Økonomiske måltall for bærekraftig utvikling

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Kommunelovutvalget la våren 2016 fram NOU 2016:4 ny kommunelov. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sendte utredningen ut på høring med høringsfrist 6. oktober 2016. Sandnes kommune ga i all hovedsak sin tilslutning til den framlagte NOU, jfr høringsuttalelse i bsak 116/16.

Utvalgets forslag innebærer enkelte nye plikter for kommunene som hver for seg kun har mindre økonomiske og administrative konsekvenser. Nye regler, spesielt innenfor økonomisk styring av kommunen, er i stor grad i tråd med hvordan Sandnes kommune arbeider i dag.

Utvalget foreslår en ny generalbestemmelse som slår fast at kommunene skal forvalte sin økonomi slik at den økonomiske handleevne blir ivaretatt over tid. Utvalget nevner nøye prioriteringer, jevnlig oppfølging av budsjett, egenfinansiering av investeringer, planmessig vedlikehold av eiendom og håndtering av risiko som noen stikkord for god langsiktig økonomiforvaltning.

Sandnes kommune støttet utvalgets forslag om plikt til å fastsette finansielle måltall som et verktøy for langsiktig styring av kommunens økonomi. At utvalget foreslår en lovfestet plikt til å benytte finansielle måltall som verktøy for langsiktig styring av kommunens økonomi er positivt. Forslaget inneholdt likevel ikke noen klare føringer til hvilke måltall som kunne være aktuelle. Kommunen må selv definere gode og relevante måltall, som videre kan bidra til å synliggjøre økonomiske prioriteringer på en enkel og lettfattelig måte, ikke minst i årsberetningen hvor konsekvenser av mer kortsiktige økonomiske prioriteringer kan synliggjøres opp mot de finansielle måltallene.

I kommuneproposisjonen for 2018 ble den økonomiske situasjonen i kommunene basert på KOSTRA-tall omtalt. Her ble også gode og aktuelle indikatorer på nøkkeltall presentert, indikatorer som Sandnes kommune kan bruke som finansielle måltall i sin langsiktige styring av kommunens økonomi. Følgende nøkkeltall ble omtalt:

  1. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene
  2. Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene
  3. Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i prosent av driftsinntektene
  4. Langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) i prosent av driftsinntektene
  5. Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser)
  6. Netto renteeksponering i prosent av driftsinntektene

Prinsippdokument kommunesammenslåing

Fra og med 1. januar 2020 skal Sandnes slå seg sammen med Forsand kommune. I prinsippdokumentet «Muligheter ved en ny kommune» er det satt overordnede økonomiske resultatmål som den nye kommunen skal bygge sine prioriteringer og styring på. Det er satt følgende overordnede resultatmål i prinsippdokumentet:

-          Netto driftsresultat på minimum 3 prosent

-          Netto langsiktig lånegjeld skal være på maksimum 50 prosent av driftsinntektene

-          Egenfinansiering av investeringene skal være på minimum 50 prosent av total finansiering.

Dette er ambisiøse mål, men samtidig et uttrykk for en sunn økonomi som sikrer den nye kommunen nødvendig økonomisk handlefrihet til å håndtere framtidige nye behov for tjenester og til å ivareta kommunens realkapital i bygg-, bolig og kommunaltekniske anlegg over tid.

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

Netto driftsresultat viser hva kommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter- og utgifter. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,75 prosent for kommunene.

Figuren under viser netto driftsresultat blant ASSS-kommunene i 2016. I tillegg vises snittet for landet og for Rogaland.

NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER

Gjennomsnittlig netto driftsresultat for ASSS-kommunene eksklusiv Oslo ble på 4,7 prosent i 2016, men det er store forskjeller mellom kommunene. Netto driftsresultat for alle landets kommuner samlet ble positivt med 3,8 prosent. Dette er en økning fra 2015, da netto driftsresultat for alle kommunene var positivt med 2,8 prosent. Som en ser ligger Sandnes over landsgjennomsnittet, men under snittet blant ASSS-kommunene og i Rogaland.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat for bykassen, konsernet og for landet i perioden 2013-2016. De stiplede linjene viser prognosen for årene 2017-2021 i henhold til gjeldende økonomiplan.

NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER, 2013-2021

Som en kan se av figuren over har Sandnes kommune de siste fem årene fått et regnskapsmessig netto driftsresultat på over 2,7 prosent. Kommunen har også i denne perioden ligget over snittet til landet. I 2018 er det budsjettert med et netto driftsresultat på 0,7 prosent som utover i perioden forventes å stige til 2,8 prosent i 2021. Erfaringsmessig viser det seg at regnskapsmessig netto driftsresultat overstiger det budsjetterte. God økonomistyring blant resultatenhetene, høyere frie inntekter enn budsjettert, for mye avsatt til pensjon og lavere lønnsoppgjør enn budsjettert, har de siste årene vært årsakene til at netto driftsresultat har blitt høyere enn budsjettert.

I den kommende økonomiplanperioden 2018-2021 vil en begynne å se effekten av det store omstillingsprosjektet som ble vedtatt i juni 2016.  Bystyret vedtok innsparinger på kr 116 millioner i 2016, som øker til kr 180 millioner i 2018. Avvik innenfor pensjonsområdet er nå forsøkt lukket, samtidig som lønnsreserven er nedjustert til et minimum. I dagens situasjon, med lave skatteinntekter, store investeringer og økende rente- og avdragsutgifter vil et netto driftsresultat på 3 prosent være krevende å nå i begynnelsen av perioden.

Sandnes kommune skal ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for framtiden. Teknisk beregningsutvalg anbefaler et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,75 prosent. Sandnes kommune er en kommune med befolkningsvekst og tilhørende høyt investeringsbehov som tilsier at netto driftsresultat bør være høyere enn 1,75 prosent og i prinsippdokumentet for kommunesammenslåing er det satt som mål at netto driftsresultat skal være minimum 3 prosent. Det foreslås derfor å sette målet på nøkkeltallet på 3 prosent.

Det foreslås at nøkkeltallet netto driftsresultat settes til 3 prosent av driftsinntektene.

 

Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drifts- eller investeringsutgifter.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet. Den består av årets netto driftsresultat tillagt årets bruk av fond, fratrukket årets avsetninger til fond og årets overføring av driftsinntekter til investeringsbudsjettet.

Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Disposisjonsfond og mindreforbruk er i dette nøkkeltallet slått sammen for å vise hvor mye kommunen reelt sett har til disposisjon. Nøkkeltallet sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Tabellen under viser utviklingen i nøkkeltallet i perioden 2012-2016.

Tusen kroner

  2012 2013 2014 2015 2016
Disposisjonsfond 216277 208429 286420 365791 446924
Mindreforbruk 13406 75124 68581 58376 111594
Sum 229683 283553 355001 424167 558518
Driftsinntekter 4000269 4368673 4609530 4863272 5083740
Nøkkeltall 5,7 % 6,5 % 7,7 % 8,7 % 11,0 %

God økonomistyring i resultatenhetene har medført at årlige mindreforbruk har kunnet blitt avsatt til disposisjonsfond, og en ser at summen av kommunens disposisjonsfond har mer enn doblet seg i perioden 2012-2016. Summen av disposisjonsfond tillagt årlig mindreforbruk i prosent av kommunens driftsinntekter har økt fra 5,7 prosent i 2012 til 11 prosent i 2016. Figuren under viser nøkkeltallet blant ASSS-kommunene og snittet for landet og Rogaland.

DISPOSISJONSFOND + MINDREFORBRUK I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE I 2016

Snittet for ASSS-kommune var i 2016 på 9,9 prosent, men det er store forskjeller mellom kommunene, og spesielt Bærum trekker snittet betydelig opp (uten Bærum er snittet på 7,7 prosent). Som en ser ligger Sandnes kommune over snittet både for landet (8,8 prosent) og for Rogaland (8,2 prosent).

