Den økonomiske situasjonen

Sandnes sine disponible inntekter ble i 2018 lavere enn tidligere år, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Omstillingsprosjektet for 2016-2019 har medført at ressursbruken i de store tjenesteområdene er redusert. Høyt investeringsnivå har medført høy vekst i lånegjelden.

Den økonomiske situasjonen per desember 2018

ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet – Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket.

Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling.

Data og analyser av økonomien for de 10 største kommunene, ASSS-kommunene, finnes på https://www.ks.no/asss-hjem/

Av ASSS kommunene hadde Sandnes lavest korrigert fri disponibel inntekt i 2018 med kr 4 930 mindre i inntekt per innbygger enn landsgjennomsnittet. Sandnes mangler med andre ord kr 380 millioner på å ha inntekter som en landsgjennomsnittlig kommune.

Sett i forhold til inntektsnivået, hadde kommunen relativt høye utgifter til pleie og omsorg og relativt høyt netto driftsresultat målt i kroner per innbygger.

Kommunen har relativt sett lave netto renteutgifter og avdrag, og lave utgifter til barnevern og skole.

Når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet så var tjenesteproduksjonen i Sandnes i 2018 2,5 prosent under ASSS-snittet, mens effektiviteten var 4 prosent høyere enn ASSS-snittet.

Investeringsutgiftene har vært svært høye de siste årene og har utgjort over 25 prosent av driftsinntektene.  Lånegjelden og rente og avdragsutgiftene har derfor økt de siste årene.

Økonomien i årene som kommer

For verdensøkonomien er utsiktene svakere og flere sentralbanker har nedjustert sine anslag for veksten. Rentene ute er svært lave og mange land har negative renter.

Arbeidsledigheten i Rogaland er blitt lavere de siste årene. I september var 2,7 prosent av arbeidsstyrken i Sandnes kommune registrert som helt arbeidsledige.  Veksten i oljeinvesteringene har vært høy i 2019, men ventes å avta de neste årene. Det er og en tendens til satsing på fornybare energikilder fra investorer i aksjemarkedet.

Sammenslåingen med Forsand gjør at Sandnes blir en kraftkommune. Kraftinntektene vil til sammen utgjøre om lag kr 110 millioner. Midlene er i stor grad benyttet til tjenesteproduksjonen i Forsand, og dette videreføres i sin helhet med noen få unntak innen økonomi, organisasjon og politisk virksomhet.

Det er lagt fram et forslag fra Kraftskatteutvalget om å fjerne inntekter kommuner får fra konsesjonskraften og konsesjonsavgifter. Eiendomsskatten på kraftanlegg foreslås også endret. Forslaget kan medføre et inntektstap for Sandnes på brutto om lag kr 60 millioner. Dersom staten kompenserer kr 3,7 milliarder til alle landets kommuner gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, vil Sandnes få kompensert om lag kr 54 millioner. Netto tap kan således utgjøre om lag kr 6 millioner.  Det er imidlertid stor motstand mot forslaget, og rådmannen anser det som lite sannsynlig at forslaget blir vedtatt.

Det er ikke tegn til at skatteinntektene fra formue- og inntektsskatten til personlige skattytere vil øke vesentlig i årene som kommer. Rådmannen forventer imidlertid en oppgang som følge av at oljeinvesteringene også til neste år vil øke noe og at arbeidsledigheten er vesentlig lavere enn for noen få år siden.

Den økonomiske situasjonen vil være utfordrende i årene som kommer.  Det er ikke rom for å planlegge store nye tiltak i perioden, utover det som ligger i økonomiplanforslaget.

I 2019 ble det vedtatt innsparinger på kr 20 millioner i 2019 som øker til kr 40 millioner i 2020. Dette er videreført i den foreliggende økonomiplanen. På bakgrunn av fortsatt stramme rammer foreslår rådmannen ytterligere reduksjon i netto ramme på om lag 1,0 prosent i 2020 som øker til 1,5 prosent fra og med 2020. De nye innsparingene tilsvarer om lag kr 70 millioner fra og med 2021. 

For å dekke inn innsparingsbehovene er det nødvendig for tjenesteområdene å jobbe videre med digitaliseringsprosjekter for å oppnå effektivisering. I tillegg vil det bli behov for å vurdere både kvalitet og avvikling av tjenestetilbud.

De nye innsparingene er fordelt jevnt på samtlige tjenesteområder. Rådmannen vil imidlertid vurdere situasjonen på nyåret og ved behov foreslå ny fordeling av innsparingene mellom tjenesteområdene.

Totale innsparinger er høye og rådmannen vil involvere tillitsvalgte i prosessen med å finne områder der det er mulig å redusere driftsnivået.

Digitalisering og effektiviseringsarbeidet fortsetter. Men for å dekke innsparinger i nevnte størrelsesorden vil det bli behov for å vurdere om det er tilbud kommunen må redusere eller la være å gi. Hva som kan vurderes er omtalt i teksten til innsparingstiltaket på hvert tjenesteområde. 

Sandnes har som nevnt relativt lave inntekter, lave utgifter i tjenesteproduksjonen og driftes effektivt. Det er således verre for Sandnes å kutte ytterligere i drift, enn det vil være for sammenlignbare kommuner i regionen. Når det er store gap i tilgjengelige ressurser, tilbud og kvalitet kan det gi svekket konkurranseevne i forhold til rekruttering.

Publisert: 20.10.2017 12:28
Sist endret: 25.10.2019 09:04