Kultur og byutvikling

Organisering av tjenesten

Byutvikling

Geodata, Samfunnsplan, Plan, Byggesak, Utbyggingsavtaler og Byantikvaren

Kultur

Kultur, Sandnes kulturskole, Sandnes bibliotek

 

Byutviklingen vil framover preges av at befolkningen øker, blir eldre og får en mer flerkulturell sammensetning. Kommunen påvirker bosettingsmønsteret ved å tilrettelegge for boliger og arbeidsplasser. Dette påvirker også befolkningssammensetningen og transportmønsteret i kommunen.

Sandnes skal fortsatt være en stor landbrukskommune, og en attraktiv kommune der innbyggerne har god helse og trives i hverdagen.

Sandnes sentrum og kommunens byområder skal styrkes med kvaliteter som gjør dem attraktive for nye boliger og arbeidsplasser, tjenester, handel og kultur.

Sandnes kommune skal ha særlig oppmerksomhet på tiltak som reduserer klimautslipp gjennom arealbruk og transportplanlegging. Transportbehovet skal begrenses gjennom hensiktsmessig lokalisering av boliger, arbeidsplasser, tjenester og handel. Nye tiltak og ny bebyggelse i områder med levekårsutfordringer, bør ha kvaliteter og egenskaper som forbedrer områdene. Tilrettelegging for at flere skal gå eller sykle har høy prioritet.

Kultur, idrett og trossamfunn er viktige møtesteder for meningsdannelse og refleksjon. Kommunen skal bidra til at flest mulig får oppleve og utøve kunst og kultur, uavhengig av alder, bosted, livssyn og økonomi. Godt samarbeid mellom kommune, frivillige og private aktører er viktig for å lykkes på dette området. Det skal legges til rette for gode rammebetingelser for etablerte kulturinstitusjoner og stimulere til nyskapende kunst- og kulturvirksomhet.

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Kultur og byutvikling vil legge vekt på mellommenneskelige relasjoner og sosiale forhold i samfunnsutviklingen.

 

Strategi 1: Sandnes skal skape gode og likeverdige livsvilkår for alle

Tjenesteområdet vil bygge et samfunn som fremmer helse og trivsel for alle deler av befolkningen.

For å bidra til dette skal en utvikle boligmassen med varierte boligtyper og tilrettelegge for gode leve- og oppvekstsvilkår for alle befolkningsgrupper. Byens befolkning skal ha tilgang til møteplasser, kultur- og naturopplevelser. Utforming av fysiske omgivelser, gode gangforbindelser, møteplasser og nære friområder skal bidra til trivsel, helsefremmende aktivitet, aktiv livsstil, sosialt byliv og livskvalitet for alle.

Kultur og fritid

Virksomheten skal bidra til at flest mulig får oppleve og utøve kunst og kultur uavhengig av alder, bosted og økonomi. Møteplasser i nærmiljøet og nettverksarbeid er sentralt i dette arbeidet og er viktige innsatsområder for å utjevne levekårsforskjeller i befolkningen. Ferietilbud som er åpne for alle barn og unge i skolens ferier gir alle samme anledning til deltakelse og opplevelser. Fritidskontakttjenesten i Sandnes støtter barn og unge som har utfordringer i forhold til å delta i det ordinære kultur- og fritidslivet gjennom å tilrettelegge for deltakelse enten i form av følge til/i aktiviteten, eller egne tilrettelagte kultur- og fritidstilbud. Utfordringen framover er at behovet for tilrettelegging for den enkelte er blitt mer kostnadskrevende på grunn av mer sammensatte behov hos den enkelte.

Kulturskolen

Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Undervisningen i Sandnes kulturskole organiseres innenfor tre opplæringsprogram med ulik profil og målsetting: Breddeprogrammet, Kjerneprogrammet og fordypningsprogrammet (talentutvikling).  Fortsatt befolkningsvekst i aldersgruppene 0-15 år vil medføre en vekst i ventelistene på kulturskolen, se strategiplan Sandnes kulturskole og vedtatt rammeplan for kulturskolen.

Prioriteringer 2019-2022

  • sikre nære friområder og møteplasser i eksisterende og nye by- og boligområder
  • tilrettelegge et variert boligtilbud for ulike befolkningsgrupper i ulike deler av kommunen
  • utforske muligheter for bedre tilrettelegging av transporttilbud og mobilitet i alle bydeler i dialog med regionale myndigheter
  • sikre nye kvaliteter og tiltak som forbedrer områder med levekårsutfordringer i kommunens prioriteringer og planprosesser
  • opprette flere plasser i ferietilbud om sommeren
  • styrking av småjobbsentralen for unge om sommeren
  • ungdomsundersøkelsen viser at det er en høy og økende grad av tristhet og ensomhet blant ungdom, og videre satsing på å skape møteplasser for unge i Sandnes sentrum prioriteres

Driftstiltak

For å videreutvikle og styrke satsingen i henhold til ovennevnte strategi er det lagt inn følgende driftstiltak i økonomiplanens budsjett for 2019-2022:

