Oppvekst barn og unge

Tjenesteområdet har tidlig innsats og medvirkning som hovedmål og strategi. Oppvekstområdet skal bruke digitale løsninger for å forenkle, fornye og forbedre sine tjenester. Ansatte i alle ledd skal bidra til kvalitet i tiltak og legge til rette for samhandling og samtidig innsats på tvers av enheter og profesjoner i dialog med barn, unge og foreldre.
Organisering av tjenesteområdet:

Oppvekst barn og unge er et av kommunens største tjenesteområder. Området består av 28 barnehager, fordelt på 13 virksomheter. I tillegg består området av barne- og familieenheten (BFE), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), styrket barnehagetilbud og helsestasjons- og skolehelsetjenester inkludert vaksinasjonskontor og helsetjenester for flyktninger.

Sandnes 2025

Innsparingene for 2020 utgjør kr 7 millioner. Nye innsparinger utgjør kr 19 millioner fra 2021. Samlet skal tjenesteområdet spare for kr 29,2 millioner i 2021, økende til kr 34,6 millioner utover i perioden. Omstilling og budsjettreduksjon gir tjenesteområdet betydelige utfordringer.

Det er i 2020 gjennomført 1 prosent reduksjon i lønnsbudsjett i hele tjenesteområdet. Dette utgjør totalt kr 5,5 millioner og fordeler seg slik på de ulike virksomhetene: Kommunale barnehager kr 3,35 millioner, styrket barnehagetilbud kr 0,6 millioner, PPT kr 0,2 millioner, HST kr 0,5 millioner og BFE kr 0,85 millioner. Det vises til eget dokument for mer detaljert informasjon om konkretiserte innsparingstiltak i planperioden.

Tjenesteområdet har fremdeles uløste innsparingskrav.  Det pågår et arbeid for å finne tiltak for ytterligere budsjettreduksjoner for planperioden. Hele tjenesteområdet er berørt. Rådmannen ønsker fremdeles å ha fokus på tidlig innsats og robuste grunntjenester. Tjenesteproduksjon kartlegges for om mulig finne faglig forsvarlige, men mer effektive måter å yte tjenester på.

Det har fra 2011 vært jevn økning i antall barn med spesialpedagogisk hjelp. Tildelte timer er tilnærmet doblet i perioden. Det er i dag omkring 4 prosent barnehagebarn og 7 prosent skoleelever som får spesialpedagogiske tiltak.  Til tross for at stillingsressursene knyttet til spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging ble økt i forrige økonomiplan, har Styrket barnehage fremdeles et merforbruk som skyldes spesialpedagogisk hjelp. Det er 16 flere barn som får slik hjelp i 2020 sammenlignet med høsten 2019. Det løftet som ble gjort i forhold til virksomhetens budsjett, tilsvarte ikke fullt ut økningen i vedtak om spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging.

Som et ledd i prosjektet Sandnes 2025 iverksettes prosjektet kompetanseløft spesialpedagogikk og inkludering i barnehage og skole. Målet i prosjektet er lavere andel barn og elever med spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, styrke den allmennpedagogiske kompetansen til alle ansatte i barnehage og skole, styrke PPT sin kompetanse og tilstedeværelse i barnehage og styrke samarbeidet der tverrfaglige tjenester er involvert rundt barnet/eleven. Denne satsingen skal ha stor oppmerksomhet på oppvekstområdet i planperioden. I løpet av to år har kommunen som målsetting å redusere spesialpedagogiske tiltak med 0,5 prosent i skole og 0,5 prosent i barnehage, det vil utgjøre en reduksjon av kostnadene med kr 16,5 millioner. Stillinger som nå foreslås finansiert i to år, skal deretter finansieres gjennom reduserte utgifter til spesialpedagogisk hjelp.

Barnehager og barnevern bør skjermes for ytterligere reduksjoner. Den mangeårige satsingen «Den utviklingsstøttende barnehagen» (USB) skal videreføres og ses i sammenheng med målsettingen om å styrke PPTs systemarbeid i skoler og barnehager.

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Hovedvekten av alle tjenesteområdets oppgaver og tjenester faller inn under ovennevnte hovedmål. Barns rettigheter i FNs barnekonvensjon skal gjennomsyre tjenestenes møte med barn, unge og familier. Tiltak og tjenesteutvikling i en inkluderende og mangfoldig kommune skal kjennetegnes av samarbeid med barn og foreldre, ansattes erfaringer og forskning.

Tidlig innsats prioriteres og innebærer robuste virksomheter, kvalitet i grunntjenester samt at tjenestene bistår sårbare barn, unge og foreldre.

