten for reservert tilleggsbevilgning i tråd med reglement for tildeling av engangstilskudd/støtte. Kommunestyret forvalter selv disposisjonsfondet for næringsutvikling - Utvikling Sandnes og Kraftfondet. Næringssjefen ivaretar sekretariatsoppgavene for tilskuddsordningene som gjelder næringsutvikling.

Stabene hos rådmannen har hele kommunekonsernet og et kommuneovergripende arbeidsfelt. Rådgivning, utredninger og juridiske vurderinger skjer i hovedsak for rådmannen og politisk ledelse (kommunestyret og formannskapet), samt styrene i de kommunale foretakene. Oppgaver knyttet til utøvelsen av kommunens eierskap i selskapene har økt i omfang, grunnet kompleksiteten i offentlig eierstyring.  Flere sentrale lovverk er i endring. Etableringen av ny kommune har økt behovet for juridisk bistand fra kommuneadvokaten, og behovet ventes å vedvare utover i 2021.

I tillegg kommer kravene som følger av lov- og regelverk om at styringen av konsernet, myndighetsutøvelse og forvaltning skjer på en betryggende måte. Kommuneadvokaten saksforbereder og fører kommunens saker i domstolene og fylkesnemnda for barnevern og er sekretariatet for kommunestyrets ad hoc utvalg for saksbehandling- og delegasjon og for arbeidsbetingelser for folkevalgte. Juridiske spørsmål angående reglene om offentlig støtte, plan- og bygningsloven og selskapsrettslige spørsmål har økt i både omfang og kompleksitet de siste årene. Kontroll- og tilsynsansvaret for kommunens samlede virksomhet er i kommuneloven lagt til Kontrollutvalget som utøver rollen på vegne av bystyret. Internkontrollansvaret omfatter kommunen som arbeidsgiver, økonomi, andre ressurser kommunen rår over samt kommunens ansvar som samfunnsutvikler. Å styrke det tverrfaglige arbeidet gjennom et tydeligere konsernpreg i oppgaveløsningen er et vesentlig satsingsområde for rådmannen. I ny kommunelov er ansvaret for forsvarlig internkontroll lagt til rådmannen.

Kommunens bygningsmasse forvaltes av eiendom. Virksomhetene belastes internhusleie for lokalene som brukes. Budsjett for internhusleie til nye bygg vises i handlings- og økonomiplanen under hvert tjenesteområde. Eventuelle KPI-justeringer og andre felles budsjettposter som omhandler internhusleien føres opp på fellesområdet. Internhusleie budsjetteres samlet på fellesområdet og fordeles til virksomhetene etter hvert som internhusleiene faktureres fra eiendom. I internhusleien ligger midler til drift og vedlikehold av byggene. Beløpet som kan avsettes til vedlikehold er imidlertid ikke stort nok til å dekke behovet. Som følge av befolkningsvekst og behov for oppgradering av flere bygg har Sandnes kommune de siste årene hatt et høyt investeringsnivå innen nybygg og rehabilitering. Basert på tilstandskartlegging i 2018 ble vedlikeholdsetterslepet beregnet til kr 726 millioner. Tilstandsvurderingen er basert på å tilbakestille bygget til «opprinnelig» standard, ikke oppgradering til de krav og standarder som gjelder i dag. Hensyntatt vedlikehold og oppgraderinger som er utført på byggene siden 2018 beregnes vedlikeholdsetterslepet per januar 2020 til å være om lag kr 690 millioner.

 

Sandnes 2025

Innsparingene for 2020 utgjør kr 11 millioner og de nye innsparingene utgjør om lag kr 20,4 millioner for kommune felles fra 2021. Til sammen skal tjenesteområdet spare om lag kr 36 millioner. Rådmannen har foreslått flere tiltak for innsparing blant annet avvikling av seniortilskudd og fordeling av innsparinger på eiendom. Uløste innsparingskrav på området må i løpet av 2021 fordeles til andre tjenesteområder.

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Hovedprioritet i planperioden er gjennomføring av boligsosialt arbeid, målrettet bruk av midlene fra konsesjonsavgift og fondet Utvikling Sandnes til næringsutvikling i form av flere arbeidsplasser og læreplasser samt økt verdiskapning. Fullføringen av Ruten byrom som trygt og opplevelsesrikt offentlig byrom for alle bygger opp om et mangfold i bruken av sentrum. Oppgaver og ansvar for områdeutvalgene er en del av virkemidlene for å oppnå målene om medvirkning og utjevning i samfunnsutviklingen på lengre sikt.