  • K2 Kulturhuset, musikaler i 2020
  • K6 Økte plasser på kongesommer
  • K7 Fritidskontaktordningen – økte rammer
  • K8 Økning tilskudd Rogaland opera IKS
  • K9 Økning tilskudd Jærmuseet

Investeringstiltak

I investeringsbudsjettet er det lagt inn følgende tiltak for å tilby gode kulturtilbud:

  • K3 Sandnes kulturhus, utskiftning av sceneteknisk utstyr
  • K4 Avsetning til utsmykning
  • K5 Branntekniske tiltak i kulturbygg
  • K6 Rehabilitering kulturbygg
  • K7 Bygningsmessige utbedringer av KINO KINO
  • K9 Langgata 76-utskiftning av tak, utvendig rehabilitering
  • K11 KinoKino og Stasjon K - rehabilitering
  • K12 Kulturhuset - rehabilitering
  • K13 Kulturhuset - nytt tautrekk og lysanlegg
  • K14 Kapitalinnskudd, Opera Rogaland IKS

 

Strategi 2: Sandnes skal styrke mangfoldet og det frivillige engasjementet i befolkningen

Det at folk engasjerer seg og tar ansvar i nærmiljøet, forebygger ensomhet og bygger fellesskap.

Frivillig, ulønnet arbeid omhandler aktiviteter som er uformelle, som å hjelpe naboer, venner og liknende, eller mer formelle oppgaver i organisasjoner eller lag. Frivillig virksomhet er med å skape møteplasser og aktiviteter på tvers av ulike grupper i befolkningen, noe som også skaper tilhørighet og tillit i samfunnet.

Kommunen ønsker å samarbeide med frivillige og ta vare på det sterke engasjementet mange mennesker i lokalsamfunnet har. Kultur og byutvikling deltar ved å legge til rette for gode rammevilkår for det frivillige kulturlivet. Tilskudd til kultur- og fritidsorganisasjoner er en viktig forutsetning for et mangfoldig kulturliv, og det legges til rette for å øke mulighetene for tilskudd gjennom at kommunen abonnerer på og aktivt formidler muligheter for tilskudd gjennom « Tilskuddsportalen».

Prioriteringer 2019-2022

  • Tilskudd kultur og tilskudd til flerkulturelle prosjekter og aktiviteter - IMDi-midler (dette er en ekstern tilskuddsordning som ikke går inn under kommunens budsjett)
  • Frivilligsentralen - en lokal møteplass som knytter enkeltmennesker og organisasjoner sammen for å skape et godt frivillig miljø, gode aktivitetstilbud og et godt samarbeid med lokal offentlighet

Tiltak i økonomiplanen 2019-2022:

Det er ikke lagt inn nye tiltak som krever økning i den økonomiske rammen.

 

Strategi 3: Sandnes skal sikre god dialog med innbyggere

Den enkelte skal være i stand til å engasjere seg i sin hverdag. Kommunikasjon med befolkningen skal kjennetegnes av klart og tydelig språk, og gode systemer for kontakt og dialog.

Kommunen arbeider aktivt for å tilrettelegge for bred deltakelse og medvirkning for innbyggere i alle aldre og samfunnslag.

Mer om deltakelse og medvirkning for innbyggere i alle aldre og samfunnslag.
  • Sandnes Unge Bystyre (SUB) er godt etablert og arbeider aktivt gjennom hele året via Sandnes Unge Formannskap. Fast taletid i Utvalg for Kultur og Oppvekst (UKO) og i Sandnes Bystyre sikrer at deres stemme blir hørt. Involvering i arbeidet med ny kommuneplan og større reguleringsplaner er viktig og blir blant annet gjort gjennom såkalte medvirkningsverksteder med egne prosessveiledere. Mentorordningen med sentrale Sandnes-politikere er med å legge et solid grunnlag for SUBs arbeid.
  • UKM er en viktig påvirkningsarena for unges utvikling av kulturområdet i Sandnes.
  • Innvandrerbefolkningen utgjør en stor andel av befolkningen i Sandnes. Sandnes innvandrerråd har et særlig ansvar for å følge opp innvandrerbefolkningens interesser i politiske saker. Rådet har nå endret sammensetning til også å omfatte politisk valgte representanter.
  • En regulerings-/kommunedel-/kommuneplan blir til i en prosess som følger av plan- og bygningsloven. Etter plan- og bygningsloven skal det legges til rette for allmennhetens deltakelse i planprosesser. Hovedmålet for planleggingen er å utvikle et samfunn som ivaretar viktige fellesverdier og gode levevilkår for alle grupper, innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Sandnes kommune bruker i plan- og byggesaker følgende informasjonskanaler for medvirkning:
    • På Sandnes kommunes nettside kan man gi innspill til planer, innsyn i kart og saker.
    • Dialogmøter og andre medvirkningsarrangementer med ulike målgrupper og lokalsamfunn rundt i byen
    • Særlig tilrettelagte medvirkningstiltak overfor barn og unge
    • Formelle, åpne høringsprosesser
  • Biblioteket tilrettelegger for medvirkning, deltakelse og debatt. Det er mulighet for samvær og samtale i større og mindre grupper, det være seg studiegrupper og lesesirkler og som deltakere og tilhørere i den offentlige debatten.

