Sentrale staber

Organisering av tjenesten

Rådmannens staber omfatter rådmann og enhetene kommunikasjon og kommuneadvokaten totalt 8,8 årsverk, samt næringssjef og nærstab med 3 årsverk. For tiden er engasjementene som prosjektkoordinator sentrum (0,4 årsverk) og prosjektleder Nye Sandnes med 1,0 årsverk også tilknyttet sentrale staber.

Alt av kommunekonsernets juridiske tjenester, tilskudd til næringsutviklingsaktivitet, webredaktør og felles grafisk plattform og profilmateriale budsjetteres her. Kontroll og tilsyn er eget budsjettområde som fastsettes årlig av bystyret og styres av kontrollutvalget, men er budsjetteknisk knyttet opp her.

Kommune felles består av en rekke budsjettposter som gjelder overordnede avtaler, forpliktelser og utviklingsoppgaver for konsernet som helhet. Det omfatter eksempelvis:

  • sentral lønnsreserve, pensjon, seniortiltak, AFP (avtalefestet pensjon), forsikringer, post- og intern budtjeneste og andre fellesutgifter
  • internhusleie fordeles til enhetene som har lokaler i kommunens bygg og betaler husleie til Sandnes eiendomsselskap KF (SEKF)
  • renhold og energikostnader overføres som tilskudd til SEKF som håndterer renhold og energi for kommunens bygg
  • drifts- og kapitaltilskudd til interkommunale selskaper (IKS) som Rogaland brann- og redning IKS, de fire regionale idrettsanleggene og Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (IKA)
  • driftstilskudd til den norske kirken og andre trossamfunn
  • utgiftsandeler i felles interkommunale prosjekter og utredninger

Den politiske virksomheten omfatter driften av bystyret, formannskapet og hovedutvalgene, samt kommuneplankomiteen, bydelsutvalgene og gjennomføring av kommune- og fylkestingsvalg og stortingsvalg. Utgiftene omfatter både lønn og godtgjørelser, møter, studieturer, konferanser. Formannskapet forvalter tilskuddsposten for reservert tilleggsbevilgning i tråd med reglement for tildeling av engangstilskudd/støtte. Bystyret forvalter selv disposisjonsfondet for næringsutvikling - utvikling Sandnes. Næringssjefen ivaretar sekretariatsoppgavene for begge tilskuddsordningene.

 

 

Stabene hos rådmannen har kommunekonsernet og kommuneovergripende arbeidsfelter. Rådgivning, utredninger og juridiske vurderinger skjer i hovedsak for rådmannen og politisk ledelse (bystyret, formannskapet), samt styrene i de kommunale foretakene. Oppgaver knyttet til utøvelsen av kommunens eierskap i selskapene har økt grunnet kompleksiteten i offentlig eierstyring. Flere sentrale lovverk er i endring.

I tillegg kommer kravene som følger av lov og regelverk om at styringen av konsernet, myndighetsutøvelse og forvaltning skjer på en betryggende måte. Kommuneadvokaten saksforbereder og fører kommunens saker i domstolene og fylkesnemnda for barnevern og for klagenemnda og bystyrets ad hoc utvalg for saksbehandling- og delegasjon og for arbeidsbetingelser for folkevalgte. Juridiske spørsmål angående reglene om offentlig støtte og plan- og bygningsloven har økt i både omfang og kompleksitet det siste året. Kontroll- og tilsynsansvaret for kommunens samlede virksomhet tilligger kontrollutvalget på vegne av bystyret. Internkontrollansvaret omfatter kommunen som arbeidsgiver, økonomi, andre ressurser kommunen rår over og kommunens ansvar som samfunnsutvikler. Å styrke det tverrfaglige arbeidet gjennom et tydeligere konsernpreg i oppgaveløsningen er et vesentlig satsingsområde for rådmannen.   

