Makroøkonomiske forhold og risiko

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Det er alltid en viss risiko for at forutsetningene som er lagt til grunn i økonomiplanen ikke inntreffer. Ved sviktende forutsetninger og manglende evne til å ta nødvendige grep over tid, kan kommunen havne i ubalanse ved at inntektene ikke er høye nok i forhold til de utgiftene som påløper. Risikomomentene består av makroøkonomiske forhold, endring i statlige føringer og rammevilkår og et lavt netto driftsresultat. Men det er også mye midler på disposisjonsfond som gjør at risikoen er lav.

Makroøkonomiske forhold

Norges bank renteheving i september gjenspeiler at oljenedturen er passert og at det nå er god aktivitet i norsk økonomi. Veksten i norsk økonomi har kommet opp blant annet fordi oljenedgangen avtar. Statistisk sentralbyrå sine vekstutsikter for Norge er 2,3 prosent i 2018, og økende til 2,4 prosent i 2019 og 2020.Samtidig har det internasjonale pengefondet (IMF) nedjustert forventningen til den økonomiske veksten globalt (nedjustert fra 3,9 prosent til 3,7 prosent i 2018 og 2019). Bakgrunnen for dette er handelskonflikten mellom USA og Kina.

Faren for vesentlig økte handelshindre er en trussel for global vekst på lengre sikt og vil særlig svekke de økonomiske utsiktene i USA, Kina og andre nære handelspartnere til USA. Geopolitiske spenninger bidrar også til usikkerhet. Det samme gjør Storbritannias utmelding av EU (brexit). Usikkerheten kan føre til at investeringer og større innkjøp utsettes og gir lavere vekst.

Faren for en korreksjon i verdens finansmarkeder er også et usikkerhetsmoment. Aksjekursene har fortsatt å stige i flere land, spesielt i USA, og verdsettingen er nå høy. Det er spenning knyttet til hvordan markedsaktørene vil reagere når pengepolitikken etter hvert normaliseres, selv om en slik normalisering er ventet. Fremvoksende økonomier med stor utenlandsgjeld eller behov for utenlandsfinansierte investeringer er særlig sårbare.

Optimismen er god i norsk økonomi, og i henhold til Sparebank 1 SR-bank konjunkturbarometer fra august 2018 har bedriftene i sør- og vestlandsregionen enda mer optimistiske framtidsutsikter for det neste året enn ved målingen i september 2017. Nytt ved årets måling er at også Stor-Oslo er inkludert i tillegg til næringslivet på Sør- og Vestlandet. Hele 63 prosent av bedriftene venter oppgang det kommende året, en økning fra 60 prosent i september 2017. Alle bransjene med unntak av industri er mer optimistiske til utviklingen de neste 12 månedene enn ved målingen for ett år siden. Det har vært en jobbvekst (antall arbeidsforhold) i Norge det siste året. Fra andre kvartal 2017 til andre kvartal 2018 økte antall arbeidsforhold med 1,9 prosent. Også en større andel av bedriftene i SR-bank sitt konjunkturbarometer har planer om å ansette flere de neste 12 månedene. En større andel av bedriftene innenfor alle bransjene med unntak av industri har planer om å ansette flere enn ved målingen for ett år siden. Arbeidsledigheten er nå lav. Per september 2018 var arbeidsledigheten på 2,3 prosent for landet og 2,9 prosent for Sandnes. Det vil dermed kunne bli en utfordrende å få rett kompetanse framover.

Spotprisen for olje steg fra 30 dollar per fat i januar 2016 til nivåer på over 80 dollar fatet høsten 2018. Oppgangen i prisen skyldes høy vekst i global oljeforbruk og kutt i oljeproduksjonen i OPEC og en del andre land (12 OPEC-land og 10 land utenfor OPEC inngikk en avtale om produksjonskutt på møter i slutten av desember 2016. OPEC-landene Saudi-Arabia og Russland, som representant for landene utenfor OPEC, framstår som særlig sentrale aktører i avtalen). Oljelagrene i OPEC-landene har falt markert gjennom 2017 og så langt i 2018. Politiske spenninger internasjonalt har også bidratt til prisoppgangen. Prisene på levering av olje fram i tid indikerer en oljepris i underkant av 70 dollar per fat i 2021. Norges bank sitt anslag for petroleumsinvesteringene er at de vil øke med 2,5 prosent fra 2017 til 2018 og med over 15 prosent fra 2018-2020. For 2021 er prognosen at investeringene vil vokse svakt.

Et annet moment som kan ha utslagsgivende effekt for kommunens økonomi på sikt er utvikling i rentenivået. USA begynte å heve styringsrenten i desember 2016, og Norges bank økte renten for første gang på 7 år i september 2018. Renten ble satt opp til 0,75 prosent fra det historisk lave nivået på 0,5 prosent. Norges Banks prognoser for styringsrenten er at den skal økes gradvis fra dagens nivå på 0,75 prosent til nærmere 1 prosent i 2019, stigende til 1,44 prosent i 2020 og til 1,86 prosent i 2021.

Budsjettrisiko

Risikoen for at kommunen kan gå med underskudd og havne i langsiktig økonomisk ubalanse anses fremdeles å være tilstede. Kommunens gjeld har økt kraftig de siste årene samtidig som disponible inntekter per innbygger er redusert.

Optimismen er tilbake og det er derfor en forventning om at inntektene vil øke framover. Men dersom inntektene fortsetter å svikte, er en kombinasjon av lavere inntekter og høyere lånegjeld kritisk.

Arbeidsmarkedssituasjonen er bedret også i vår region. Flere er i arbeid, men gjerne innenfor andre bransjer enn tidligere. Norges bank anslår at petroleumsinvesteringene vil øke i budsjettperioden og det antas at dette kan gi positivt bidrag til skatteinngangen i Sandnes.

Virksomhetenes evne til å innfri innsparingskravene og styre egen økonomi innenfor de lavere budsjettrammer vil også i årene som kommer være svært viktig. 

Når det gjelder tjenestetilbudet vil det alltid være en risiko for at det brukes for lite midler på forebygging og tidlig innsats. Dette kan gi seg utslag i høye kostnader på lang sikt.

Både korte og lange renter har økt det siste året, til tross for at de fremdeles er på et lavt nivå. Det er imidlertid inngått fastrenteavtaler de siste årene og netto lånegjeld med renterisiko er p.t. tilnærmet lik null. Det er lagt opp til lav renterisiko i budsjettperioden.

Publisert: 20.10.2017 13:09
Sist endret: 28.09.2018 08:53

Facebook ikon Twitter logo Del på epost Print side Twitter logo