 

Prioriteringer 2019-2022

  • Opprette god dialog med nye innbyggere i Nye Sandnes, blant annet gjennom plansamarbeid og medvirkningsopplegg knyttet til Planstrategi for Nye Sandnes og Miljøplan for Nye Sandnes
  • Prosjekt «medborgerskap i Sandnes kommune» er et prosjekt som skal se på hvordan vi kan femme medborgerskap og tilhørighet for kommunens innbyggere ved å utvikle nye arbeidsmetoder og organisering for å oppnå samskaping mellom Sandnes kommune og innbyggerne.

Tiltak i økonomiplanen 2019-2022

Det er ikke lagt inn nye tiltak som krever økning i den økonomiske rammen.

Mål 2: Sandnes skal være en attraktiv kommune

I kultur og byutvikling sitt arbeid er det fokus på at Sandnes er en by-, frilufts- og landbrukskommune. Kommunen arbeider for å utvikle et urbant og attraktivt sentrum, men har samtidig fokus på at alle bebodde områder skal ivaretas. 

 

Strategi 1: Sandnes skal styrke kommunens storbykvaliteter

Sentrumsutvikling

Følgende hensyn vektlegges i arbeidet med sentrumsutviklingen:

  • Fortetting og transformasjon skal styrke byens identitet og konkurransekraft.
  • Stedskvaliteter og kulturhistoriske verdier skal bevares.
  • Sandnes sentrum skal videreutvikles som arena for opplevelser, opphold og rekreasjon.
  • Det skal tilrettelegges for et variert tilbud av boliger, arbeidsplasser, offentlige funksjoner, kultur, handel og møtesteder.
  • Tilrettelegging og sikring av arealer for en langsiktig og bærekraftig næringsutvikling i sentrum, for både etablerte og nye næringer.
  • Sandnes sentrum skal styrkes som det viktigste kollektivknutepunktet i kommunen, ikke bare for overganger mellom reisemidler, men som destinasjon for reiser.
  • Framkommeligheten for gående og syklende skal styrkes.
  • Området rundt Skeiane stasjon skal videreutvikles med effektive og attraktive forbindelser mellom sentrum, Sandvedparken og transformasjonsområder sør for stasjonen.

Lokalisering av nye boligprosjekter

Kommunens satsning på prioriterte byutviklingsområder, i og ved Sandnes sentrum, øvrige byområder langs bussvei og eksisterende/framtidige togstopp, ivaretar langsiktige mål om å være en inkluderende, attraktiv og ansvarlig kommune. Tette bystrukturer gir kortere reiseavstander, støtter gange og sykkel som transportform og bygger opp om effektive kollektive trafikksystemer. Innsatsen vil gi mindre energiforbruk og ha positive effekter på folkehelse, støy og forurensning. Å bygge tette bystrukturer hindrer byspredning og verner om jordbruksjord.

For å oppnå mer aktivitet i sentrale byområder vil Sandnes kommune prioritere mulighetsstudier, lokalisering av tjenestetilbud og dialog om aktuelle by- og boligprosjekter innenfor den prioriterte byutviklingsaksen. Det vil være viktig å samarbeide med grunneiere og utbyggere for å finne fram til aktuelle utbyggingsprosjekter. En del av denne satsningen innebærer å finne fram til varierte boligkonsepter for ulike beboergrupper i de sentrale byområdene.

Byforming og stedskvaliteter

Byforming og stedskvaliteter preger vår opplevelse av byen i svært stor grad. Tilgang til kunst i alle offentlige rom, som en integrert del ved nybygg og rehabilitering av bygg, er med på å sikre dette.  Signalbygg og visuelle fyrtårn er identitetsskapende. Det nye rådhuset som er under oppføring representerer spennende arkitektur der både utendørs og innendørs kunstprosjekter inngår.

Byen kan betraktes som et urbant landskap, en visuell sammenheng eller et bilde. Noen bygg eller konstruksjoner er ofte kjennetegn eller signaturer i dette urbane landskapet. Havnekranene i Sandnes er slike signaturer og er med som innspill til aktuelle planprosesser.

Lett tilgang til kulturopplevelser på profesjonelt nivå er en forventning til byen. Institusjoner som Sandnes Kunst- og Kulturhus og Vitenfabrikken er bærebjelker i så måte. Det gir muligheter til konsertopplevelser, opera, musikaler, teater, dans, film og utstillinger gjennom hele året.

Arrangementsstrategien for Sandnes skal være med å legge til rette for at byen markerer seg som en spennende kulturby med et bredt spekter av arrangement. Det legges vekt på å mobilisere kulturlivet både det profesjonelle, det semiprofesjonelle og amatørkulturlivet for å være med å skape spennende kulturarrangement i byen.

Prioritering 2019-2022

I kommende planperiode vil tjenesteområdet videreføre ovennevnte satsingsområder. Det er ikke lagt inn nye driftstiltak som krever økning i den økonomiske rammen.