Kommunens bygningsmasse forvaltes av Sandnes eiendomsselskap KF (SEKF). De kommunale virksomhetene som har lokaler i byggene betaler internhusleie SEKF. Budsjett for internhusleie til nye bygg vises i økonomiplanen under hvert tjenesteområde. Eventuelle KPI-justeringer og andre budsjettposter som omhandler internhusleien føres opp på fellesområdet. Internhusleie budsjetteres samlet på fellesområdet og fordeles til virksomhetene etter hvert som internhusleiene faktureres fra SEKF. I internhusleien ligger midler til drift og vedlikehold av byggene. Beløpet som kan avsettes til vedlikehold er imidlertid ikke stort nok til å dekke behovet. Som følge av befolkningsvekst og behov for oppgradering av flere bygg har Sandnes kommune de siste årene hatt et høyt investeringsnivå innen rehabilitering og nybygg. Den store satsingen i investeringsbudsjettet har ført til at vedlikeholdsbehovet på kommunens bygningsmasse er redusert fra kr 1,5 milliarder i 2013 til kr 726 millioner i 2018 som omtalt i styresak 126-18 i SEKF. I saken blir det redegjort for hva vedlikeholdsetterslepet er etter ny kartlegging av byggene. Tilstandsvurderingen som er gjort i saken er basert på å tilbakestille bygget til «opprinnelig» standard ikke oppgradering til de krav og standarder som gjelder i dag, verken når det gjelder teknisk eller bruksmessig art. Vedlikeholdsbehovet på kr 726 millioner inkluderer imidlertid behov for oppgradering i henhold til krav om universell utforming, beregnet til kr 95 millioner.

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Hovedprioritet i planperioden er gjennomføring av boligsosialt arbeid, målrettet bruk av utvikling Sandnes-midlene til næringsutvikling og realisering av Ruten bypark som trygt og opplevelsesrikt offentlig byrom for alle. I tillegg må grepene om områdesatsing i ny kommune være konkretisert og fastsatt i løpet av 2019 for å oppnå målene i prinsippdokumentet om medvirkning og utjevning i samfunnsutviklingen på lengre sikt.

Strategi 1: Sandnes skal skape gode og likeverdige livsvilkår for alle

Eierstrategiene for Sandnes tomteselskap KF og Sandnes eiendomsselskap KF skal revideres i valgperioden. Rådmannen vil i dette arbeidet særlig legge vekt på de kommunale foretakene sitt ansvar i gjennomføringen av boligsosial handlingsplan og omsorgsplanen. Målet om at alle skal bo i egnet bolig står fast, derfor er utvikling av varierte boligtyper og mangfold i beliggenhet fortsatt sentralt.

Kommunen er aksjonær i fire vekst- og attføringsbedrifter og har som eierkommune deltatt i pilotprosjektet "inkluderende kommune". Kommunen må være modig i sin prioritering for å bidra til at flere kommer i arbeid. Rådmannen er opptatt av at kommunen både prioriterer utviklingsmuligheter for vekst- og attføringsbedriftene, innsats for flere VTA-plasser og å selv kunne være en VTO-bedrift for relevante arbeidsplasser.

Prioriteringer innen rammen 2019-2022

I kommende planperiode vil vi videreføre ovennevnte satsingsområder.

Strategi 2: Sandnes skal styrke mangfoldet og det frivillige engasjementet i befolkningen

Rådmannen har videreført avsetning til tilskudd til frivillige lag- og organisasjoner samt til den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Tilsvarende er tilskuddsordningene innenfor kultur, park og idrett opprettholdt. Lag- og foreninger melder til Sandnes eiendomsselskap KF behov for å få låne/leie lokaler. Rådmannen vil følge opp arbeidet slik at aktuelle lokaler identifiseres, merutgifter ved slik bruk konkretiseres og tilgangen kan kunngjøres slik at alle gis samme anledning til å søke om å få benytte tilgjengelige lokaler. Det er et klart mål at tilgangen til å få låne/leie lokaler forenkles. Det fremmes egen sak til bystyret om retningslinjer og økonomiske rammer for dette i 2019.

Nytt rådhus tas i bruk på nyåret 2019. Et plankrav som må innfris er å sikre aktivitet i 1. etasje, utover ordinær arbeidstid. Lokalene er tilrettelagt for ulik bruk og parallelle aktiviteter, samt fellesbruk av kantine- og kafeområdet. Rådmannen er opptatt av at bygget brukes aktivt også på ettermiddags- og kveldstid. I løpet av høsten 2018 vil derfor rådmannen få gjennomført et tverrfaglig arbeid der dette konkretiseres og planlegges. Spørsmål som tilsynsfunksjon, administrering av og kriterier for utlån/begrenset utleie og regler for dette, samt utgifter forbundet med utvidet bruk avklares her.

