Interkommunale selskap

IKS

IKS er egne rettssubjekt. Et særtrekk ved selskapsformen er at hver deltakerkommune har et ubegrenset ansvar (pro rata-ansvar) for selskapets samlede forpliktelser. Sandnes kommune sin eierandel i det enkelte IKS-et er bestemmende for omfanget av kommunens ubegrensede ansvar.

Ettersom kommunen har et pro rata-ansvar, er kommunen ansvarlig for selskapets gjeld i samsvar med eierbrøken. Kommunens totale potensielle risiko angående gjeld, tilsvarer dermed kommunens prosentvise eierandel av lånerammen. Det følger derfor av selskapsavtalene at et IKS ikke kan ta opp lån med mindre det er fastsatt en låneramme i selskapsavtalen. Dersom et IKS avvikles er deltakerkommunene ansvarlig for alle selskapets forpliktelser i inntil tre år etter avviklingstids-punktet.

Andre økonomiske risikoaspekter kommunen kan ha ovenfor IKS-ene er knyttet til tap av eventuell innskutt kapital, tingsinnskudd i form av anlegg/utstyr/bygg, samt tap av utbetalt årlig driftstilskudd fra eierkommunen til selskapet. Selskapsavtale og/eller eierstrategi kan også fastsette utbyttestrategi ovenfor selskapet. I tabellen under framkommer kommunens eierandel i IKS-ene, kapital- og tingsinnskudd, årets driftstilskudd til selskapene og utbetalt utbytte til eierkommunene i 2018.

Selskap (beløp i 1000 kr)

Eierandel

Kapital-   innskudd

Tings-   innskudd

Drifts-   tilskudd

Utbetalt utbytte   2018

Rogaland brann   og redning IKS 1)

25,42 %

1205

6030

59310

 

Rogaland Revisjon 2)

15,97 %

1418

 

Tjenestekjøp

 

IVAR IKS

21,97 %

5540

 

Kjøp VA

 

Interkommunalt Arkiv IKA IKS 3)

18,97 %

-  

 

1164

 

IKS Renovasjonen

50,00 %

600

 

 Tjenestekjøp

1000

Opera Rogaland IKS

50,00 %

400

 

650

 

Sørmarka Flerbrukshall IKS 4)

30,76 %

141

 

5492

 

Multihallen og Storhallen IKS  4)

30,76 %

195

 

5637

 

Sum

 

9499

6030

72253

1000

1) Eierbrøk i Rogaland brann og redning IKS justeres årlig i henhold til folketall fram mot 2022, deretter blir eierbrøk fastsatt utfra folketall.
2) Eierbrøk Rogaland Revisjon IKS justert i Bsak 17/17 ved opptak av Suldal kommune fra 01.01.2017 som ny eier.
3) Eierbrøk IKA IKS justert Bsak 158/17 ved opptak av Haugesund kommune og fylkeskommunen som nye eiere.
4) Fra og med 01.01.2018 ble eierandelene i begge IKS-ene endret til 30,76 prosent, Bsak 72/18 om bygging av Sola Arena og at Sola kommune gikk inn som eier i begge IKSene.

Som det framkommer av tabellen over har kommunene skutt inn totalt kr 9,5 millioner i IKS-ene. Kommunen har kun foretatt tingsinnskudd i Rogaland brann og redning IKS. I 2018 ble det gitt driftstilskudd til Rogaland brann og redning IKS, IKA IKS, Opera Rogaland IKS, Sørmarka Flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS på til sammen kr 72,3 millioner, en økning på kr 4,4 millioner fra 2017. Kommunen mottok utbytte på kr 1 million i 2018 fra IKS Renovasjonen. Det er samme nivå som i 2017. 