Strategi 1: Sandnes skal skape gode og likeverdige livsvilkår for alle

Foreslåtte tiltak og prioriteringer i tjenesteområdene bygger opp om at ny kommune skal yte likeverdige velferdstjenester og løse samfunnsoppgavene på en forsvarlig måte. En tverrfaglig oppgave for hele konsernet er det boligpolitiske arbeidet. Eierstrategien for Sandnes tomteselskap KF er ferdig revidert. Den legger særlig vekt på foretakets ansvar i gjennomføringen av boligsosial handlingsplan, i tillegg til fremskaffing av arealer til ulike offentlige formål. Målet om at alle skal bo i egnet bolig står fast. Derfor er utvikling av varierte boligtyper og mangfold i beliggenhet fortsatt sentral. Forventningene som er stilt til den nye stabsenheten for eiendom er å holde god styringsfart i å utvikle og realisere vedtatte boligsosiale prosjekter i samsvar med økonomiplanens fremdrift, omfang og økonomiske rammer. Behovet for tilvekst av kommunale utleie- og omsorgsboliger gjør at den målrettede satsingen videreføres. I ny kommuneplan som skal utarbeides i planperioden er det nødvendig å styrke arbeidet med å få frem både lokalisering av offentlige funksjoner og boligsosiale formål i arealdelen. Innenfor byutviklingsaksen og senterområder vektlegges å få frem areal- og kostnadsmessig effektive arealer/tomter. 

Ny kommune er aksjonær i fem vekst- og attføringsbedrifter. Sandnes har som eierkommune deltatt i pilotprosjektet "inkluderende kommune". Ny kommune må være modig i sin prioritering for å bidra til at flere kommer i arbeid. Rådmannen er opptatt av at kommunen både prioriterer utviklingsmuligheter for vekst- og attføringsbedriftene, innsats for flere VTA-plasser og å selv kunne være en VTO-bedrift for relevante arbeidsplasser. Deltakelse i det statlige programmet “Helt med”, og videreføring av tilrettelagte arbeidsplasser videreføres i denne perioden.

Strategi 2: Sandnes skal styrke mangfoldet og det frivillige engasjementet i befolkningen

Rådmannen har videreført tilskuddsordninger innenfor kultur, park og idrett. Tilskuddet til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er gjennomgått og foreslås redusert. Lag og foreninger melder behov for å få låne/leie lokaler. Rådmannen vil fullføre arbeidet med retningslinjer for dette, samt å få på plass digitale løsninger for ordningene. Aktuelle lokaler må identifiseres, merutgifter ved slik bruk konkretiseres og tilgangen må løses slik at alle frivillige lag og organisasjoner har samme mulighet for å søke om tilgang. Det er et klart mål at tilganger og administrering av utlån og utleie skal forenkles. Arbeidet hittil har vist at det er nødvendig å få frem konsekvenser i forhold til spørsmål som momskompensasjon og støtteregelverket. En utlåns- og utleieordning må skje på lovlig og ordentlig måte og uten at det utløser merutgifter.

Nytt rådhus ble tatt i bruk februar 2019. Et plankrav som må innfris er å sikre aktivitet i 1. etasje, utover ordinær arbeidstid. Administrering, kriterier for utlån/begrenset utleie og regler for dette avklares. Fremtidig bruk av kommunehuset i Forsand må tilsvarende vurderes, når det gjelder ordninger, lov- og regelverk og økonomiske konsekvenser. Rådmannen har satt ned en tverrfaglig gruppe til å fullføre utredningsarbeidet, slik at resultater og forslag til retningslinjer kan fremlegges for endelig godkjenning i kommunestyret.

Strategi 3: Sandnes skal sikre god dialog med innbyggere

Dialogen med innbyggere og næringsliv foregår i ulike kanaler. For å lykkes med deltakelse og god dialog, er det vesentlig at innsatsen og bruken av kanaler målrettes. Rådmannen vil fortsette prioriteringen av digitale løsninger, og innovasjon og utvikling av nye løsninger i tjenesteproduksjon sammen med brukere, innbyggere og næringsliv. Ruten bypark og nytt rådhus er spydspisser i å teste ut og vise mulighetene.

Mål 2: Sandnes skal være en attraktiv kommune

KOSTRA-tall fra 2019 viser at Sandnes kommune fortsatt er en av de mest kostnadseffektive kommunene i produksjon av velferdstjenester.