Prioriteringer 2019-2022

I kommende planperiode vil vi videreføre ovennevnte satsingsområder. For å styrke satsingen er det i tillegg lagt inn følgende driftstiltak i økonomiplanen:

  • F21 Tilskudd til andre trossamfunn
  • Internhusleie nytt rådhus (F30)

Strategi 3: Sandnes skal sikre god dialog med innbyggere

Kommunikasjonen med innbyggere og næringsliv foregår i ulike kanaler. For å lykkes med en god dialog, er det vesentlig at innsatsen er målrettet mot ulike brukere. Rådmannen vil fortsette prioriteringen av digitale løsninger og benytte avsatte fondsmidler til dette. Konsernet må videre prioritere innovasjon og nye løsninger i tjenesteproduksjon sammen med brukere, innbyggere og næringsliv. Ruten bygg og bypark og nytt rådhus skal være spydspisser i å teste ut og vise mulighetene. Streaming av politiske møter og meroffentlighet på de politiske arenaer sammen med utviklingen av hjemmesiden med flere "gjør det selv-funksjoner" er prioriterte tiltak for å styrke deltakelsen i demokratiet lokalt.  

Prioriteringer 2019-2022

I kommende planperiode vil vi videreføre ovennevnte satsingsområder. For å styrke satsingen er det i tillegg lagt inn følgende drifts- og investeringstiltak i økonomiplanen:

 

Driftstiltak:

  • F10 Digitalisering, innovasjon og utvikling - 2 årsverk

Investeringstiltak:

  • F8 Digital strategi
  • F9 Oppgradering Public 360
  • F12 Ruten – byrom, teknisk plan og utomhusplan
  • F16 Nettverk – kommune felles
  • F19 Nytt utstyr for elektronisk løsning for politiske dokumenter

Mål 2: Sandnes skal være en attraktiv kommune

Sandnes er per i dag blant de ti største kommunene og målinger viser tilfredsstillende nivå på velferdstjenestene. Ressursgrunnlaget i næringslivet er sammensatt, men sårbarheten med hensyn til sysselsetting er fortsatt gjeldende. Det er nødvendig å rette innsatsen mot utvikling av nye næringer og flere arbeidsplasser. Målrettet satsing på utdanning og forskning og et variert tilbud i den videregående skolen må prioriteres framover. Behovet for lærlingeplasser både i offentlig sektor og privat næringsliv er en del av dette.

Sandnes kommune skal tilby gode og funksjonelle bygg i sine tjenester. I årene 2014-2018 er det foretatt store investeringer i nybygg og rehabilitering av kommunens bygg. Standarden på den kommunale bygningsmassen blir stadig bedre og den siste tilstandsvurderingen som ble lagt fram for styret i SEKF, i sak 126-18, viser at vedlikeholdsbehovet for kommunens bygg er redusert fra kr 1,3 milliarder til kr 726 millioner fra 2013 og fram til i dag.

Lokale løsninger for sunne bo- og oppvekstmiljø og nærmiljø er utfordringer som krever modige innovative grep framover. I regionen skal det gjennomføres betydelig fortetting og transformasjon og lokalt bysentrum og lokalsentre som skal byomformes. Rådmannen ser at gjennomføring av revidert Regionalplan for Jæren, bussveien og KDP-sentrum vil kreve betydelig økonomisk innsats framover, for å sikre offentlige funksjoner og kommunalt eide areal som sikrer kvalitet i form av grøntstrukturer og aktivt byliv.

Strategi 1: Sandnes skal styrke kommunens storbykvaliteter

Sandnes sentrum er ett av to regionsentre på Nord-Jæren. Sandnes skal realisere storbykvaliteter som Ruten-området, Elveparken, Brueland og Havneparken og bussveisatsingen med byomforming i influensområdene. For å lykkes med dette er det avgjørende at kommunen som konsern er og framstår samordnet. Rådmannen vil derfor spisse arbeidet i sin koordineringsgruppe for konsernprosjekter om disse oppgavene framover, for å oppnå målsatt utvikling.

Økt kollektivtilgjengelighet til og fra sentrum er nødvendig for å nå målene om flere arbeidsplasser i sentrum og bokvalitet og mulighet for et sosialt byliv for alle. Rådmannen vil følge opp parkeringsløsninger for sentrum, inkludert innfartsparkeringsløsninger, i perioden. Behovet for en ny parkeringspolitisk strategi og frikjøpsordningen inngår i dette, og her er det nødvendig å hente erfaringer fra andre store byer. I kommende planperiode anbefaler rådmannen at lokalsentrene Vatnekrossen/Skippergata og Ganddal prioriteres, i tillegg til Sandnes sentrum. Dette for å få på plass grunnleggende infrastruktur i samferdselsløsninger og byomforming. Bystyret har i kommuneplanforslaget prioritert utredning av togstopp på Lura, som et framtidig knutepunkt. Rådmannen er opptatt av at dette arbeidet inkluderer muligheter for framtidig Gandsfjord bru. Også virkninger av en mulig langsiktig utvikling av Varatunparken, som en større bypark og mulig utbyggingsområde inkludert idrettsanlegg/ishall inkluderes.