Dersom det skulle skje noe med selskapene har kommunen økonomisk risiko knyttet til faren for tap av kapital- og tingsinnskudd, samt utbytte som presentert i tabellen over. Den største økonomiske risikoen for kommunen knytter seg imidlertid til selskapenes forpliktelser. Per 31. Desember 2018 framkommer følgende oversikt for Sandnes sitt eierskap i IKS-ene: 

Selskap (beløp i 1000 kr) Garantiansvar per 31.12.2018 Pro-rata ansvar per 31.12.2018 Total låneramme Totalt potensielt tap Resultat 2018 Sum egenkapital 2018
Rogaland brann og redning IKS 826 15999 25000 28763 -1224 79994
Rogaland Revisjon   3471 4000 5528 232 4759
IVAR IKS 3) 826573 919280 5000000 1196784 12100 181737
Interkommunalt Arkiv IKA IKS   3051 1000 3233 -150 4458
IKS Renovasjonen   59010 25000 72110 6840 56670
Opera Rogaland IKS   65 1000 1579 -882 1359
Sørmarka   Flerbrukshall IKS 1),   2)  66063 78304 411700 139022 -2140 3305
Multihallen og  Storhallen IKS 1) 29818 30557 206000 64300 946 7021
Sum 923280 1109738 5673700 1511319 15722 339303

1) Folkehallene mottar årlig kapitaltilskudd fra eierkommunene for oppføring av hallene. Selskapene har balanseført både langsiktig gjeld (lån) og utsatt inntektsføring under langsiktig gjeld. Samtidig er utestående lånebeløp ført som kortsiktig fordring på eierkommune under omløpsmidlene. Utsatt inntektsføring er trukket ut av tallene i analysen (her kr 194,7 millioner for Sørmarka Flerbrukshall IKS og kr 162,8 millioner for Multihallen og Storhallen IKS).

2) Eierkommunens vedtak om oppføring av Sola Arena i regi av Sørmarka Flerbrukshall IKS betyr at selskapets låneramme fra 01.01.2018 ble økt til kr 411,7 millioner. Med justert eierbrøk er Sandnes sin andel 30,76 prosent (kr 126,6 millioner ved fullt låneopptrekk).

3) IVAR IKS avlegger konsernregnskap. Selskapet har et 100% datterselskap og aksjer i 6 tilknyttede selskaper. Årsresultat for morselskapet 2018 var overskudd på kr 1,005 millioner og sum egenkapital utgjorde kr 174,4 millioner. IVAR IKS har fremmet søknad om økt låneramme i 2019 til kr 7 milliarder. Endringen krever godkjenning av samtlige eierkommuner i saken som skal behandles høsten 2019.

Som det framkommer i tabellen over har kommunen påtatt seg et betydelig økonomisk ansvar ved eierskapet i IKS-ene. Størst er pro rata-ansvaret overfor IVAR IKS som utgjør kr 919 millioner. IVAR IKS har en total låneramme på kr 5 milliarder, som betyr at kommunens økonomiske ansvar kan komme opp i over kr 1,1 milliard ved fullt låneopptak jamfør selskapsavtalen. Tjenestene kommunen kjøper fra IVAR IKS er finansiert gjennom selvkostgebyrene. Det betyr at økonomisk risiko også knytter seg direkte til gebyrene fra kommunen og til innbyggere og næringsliv. Sørmarka Flerbrukshall IKS bærer finansiell risiko knyttet til over kr 400 millioner i låneramme som konkret gjelder oppføringen av Sørmarka Arena og den nye sykkelvelodromen Sola Arena. Sola Arena er under oppføring og byggelån skal konverteres til langsiktig lån. IKS-et hadde negativt årsresultat i 2018 og det har således ikke blitt bygd opp ny fri egenkapital i 2018. Eierkommunene yter både samlet årlig tilskudd til selskapet, hvor en andel dekker kapitalutgiftene i samsvar med låneopptak. 

Kommunens pro rata-ansvar er beregnet med kommunens eierandel som andel av selskapenes totale forpliktelser (kortsiktig og langsiktig gjeld) ved utgangen av 2018. Faktoren «totalt potensielt tap» viser kommunens totale økonomiske risiko i form av selskapets forpliktelser (pro rata-ansvar) og forutsatt at selskapet har benyttet hele lånerammen. I tillegg inkluderer den innskutt kapital og tingsinnskudd. Ved beregning at totalt potensielt tap, er eventuell gjeld selskapene måtte ha trukket fra i faktoren pro rata-ansvar, ettersom den økonomiske risikoen knyttet til gjeld framkommer i form av lånerammen ved beregning av totalt potensielt tap. «Total låneramme» er selskapets totale låneramme. I beregningen av «totalt potensielt tap» er den delen av lånerammen Sandes kommune kan bli ansvarlig for (eierbrøk) benyttet.