Covid-19 pandemien har satt både kommunens tjenesteproduksjon, økonomien og regionalt næringsliv på prøve. Svikten i skatteinngangen kom før pandemien slo til og har fortsatt utover i 2020. Dette har satt kommunen i en særlig krevende økonomisk situasjon. Samtidig er arbeidsledigheten fortsatt høy med 5 prosent i Sandnes. Tiltak for å opprettholde aktivitet i næringslivet sammen med omfattende omstillingstiltak er virkemidlene som rådmannen finner nødvendig å videreføre de neste årene for å bygge opp en forsvarlig kommuneøkonomi og leveranse av velferdstjenester til innbyggerne.

Lokale løsninger for sunne bo- og oppvekstmiljø og nærmiljø er utfordringer som krever modige innovative grep. Nye Sandnes er en kommune som omfatter både by og land. Kommunen må i samfunnsutviklingen forholde seg både til Regionalplan for Jæren og Regionalplan for Ryfylke. Av Regionalplan for Jæren følger at det skal gjennomføres betydelig fortetting og transformasjon, store områder i Sandnes sentrum og lokalsentre som Ganddal skal byomformes. Rådmannen ser at gjennomføringen vil kreve betydelig innsats framover, i bussveitraséen, realisering av Kommunedelplan sentrum og for å sikre offentlige funksjoner og kvalitet i form av kommunalt engasjement i grøntstrukturer og aktivt byliv. Egeninnsatsen må legges i planarbeid og samarbeid med aktørene. Økonomiske bidrag er det i liten grad økonomisk handlingsrom for.

Ny kommune skal tilby kostnadseffektive og funksjonelle bygg i sine tjenester. Kommunale bygg er arbeidsplass for mange og brukes hver dag av mer enn 30 prosent av kommunens innbyggere. I årene 2014-2020 har Sandnes foretatt store investeringer i nybygg og rehabilitering av kommunens bygg. Standarden på den kommunale bygningsmassen blir stadig bedre, og vedlikeholdsbehovet for kommunens bygg er redusert. Forsand kommune har de siste årene tilsvarende iverksatt rehabiliteringstiltak i skolebygget og oppført nye lokaler til kulturskolen.

Strategi 1: Sandnes skal styrke kommunens storbykvaliteter

Sandnes sentrum er ett av to regionsentre på Nord-Jæren. Sandnes skal realisere storbykvaliteter som Altonaparken, Ruten-området, Elveparken, Brueland og Havneparken og bussveisatsingen med byomforming i influensområdene. For å nå målene og realisere den regionale oppgaven er det avgjørende at kommunen som konsern er og framstår samordnet.

Økt kollektivtilgjengelighet til og fra sentrum er nødvendig for å nå målene om flere arbeidsplasser i sentrum, god bokvalitet og mulighet for et sosialt byliv for alle. KDP sentrum legger rammer og gir virkemidler for arbeidet. Innenfor de rammene kommunen har, prioriterer rådmannen i denne perioden ferdigstillelsen av Ruten byrom, å få implementert samlet byromsstrategi, gjennomføre oppgraderingen av kommunalteknisk infrastruktur og få frem planavklaring for Storånaparken som del av prosjektet i Elveparken. Det må parallelt arbeides med å avklare grunnlaget for videre planlegging av Ruten som regionalt kollektivknutepunkt. Samarbeid med Bane NOR / Jernbaneverket i arbeidet med oppgradering av Sandnes stasjon prioriteres. Tilsvarende er det nødvendig med samarbeid på regionalt nivå om bussveien fra Kvadrat inn og gjennom sentrum. Planavklaringer er vesentlige for å gi rammebetingelser i tilgrensende plan, samt ferdigstillelse i deler av Havneparken. Planstrategi for ny kommune gir grunnlaget for hvordan utviklingsstrategi for Forsand som lokalsenter bør utvikles. Nødvendige prioriteringer må følges opp i kommende økonomiplaner.

Rådmannen viderefører kommunestyret sin strategi om at det i hele den nye kommunen skal satses på at økt kapasitet i offentlige funksjoner som grunnskole, bo- og aktivitetssentre og idrettsanlegg primært skjer ved utvidelse og utvikling av eksisterende anlegg og i senterområdene.