 

Investeringstiltak

I investeringsbudsjettet er det lagt inn følgende tiltak for å tilby gode kulturopplevelser:

  • K3 Sandnes kulturhus, utskiftning av sceneteknisk utstyr
  • K4 Avsetning til utsmykning
  • K5 Branntekniske tiltak i kulturbygg
  • K6 Rehabilitering kulturbygg
  • K7 Bygningsmessige utbedringer av KINO KINO
  • K9 Langgata 76-utskiftning av tak, utvendig rehabilitering
  • K11 KinoKino og Stasjon K - rehabilitering
  • K12 Kulturhuset - rehabilitering
  • K13 Kulturhuset - nytt tautrekk og lysanlegg
  • K14 Kapitalinnskudd, Opera Rogaland IKS

 

Strategi 2: Sandnes skal sikre gode leve- og oppvekstsvilkår i alle bydeler

Bokvalitet

For å sikre bokvalitet og attraktive nærmiljø ved framtidig boligutvikling i Sandnes kommune, rettes et særlig fokus på lokalsenter, møteplasser, grøntområder, kvalitet og områdetilpasning i nye utbyggingsprosjekter. Følgende hensyn er framhevet som viktige satsningsområder i ny kommuneplan, for å oppnå dette:

Nye utbyggingsprosjekter skal:

  • sikre grønne kvaliteter og rekreasjon i nærområdet.
  • sikre god tilgang til miljøvennlig transport
  • tilrettelegges med effektive forbindelser til gangnett og eksisterende grøntområder.
  • bygge på steders særpreg og historie Sandnes skal være en by der stedskarakter, historie og gode helhetsløsninger vektlegges i fortettingsprosjekter.
  • bygge på eksisterende landskapstrekk.
  • sikre variasjon i boligstørrelser og boligtyper.

Grønt og gangforbindelser

Havnepromenade fra Sandnes sentrum til Luravika, som del av strekning fra Stokkelandsvannet via Ganddal sentrum gjennom Sandvedparken til Sandnes sentrum, framheves som en særlig satsning i ny kommuneplan. Avklaringer om utfylling i sjø (politisk bestilling) kan samtidig håndteres i denne planprosessen.

Prioriteringer innenfor rammen 2019-2022

  • Handlingsplan for møtesteder og grønne forbindelser
  • Veileder for områdekvalitet og estetikk i byggesaker
  • Kommunedelplan eller områdeplan for havnepromenaden - grunnlag for å søke midler til opparbeidelse i bymiljøpakke og avklare denne i reguleringsplaner

Tiltak i økonomiplanen 2019-2022:

Det er ikke lagt inn nye tiltak som krever økning i den økonomiske rammen.

 

Strategi 3: Sandnes skal ivareta og videreutvikle naturgitte kvaliteter

Kommunen ønsker å styrke de grønne kvalitetene. Grøntstruktur skaper kvaliteter for byen og tettstedene, og bidrar til identitet og områdekarakter. Friluftsliv i nærmiljøet og mulighetene for aktivitet og rekreasjon gir opplevelser som har betydning for helse og livskvalitet. Tilrettelegging av ny og sikring av eksisterende grøntstruktur vil også kunne redusere negative effekter av klimaendringer, blant annet når det gjelder overvann, flom og skred.

Allerede i dag påvirker klimaendringene Sandnes i form av blant annet endrede vær- og nedbørsmønstre. Veksten i kommunen legger press på kommunens grønne preg, elver og bekkeløp, kultur- og naturverdier, og er en utfordring for både rekreasjon, biologisk mangfold og klimatilpasning.

Sandnes den fjerde største landbrukskommunen i Rogaland målt etter jordbruksareal. Sandnes har også et betydelig skogareal. Skal Sandnes opprettholde nåværende matproduksjon må alt tilgjengelig jordbruksareal kunne tas i bruk. Landbruket i Sandnes skal styrkes gjennom et aktivt jordvern og satsning på bynært landbruk. Som del av matfylket Rogaland skal Sandnes kommune følge opp den nasjonale og regionale jordvernstrategien.

Urbant jordbruk

I takt med økende etterspørsel etter lokal mat, og etter å vite mer om innhold og opphav til maten, har hage- og landbruket fått mer innpass i byen. Tak, fasader, plener og verandaer kan nyttes til dyrking av mat. Urbant hage- og landbruk er blitt en del av moderne byutvikling. Det handler om trivsel, folkehelse og bærekraft, rekreasjon og terapi.