Strategi 1: Sandnes skal skape gode og likeverdige livsvilkår for alle

Alle barn og unge skal sikres grunnleggende ferdigheter uavhengig av familiebakgrunn.

Barnehagene

Sandnes skal ha gode barnehager med vekt på et pedagogisk tilbud som sikrer barns trivsel og utvikling. Tilbudet skal være helsefremmende og bidra til barns livsmestring og til å utjevne sosiale forskjeller. Arbeidet med å redusere andelen barn med spesialpedagogisk hjelp, vil innebære at barnehagene skal håndtere mer innenfor det allmennpedagogiske tilbudet. Det betyr at kompetansesatsingen i barnehagene må fortsette, og at rekruttering av ansatte med barnehagefaglig utdanning fortsatt må ha stort fokus. Samtidig må PPT ha større nærvær i barnehager og skoler, og bidra til systemveiledning.

Den utviklingsstøttende barnehagen (USB) videreføres for å sikre likt, og kvalitativt godt barnehagetilbud i både kommunale og private barnehager. Samtlige barnehager i Sandnes deltar nå i denne satsingen.

Barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn

Å få flest mulig av kommunens minoritetsspråklige barn til å benytte et barnehagetilbud anses som et av de sterkeste virkemidlene for å utjevne forskjeller

  • av regjeringen.
  • i kommunens plan mot barnefattigdom.
  • i kvalitetsplan for barnehage og skole.
  • i plan for psykisk helsearbeid.

I Sandnes kommune er det for mange minoritetsspråklige barn som ikke benytter et barnehagetilbud. Kommunen har etter søknad blitt tildelt midler til et rekrutteringsprosjekt for å øke barnehageandelen i denne målgruppen. I dette arbeidet har en møtt utfordringer ved at foreldre til minoritetsspråklige barn melder at de ikke kan ta imot barnehageplass når den er vanskelig tilgjengelig. For å løse dette er det behov for flere barnehageplasser i sentrum.

Statlig kompetansestrategi for fremtidens barnehager

Det er utviklet regionalt samarbeidsforum som har utarbeidet langsiktig plan for kompetanseutviklingsarbeidet i Rogaland. Kommunene, i samarbeid med UH-sektoren, Fylkesmannen og tillitsvalgte har utarbeidet planer for barnehagebasert kompetanseutvikling. I forbindelse med kompetansestrategien mottar kommunen statlige kompetansemidler. Midlene fordeles til de forskjellige partnerne av samarbeidsforum.

Gode overganger mellom barnehage og skole

Det er vedtatt felles kvalitetsplan for barnehage og skole. Overgang fra barnehage til skole skal, i henhold Opplæringsloven og Lov om barnehager, vies særlig fokus. Ny felles kvalitetsplan for barnehage-skole har et særlig fokus på denne overgangen.

Barn og unge

En barselomsorg som møter økt kommunalt ansvar og barselkvinners/nyfødte sitt behov

Styrking av svangerskaps- og barselomsorgen i flere år gjør at denne tjenesten nå innfrir kravene i tjenestens faglige retningslinjer. Tjenesten har nå også langt på vei lagt til rette for å ivareta deler av barselomsorgen som per i dag utføres av sykehus, men som skal overføres til kommunene. Økning i antall jordmødre har gitt behov for større lokaler og tjenesten flytter i løpet av 2021 inn i Langgata 72.

Familie for første gang

Sandnes, sammen med Stavanger og Time, har siden 2016 vært pilotområde for regjeringens utprøving av tiltaket Familie for første gang (NFP). Tiltaket er et sentralt tidlig-innsats-tiltak i tråd med kommunes egne planer og regjeringens planer mot barnefattigdom og opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner. Det er i statsbudsjettet foreslått utvidelse og forlengelse av dette tiltaket og tilrådd virksomhetsoverdragelse til kommunene som deltar Kommunen stiller seg positiv til å drøfte slik overføring under forutsetning av statlig finansiering.

Barn skal involveres i utvikling av tjenestetilbudet og i utforming av egne tiltak

Kommunen har i flere år hatt et samarbeid med Forandringsfabrikken og deltatt i deres storbynettverk, Mitt Liv, Kommunen vil ytterligere styrke samarbeid med barn og unge. Det skal i 2021 utarbeides en kommunal strategi for samarbeid og medvirkning med barn og unge som skal gjelde for alle tjenesteområder. Strategien skal forankres politisk. Strategien skal inneholde et uttalt barnesyn med vekt på barns rettigheter i barnekonvensjonen. Målet er at alle barn får anledning til medvirkning. Kommunen skal i 2021 delta i et KS-læringsnettverk som har tema «God samhandling med barn og unge. Målet med deltakelse i dette nettverket er å få innspill, kunnskapstilførsel og inspirasjon til å utarbeide og implementere denne strategien.

