Folkehelse i Sandnes kommune

I følge Verdens helseorganisasjon består en sunn by av et fysisk miljø som fremmer helse, rekreasjon, trygghet, sosiale møteplasser, god tilgjengelighet, stolthet og kulturell identitet. God folkehelse skapes først og fremst utenfor helsetjenestene, der vi lever våre liv: hjemme, på jobb, i barnehagen, på skolen, i lag og foreninger og i nærmiljøet.

Folkehelse

Gjennom folkehelseloven (2011) er alle kommuner i Norge lovpålagt å ha oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse. Det er derfor lovregulert (plan og bygningsloven og folkehelseloven) at denne oversikten skal danne grunnlag for utviklingen av overordnede mål, strategier og tiltak for kommunens totale folkehelsearbeid. Kommunen er pålagt følgende av folkehelseloven §4:

  1. å fremme befolkningens helse og trivsel
  2. å fremme gode sosiale og miljømessige forhold
  3. å bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse
  4. å bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller
  5. å bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen

Folkehelseloven pålegger altså kommunene et helhetlig ansvar for innbyggernes velferd: et arbeid som berører hele befolkningen og alle samfunnssektorer. Et viktig poeng med folkehelseloven er at den i hovedsak fokuserer på systematisk folkehelsearbeid, med utgangspunkt i lokale folkehelseutfordringer. En lokal helseoversikt skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, slik den gjør i Kommuneplan for Sandnes 2019-2035: folkehelse og bærekraft er underliggende verdier for planlegging, samfunnsutvikling og tjenesteyting. Det er viktig at denne helseoversikten drøftes i forhold til planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel dersom folkehelsearbeidet skal forankres i kommunens overordnede planarbeid. Videre er kommunen pålagt å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Dette forutsetter koordinert tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid og bør ivareta de fleste områder utenfor helsetjenestenes ansvarsområder. I Sandnes kommune ivaretas dette av en tverrsektoriell folkehelsegruppe med representanter fra samtlige tjenesteområder.

Folkehelseprofil 2018 Sandnes viser at folkehelsen i Sandnes generelt kjennetegnes av gode levevaner og levekår, samt god helsetilstand. Imidlertid ser vi at dette ikke gjelder alle: de innbyggerne som har lang utdanning og god inntekt har bedre helsetilstand enn de med kortere utdanning og lavere lønn. Disse sosiale helseforskjellene er stadig økende og utgjør den største folkehelseutfordringen både på landsbasis og her i Sandnes. Videre er utfordringsbildet i Sandnes preget av stadig større mangfold i befolkningen, muligheter for hverdagsaktivitet, psykisk helse, deltakelse og tilhørighet og økning i antall eldre. Vi har behov for mer kunnskap om de enkelte problemstillinger knyttet til disse hovedutfordringene. Utvikling i sysselsetting, samfunnsutvikling, og integrering, fysisk aktivitet, grønnstruktur ved fortetting, muligheter for deltakelse og tilhørighet for alle er konkrete tema som bør kartlegges nærmere i forbindelse med neste oversiktsarbeid. Samtidig viser Folkehelseinstituttets kommunale folkehelseprofil at psykiske symptomer og lidelser er økende blant barn og unge. Kommunens plan for psykisk helsearbeid 2017-2022 danner grunnlaget for det psykiske helsearbeidet i tjenesteområdene oppvekst barn og unge, oppvekst skole og levekår. Målretta, kunnskapsbaserte og effektive tiltak som ivaretar innbyggernes interesser er avgjørende for å imøtekomme kommunens folkehelseutfordringer.

Folkehelsearbeidet handler om lokale prosesser, forankring og engasjement. Eksempelvis jobber kommunen med planlegging av gode og sammenhengende nettverk av turveier, friområder og grønn infrastruktur for å fremme fysisk aktivitet, rekreasjon tilhørighet. Videre ønsker kommunen å blåse nytt liv i sykkelbyen Sandnes. Barnehager og skoler anses som særlig viktige arenaer for sosial inklusjon og utjevning av sosiale helseforskjeller, ettersom man her har mulighet til å nå alle barn uavhengig av sosial ulikhet. Det er kommunens ansvar å tilrettelegge for at alle motiveres og gis mulighet til å ta vare på egen helse. I kommunens folkehelsearbeid er dermed medvirkning fra befolkningen ikke bare et bærende prinsipp, men også lovfestet gjennom plan- og bygningsloven. For at kommunen på best mulig vis skal treffe med sitt folkehelsearbeid, vil det være fornuftig å benytte seg av medvirkningsprosesser slik at kommuneorganisasjonen får kunnskap om hva som er viktig for hvem. Disse prosessene er viktig i arbeidet mot gode grunntjenester og nærmiljø for å fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Barnetråkkartlegging og Barn og Unges Bystyre er gode eksempler på medvirkningsprosesser, der innbyggerne får anledning til å uttale seg om den kommunen de lever i. Samlet er målet med folkehelsearbeidet en helse- og trivselsfremmende samfunnsutvikling for hele befolkningen.

Publisert: 12.10.2017 10:00
Sist endret: 23.10.2018 14:27