Prioriteringer innenfor rammen 2019-2022

  • Utarbeide ny kommunedelplan for miljø og klima som omfatter dagens og nye Sandnes med en grundigere håndtering av energi og klimahensyn.
  • Store husdyrbesetninger og knapphet på spredeareal er en utfordring for landbruket i forhold til avrenning til vassdrag. Intensiv gjødsling og bruk av plantevernmidler gir risiko for tap av disse stoffer til andre miljøer, spesielt til vann. For å oppnå en god økologisk tilstand i vassdragene må det prioriteres tiltak for å redusere næringsavrenningen.
  • Kommunen ønsker fortsatt å kunne tilby tilskuddsordninger for å tilrettelegge for at landbruket er med på å utføre kommunens oppgaver innenfor miljøvernområdet.Per i dag kan landbruket søke om følgende tilskudd:
  • Tilskudd knyttet til Regionalt miljøprogram.
  • Tilskudd til drenering.
  • Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket.
  • Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
  • Jo tettere det bygges i Sandnes, jo viktigere blir det å sikre nære friområder og møtesteder i alle bydelene. Foruten tradisjonelle fritidstilbud, møtesteder og parker kan satsningen omfatte urbant hagebruk
Mer om urbant hagebruk her.
    • En kolonihage - En samling parseller på kommunal eller privat grunn, i byen eller i bynære strøk. En kolonihage representerer en unik mulighet, for dem som ikke har hageområde rundt boligen sin, for å dyrke blomster og nyttevekster. Hagene er åpne for publikum i sommersesongen, og fellesarealene er å betrakte som åpne parker for allmennheten- en grønn oase for rekreasjon, uten at det offentlige trenger å drive vedlikehold.
    • Andelslandbruk - Forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for eksempel for ett år om gangen, og deler risikoen for årsvariasjoner i avlingene med bonden. Som andelshavere i årsproduksjonen kan forbrukerne delta i planleggingen av gårdsdriften og deltar i såing, dyrking og høsting. Bonden er sikret lønn for sitt arbeid, og bybeboere får tilgang til kunnskap om mat og dyrking, sunne fritidsopplevelser, god mat med hjem og ikke minst et hyggelig interessefellesskap med barn og voksne og andre matentusiaster. Det er to andelsbruk i Rogaland, derav ett i Sandnes.
    • Interkulturelle hager - Her er målet blant annet å hjelpe til med integrering av flyktninger og innvandrere. Det arbeides med å få etablert parsellhager knyttet til Varatun gård som ledd i dette. Formålet med prosjektet er å skape en møteplass for forskjellige grupper i befolkningen, med et ekstra fokus på innvandrere.
    • Takhager- Å planlegge takhager i den tette byen letter håndtering av overflatevann, og gir dyrkings- og matglede.

 

Tiltak i økonomiplanen 2019-2022:

Det er ikke lagt inn nye tiltak som krever økning i den økonomiske rammen.

 

Strategi 4: Sandnes skal inspirere og tilrettelegge for sunn mobilitet

Som del av satsningen på kollektivtransport og sunn mobilitet vil Sandnes kommune jobbe aktivt for å oppgradere dagens togstopp og etablere et nytt togstopp på Lura. Togstoppene komplementerer bussveien og øvrige togstopp på Jærbanen og gir økt potensiale for kollektivreisende i Sandnes.

Viktige hensyn

Regionen er Norges tredje største byregion med over 240 000 innbyggere. Kommunene Randaberg, Sola, Sandnes og Stavanger på Nord-Jæren er blant områdene i Norge med størst befolkningsvekst. Flere folk betyr mer trafikk, og uten tiltak ville køene og miljøproblemene øke hvert år.

For å oppnå Stortingets mål om at kollektivtransport, sykkel og gange skal dekke veksten i persontransporten har regjeringen innført såkalte bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Bymiljøavtalene er et partnerskap mellom staten, fylkeskommunen og aktuelle kommuner for å øke andelen reisende som benytter kollektivtransport, sykkel og gange samt tiltak for mindre bruk av privatbil. I tillegg til de avsatte statlige midlene skal bompenger og midler fra kø-prising og eventuelle lokale drivstoffavgifter inngå.

Prioriteringer innenfor rammen 2019-2022

Kultur og byutvikling arbeider med flere planer og avtaler som omhandlet oppgaver og prosjekter innen reise og transport.