I gjeldende økonomiplan 2017-2020 ligger det inne bruk av disposisjonsfond på kr 30 millioner i 2017 og kr 40 millioner i 2018, totalt kr 70 millioner. Disse er enda ikke hentet ned i driftsbudsjettet. I tillegg er det blant annet avsatt kr 40 millioner på disposisjonsfond til framleieavtale i forbindelse med ny stadion til Sandnes Ulf, jfr bsak 93/17. Totalt kr 110 millioner av saldo på disposisjonsfond er dermed allerede avsatt til konkrete tiltak, og vil i løpet av økonomiplanperioden ha blitt tatt ut. Det vil dermed i tiden framover bli vanskelig å nå samme nivå på nøkkeltallet som i 2016 på 11 prosent.

Kommunens inntekter skal disponeres slik at det gis gode tjenester til kommunens innbyggere. Å bygge opp store disposisjonsfond og reserver bør derfor ikke være et mål i seg selv. Det er likevel fornuftig å ha oppsparte midler på disposisjonsfond som en økonomisk buffer til framtidige tiltak. Det foreslås derfor å sette målet noe lavere enn det som har blitt resultatet de siste to årene.

Det foreslås at nøkkeltallet disposisjonsfond + mindreforbruk settes til minimum 7 prosent av driftsinntektene. 

Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i prosent av driftsinntektene

Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler (eksklusiv premieavvik) fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer, (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Premieavviket er derfor trukket fra i indikatoren for arbeidskapital for å få et bedre mål på likviditeten. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler.

Arbeidskapital benyttes både for å angi likviditet (evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller) og soliditet (evnen til å tåle tap). Arbeidskapitalen bør være positiv, og normtall for tilfredsstillende arbeidskapital er at den bør utgjøre 10-15 prosent av driftsinntektene.

En illustrasjon av arbeidskapital

Når arbeidskapitalen (AK=OM–KG) er positiv, betyr det at kommunen har tilstrekkelig likviditet til å dekke utbetalinger. I tillegg vil kommunen ha mulighet til å betale ned på langsiktig gjeld eller la pengene stå udisponert til senere anvendelse.

Formelen for arbeidskapital kan skrives om, slik at kommunens soliditet framkommer. Formelen AK=(EK+LG)-AM viser differansen mellom langsiktig kapital (EK+LG) og investeringer i anleggsmidler. En positiv arbeidskapital betyr da at det er tilstrekkelig med langsiktig kapital til å dekke langsiktige investeringer. Dersom arbeidskapitalen er negativ, betyr dette at det er brukt kortsiktig gjeld til å dekke langsiktige investeringer. Tabellen under viser utviklingen i arbeidskapital i prosent av driftsinntektene i perioden 2012-2016.

Tusen kroner

  2012 2013 2014 2015 2016
Omløpsmidler 1247718 1406713 1793060 1590143 1905474
 - Premieavvik 307027 314046 349595 298247 275278
Kortsiktig gjeld 807416 808636 793645 787699 790045
Arbeidskapital 133275 284031 649820 504197 840151
Driftsinntekter 4000269 4368673 4609530 4863272 5083740
Nøkkeltall 3,3 % 6,5 % 14,1 % 10,4 % 16,5 %
Likviditetsgrad 1 1,17 1,35 1,82 1,64 2,06
Likviditetsgrad   2 0,81 0,96 1,37 1,21 1,69

Som en ser har nøkkeltallet økt fra 3,3 prosent i 2012 til 16,5 prosent i 2016. Årsaken er i all hovedsak knyttet til økning i omløpsmidler, spesielt i form av høyere bankinnskudd. Nøkkeltall for likviditetsgrad 1 og 2 er også tatt med for å få et mer nyansert bilde over kommunens likviditet.

Normen for god likviditetsgrad 1 er at omløpsmidlene delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. Omløpsmidler bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Normtall for god likviditetsgrad 1 er satt til 2. Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (bankinnskudd) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjeld, altså 1.

Som tabellen over viser kan en si at likviditetssituasjonen i Sandnes kommune i 2016 var meget tilfredsstillende. Det er viktig å presisere at nøkkeltallene er satt utfra regnskapstall per 31.12. Per 31.12.2016 var omløpsmidler fratrukket premieavvik på kr 1,63 milliarder, og av dette utgjorde bankinnskudd kr 1,33 milliarder. Dette er bankinnskudd nøyaktig ved årsskifte, og erfaringsmessig kan saldo på bankinnskudd variere med +/- kr 200-300 millioner fra dag til dag enkelte ganger i året. Slike variasjoner kan utgjøre store utslag på nøkkeltallene knyttet til likviditet, så hensyntatt dette foreslås det å sette målet for arbeidskapital i prosent av driftsinntektene innenfor intervallet 10-15 prosent.