En tilgjengelig og god helsestasjons- og skolehelsetjeneste

Helsestasjonstjenestens faglige retningslinjer og virksomhetens program for alle dens tjenester skal sikre folkehelsetilbudet til barn og unge. Det skal også sikre at tjenesten identifiserer sårbare barn og unge så tidlig som mulig i alder og problemutvikling.

Pedagogisk psykologisk tjeneste styrker tidlig innsats i tråd med statlige føringer

Mål i planperioden er at spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp skal reduseres, gjennom at flere barn får den hjelpen de trenger gjennom barnehagenes og skolenes allmenpedagogiske tilbud. For å oppnå dette, må PPT i mindre grad anbefale spesialpedagogisk hjelp/undervisning og i økende grad bistå ansatte i skoler og barnehager med veiledning.

For å lykkes med slik praksisendring er det nødvendig å styrke tjenesten midlertidig. Det arbeides også med endringer av rutiner og utvikling av kompetansepakker m.m

Barn og familier som er sårbare skal få riktig hjelp tidlig

Kommunens barnevernstjeneste vil fortsette sin mangeårige tiltaksutvikling for å sette inn tiltak tidlig i barns liv og videreutvikle hjemmebaserte tiltak. Andelen barn mellom 0-5 år som mottok hjelp fra kommunens barneverntjeneste var i 2019 noe høyere enn i sammenlignbare kommuner/ASSS-nettverket.

Endringer på barnevernfeltet som gir økte kostnader

Barneverntjenesten opplever, gjennom stadig økte faglige og juridiske endringer, krav om kompetanseheving og økt ressursbruk. Videre stiller barnevernloven krav til at både barn og foreldre skal involveres i alle ledd av en barnevernprosess. Dette skaper flere treffpunkt med de involverte og samtidig økt dokumentasjon.

Fra 2021 utvides retten til ettervern fra 23-25 år.  Det anslås at dette vil innebære en kostnadsøkning på om lag kr 0,9 millioner første år, økende til kr 1,8 millioner året etter. I tråd med flere dommer i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) blir foreldre med barn under omsorg gitt mer samvær enn tidligere. Dette innebærer økte reiseutgifter for både foreldre og barnevernansatte og tilsyn under samvær.

Barnevernsreform

Fra 2022 iverksettes en barnevernsreform som innebærer at kostnader knyttet til plasseringer utenfor hjemmet i større grad skal dekkes av kommunen. Det er enda ikke gitt klare signaler på hvordan ny fordelingsnøkkel mellom stat og kommune blir, og hva dette vil gi av økonomiske konsekvenser.

En tilgjengelig psykisk helsetjeneste som møter barn og unges behov

Helsestasjonstjenester, sammen med barnehage og skole, er grunntjenester som er helt sentrale i kommunens tidlige innsats-satsing. Kvalitet i disse tjenestene er avgjørende for folkehelse- og tidlig innsats-delen i plan for psykisk helsearbeid.

Helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten forebygger og gir psykisk helsetjeneste til foreldre og barn/unge med begynnende psykiske vansker. BFE, avdeling Ressurssenter for barn og familier, ivaretar kommunens psykiske helsetjenester når barn og unge har vansker som ikke kan avhjelpes i grunntjenestene/ordinær helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Det arbeides langsiktig og systematisk for å utvikle en tydelig psykisk helsetjeneste for barn og unge både i forhold til begynnende og omfattende vansker. Denne tjenesteutviklingen skal foregå i dialog med blant annet helsestasjonstjenester.

Kriminalitet- og rusforebygging

Samordning av lokal kriminalitetsforebyggende tjenester (SLT)-nettverket i sør- Rogaland koordinerer kunnskap og ressurser mellom politi, relevante kommunale enheter og andre. SLT opplever at stadig yngre ungdom er i risikosonen for å etablere rusvansker og etablere seg i negative miljø.

I Sandes kommune har ressurssenter for barn og unge, siden 2017, styrket innsatsen for å forebygge rusatferd, psykisk uhelse og kriminell aktivitet. Det foreligger et tekstvedtak i kommunestyret om at det skal etableres «et drop-in-tilbud» for ungdom, og at ansatte i ressurssenteret (BFE) skal være tettere på skoler, blant annet på foreldremøter når elever starter på ungdomsskolen. Innsparingstiltak gjennom Sandnes 2025 forsinker utviklingen av disse tiltakene.