Mer om planer og avtaler innen reise og transport her.
  • Ny kommuneplan. Hovedvekten av utbygging og fortetting skal pågå langs den definerte byutviklingsaksen som strekker seg langs bussveikorridoren fra Forus/Lura via Sandnes sentrum til Sandnes Øst.
  • Bymiljøpakken Nord-Jæren. Bypakken har to hovedmål: Nullvekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren, og god framkommelighet for alle trafikantgrupper, der hovedvekten er på kollektiv, sykkel, gange og næringstransport. Selv om regionen vokser og flere innbyggere kommer til regionen vår, skal det ikke bli flere personbiler på veiene enn det er i dag. Vi sikrer god byutvikling gjennom å integrere bystruktur og transport-infrastruktur.
  • Ny sentrumsplan. Sentrum er under utvikling til et større og mer urbant by- og regionalt senter for et stadig voksende byområde. Planen har en strategisk dimensjon som trekker opp de langsiktige rammer og retninger for sentrumsutviklingen og en mer konkret dimensjon som styringsverktøy for plan- og byggesaker.
  • Lokal transport og mobilitetsplan. Planen er et fagnotat som skal være et grunnlagsdokument for ny kommuneplan, ny sentrumsplan og gi innspill til byvekstavtale og bypakke Nord-Jæren.
  • Felles kommunedelplan for Forus-området. Gjennom en felles interkommunal kommunedelplan for Forus-området har kommunene avklart felles målsetninger og bidrar til å realisere mulighetene, håndtere utfordringene og sette rammer for den videre utviklingen av området.
  • Regionalplan for byutvikling på Jæren. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en bærekraftig utvikling med samordnet utbyggingsmønster som ivaretar regionens behov for boliger i gode nærmiljø, attraktive og mangfoldige næringsarealer og et effektiv transportnettverk.
  • Byvekstavtalen. Regionen forplikter seg til at framtidig utvikling av boliger og arbeidsplasser skal skje på en måte som styrker kollektivtilbudet og reduserer behovet for biltransport. Byveksten skal skje som fortetting og byomforming. Nye boliger, arbeidsplasser, handel og service skal ligge plassert nærmest mulig bussveitraseen, og nær bysentraene. Byvekstavtalen skal være med på å finansiere viktige prosjekter i Bypakke Nord-Jæren, der blant annet Bussveien får halvparten av kostnadene dekket av staten. Pengene og avtalen skal også bidra til å styrke byutvikling, kollektivtrafikken, prosjekter for de som sykler og går, viktige veiprosjekter og god framkommelighet for næringstransporten.
  • Videreføre arbeid med oppgradering av eksiterende togstopp og utredning av Lura Togstopp
  • Prosjektstilling mobilitet som håndterer nasjonale/ regionale/ strategiske mobilitetssatsninger.

 

Strategi 5: Sandnes skal ha en bærekraftig hyttepolitikk

Sandnes har en over 100 km lang strandlinje, øyene inkludert. En viktig del av friluftslivet i kystkommuner som Sandnes skjer på sjøen, på øyene og i strandsonen. Å tilrettelegge for at flere kan ta i bruk naturkvalitetene ved sjøen vil være et bidrag til bedre folkehelse og livskvalitet for befolkningen.

Mange av Sandnes sine over 2 300 hytter ligger i tilknytning til strandsonen eller langs vassdrag som Ims-Lutsi. Dette gir en tett kobling mellom friluftsliv, båtliv og hyttebruk i Sandnes. Bærekraftig forvaltning av kystområdene forutsetter samtidig et langsiktig perspektiv på bruken av strandsonen.

Kommunens strategi for fritidsbebyggelse er beskrevet i Fritidsbebyggelse -Strategi for forutsigbar og bærekraftig forvaltning som er en utdypelse av gjeldende kommuneplan.

Avsetting av områder til fritidsbebyggelse er en bevisst strategi for å styre etablering av nye hytter og ny hyttebygging skal i hovedsak skje gjennom fortetting og nybygging i etablerte områder.

Nye større hytteområder skal tilpasses terreng og omkringliggende landskap. Det skal ikke tilrettelegges for vei helt fram til hyttene der dette gir store terreng- og naturinngrep. I slike områder tillates heller ikke større midlertidige anleggsveier.

I LNF-områder skal hovedformålet være styrende for bruken og hytteforvaltningen må derfor tilpasses landbruks-, natur-, friluftsinteressene i området. 

Prioriteringer 2019-2022

Tiltak i økonomiplan 2019-2022:

Det er ikke lagt inn nye tiltak som krever økning i den økonomiske rammen.

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

Kultur og byutvikling skal ha god innsikt og kunnskap for å ha en aktiv rolle i by- og samfunnsutviklingen

 

Strategi 1: Sandnes kommune skal møte framtidens vekst og behov

Kommunen skal forberede gode bærekraftige løsninger på framtidens behov og utfordringer. Kunnskap, kartlegging og statistikk skal være grunnlag for planarbeid og prioriteringer. Prognoser og gode befolkningsdata for eksempel gjennom Ungdata- undersøkelser, levekårsanalyser og oppdatert forskning, skal danne et viktig grunnlag for kommunens innsats.

Prioriteringer 2019-2022

I kommende planperiode vil vi videreføre ovennevnte satsingsområder. Det er ikke lagt inn nye tiltak som krever økning i den økonomiske rammen.

 

Strategi 2: Sandnes kommune skal utøve et bevisst samfunnsansvar

Dagens samfunn stiller økte forventninger til individers og virksomheters samfunnsansvar på det økonomiske, sosiale og miljømessige området. Enkeltindividers og virksomheters valg og bevissthet om miljøkonsekvenser og sosiale forhold er av vesentlig betydning for å løse de alvorlige miljøutfordringene vi står overfor.

Kommunen påvirker miljøet og sosiale forhold både i Sandnes kommune og nasjonalt som forbruker, som tjenesteprodusent, som byggherre og som eiendomsforvalter. 

Ny teknologi

I det daglige arbeider opplever Kultur og byutvikling å være stadig mer avhengig av IKT for å løse oppgavene og levere tjenestene sine. Området har som ambisjon å være digitalt tilgjengelig i samhandling med innbyggere, næringsliv, frivillige og andre offentlige instanser. Formålet er å gi innbyggere og næringsliv en enklere hverdag og å bidra til å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen.