Utforming av boområder og byrom, både i sentrum og lokalsentre prioriteres i perioden. Ferdigstillelse av planene for Hommersåk og Ganddal lokalsentre er prioriterte konsernmål, i tillegg til framtidsrettet ny bruk av kommunens eiendom gamle Figgjo skole. Rådmannen viderefører bystyrets strategi om at økt kapasitet i offentlige funksjoner som grunnskole, bo- og aktivitetssentre og idrettsanlegg primært skjer ved utvidelse og utvikling av eksisterende anlegg og i senterområdene.

Gjennomføring av revidert kommunedelplan for sentrum (KDP sentrum) har prioritet. Det er nødvendig å prioritere midler til forarbeid knyttet til rekkefølgetiltakene slik at forhandlinger om utbyggingsavtale og tiltakshavers gjennomføring skjer så effektivt som mulig. Samtidig prioriter rådmann innsats i utvikling av bebyggelsen på Ruten slik at den kan romme offentlige funksjoner i framtiden. At bebyggelsen og byrommet gis en opplevd sammenheng og bruk for alle er vesentlig for å nå målet om et aktivt, trygt og sosialt byliv i sentrum. Rådmannen er opptatt av at Ruten, rådhusplassen og aktivitetene i Havneparken utfyller hverandre for å skape det mangfoldet og gode bylivet som KDP sentrum legger opp til.

Arbeidsledigheten i Sandnes er nå på vei ned, og næringslivet melder om bedring og økt ordretilgang. Bruk av «Utvikling Sandnes» og deltakelse i Grunderarena Jæren er nødvendig for å delta aktivt i næringsutviklingsarbeidet lokalt og regionalt. Sammen med en aktiv næringsarealpolitikk gir dette nødvendig tilrettelegging for utvikling av nye næringer og omstilling og utvikling av eksisterende næring. Grønn turisme og reiseliv, sammen med økt satsing på blåsektor- og sjørettet næring, er prioritert i prinsippdokumentet for Nye Sandnes. Rådmannen følger opp dette med midler til å få fram reiselivsstrategien/-planen som er igangsatt og for å følge opp utviklingen av området på Lauvik.

Filmkraft Rogaland

Bystyret vedtok i bsak 116/17 at kommunen har som intensjon å gå inn på eiersiden i Filmkraft Rogaland med en eierandel på 20 prosent og med vilkår om at selskapet relokaliseres til KINOKINO i Sandnes. Sak om endringer i eierskap og lokalisering ventes styrebehandlet i selskapet i løpet av oktober 2018. Bystyret har vedtatt at aksjekjøp og to års driftstilskudd finansieres ved bruk av fond Utvikling Sandnes. Endelig forhandlingsresultat fremmes i egen sak til bystyret, herunder eventuel finansiering av nødvendige tilpasninger av lokalene til formålet.

Prioriteringer 2019-2022

I kommende planperiode vil vi videreføre ovennevnte satsingsområder. For å styrke satsingen er det i tillegg lagt inn følgende tiltak i økonomiplanen:

Driftstiltak:

  • F3 Tilskudd til Greater Stavanger
  • F4 Greater Stavanger AS, tjenestekjøp fra 2020
  • F10 Digitalisering, innovasjon og utvikling - 2 årsverk
  • F15/16 Driftsutgifter og -inntekter p-anlegg

 Investeringstiltak:

  • F6 Kommunedelplan sentrum, gjennomføringsstrategi
  • F11 Sentrum parkeringsanlegg A8
  • F12 Ruten – byrom, teknisk plan og utomhusplan

Strategi 2: Sandnes skal sikre gode leve- og oppvekstsvilkår i alle bydeler

Prinsippdokumentet for Nye Sandnes har fastsatt at dagens bydelsorganisering i Sandnes opphører i den nye kommunen, til fordel for områdesatsing. Målet for områdesatsingen er økt deltakelse fra innbyggere og næringsliv i utviklingen av nærområdene. En egen temagruppe, nedsatt av fellesnemnda, arbeider med konkretiseringen av dette. Bydelsutvalgene i Sandnes er nå inne i sin siste valgperiode. Nærmiljøene blir en del av et større område og der det skal igangsettes egne planarbeider. Oppfølgingen fram til 1. januar 2020 tilligger fellesnemnda. Målene i forslag til revidert kommuneplan for Sandnes utgjør en del av grunnlaget for den framtidige områdesatsingen i ny kommune.