Arbeidsledigheten har i løpet av 2020 og Covid-19 pandemien økt betydelig. Bruk av «Utvikling Sandnes» sammen med eventuell statlige midler kan være verktøy for å delta aktivt i næringsutviklingsarbeidet lokalt og regionalt. Sammen med en aktiv næringsarealpolitikk og ny næringsutviklingsstrategi gir dette kommunen muligheter for nødvendig offentlig tilrettelegging. Nyetablering og utvikling av eksisterende bedrifter krever tilgang til egnet areal, transportløsninger samt støtte til innovasjon og nyskaping.  Nytt regionalt næringsutviklingssamarbeid er under etablering. Modellen er prosjektbasert og legger til rette for målretting av arbeidet utfra behovene som er i kommunene. Rådmannen ser denne løsningen som viktig å få implementert snarlig, slik at virkemidlene blir flere til å sette inn i arbeidet med å redusere arbeidsledigheten og styrke grunnlaget for næringsutvikling i Sandnes og regionen.

Filmkraft Rogaland

Bystyret vedtok i bsak 116/17 at kommunen har som intensjon å gå inn på eiersiden i Filmkraft Rogaland med en eierandel på 20 prosent og med vilkår om at selskapet relokaliseres til KINOKINO i Sandnes. Aksjekjøpet og to års driftstilskudd finansieres ved bruk av fond Utvikling Sandnes. Kommunestyret behandlet den 07. september 2020 status i arbeidet. Slik det nå ligger an vil kommunens eierandel kunne bli 17 prosent. Forberedelser til aksjekjøpet og til relokaliseringen av administrasjonen i Sandnes er igangsatt. Sak om endelige selskapsdokumenter ventes lagt frem i 4. kvartal, etter at nåværende eiere i selskapet har behandlet saken om Sandnes sin inntreden som eier i selskapet fra 2021.

Strategi 2: Sandnes skal sikre gode leve- og oppvekstsvilkår i alle bydeler

God innbyggerinvolvering og lokaldemokrati har vært et av hovedmålene ved etablering av nye Sandnes. En sentral del av dette har vært å utvikle en ramme for formalisert utvalgsstruktur på kommunedelsnivå. Fra 1.januar 2020 er det seks områdeutvalg i Sandnes kommune.

Områdeutvalgene skal sikre økt engasjement og deltakelse fra innbyggere og næringsliv i utviklingen av nærområdene. Områdeutvalgene har 9 og 7 medlemmer, to av utvalgets medlemmer med varamedlemmer velges blant elever i ungdomsskolene som bor i området. Funksjonstiden for disse er to år, og følger skoleåret.

Strategi 3: Sandnes skal ivareta og videreutvikle naturgitte kvaliteter

Sandnes har et regionalt ansvar for å forvalte den sammenhengende regionale grøntstrukturen for hele befolkningen i storbyområdet og Ryfylke. Den nye kommune er del av nasjonalpark-/verneområdet for Setesdal Vestehei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane og er også representert i styret. Aktiv forvaltning av områdene er en sentral oppgave.

Landbruket er en betydelig næring i Sandnes kommune. Tilrettelegging for både livskraftig bynært landbruk og vekst i landbruksnæringen generelt er en prioritert oppgave, jamfør nasjonal Jordvernstrategi og lokal kommunedelplan landbruk. Samarbeid med næringen om tilrettelegging i Sandnesmarkå og økt torghandel og tilgang til "kortreist mat" prioriteres. Ved å tilrettelegge for dette har Sandnes mulighet til å trekke landbruket mer inn i bylivet.

Den nye kommune er i nasjonal målestokk av de største vasskraftkommunene i landet. Inntektene fra de etablerte kraftverkene er innarbeidet i rådmannens forslag. Kraftskatteutvalget la 30. september 2019 frem sin innstilling. Utvalget foreslo å avvikle konsesjonsavgiften og konsesjonskraften samt å foreta endringer i grunnlaget for utmåling av eiendomsskatten fra kraftverk. Inntektsgrunnlaget på om lag kr 3,3 milliarder ble foreslått overført til staten. Grove beregninger fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) i samarbeid med KS viste bortfall av om lag kr 38 millioner av kommunens inntekter. Forslaget rokket ved grunnleggende prinsipper i forvaltningen av naturressursene og samfunnskontrakten som er inngått om vannkraften. Samtidig reiste det spørsmål ved mulighetene for å oppnå økt tilførsel av grønn energi og bruk av de fornybare ressursene som finnes i vannkraftverkene. Selve utredningen er lagt vekk av regjeringen. Samtidig har debatten aktualisert flere problemstillinger rundt fremtidig innretning av vannkraftregimet. Rådmannen vil prioritere fortsatt oppfølging overfor nasjonale myndigheter og instanser for å sikre kommunens interesser og for å sette fornybarressursene som finnes i vannkraftverkene på dagsorden.  