Ungdataundersøkelsen i 2019 gir et grunnlag for å prioritere innsatsområder i planperioden.

Tverrfaglig samarbeid – samtidig innsats

Oppvekst barn og unge har, sammen med oppvekst skole og helse- og velferd, som mål for planperioden å yte enda bedre tverrfaglig, samtidig og tidlig innsats. I henhold til egen plan for psykisk helsearbeid skal disse tjenesteområdene i planperioden vurdere hvorvidt Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) skal innføres som system for å nå dette målet

Våren 2020 ble det, utløst av pandemien, etablert flere samhandlingsarena på tvers av virksomheter og tjenesteområder for å sikre nødvendig samhandling og informasjonsflyt. Disse fora har gitt positiv effekt til tverrfaglig samarbeid og felles forståelse, og planlegges videreført også etter pandemien.

Helse Stavanger har tatt initiativ til et samhandlingsprosjekt, «Barn og Unges Helsetjeneste». Det var planlagt oppstart vår 2020, men er usatt til våren 2021 grunnet Covid-19.

Øremerkede tilskudd til stillinger i helsestasjonstjenester

Helsestasjonstjenester finansierer nå stillinger (helsesykepleiere, jordmødre og fysioterapeuter) tilsvarende om lag kr 9 millioner i lønnsutgifter via tilskuddsordning fra Helsedirektoratet.

Øremerkede tilskudd til stillinger i ressurssenteret

BFE, avdeling ressurssenter har gjennom tilskuddsordninger styrket tjenesten med 3 psykologstillinger, flere ungdomsteam-stillinger og 6 andre fagstillinger innen kommunalt rusarbeid. De 6 fagstillingene var tenkt å muliggjøre oppstart av drop-in-tilbud for ungdommer og foreldremøter på ungdomsskoler. Tiltakene i forhold til omstillingsarbeidet innebærer reduksjon i antall stillinger i ressurssenteret. Dette vil måtte føre til reduksjon i nåværende tjenestetilbudet

De 6 fagstillingene innen rusarbeidet, som fra 2019 er finansiert ved tilskudd, vil trappes ned over en fireårsperiode. Det er ikke gitt noen signaler på om og når tid tilskuddet til helsestasjonstjenester skal inn i rammetilskuddet.

For å opprettholde tjenestenivået er det en forutsetning at tiltak innlemmes i økonomiplan når de øremerkede tilskuddene bortfaller og går inn i rammeoverføringer til kommunen.

Øremerkede driftstilskudd til barnevernet

BFE, avdeling barnevern har i flere år fått finansiert store deler av barnevernvakt og andre fagstillinger gjennom øremerkede tilskudd fra fylkesmannen. Dette øremerkede tilskuddet utgjorde om lag kr 7,3 millioner i 2019.

Åpen internasjonal barnehage

Driften til åpen internasjonal barnehage er i sin helhet finansiert av tilskudd fra Udir for rekruttering av minoritetsspråklige barn til barnehagene. Dette er dermed en prosjektbarnehage, og en eventuell videreføring forutsetter nye tilskudd fra Udir eller kommunal finansiering ved at driften legges inn i rammen.   

Strategi 3: Sandnes skal sikre god dialog med innbyggere

Samarbeid med barn, unge og foreldre

Det er at mål at det på tvers av alle enheter skal være et felles barnesyn og felles mål for hvordan involvere barn i tråd med deres ønsker og behov.

Feedbackinformerte tjenester

Barne- og familieenheten (BFE) har i flere år hatt samarbeid med ulike innvandrerorganisasjoner og med barnevernproffene (Forandringsfabrikken). De har også etablert samarbeid med psykisk helseproffer og med en interesseorganisasjon for foreldre som ikke har omsorg for sine barn. BFE implementerer nå Feedbackinformert tjeneste - FIT for systematisk tilbakemelding fra brukere for å kunne tilpasse tjenester i tråd med disse. Tempo av videre implementering vil bli påvirket av framtidige økonomiske rammer.

Sandnes Unge kommunestyre

Sandnes Unge kommunestyre er viktige medspillere for tjenesteområdet for å sikre tiltaksutvikling ut fra ungdommens behov. Både BFE og helsestasjonstjenester har involvert Sandnes Unge kommunestyre for innspill til videreutvikling av psykisk helsetilbud for unge.

Digitale verktøy og system

Digitale verktøy og systemer skal bidra til profesjonalisering, forenkling og forbedring av tjenestene samt sikre tilgjengelighet, økt medvirkning og dialog med innbyggere og brukere. Denne satsingen er nedfelt i virksomhetsledernes internkontrakter.