Prioriteringer 2019-2022

I kommende planperiode vil vi videreføre ovennevnte satsingsområder.

Strategi 3: Sandnes skal ivareta og videreutvikle naturgitte kvaliteter

Sandnes har et regionalt ansvar for å forvalte den sammenhengende regionale grøntstrukturen for hele befolkningen i storbyområdet. Med et bysentrum som gir muligheter for forbindelser både fra sjøen og via sammenhengende grøntdrag til Sandnesmarkå og Sandvedparken prioriteres den offentlige innsatsen til å sikre disse forbindelsene. Rådmannen er av den oppfatning at realisering av Elveparken, grøntdraget fra sentrum via Varatun og til turvei vest bør gis prioritet i perioden. Tilgangen til sammenhengende tur- og grøntområder tilfører kvaliteter i byutviklingen og bylivet for alle. Videre er landbruket en betydelig næring i Sandnes og tilrettelegging for både livskraftig bynært landbruk og vekst i landbruksnæringen er en prioritert oppgave for Sandnes, jamfør nasjonal Jordvernstrategi og lokal KDP-landbruk. Samarbeid med næringen om tilrettelegging i Sandnesmarkå og økt torghandel og tilgang til "kortreist mat" prioriteres. Sandnes har mulighet til å trekke landbruket mer inn i bylivet på denne måten, gjennom å tilrettelegge for det.

Prioriteringer 2019-2022

I kommende planperiode vil vi videreføre ovennevnte satsingsområder. For å styrke satsingen er det i tillegg lagt inn følgende investeringstiltak i økonomiplanen:

  • T15 Etablering av tursti rundt Frøylandsvatnet
  • T16 Melsheia, lysanlegg
  • T17 Folkehelse. Oppgradering og sammenkobling av turvegnettet i kommunen
  • T18 Opparbeidelse, rehabilitering og utvikling av friluftsområder

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for og bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling lokalt og regionalt. Utviklingen skal blant annet bidra til å nå nasjonale fastsatte klima- og miljømål og jordvernstrategi. Ansvaret omfatter også en sunn byutvikling som gir rammene for god folkehelse og som ivaretar kulturarv og stedsskaping for kommende generasjoner. Konsernet kan fastsette mål og de planmessige rammene, men gjennomføringen skjer ofte av innbyggere og næringsliv. Kommunens rolle som en aktiv samarbeidspart står sentralt for å oppnå målene for samfunnsutviklingen. Forutsigbarhet, åpenhet, effektivitet, løsningsfokus og likebehandling er de fem prioriterte pilarer rådmannen framholder som vesentlige i alt samarbeid om framtidig utvikling av Sandnes.

Strategi 1: Sandnes kommune skal møte framtidens vekst og behov

I gjeldende økonomiplan er det lagt fram en analyse av kommunens økonomiske rammer og forventet tjenestebehov mot 2030. Den viser tydelig at det er nødvendig med målrettet innsats på ny teknologi, innovasjon og kostnadseffektive bygg-løsninger, for å kunne håndtere veksten i tjenestebehovet framover. Nye behov må møtes med nye og rimeligere løsninger, både investerings- og driftsmessig. Inntektsveksten framover er ikke stor nok til å løse behovene alene.

For å møte framtidig tjenestebehov er det viktig for kommunen å ha bygg som er tilpasset og funksjonelle. De siste årene er det investert mye i både barnehager, skoler og helsebygg, i tillegg til det nye rådhuset som snart er ferdig og svømmehallen på Iglemyr som er under oppføring og skal være ferdig i 2020. Også i kommende planperiode skal det bygges flere nye skoler, idrettshaller og helsebygg, samtidig som det legges inn midler til rehabilitering av eksisterende bygg og planleggingsmidler.

