Interkommunale selskap

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


IKS

IKS er egne rettssubjekt. Et særtrekk ved selskapsformen IKS er at hver deltakerkommune har et ubegrenset ansvar (prorata ansvar) for selskapets forpliktelser. Sandnes kommune sin eierandel i det enkelte IKS-et er bestemmende for kommunens ubegrensede ansvar. Samlet skal deltakerkommunenes ansvarsandeler utgjøre et IKS sine totale forpliktelser.

Ettersom kommunen har et prorata ansvar, er kommunen ansvarlig for selskapets gjeld i samsvar med eierbrøken. IKS-ene kan ikke ta opp lån med mindre det er fastsatt en låneramme i selskapsavtalen. Kommunens totale potensielle risiko når det gjelder gjeld, tilsvarer dermed kommunens prosentvise eierandel av lånerammen. Dette gjelder også ved avvikling av selskapet. Dersom et IKS avvikles er deltakerkommunene ansvarlig for alle selskapets forpliktelser i inntil tre år etter avviklingstidspunktet.

Andre økonomiske risikoaspekter kommunen kan ha overfor IKS-ene er knyttet til tap av eventuell innskutt kapital i selskapene (for eksempel ved opprettelse), tingsinnskudd i form av anlegg/utstyr/bygg samt at det kan ytes driftstilskudd til selskapet. Selskapsavtale og/eller eierstrategi kan også fastsette utbyttestrategi overfor selskapet. I tabellen under framkommer kommunens eierandel i IKS-ene, kapital- og tingsinnskudd, driftstilskudd og utbetalt utbytte til eierkommunene i 2017.

Selskap (beløp i 1000 kr)

Eierandel

Kapital-   innskudd

Tings-   innskudd

Drifts-   tilskudd

Utbetalt utbytte   2017

Rogaland brann   og redning IKS 1)

24,60 %

1205

6030

56434

 

Rogaland Revisjon 2)

15,97 %

1418

 

Tjenestekjøp

 

IVAR IKS

21,97%

5540

 

Kjøp VA

 

Interkommunalt Arkiv IKA IKS 3)

18,19 %

-  

 

996 

 

IKS Renovasjonen

50,00 %

600

 

 Tjenestekjøp

1000

Opera Rogaland IKS

50,00 %

400

 

550

 

Sørmarka Flerbrukshall IKS 4)

23,55 %

141

 

4350

 

Multihallen og Storhallen IKS  4)

32,50 %

195

 

5557

 

Sum

 

9499

6030

67887

1000

1) Eierbrøk i Rogaland brann og redning IKS justeres årlig i henhold til folketall fram mot 2022, deretter eierbrøk kun utfra folketall. 2) Eierbrøk Rogaland Revisjon IKS justert i Bsak 17/17 jamfør vedtatt opptak av Suldal kommune fra 1.januar 2017 som ny eier. 3) Eierbrøk IKA IKS justert jamfør Bsak 158/17 jamfør vedtatt opptak av Haugesund kommune og fylkeskommunen som nye eiere. 4) Fra og med 1. januar 2018 endres eierandelen i begge IKS-ene til 30,76 prosent jamfør Bsak 72/18 bygging av Sola Arena. Sum driftstilskudd inkludert mellomfinansiering er estimert å øke med kr 9,96 millioner, Sandnes sin andel er omlag kr 3,1 millioner.

Som det framkommer av tabellen over har kommunen skutt inn totalt kr 9,5 millioner i IKS-ene. Kommunen har kun foretatt tingsinnskudd i Rogaland brann og redning IKS. I 2017 ble det gitt driftstilskudd til Rogaland brann og redning IKS, IKA IKS, Opera Rogaland IKS, Sørmarka Flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS på til sammen kr 67,9 millioner, en økning på kr 2,8 millioner fra 2016. Kommunen mottok utbytte på kr 1 million i 2017, en reduksjon på kr 0,9 millioner fra 2016. Bakgrunnen for reduksjonen i utbytte fra 2016 skyldes en ekstraordinær tilbakebetaling fra FolkehalleneSørmarka Flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS i 2016.

Dersom det skulle skje noe med selskapene har kommunen økonomisk risiko knyttet til faren for tap av kapital- og tingsinnskudd samt utbytte som presentert i tabellen over. Den største økonomiske risikoen kommunen har knytter seg derimot til selskapets forpliktelser og presenteres per 31. desember 2017 i tabellen under.