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for og bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling lokalt og regionalt. Utviklingen skal blant annet bidra til å nå nasjonalt fastsatte klima- og miljømål og jordvernstrategi. Ansvaret omfatter også en sunn byutvikling som gir rammene for god folkehelse og som ivaretar kulturarv og stedsskaping for kommende generasjoner. Konsernet kan fastsette mål og de planmessige rammene, men gjennomføringen skjer ofte av innbyggere og næringsliv. Kommunens rolle som en aktiv samarbeidspart står sentralt for å oppnå målene for samfunnsutviklingen. Forutsigbarhet, åpenhet, effektivitet, løsningsfokus og likebehandling er de fem prioriterte pilarene rådmannen framholder som vesentlige i alt samarbeid om framtidig utvikling av nye Sandnes.

Strategi 1: Sandnes kommune skal møte framtidens vekst og behov

Sandnes kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Inntektsveksten framover er ikke stor nok til å løse behovene alene. Kommunen må innrettes for videre omstilling og tilpasninger for å møte fremtidens oppgaver og behov. Parallelt er det behov for at det arbeides strategisk både politisk og administrativt for å bedre rammevilkårene slik at det kommunale selvstyret og lokaldemokratiet muliggjøres reelt. Virkningene rådmannen har redegjort for hva gjelder statsbudsjettet 2021 krever oppfølging for å kunne utvikle en bærekraftig ny kommune på sikt.

For å møte framtidig tjenestebehov er det viktig for kommunen å ha bygg som er tilpasset og funksjonelle. Rådmannen ser at det blir særlig viktig å konkretisere resultatmål som sikrer økt kostnadseffektivitet i arealutvikling, kommunale bygg og eiendomsforvaltning fremover. Strategiske grep for å sikre langsiktighet og målretting av kommunens kjøp av eiendom til offentlige formål i sentrum og lokalsentre, er oppgaver rådmannen vil prioritere som strategiske konsernoppgaver. Tilsvarende prioriteres strategiske grep for avhending av bygg og eiendommer ikke kan nyttiggjøre seg på en forsvarlig måte i fremtiden.

Strategi 2: Sandnes kommune skal utøve et bevisst samfunnsansvar

Kommunen som konsern må prioritere og målrette sine oppgaver i samfunnsutviklingen ytterligere. Kommunen har tydelige prioriteringer innen næringsutvikling og tomtepolitikk for næringsarealer som stimulerer til nyetablering, utvikling og vekst. Bedrifter som må flytte grunnet transformasjon må kunne tilbys reelle muligheter til reetablering. I tillegg er tilrettelegging for etablering av nye næringsklynger et klart mål. Bredden i næringslivet gir attraktivitet og sikrer framtidig vekst. I område Høle og Forsand er det næringsarealer som utfyller utbudet i bysentrum. Denne bredden må utnyttes helhetlig for å skape nødvendig vekst.

I Sandnes sentrum og i byutviklingsaksen prioriteres samarbeid med utdannings- og forskningsmiljø, men også andre kultur- og kunnskapsbaserte næringer spesielt. Tilrettelegging for utvikling av tilbudet av videregående skoler og høyskoletilbudet i Sandnes inngår i dette. Kommunen som arbeidsgiver vil bidra til kompetanseutvikling lokalt for ansatte og styrke grunnlaget for framtidig rekruttering av nødvendig fagkompetanse.

Den nye kommunen eier en stor bygningsmasse, om lag 430 000 m2. Forvaltning av eiendomsmassen tilligger den nye stabsenheten for eiendom og de kommunale virksomhetene betaler internhusleie for bruk av lokaler i byggene. Internhusleien skal dekke kapitalkostnader samt kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av byggene. Av midlene fra internhusleien er det lite midler igjen til vedlikehold. Ser en på avsatte midler til å opprettholde en forsvarlig standard på byggene, er disse betydelig under anbefalt nivå, jamfør Holte middels sats samt tall fra Norsk kommunalteknisk forening (NKF) i ASSS- nettverket.