I revisjon av eierstrategiene til Sandnes eiendomsselskap KF og Sandnes tomteselskap KF ser rådmannen at det blir særlig viktig å konkretisere resultatmål som sikrer økt kostandseffektivitet i arealutvikling, kommunale bygg og eiendomsforvaltning. Strategiske grep for å sikre langsiktighet og målretting av kommunens kjøp av eiendom til offentlige formål i sentrum og lokalsentre, er oppgaver rådmannen vil prioritere i sin koordinering av konserngruppen. Bystyret har vedtatt at det skal søkes lokalisering av et nytt grunnskoleanlegg og svømmehall på strekningen Ganddal – Lura. Det er em krevende oppgave for konsernet å løse denne oppgaven på en økonomisk effektiv måte.

Prioriteringer 2019-2022

I kommende planperiode vil vi videreføre ovennevnte satsingsområder. For å styrke satsingen er det i tillegg lagt inn følgende investeringstiltak i økonomiplanen:

  • S1: Figgjo skole, nybygg K20-skole
  • S2: Utvidelse og oppgradering på Skeiene ungdomsskole, U21-skole
  • S4: Malmheim skole, prosjektering, B7 skole
  • S5: Ny ungdomsskole Bogafjell, U18-skole
  • S6: Skaarlia skole, B14-skole
  • S7: Skaarlia skole, stor flerbrukshall
  • S10: Nybygg og utvidelse Sviland skule, fullverdig B7-skole
  • S11: Sviland skule – liten idrettshall
  • S15: Ny flerbrukshall Høyland ungdomsskole
  • S17: Altona skole og ressurssenter – flytte til Soma skole
  • B3: Langgata 72 helsestasjon
  • B4: Prosjektering, ny barnehage Hana
  • B5: Prosjektering, ny barnehage Riska
  • B8: Ny barnehage Ganddal, tomt
  • L1-L4: Nye sykehjemsplasser Lunde og Rovik
  • L6: Omsorgsboliger med heldøgnstjenester for personer med store adferdsutfordringer
  • L8: Ombygging av første etasje på Åse BOAS
  • L13: Boliger for mennesker med funksjonsnedsettelser, 8 enheter i Olsokveien på Ganddal
  • L14: Bofellesskap for unge funksjonshemmede med 9 plasser, Skeianegaten
  • L16: Nytt aktivitetssenter, flytting av Vågsgjerd aktivitetsenter
  • L17: Foreldreinitiativ 3
  • L18: Planlegging neste bolig for personer med funksjonsnedsettelser
  • L19: Bofellesskap for personer med psykisk lidelse, 9 plasser. Tomt på felt B11, Sørbø Hove
  • L20: Ombygging av boligrigg på Soma
  • L21: Planlegging av neste bolig psykisk lidelse
  • L23: Boligsosial handlingsplan. Nye boliger
  • L24: To småhus per år
  • L27: Boliger for vanskeligstilte
  • L29: Ombygging Skeianegate 14
  • T31: Iglemyr svømmehall
  • F1: Nytt rådhus, kvartalet A4
  • F7: Offentlige arealer

Strategi 2: Sandnes kommune skal utøve et bevisst samfunnsansvar

Kommunen som konsern må prioritere og målrette sine oppgaver i samfunnsutviklingen. Kommunen har tydelige prioriteringer innen næringsutvikling og tomtepolitikk for næringsarealer som stimulerer til nyetablering, utvikling og vekst. Bedrifter som må flytte grunnet transformasjon må få reelle muligheter til reetablering på en effektiv måte. Tilrettelegging for etablering av nye næringsklynger er et klart mål. Bredden i næringslivet gir attraktivitet og sikrer framtidig vekst.

Samarbeid med utdannings- og forskningsmiljø, men også andre kultur- og kunnskapsbaserte næringer prioriteres. Tilrettelegging for utvikling av tilbudet av videregående skoler og høyskoletilbudet i Sandnes inngår i dette. Kommunen som arbeidsgiver vil bidra til kompetanseutvikling lokalt for ansatte og styrke grunnlaget for framtidig rekruttering av nødvendig fagkompetanse.