Som figuren under viser er det store variasjoner blant ASSS-kommunene når det kommer til arbeidskapital, men en ser at Sandnes i 2016 lå på nivå med snittet for landet (16,7 prosent) og i Rogaland (15,6 prosent).

ARBEIDSKAPITAL EX. PREMIEAVVIK I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER

Det foreslås at nøkkeltallet arbeidskapital settes til 10-15 prosent av driftsinntektene.

 

Langsiktig gjeld og lånegjeld som betjenes av frie inntekter

I kommuneproposisjonen for 2018 ble langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) i prosent av driftsinntektene omtalt som ett av nøkkeltallene for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene på. Langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) er gjeld som er tatt opp til investeringer etter kommuneloven § 50. Dette vil også omfatte sertifikatlån når disse har finansiert investeringer i bygg, anlegg og andre varige driftsmidler. Indikatoren gir uttrykk for kommunens utestående, brutto låneopptak.

I tillegg til å benytte langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene som nøkkeltall, velges det også å se på lånegjelden som betjenes av frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Langsiktig gjeld inkluderer startlån, lån som staten betjener i forbindelse med eldre- og psykiatriplanen, lån med rentekompensasjon til skolebygg og svømmehaller samt lån som betjenes av gebyrinntekter i VAR-sektoren. Lån som betjenes av frie inntekter viser det låneopptaket kommunen selv må finansiere ved hjelp av frie inntekter, og det er utviklingen i denne lånegjelden som er kritisk med hensyn til kommunens framtidige handlingsrom.

Tabellen under viser utviklingen i langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene og lånegjeld som betjenes av frie inntekter i perioden 2012-2016.

Tusen kroner

  2012 2013 2014 2015 2016
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser 3266924 3553184 4275813 4393735 5172514
Lånegjeld som betjenes av frie inntekter 1423700 1656100 2308600 2366900 2981800
Langsiktig lånegjeld i % av driftsinntektene 81,7 % 81,3 % 92,8 % 90,3 % 101,7 %
Lånegjeld som betjenes av frie inntekter 47,7 % 51,6 % 68,3 % 66,5 % 79,2 %

Som tabellen viser har langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene økt fra 81,7 prosent i 2012 til 101,7 prosent i 2016, og lånegjelden som betjenes av frie inntekter har økt fra 47,7 prosent i 2012 til 79,2 prosent i 2016. I kapittel 4 Muligheter og utfordringer i et langsiktig perspektiv, framskrives inntekter og utgifter i drifts- og investeringsbudsjettet, og det lages prognose for utviklingen i lånegjelden. Her ser man en gradvis økning i langsiktig gjeld og lån som betjenes av frie inntekter fra 2017 til 2024, før den flater ut og gradvis reduseres. Det er store investeringsbehov i årene som kommer, men etter hvert vil de økte avdragsutgiftene overstige årlige låneopptak, slik at man ser «et tak» på langsiktig gjeld på om lag kr 6,9 milliarder og lånegjeld som betjenes av frie inntekter på kr 4,2 milliarder i 2024.

Når en framskriver brutto driftsinntekter får man at langsiktig lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er på det høyeste nivået i 2020 på 135 prosent, og når en framskriver de frie inntektene får man at lånegjelden som betjenes av frie inntekter er på det høyeste nivået i 2020 på 101 prosent. I 2030 viser prognosen at langsiktig lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter utgjør 108 prosent og lånegjeld som betjenes av frie inntekter utgjør 82 prosent.

Som figuren under viser er det store variasjoner blant ASSS-kommunene når det kommer til langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) i prosent av driftsinntektene. Snittet blant ASSS-kommunene var i 2016 på 93,5 prosent. Som en ser ligger Sandnes over snittet blant ASSS-kommunene, og også over snittet for landet (86,7 prosent) og i Rogaland (84,8 prosent).