Selskap (beløp i 1000 kr)

Garantiansvar per 31.12.2017

Prorata ansvar   per 31.12.2017

Total låneramme

Totalt potensielt tap

Rogaland brann og redning IKS

1000

32342

25000

41727

Rogaland Revisjon

 

3264

4000

5321

IVAR IKS

762109

825331

5000000

1167403

Interkommunalt  Arkiv IKA IKS

 

430

1000

612

IKS Renovasjonen

 

52291

25000

65391

Opera Rogaland IKS

 

614

1000

1514

Sørmarka   Flerbrukshall IKS 1),   2)

 

40097

245175

59446

Multihallen og  Storhallen IKS 1)

 

36215

206000

67897

Sum

763109

990585

5507175

1409312

1) Folkehallene mottar årlig kapitaltilskudd fra eierkommunene for oppføring av hallene. Selskapene har balanseført både langsiktig gjeld (lån) og utsatt inntektsføring under langsiktig gjeld. Samtidig er utestående lånebeløp ført som kortsiktig fordring på eierkommune under omløpsmidlene. Utsatt inntektsføring er trukket ut av tallene i analysen her (kr 208,7 millioner for Sørmarka Flerbrukshall IKS og kr 169,8 millioner for Multihallen og Storhallen IKS).  2) Eierkommunens vedtak om oppføring av Sola Arena i regi av Sørmarka Flerbrukshall IKS betyr at selskapets låneramme fra 1. januar 2018 økes til kr 411,7 millioner. Med justert eierbrøk er Sandnes sin andel 30,76 prosent (kr 126,6 millioner ved full utnyttelse av lånerammen).

Som det framkommer i tabellen over har kommunen påtatt seg et betydelig økonomisk ansvar ved eierskapet i IKS-ene, og særlig overfor IVAR IKS hvor prorataansvaret er kr 825 millioner. IVAR IKS har en total låneramme på kr 5 000 millioner, som betyr at kommunens økonomiske ansvar kan komme opp i over kr 1 099 millioner ved fullt låneopptak jamfør selskapsavtalen.

Kommunens prorata ansvar er beregnet med kommunens eierandel som andel av selskapenes forpliktelser (kortsiktig og langsiktig gjeld) ved utgangen av 2017. Faktoren «totalt potensielt tap» viser kommunens totale økonomiske risiko i form av selskapets forpliktelser (prorata ansvar) og forutsatt at selskapet har benyttet hele lånerammen. I tillegg inkluderer faktoren innskutt kapital og tingsinnskudd. Ved beregning av totalt potensielt tap er eventuell gjeld selskapene måtte ha trukket fra i faktoren prorata ansvar, ettersom den økonomiske risikoen knyttet til gjeld framkommer i form av lånerammen ved beregning av totalt potensielt tap. «Total låneramme» er selskapets totale låneramme, og i beregningen av totalt potensielt tap er den delen av lånerammen Sandnes kommune kan bli ansvarlig for (eierbrøk) benyttet.

Kommunen har en høy økonomisk risiko knyttet til IKS-ene. Totalt potensielt tap utgjør kr 1 409 millioner. Økning på ett år (fra 2016) utgjør omlag kr 91,4 millioner for Sandnes kommune.

For å få et bedre bilde av selskapenes økonomiske stilling og risikoen i denne delen av kommunens eierskapsportefølje framstilles nøkkeltallene gjeldsgradGjeldsgrad viser selskapet gjeld i forhold til egenkapital. Jo mindre dette tallet er, desto mer solid er selskapetlikviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2Likviditetsgraden forteller om selskapenes evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 1 er at omløpsmidler delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. Omløpsmidlene bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Normtallet på god likviditetsgrad 1 er satt til 2. Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (kasse, bank) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjeld, altså 1 i figurene under.

 

Alle tre nøkkeltallene er mål på soliditet, og de kan derfor ses på i tilknytning til hverandre. At noen av selskapene har høy gjeldsgrad trenger ikke å være negativt isolert sett, ettersom formålet med eierskapet i seg selv nødvendigvis ikke er at selskapene skal kunne betale ut utbytte til eierne, men operere med en god og effektiv drift innenfor sitt virksomhetsområde. Det kan likevel være nyttig å følge med på utviklingen i nøkkeltallet. Endringene i nøkkeltallene fra 2016-2017 har vært forholdsvis små for de fleste selskapene.

Selskapene Rogaland brann og redning IKS, Interkommunalt Arkiv IKA IKS, Renovasjonen IKS og Opera Rogaland IKS har en gjeldsgrad i 2017 som er under eller lik to. Disse selskapene anses derfor å ha en lav gjeldsgrad. Forklaringer ligger i at blant annet Renovasjonen IKS benytter leasing i stedet for kjøp av biler/utstyr, og IKA IKS er i leide lokaler og har benyttet egne midler til anskaffelser i forbindelse med flyttingen til Arkivenes Hus. Samtlige brannstasjoner eies av kommunene og leies ut til Rogaland brann og redning IKS. Lånerammene for disse tre IKS-ene er således lav i selskapsavtalene.  Interkommunalt Arkiv IKA IKS, Renovasjonen IKS og Opera Rogaland IKS har i tillegg likviditetsgrad 1 og 2 som ligger over normtallene for god likviditetsgradGod likviditetsgrad 1=2 og god likviditetsgrad 2=1. Rogaland brann og redning IKS har en likviditetsgrad 1 og 2 som er noe under normtallet for gode likviditetsgrader. Driftstilskuddet faktureres forskuddsvis i kvartalet av likviditetshensyn.