Kommunen har høy økonomisk risiko knyttet til IKS-ene. «Totalt potensielt tap» utgjør kr 1 511 millioner. Økning fra 2017 utgjør om lag kr 102 millioner for Sandnes kommune.

For å få et bedre bilde av selskapenes økonomiske stilling og risikoen i denne delen av kommunens eierskapsportefølje fremstilles nøkkeltallene gjeldsgrad, likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2 i figurene under. Gjeldsgradviser selskapets gjeld i forhold til egenkapital. Jo mindre dette tallet er, desto mer solid er selskapet. Likviditetsgrad forteller oss om selskapenes evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Likviditetsgrad 1 er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Omløpsmidlene bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Normtallet på god likviditetsgrad 1 er satt til 2. Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (kasse og bank) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjeld, altså 1. Alle tre nøkkeltallene er mål på soliditet, og de kan derfor ses på i tilknytning til hverandre.

Figurene under illustrerer gjeldsgrad og likviditetsgrad 1 og 2 i IKS-ene for årene 2017 og 2018. At noen av selskapene har høy gjeldsgrad trenger ikke være negativt isolert sett, ettersom formålet med eierskapet i seg selv nødvendigvis ikke er at selskapene skal kunne betale ut utbytte til eierne, men operere med en god og effektiv drift innenfor sitt virksomhetsområde. Det kan likevel være nyttig å følge med på utviklingen i nøkkeltallet.

Endringene i nøkkeltallene fra 2017 til 2018 har vært forholdsvis små for de fleste selskapene med unntak av for Sørmarka Flerbrukshall og Opera Rogaland IKS.

Selskapene Rogaland brann og redning IKS, Renovasjonen IKS og Opera Rogaland IKS har en gjeldsgrad i 2018 som er under eller lik to. Disse selskapene anses derfor å ha lav gjeldsgrad og god soliditet. Forklaringer ligger i at blant annet Renovasjonen IKS benytter leasing i stedet for kjøp av biler/utstyr. I Rogaland brann og redning IKS eies samtlige brannstasjoner av kommunene og selskapet betaler husleie (drift) for disse. Lånerammene for disse to IKS-ene er derfor satt lavt i selskapsavtalene. Opera Rogaland IKS har ikke langsiktig gjeld og den kortsiktige gjelden er lav.

Renovasjonen IKS og Opera Rogaland IKS har i tillegg likviditetsgrad 1 og 2 som ligger over normaltallene for god likviditetsgrad. Økningen fra 2017 i Opera IKS sine likviditetsgrader kommer i hovedsak av at selskapets kortsiktige gjeld kraftig redusert.  Rogaland brann og redning IKS har likviditetsgrad 2 over normtall, men en likviditetsgrad 1 som er noe under normtallet for god likviditetsgrad. Til gjengjeld har selskapet høy egenkapital på om lag kr 80 millioner. Risiko knyttet til disse selskapene vurderes som lav.

Rogaland Revisjon IKS har en gjeldsgrad på 4,6, noe som i utgangspunktet anses å være høyt. Selskapet har derimot ingen gjeld til kredittinstitusjoner. Årsaken til at gjeldsgraden slår ut som høy er at selskapet har høye pensjonsforpliktelser (avsetning under langsiktig gjeld). Begge likviditetsgradene i selskapet er svært gode. Soliditeten anses derfor å være god, og risikoen knyttet til selskapet liten.

IVAR IKS har en svært høy gjeldsgrad på 23 i 2018. Årsaken er høy gjeld til kredittinstitusjoner med kr 3,76 milliarder, blant annet som følge av store investeringer i hovedinfrastrukturen. Likviditetsgrad 1 og 2 er begge under normtall. Sikkerheten for gjelden ligger i balanseførte selvkostfond og opptjent egenkapital, samt at virksomheten i hovedsak er gebyrfinansiert. Selskapet hadde også positivt årsresultat i 2018. Soliditeten anses derfor å være tilfredsstillende.

Interkommunalt Arkiv (IKA) IKS har gjeldsgrad på 3,7. Dette anses som noe høyt. Likviditetsgrad 1 og 2 er også noe under normtallet. Sammenlignet med 2017 er soliditeten i selskapet svekket. IKA IKS flyttet til nytt bygg i 2017 og det er i hovedsak høyere kostnader knyttet til leie av lokaler og bruk av opptjent egenkapital til anskaffelser i relokaliseringen som har påvirket utviklingene i nøkkeltallene.  