Innen kultur og byutvikling sine fagområder er det flere pågående regionale og nasjonale samarbeidsprosjekter innen digitalisering:

  • Smartkommune: Samarbeidsprosjekt mellom 15 kommuner i Stavangerregionen innen arealplan, byggesak, geodata og utbyggingsavtaler. Samarbeidet startet i 2005. «eByggWebb», en innsyns- og dialogløsning for plan- og byggesaker, er utviklet gjennom dette samarbeidet.
  • «KOMMit»: KS sitt digitaliseringsprosjekt for å levere bedre og flere tjenester til innbyggere og næringsliv i Norge, på vegne av kommunesektoren.
  • Nytt biblioteksystem: I samarbeid med Fylkesbiblioteket og de fleste folkebibliotekene i Rogaland vil et nytt biblioteksystem som er likt for alle i Rogaland kunne gi synergieffekter og bredere samarbeid mellom bibliotekene
  • Digitalisering av eldre reguleringsplaner

Det pågår også et omfattende arbeid for å digitalisere kommunens historiske arkiver.

Prioriteringer innenfor rammen 2019-2022

  • Kartlegging av flomsoner ved Figgjovassdraget og avrenning til grunningen.
  • Miljøplan for Nye Sandnes som i større grad håndterer energi og klima. Oppfølging av næringsutviklingsstrategi for Sandnes kommune i ny kommuneplan og punkt i handlingsdel. Vedtatt i Bystyret 14.05.18 som del av høringsforslag ny kommuneplan. Forslag at utredningen også omfatter Nye Sandnes
  • Miljøfyrtårn- kommunen arbeider med å få innført miljøfyrtårn på alle adresser innen 31. desember 2022
  • Videreutvikling og deltakelse i aktuelle digitaliseringsprosjekter

 

Investeringstiltak

For å videreutvikle og styrke satsingen i henhold til ovennevnte strategi er det lagt inn følgende driftstiltak tiltak i økonomiplanen:

  • K1 Digitalisering av reguleringsplaner
  • K2 Digitalisering av byggesaksarkivet
  • K8 Kartgrunnlag
  • K10 Biblioteksystem

 

Strategi 3: Sandnes kommune skal arbeide målrettet for å oppfylle klimaforliket

I byplanleggingen skal det arbeides målrettet for å oppfylle klimaforliket om 30 prosent reduksjon av klimagassutslipp i 2030. Klimaforliket skal følges opp gjennom kommunens areal og transportplanlegging. Forpliktende handlingsplaner skal gi føringer for daglig drift, ressursbruk, innkjøp, energiløsninger og arealutnyttelse.

Klimavennlig samfunnsutvikling

Tilrettelegging for en klimavennlig samfunnsutvikling vil særlig rettes mot transport og landbruk. Transport utgjør om lag 50 prosent av det samlede klimagassutslippet i Sandnes kommune. Landbruk er en annen sektor som bidrar med betydelige utslipp. Kommunen skal håndtere disse utslippene i tråd med klimaforliket.

Miljøvennlig drift og tjenesteutvikling

Sandnes kommune skal bidra til reduserte utslipp gjennom drift av egen virksomhet og ved å gjøre miljøriktige innkjøp

System for rapportering og måling

Sandnes kommune ønsker å utvikle systemer for rapportering og måling av kommunens klimagassutslipp. For å kunne vurdere måloppnåelse er det behov for utarbeiding av et sett av indikatorer for blant annet innkjøp, energibruk, arealbruk og transport. Indikatorene benyttes for å vurdere samlet måloppnåelse for klimagassutslipp i kommunen.

Prioriteringer 2019-2022

I kommende planperiode vil vi videreføre ovennevnte satsingsområder. Det er ikke lagt inn nye tiltak som krever økning i den økonomiske rammen.

 

Strategi 4: Sandnes kommune skal styrke kommunens kultur- og idrettsliv

Nye arenaer for kultur- og fritidsaktivitet skal utvikles for kommunens innbyggere og som et positivt bidrag i byutviklingen. For å sikre at kulturtilbud skal bidra til økt livskvalitet for alle, må både frivillige og offentlige tilbud ha en nærhet til kommunens befolkning.

Museene har et særlig samfunnsoppdrag gjennom å samle inn, forske på, ivareta og formidle kulturhistorien på vegne av felleskapet. Både materiell og immateriell kultur inngår i dette. Med byggetrinn 2 som nå er ferdig ved Vitenfabrikken vil Sandneshistorien få et løft gjennom nye utstillinger og satsing framover.

Kulturorganisasjoner på høyt nivå bidrar vesentlig til at vi har et bredt kulturtilbud i Sandnes med eget symfoniorkester, kunstforening, bluesklubb og rockeklubb samt kvinnekoret Concentus. Disse får tilskudd i en treårig, fornyet avtaleordning.