LANGSIKTIG GJELD I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE


Sandnes kommune har høy gjeld og lav vekst i frie inntekter i årene framover. Framtidig investeringsnivå bør derfor holdes på et lavere nivå enn det en ser i dag for at langsiktig lånegjeld ikke øker betydelig i årene framover. De langsiktige målene på nøkkeltallene settes derfor noe lavere enn det prognosen viser i 2020.

Det foreslås at nøkkeltallet langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) ikke skal overstige 110 prosent av kommunens brutto driftsinntekter.

Det foreslås at nøkkeltallet lånegjeld som betjenes av frie inntekter ikke skal overstige 90 prosent av kommunens frie inntekter.

 

Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser)

Sertifikatlån er kortsiktige lån med løpetid på inntil tolv måneder. Det betales ikke avdrag i løpetiden, og ved lånets utløp må låntaker enten nedbetale eller fornye avtalen. Variabelen angir hvor stor del av kommunens langsiktige gjeld som er sertifikatlån og gir uttrykk for i hvilken grad kommunen går i sertifikatmarkedet når den skal ta opp lån. Ettersom kommunen ved kortsiktig finansiering jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko som de ikke får ved lån med lang løpetid. Når sertifikatgjelden som andel av langsiktig gjeld ses sammen med indikatoren for langsiktig gjeld og lån som betjenes av frie inntekter, kan den også gi uttrykk for hvor stor sertifikatgjelden er i forhold til kommunens driftsinntekter. Dette kan ses opp mot indikatoren for kommunens arbeidskapital for å kunne gi uttrykk for hvilken refinansieringsrisiko kommunen har påtatt seg.

Tusen kroner

  2012 2013 2014 2015 2016
Sertifikatlån 2500000 2752000 3422000 3483000 2904000
Langsiktig lånegjeld ekskl pensjonsforpliktelser 3266924 3540684 4265813 4383735 5162514
Nøkkeltall 76,5 % 77,7 % 80,2 % 79,5 % 56,3 %

Per 31.12.2016 hadde Sandnes kommune kr 2,9 milliarder i sertifikatlån. Dette utgjorde 56,3 prosent av langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser. Per andre tertial 2017 har kommunen i overkant av kr 3,1 milliarder i sertifikatlån. Av total langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser på kr 5,7 milliarder, utgjør andelen sertifikatlån 55 prosent.

Ved å være i sertifikatmarkedet vil kommunen være utsatt for refinansieringsrisiko. Refinansieringsrisiko omhandler faren for at kommunen får problemer med å refinansiere gjeld, og problemet kan oppstå dersom noe uventet skjer i markedet. Dette kan medføre mangel på likviditet i markedet og kommunen kan dermed få problemer med å ta opp nye eller refinansiere lån. Risikoen anses som lav, da kommuner vurderes som særdeles sikre låntakere. Kommunen kan derimot utsettes for økte marginpåslag i markedet slik en så høsten 2015.

Kommunen styrer sin gjeldsforvaltning etter flere momenter som er med på å redusere denne risikoen. Ett enkelt sertifikatlån skal ikke være større enn kr 300 millioner. Kommunen har god likviditet på bankkonto (og tilfredsstillende arbeidskapital) til å kunne dekke forfall på lån på kort sikt, slik at man har anledning til å la være å refinansiere lån ved økte marginpåslag på renten. En annen viktig faktor for å redusere refinansieringsrisikoen er å spre låneforfallene utover de neste 12 månedene. Figuren under viser sertifikatlånenes forfallstruktur de neste 12 månedene (per andre tertial 2017). Lånenes forfall er spredt utover flere måneder. Kommunen prøver å unngå å ha lån til forfall mot slutten av året, da man historisk har sett økte marginpåslag i markedet på denne tiden.

FORFALL SERTIFIKATLÅN NESTE 12 MND

Sandnes kommunes overordnede strategi er å ha lav finansiell risiko og høy likviditet, jfr nytt finansreglement (bsak 50/17). Kommunens finansportefølje (rentebærende eiendeler og gjeld) skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter samt best mulig avkastning innenfor akseptabel risiko. Gunstige betingelser i sertifikatmarkedet sammenlignet med langsiktige fastrenteavtaler, kombinert med lav refinansieringsrisiko tilsier at kommunen bør ha en viss andel gjeld plassert i sertifikatmarkedet. Det foreslås derfor at nøkkeltallet andel sertifikatlån settes til under 70 prosent av langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser. Nøkkeltallet bør sees i sammenheng med nøkkeltallet netto renteeksponering (se avsnitt under).