Strategi 3: Sandnes kommune skal arbeide målrettet for å oppfylle klimaforliket

Sandnes kommune har mål om en miljø- og klimavennlig kommunal drift. Elbil-ladere er installert ved de fleste kommunale bygg som har behov for tjenestebiler. Virksomhetene bør også tenke nytt og søke alternative måter å organisere arbeidet/mobilitetsbehovet på. Nytt rådhus er kun oppført med handicap parkering. Bil- og sykkelpoolløsninger er implementert som alternativ. Rådmannen er opptatt av at arbeidshverdagen skal være effektiv. Det er etablert midlertidige løsninger for virksomheter som trenger arbeidsbiler med utstyr. Deltakelse i Hjem-Jobb-Hjem ordningen videreføres. I tillegg er det vedtatt retningslinjer for reisegodtgjørelse for medarbeidere som skifter oppmøtested i ny kommune, ordningen gjelder ut 2022. Covid-19 pandemien har resultert i utstrakt bruk av hjemmekontor og digitale løsninger er tilrettelagt for dette. En effekt av dette er redusert omfang av arbeidsreiser. Frem mot sommeren 2021 forventes denne trenden å fortsette.

Strategi 4: Sandnes kommune skal styrke kommunens kultur- og Idrettsliv

Sandnes kommune har en langsiktig driftsavtale med Stiftinga Jærmuseet om forvaltningen av Sandnes bys industrihistorie, tidligere Sandnes museum, og driften av Vitenfabrikken. Avtalen omfatter også museal forvaltning av kommunens identifiserte og kartlagte antikvariske bygg og anlegg. Basistilskuddet i driftsavtalen indeksreguleres og justeres i samsvar med folketall. Kommunen er også deltaker i Ryfylkemuseet og yter tilskudd i tillegg til kontingenten. Tilskudd og kontingenter er videreført.

Tilstandskartlegging av KinoKino sine lokaler og Sandnes kulturhus er utarbeidet av tidligere Sandnes eiendomsselskap KF i samarbeid med det tidligere kulturhusforetaket. Prioriterte tiltak i 2020 er gjennomført. Anleggene har fått nødvendige oppgraderinger, teknisk og bygningsmessig.

I 2020 er Sandnes kulturhus 20 år. Det opprinnelige planlagte jubileumsprogrammet har blitt avkortet grunnet Covid-19 pandemien. Noe av aktiviteten søkes gjennomført i 2021 når smittevernrestriksjonene tillater det. I området Høle og Forsand er nytt kulturskolebygg tatt i bruk. Bygget gir rom for sambruk av flere funksjoner og typer arrangement i tillegg til kjernetjenesten.

Strategi 5: Sandnes kommune skal tilrettelegge for framtidens næringer og nye arbeidsplasser

Kommunen som konsern er en stor arbeidsplass som også i framtiden vil ha behov for kompetente ansatte innenfor en rekke fagområder for å kunne løse tjenestebehovet. Arbeidsgiverpolitisk må det derfor både sikres muligheter for faglig utvikling for ansatte og videreutvikling av rekrutteringsarbeidet for å nå nye medarbeidere. Satsingen på lærlinger fortsetter. I tillegg prioriteres utviklingen av kommunen som en inkluderende arbeidsplass ved å få til flere VTO-plasser i samarbeid med vekst og attføringsbedriftene regionalt.

Strategisk næringsplan og revidert regionalplan for Jæren legger rammene for regional næringsutvikling og lokalisering av arbeidsplasser framover. Kommunen tilrettelegger for at Sandnes sentrum, som regionalt senter, utvikles med handel, service, offentlig- og privat tjenesteyting og kontorarbeidsplasser. Mangfoldet av arbeidsplasser og attraktivitet skapes gjennom etablering av ulike næringer, herunder kulturnæringer. Arealplanleggingen er kommunens fremste redskap for å oppnå dette.

Både regionen og kommunen har behov for at det utvikles og etableres nye næringer. Sandnes kommune har prioritert grønn turisme og reiseliv samt blå sektor som sin satsing i næringsutviklingen. Covid-19 pandemien har rammet reiseliv/turismenæringen kraftig. Rådmannen holder imidlertid fast ved kommunens hovedprioritering om å arbeide målrettet for å tilrettelegge for flere nye arbeidsplasser og økt verdiskapning innenfor både turisme og reiselivssektorene. Samarbeid om omstilling som nå skjer i næringene videreføres.

Publisert: 12.10.2017 10:03
Sist endret: 23.10.2020 14:44