Sandnes kommune eier en stor mengde bygg. Kommunens bygg forvaltes av Sandnes eiendomsselskap KF og de kommunale virksomhetene betaler internhusleie for å ha lokaler i byggene. Internhusleien skal dekke kapitalkostnader samt kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av byggene. Av midlene fra internhusleien ser en at det er relativt lite midler igjen til vedlikehold når alle andre kostnader er betalt. Og ser en på Sandnes kommune sine avsatte midler til å opprettholde en forsvarlig standard på byggene, er disse lavere enn anbefalte satser, basert på Holte middels sats(Sats for FDV-kostnader som benyttes av mange norske kommuner, inkludert ASSS-kommunenen). Tabell under viser kostnadsfordelingen hos SEKF i 2017, fordelt mellom forvaltning, drift og vedlikehold, sammenlignet med Holtes sats for kostander per kvadratmeter bygg:

 

  Areal Regnskap 2017 Budsjett 2017* Regnskap per kvm  Budsjett per kvm Holte middels per kvm  Differanse mellom budsjett SEKF og Holte middels
Forvaltning 385300 27050000 27050000 70 70 71 -1
Drift 385300 39346000 39346000 102 102 254 -152
Vedlikehold 385300 7508000 16508000 19 43 128 -85
Sum 385300 73904000 82904000 192 215 453 -238

 

Noe av grunnen til at SEKF ikke har midler tilsvarende anbefalt nivå er at den økonomiske situasjonen til Sandnes kommune de siste årene ikke har gitt rom for å KPI-justere internhusleie slik det ble vedtatt ved innføring av internhusleiemodellen i bsak 169/14. I tillegg er forvaltning og utvikling av kommunens bygg prioritert og det har vært nødvendig å prioritere drift av bygningene.

Til tross for lite midler til vedlikehold er vedlikeholdsetterslepet som i 2013 ble beregnet til 1,5 milliarder nå redusert til kr 726 millioner i 2018. Rehabilitering og erstatning av gamle bygg med nybygg er hovedgrunnen til dette.

Prioriteringer 2019-2022

I kommende planperiode vil vi videreføre ovennevnte satsingsområder. For å styrke satsingen er det i tillegg lagt inn følgende tiltak i økonomiplanen:

Driftstiltak:

  • F7 Næring, 1 årsverk
  • Internhusleier for alle nye bygg og oppgraderinger av bygg
  • F36 og F37: Vedlikehold, finansieres ved bruk av fond
  • F38: Diverse tiltak, rehabilitering, miljøtiltak osv

 

Investeringstiltak:

  • S8: Rehabilitering skoler
  • B2: Rehabilitering barnehager
  • L5: Rehabilitering omsorgsbygg
  • L28: Rehabilitering av kommunale boliger, 24 per år
  • K6: Rehabilitering kulturbygg
  • T32: Giskehallen, rehabilitering av svømmehall og Giskehallen I
  • T33: Rehabilitering idrettsbygg
  • T34: Nytt gulv i Austråtthallen

 

Strategi 3: Sandnes kommune skal arbeide målrettet for å oppfylle klimaforliket

Kommunen har tydelige mål om en miljø- og klimavennlig kommunal drift. Økte kostnader til bilbruk medfører at virksomhetene må tenke nytt og søke alternative måter å organisere arbeidet/mobilitetsbehovet på. Nytt rådhus planlegges uten parkeringsplasser for ansatte og folkevalgte. Bilpoolløsninger testes nå ut som alternativ. Rådmannen er opptatt av at arbeidshverdagen skal være effektiv og alternative tilbud for transportløsninger må være på plass når det nye bygget tas i bruk. Virksomheter som trenger arbeidsbiler med utstyr kan det være aktuelt å leie parkeringsplasser for, fram til nytt offentlig parkeringsanlegg er ferdig.

Prioriteringer 2019-2022

I kommende planperiode vil vi videreføre ovennevnte satsingsområder. For å styrke satsingen er det i tillegg lagt inn følgende driftstiltak i økonomiplanen:

  • F27 Økte utgifter til mobilitet

Strategi 4: Sandnes kommune skal styrke kommunens kultur- og Idrettsliv

Kommunen har en langsiktig driftsavtale med Stiftinga Jærmuseet om forvaltningen av Sandnes bys industrihistorie, tidligere Sandnes museum, og driften av Vitenfabrikken. Avtalen omfatter også museal forvaltning av kommunens identifiserte og kartlagte antikvariske bygg og anlegg. Basistilskuddet i driftsavtalen indeksreguleres og justeres i samsvar med folketall. Rådmannen har i tillegg innarbeidet et engangstilskudd i 2019 knyttet til overflytting av gjenstander fra lagrene på Altona og Vitenfabrikken over til nytt magasin på Kvia når dette står ferdig høsten 2019. Kommunens bygg på Altona skal rives i forbindelse med utbygging av Norestraen sør og bussveien i Strandgata.