Det foreslås at nøkkeltallet andel sertifikatlån settes til under 70 prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser).

 

Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene

Netto renteeksponering tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Kommuner har både store passiva (gjeld) og store aktiva (fordringer og likviditet), og langsiktig gjeld gir i seg selv ikke uten videre et riktig bilde av gjeldsbyrden. Deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Kommunene har utlån til andre, og staten dekker renteutgifter på investeringer foretatt innen rentekompensasjonsordningene for skoler, sykehjem og kirkebygg. Innen selvkostregulerte tjenester blir renter og avdrag dekket gjennom gebyrene fra innbyggerne. I tillegg har kommunene likviditet (bankinnskudd og eventuelle plasseringer i sertifikater og obligasjoner), der effekten av en renteendring vil være den motsatte av effekten på gjeldssiden. Ved å korrigere for disse forholdene lages en indikator som i større grad gir uttrykk for hvor eksponert kommunen er for en endring i rentenivået.

Tabellen under viser kommunens renteeksponering i perioden 2012-2016.

Tusen kroner

  2012 2013 2014 2015 2016
Brutto rentebærende gjeld 3266923 3540684 4265813 4377231 5155013
           
Rentebærende eiendeler:          
Ansvarlig lån i Lyse 507806 488275 468744 449213 429682
Ansvarlig lån i Sandnes tomteselskap KF 125667 121334 117001 112668 108335
Startlån 713630 720897 778469 811170 979082
Bankinnskudd 651412 778617 1085594 955732 1333722
Sum rentebærende eiendeler 1998515 2109122 2449807 2328782 2850820
           
Netto rentebærende gjeld 1268408 1431561 1816006 2048449 2304193
           
Rentekompensasjon Husbanken 443000 396565 380162 353407 326652
Lån finansiert av VAR-gebyr 625000 707354 732174 769062 790081
Lån med fastrente 0 0 0 0 1264000
           
Andel lån med renterisiko 200408 327642 703669 925980 -76541
Brutto driftsinntekter 4000269 4368673 4609530 4863272 5083740
Nøkkeltall 5,0 % 7,5 % 15,3 % 19,0 % -1,5 %

Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med kr 2,3 milliarder per 31.12.2016. Kommunen mottar rentekompensasjon fra Husbanken på enkelte lån, og kommunen har dermed ikke renterisiko på disse lånene. Det samme gjelder for lån som finansieres gjennom VAR-gebyr ettersom renterisikoen videreføres til kommunens innbyggere. Kommunen utstedte i 2016 obligasjonslån med fastrente på totalt kr 1,264 milliarder, og når en tar hensyn til dette ser en at andel lån hvor rentebinding bør vurderes er negativt, og kommunen utsettes dermed ikke for renterisiko per 31.12.2016.

Rettesnor for styring av gjeldsporteføljen skal være å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatning om framtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå, gitt et ønske om forutsigbarhet i lånekostnadene, jfr nytt finansreglement (bsak 50/17). Det vil dermed være lite hensiktsmessig å sette mål om andel lån med renterisiko lik null. Det foreslås derfor at netto renteeksponering ikke skal overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. I 2016 var brutto driftsinntekter på kr 5,1 milliarder. Andel lån med renterisiko burde da ikke overstige kr 1 milliard.

Det foreslås at nøkkeltallet netto lån med renteeksponering ikke skal overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. 

 

I tabellen under er nøkkeltall med foreslåtte måltall oppsummert:

Nøkkeltall Mål
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene >3%
Disposisjonsfond  + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene >7%
Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene 10-15 %
Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene <110%
Lån som betjenes av frie inntekter <90%
Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld <70%
Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene <20 %

 

Publisert: 12.10.2017 10:03
Sist endret: 12.10.2017 10:03

Facebook ikon Twitter logo Del på epost Print side Twitter logo