Sørmarka Flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS har begge høye gjeldsgrader på henholdsvis 77 og 14 i 2018. Som nevnt tidligere mottar de to IKS-ene kapitaltilskudd fra eierkommunene som dekker kapitalutgiftene på lånene for oppføring av hallene. Selskapene har lån i kommunalbanken med flytende rente og 50 prosent av lånene er sikret via renteswap i Nordea.  Høy gjeld til kredittinstitusjoner for oppføring av hallene, samtidig som den opptjente egenkapitalen er lav er årsakene til utviklingen av nøkkeltallene. Sørmarka flerbrukshall IKS fikk et regnskapsmessig underskudd, mens Multihallen og Storhallen IKS fikk et regnskapsmessig overskudd i 2018. Årsresultat ble ført mot selskapenes egenkapital etter anbefaling fra revisor. Begge IKS-ene mottar tilskudd fra eierkommunene til både drifts- og finanskostnader.

Oppsummering IKS

Det følger av selskapsformen IKS at eiernes risiko er høy da kommunen står pro rata-ansvarlig for selskapets totale forpliktelser i samsvar med eierbrøk. Sandnes kommune er i flere av selskapene nest største eier, da eierbrøk ofte er folketallsbasert. Vesentlige eierkrav til IKS-ene er derfor at det er utarbeidet og benyttes et finansreglement i selskapene, samt at det foreligger klare prosedyrer for risikovurderinger før større investeringsbeslutninger tas. Selskapskontroll er verktøyet kommunen kan benytte til å forbedre og målrette eierkravene overfor de interkommunale selskapene. Dette innebærer blant annet å kontrollere at de som utøver kommunens eierinteresser gjør dette i samsvar med lover, forskrifter, bystyrets vedtak og anerkjente prinsipper for eierstyring. IVAR IKS har for eksempel implementert finansreglement som del av oppfølgingen av selskapskontrollen. Dette for å regulere selskapets risikoeksponering og å sikre gode rutiner for finansforvaltningen.

Sørmarka flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS er selskaper hvor risiko- og finansstyring blir prioriterte tema i arbeidet med eierstrategi når Sola Arena nå innarbeides i IKS-et. I tillegg er det nødvendig å ta aktivt grep om finansforvaltningen i selskapene for å dempe den økonomiske risikoen. Med anleggsverdier opp mot kr 0,5 milliard (når Sola Arena er ferdigstilt i 2020), som i stor grad er lånefinansiert, øker nødvendigheten av god finansiell styring i disse to IKS-ene. Eierkommunene yter årlige tilskudd til å dekke drift, renter og avdrag på lån, og aktiv styring av driftskostnader og finansiell struktur har dermed direkte konsekvens for tilskuddet.

Rogaland brann og redning IKS er det IKS-et hvor årlig driftstilskudd er størst. Med gjennomføring av ny brannstasjonsstruktur vil tilskuddet måtte påregnes å øke betydelig framover. Økonomisk risiko kan dempes ved å utforme funksjonskrav for nye stasjoner, bruke revidert dimensjonerings-forskrift proaktivt samt ta et aktivt eiergrep med virkninger og handlingsrom som ny beredskapsplan (nytt krav) gir. Det er gjennomført selskapskontroll og tiltaksplan er iverksatt i 2018. Det er iverksatt flere interne styringsmessige forbedringstiltak i tillegg til omstillingsprosjekter. Eierkommunene må framover følge opp tiltakene fra kontrollen og derigjennom medvirke til å begrense utgiftsveksten, men også være pådriver for omstilling og utvikling i samsvar med lovkrav og statlige rammer.

Den samlede risikoen som knytter seg til IKS-ene gjør det nødvendig å sette klare krav til risikostyring i selskapene framover gjennom oppdateringer av de enkelte eierspesifikke eierstrategiene. Av dette følger også klare eierkrav til rutiner for finansiell styring og risikovurderinger i forbindelse med investeringer overfor IKS-ene.

Publisert: 18.10.2018 15:05
Sist endret: 23.10.2019 09:47