Tilstandskartlegging av KinoKino sine lokaler og kulturhuset er utarbeidet av Sandnes eiendomsselskap KF i samarbeid med kulturhusforetaket. Omfanget av tiltak, i begge byggene, er stort og må derfor gjennomføres over tid. I sin prioritering av tiltakene i KinoKino-bygget har rådmannen lagt til grunn at det skal tilrettelegges for kontorlokaler med sikte på lokalisering av administrasjonen i Filmkraft, slik bystyret har vedtatt som forutsetning for et eventuelt eierskap i selskapet. Kulturhuset har meldt om behov for tiltak knyttet til sceneriggen. Rådmannen prioriterer i først omgang tiltak som sikrer effektiv drift i bygget, og vil komme tilbake til en større oppgradering av kulturhusbygget.

I ny bebyggelse på Ruten ble det i saken til bystyret 18. juni 2018 framholdt muligheter for ulike offentlige funksjoner, herunder bibliotek- og kulturarena, velferdsteknologisenter, arrangementslokaler for bruk av arrangører ved større by-arrangement. Rådmannen har gitt kommuneadvokaten oppdraget med å utrede hvordan framdriften videre må legges opp for å være i samsvar med lov- og regelverk. Rådmannen vil legge resultatene av arbeidet fram for bystyret i egen sak i løpet av høsten 2018 og eventuelle midler til planlegging må inn i økonomiplanen. 

Prioriteringer 2019-2022

I kommende planperiode vil vi videreføre ovennevnte satsingsområder. For å styrke satsingen er det i tillegg lagt inn følgende tiltak i økonomiplanen:

 

Driftstiltak:

  • F26 Jærmuseet, magasinplass for samlingen på Altona i nytt magasin på Vitengarden
  • F12 Tilskudd regionale idrettsanlegg

 

Investeringstiltak:

  • K7 Bygningsmessige utbedringer av KinoKino
  • K11 KinoKino og stasjon K – rehabilitering
  • K12 Kulturhuset – rehabilitering
  • K13 Kulturhuset – nytt tautrekk og lysanlegg

Strategi 5: Sandnes kommune skal tilrettelegge for framtidens næringer og nye arbeidsplasser

Kommunen som konsern er en stor arbeidsplass som også i framtiden vil ha behov kompetente ansatte innenfor en rekke fagområder for å kunne løse tjenestebehovet. Arbeidsgiverpolitisk må det derfor både sikres muligheter for faglig utvikling for ansatte og videreutvikling av rekrutteringsarbeidet for å nå nye medarbeidere. Satsingen på lærlinger fortsetter. I tillegg prioriteres utviklingen av kommunen som en inkluderende arbeidsplass ved å få til flere VTO-plasser i samarbeid med vekst og attføringsbedriftene regionalt.

Strategisk næringsplan og revidert regionalplan for Jæren legger rammene for regional næringsutvikling og lokalisering av arbeidsplasser framover. Kommunen tilrettelegger for at Sandnes sentrum, som regionalt senter, utvikles med handel, service, offentlig- og privat tjenesteyting og kontorarbeidsplasser. Mangfoldet av arbeidsplasser og attraktivitet skapes gjennom etablering av ulike næringer, herunder kulturnæringer. Arealplanleggingen er kommunens fremste redskap for å oppnå dette.

Både regionen og kommunen har behov for at det utvikles og etableres nye næringer. Matklyngen er eksempel på slik regional satsing. Nye Sandnes har prioritert grønn turisme og reiseliv samt blå sektor som sin satsing i næringsutviklingen. Med attraksjoner som Preikestolen, Kjerag og Lysefjorden ligger det godt til rette for målrettet utvikling av reiselivsnæring. Samtidig gir områder som Lauvik, Sandnesmarkå og områdene i Forsand muligheter for utvikling av familie- og fritidstidsturisme. Arbeidet med en reiselivsstrategi/-plan for Nye Sandnes er igangsatt og den utformes i et bredt regionalt samarbeid. Resultatene vil være grunnlag for framtidig prioritering av kommunens økonomiske innsats og tiltak. Flere nye arbeidsplasser og økt verdiskapning innenfor både turisme, kongress- og reiselivssektorene er klare mål for denne satsingen.

Prioriteringer 2019-2022

I kommende planperiode vil vi videreføre ovennevnte satsingsområder.

Publisert: 12.10.2017 10:03
Sist endret: 23.10.2018 13:30