Sandnes kommune er deleier i Opera Rogaland IKS som har som formål å gi regionens befolkning et tilbud om opera-, operette- og musikkteaterforestillinger av høy kvalitet. Selskapet skal også bidra til å gi unge musikere og sangere muligheten til å utvikle og virkeliggjøre sitt musikalske talent, samt legge til rette for at lokale talent stimuleres og gis muligheter til å delta i forestillinger i samarbeid med profesjonelle aktører. Det forutsettes også at forestillinger legges til Sandnes.

Fritidstilbud for unge 7. - 10. klasse og Fritidstilbud for unge 10. klasse - 25 år er tilbud kommunen arrangerer i flere bydeler i Sandnes.

Sandnes kommune tilrettelegger for at alle skal kunne opptre, være tilskuer eller arrangør. Flere arrangementer legger til rette for slikt engasjement:

  • Barnas by
  • Urban Steet Festival
  • UKM-festival
  • Eventyruka
  • Teater egenart. Ungdom med funksjonsnedsetting setter jevnlig opp en større toårig teaterproduksjon.

Den kulturelle skolesekken gir elevene og skolene i Sandnes kommune mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk.

Den kulturelle spaserstokken gir tilbud til eldre som bor på bo- og aktivitetssenter og som har liten mulighet til å oppsøke kulturtilbud selv på grunn av helsebegrensninger. Disse får tilbud om konsertopplevelser, teater og formidling av profesjonell kunst der de bor. Eldre som selv kan dra ut for å delta på egenhånd eller i grupper med litt assistanse får tilbud om matine- eller kveldsforestillinger, også gjennom Den kulturelle spaserstokken.

Frivillige virksomheter og frivillige organisasjoner bidrar til å skape møteplasser og aktiviteter på tvers av ulike grupper i befolkningen. Innflyttere fra andre deler av verden skal oppmuntres til å bidra i byens kulturliv og synliggjøres på egne kulturelle premisser.

Prioriteringer 2019-2022

  • Utredning ny svømmehall i strekning sentrum - Ganddal og ishall Varatun.
  • Regelverket og rammene for Husleiestøtte til Sandnes Kunst- og kulturhus bør gjennomgås.
  • Sandnes kommune ønsker å gå inn som aksjeholder og part i Filmkraft Rogaland. KinoKino bygget i Sandnes kunst- og kulturhus rehabiliteres i samarbeid med Filmkraft for å sikre en god utvikling for selskapet inkludert tilrettelegging av lokaler til Filmkraft dersom det avgjøres at Filmkraft legges til Sandnes
  • I arbeidet med rehabilitering av Langgata, skal det legges vekt på at området skal kunne brukes til kulturaktivitet.  Lokaler for frivilligsentralen samt lokaler for det lokale frivillige kulturlivet må prioriteres her.
  • Ruten er et sentralt område både for de store anledninger og for mer spontan kulturaktivitet. I det videre arbeidet med utvikling av Ruten skal det legges vekt på plassens funksjon som kulturarena.

 

Driftstiltak

For å videreutvikle og styrke satsingen i henhold til ovennevnte strategi er det lagt inn følgende driftstiltak tiltak i økonomiplanens budsjett for 2019-2022:

  • K2 Kulturhuset, musikaler i 2020
  • K8 Økning tilskudd Rogaland opera IKS
  • K9 Økning tilskudd Jærmuseet

 

Investeringstiltak

I investeringsbudsjettet er det lagt inn følgende tiltak for å tilby gode kulturtilbud:

  • K3 Sandnes kulturhus, utskiftning av sceneteknisk utstyr
  • K4 Avsetning til utsmykning
  • K5 Branntekniske tiltak i kulturbygg
  • K6 Rehabilitering kulturbygg
  • K7 Bygningsmessige utbedringer av KinoKino
  • K9 Langgata 76-utskiftning av tak, utvendig rehabilitering
  • K11 KinoKino og Stasjon K - rehabilitering
  • K12 Kulturhuset - rehabilitering
  • K13 Kulturhuset - nytt tautrekk og lysanlegg
  • K14 Kapitalinnskudd, Opera Rogaland IKS

 

Strategi 5: Sandnes kommune skal tilrettelegge for framtidens næringer og nye arbeidsplasser

Kulturturisme er et begrep som er sentralt for den nye kommunen «Nye Sandnes». Det må utarbeides en strategi for hvordan den nye kommunen skal legge til rette for kulturturisme i årene før ny kommune er på plass.

I kultur og byutvikling har vi satt opp følgende prioriterte oppgaver i kommende planperiode:

  • Kartlegge ledige arealer for næringsutvikling I dagens og nye Sandnes på kort og lang sikt.
  • Gjennomføre dialog med interessenter og utbyggere om nye initiativer og prosjekter innenfor sentrum og øvrig prioritert byutviklingsakse.

Investeringstiltak 2019-2022

I investeringsbudsjettet er det lagt inn følgende tiltak i henhold til ovennevnte strategi:

  • K8 Kartgrunnlag
Publisert: 12.10.2017 10:02
Sist endret: 25.10.2018 11:16