Årsplanene på barnehageområdet digitaliseres og utformes universelt i løpet av planperioden.

For å oppfylle rammeplanens føringer skal digitale verktøy benyttes i det pedagogiske arbeidet. Løsningen finansieres av kommunens digitaliserings- og innovasjonsfond samt pengegave fra Sparebankstiftelsen SR-bank.  Prosjektet gjennomføres gjennom seminarer, workshops og tildeling av standard utstyrspakke til barnehagene.

Mål 2: Sandnes skal være en attraktiv kommune

Kvalitativt gode tjenester for barn, unge og familier er sentralt for etablering og trivsel i en kommune. Gode og robuste tjenester vil også være attraktive arbeidsplasser.

Strategi 1: Sandnes skal styrke kommunens storbykvaliteter

Det er behov for å etablere fellestjenester i sentrum, herunder finne hensiktsmessig og varig plassering av helsestasjon for ungdom og andre lavterskeltilbud for unge. Det er også behov for flere barnehageplasser i sentrum. Det er etablert ny stor sentrumshelsestasjon i Hoveveien. Jordmortjenesten skal i løpet av 2021 flytte inn i det gamle bankbygget i Langgata 72.

Strategi 2: Sandnes skal sikre gode leve- og oppvekstsvilkår i alle bydeler

Oppfyller barnehageretten

Det er fremdeles nok barnehagekapasitet i kommunen totalt sett. Det var likevel utfordrende å oppfylle barnehageretten i hovedopptaket i 2020. Det er underkapasitet i flere bydeler. Ganddal er en bydel med spesielt stor underkapasitet. Det planlegges større boligutbygginger i bydelen, noe som vil forsterke utfordringen.

Det er betydelig underkapasitet i Bogafjell, Figgjo og Sviland. Det er også behov for flere barnehageplasser i sentrum. Relokalisering vil gjøre situasjonen utfordrende i den gamle delen av Austrått. I 2020 var det særlig mange søkere som takket nei til plass da de ikke kunne bli tildelt plass i nærheten av der de bor. Blant disse var det mange minoritetsspråklige, der foreldre ikke kan motta tilbud om plass i ledige barnehager på grunn av mangel på bil.

Høle og Forsand har stor overkapasitet. Utover dette er det noe overkapasitet Varatun barnehage og enkelte av barnehagene på Lura.

Strategi 4: Sandnes skal inspirere og tilrettelegge for sunn mobilitet

I planprosesser er det viktig å legge til rette for barnehageplasser i barnerike bydeler, langs hovedferdselsårer og ved trafikale knutepunkt. Dette reduserer barnefamilienes behov for bil for å levere og hente barn i barnehage. I tillegg bør det være trygt å bruke sykkel og gange som framkomstmiddel til barnehagene og mulighet for sykkelparkering i tilknytning til arbeidsteder.

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

Tjenestene skal ivareta barn, unge og foresattes behov i tråd med gjeldende lovverk og faktisk behov i befolkningen. Tjenesteområdet skal videreutvikle sine tjenester i tråd med oppdatert kunnskap om hvordan best ivareta barn, ungdom og familier. Innbyggernes ønsker, og tilbakemeldinger skal tillegges vekt.

Strategi 1: Sandnes kommune skal møte framtidens vekst og behov

Alle barnehager og helsestasjoner/skolehelsetjenester skal tilby et likt og kvalitativt godt tilbud. Brukerinvolvering skal prege tjenesteytingen og ressurseffektivitet skal ivaretas ved blant annet bruk av digitale verktøy.

Rekruttering av kvalifisert personell

Mange av virksomhetene har over tid blitt styrket med stillinger. Noe som i utgangspunktet er positivt, men som gir utfordringer i det å rekruttere nye medarbeidere innen flere yrkesgrupper.

Det har vist seg vanskelig å rekruttere nok barnehagelærere til å oppfylle den nye pedagognormen. Det er fremdeles et stort antall ansatte med dispensasjon fra krav om barnehagelærerutdanning.

På barnehageområdet er det videre en utfordring å rekruttere menn. Det er et uttalt mål å utjevne kjønnsbalansen blant barnehageansatte og få flere menn til å søke jobb i barnehagene. Konkurransedyktig lønn og attraktive og sterke kompetanse- og arbeidsmiljø vil være sentrale virkemidler for å lykkes med rekruttering.

Publisert: 16.10.2017 15:07
Sist endret: 28.10.2020 13:33