Rogaland Revisjon har en gjeldsgrad på 4,5, noe som i utgangspunktet anses å være høyt. Selskapet har derimot ingen gjeld til kredittinstitusjoner. Årsaken til at gjeldsgraden slår ut som høy er at selskapet har høye pensjonsforpliktelser (avsetning under langsiktig gjeld). Begge likviditetsgradene i selskapet er svært gode og soliditeten anses derfor å være god.

IVAR IKS har en svært høy gjeldsgrad på 22 i 2017. Årsaken til utslaget på nøkkeltallet skyldes høy gjeld til kredittinstitusjoner med kr 3 468 millioner. Sikkerheten for gjelden ligger i balanseførte selvkostfond og opptjent egenkapital, samt at hovedvirksomheten er gebyrfinansiert. Selskapet har gode likviditetsgrader og soliditeten anses derfor å være tilfredsstillende.

Sørmarka Flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS har de høyeste gjeldsgradene på henholdsvis 31 og 18 i 2017. Som nevnt tidligere mottar de to IKS-ene kapitaltilskudd fra eierkommunene som dekker kapitalutgiftene på lånene for oppføring av hallene. Begge IKS-ene har til tross for dette høye gjeldsgrader. Dette skyldes høy gjeld til kredittinstitusjoner for oppføring av hallene, samtidig som den opptjente egenkapitalen er lav. De siste to årene er regnskapsmessig overskudd tilført egenkapitalen jamfør anbefaling fra revisor. Begge IKS-ene mottar tilskudd fra eierkommunene til både drifts- og finanskostnader. De to IKS-ene har likviditetsgrader som er over normtallet for gode likviditetsgraderGod likviditetsgrad 1=2 og god likviditetsgrad 2=1 og soliditeten anses derfor å være tilfredsstillende. IKS-ene har regnskapsført fordringer til eiere for lånesaldo under omløpsmidler, dette er det korrigert for i beregningen av likviditetsgradene.

Likviditetsgrad 1 og 2 for 2016 og 2017 framkommer i figuren under.

Normtallet for god likviditetsgrad 1 er satt til 2 og normtallet for god likviditetsgrad 2 er satt til 1.

Oppsummering IKS

Det følger av selskapsformen IKS at eiernes risiko er høy da kommunen står prorata ansvarlig for forpliktelser i samsvar med eierbrøk. Sandnes kommune er i flere av selskapene nest største eier, da eierbrøk ofte er folketallsbasert. Vesentlige eierkrav til IKS-ene er derfor at det er utarbeidet og brukes et finansreglement i selskapene samt at det foreligger klare prosedyrer for risikovurderinger før større investeringsbeslutninger tas. Selskapskontroll er verktøy for kommunen til å forbedre og målrette eierkravene. IVAR IKS har for eksempel implementert finansreglement som del av oppfølgingen av selskapskontrollen. Sørmarka flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS er også selskaper hvor dette er prioritert tema til arbeidet med eierstrategi når Sola Arena nå innarbeides i IKS-et. I tillegg er det nødvendig å ta aktivt grep om finansforvaltningen i disse selskapene for å dempe den økonomiske risikoen. Med anleggsverdier opp mot kr 0,5 milliarder, som i stor grad er lånefinansiert øker nødvendigheten av god finansiell styring i disse to IKS-ene. Eierkommunene yter årlige tilskudd til å dekke finansutgiftene og styring av utgiftene har dermed direkte konsekvenser for tilskuddet. Rogaland brann og redning IKS er det IKS-et hvor årlig driftstilskudd er størst. Med gjennomføring av ny brannstasjonsstruktur vil dette øke betydelig framover. Økonomisk risiko kan dempes ved å utforme funksjonskrav for nye stasjoner, bruke revidert dimensjoneringsforskrift proaktivt samt ta et aktivt eiergrep med virkninger og handlingsrom som ny beredskapsplan (nytt krav) gir.

Den samlede risikoen som knytter seg til IKS-ene gjør det nødvendig å sette klare krav til risikostyring i selskapene framover gjennom oppdateringer av de enkelte eierspesifikke eierstrategiene. Av dette følger også klare eierkrav til rutiner for finansiell styring, risikovurderinger i forbindelse med investeringer med mere overfor IKS-ene.

Publisert: 18.10.2018 15:05
Sist endret: 18.10.2018 15:05

Facebook ikon Twitter logo Del på epost Print side Twitter logo