Oppvekst skole

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Organisering av tjenesten:
  • 29 barne- og ungdomsskoler, hvorav 7 ungdomsskoler og en 1.-10. skole
  • Altona skole og ressurssenter. Kommunens ressurssenter i forhold til atferdsproblematikk og læringsmiljø. Senteret har ulike funksjoner med noen få elevplasser organisert i ulike grupper og en utadrettet veiledningstjeneste som tilbyr tjenester til alle grunnskolene i kommunen.
  • Senter for flerspråklige barn og unge (FBU). Kommunens ressurssenter for minoritetsspråklige barn og unge i alderen 0-16 år. Senteret gir støtte og kompetanseutvikling på fagfeltet språkutvikling og flerkulturell forståelse til ansatte i barnehager og skoler. Senteret følger opp kommunens forpliktelser knyttet til opplæringslovens §2-8.
  • Sandnes læringssenter (SLS). Kommunens ressurssenter for voksenopplæringen. Bistår øvrige kommunale enheter med tjenester og kompetanse knyttet til integrering av flyktninger og innvandrere. Senteret følger opp kommunens forpliktelser knyttet til opplæringslovens kapittel 4A.
  • Administrativ skoleledelse (kommunaldirektør med stab).

 

Tilpasning til redusert ramme – omstilling og effektivisering

Tjenesteområdet gjennomførte i 2016 en samlet innsparing tilsvarende kr 41 millioner. Av beløpet på kr 41 millioner kommer kr 26,3 millioner fra omstillingsprosjektet i 2016 og kr 13,7 millioner skyldes innsparinger fra tidligere år. Innsparingen ble i hovedsak gjennomført ved en reduksjon av skolenes rammer.

Med bakgrunn i funn som ble gjort underveis i prosjektet, ble det utarbeidet en ny finansieringsmodell for Sandnesskolen. Skolenes budsjett for 2017 ble i sin helhet fordelt etter ny modell.

Fordelingsmodellen sikrer at skolene får tildelt midler i tråd med krav til ressurstildeling i lov- og avtaleverk.

Flere skoler opplever likevel at rammene er knappe og at skolen har redusert handlingsrom blant annet til styrking av innsatsen mot elever som trenger noe mer oppfølging. Dette kan føre til:

  • Utfordringer med å bedre resultatet på nasjonale prøver.
  • Økt andel elever med rett til spesialundervisning.
  • Utfordringer med å redusere den høye andelen med elever med behov for spesialundervisning på ungdomstrinnet.

Kommende økonomiplanperiode vil bære preg av vedtatte nedjusteringer i omstillingsprosjektet. Kommunaldirektøren vil opprettholde fokus på kompetanse, slik det fremkommer i vedtatt kvalitetsplan for Sandnesskolen. Her legges grunnlaget for videre utvikling av læringsresultat i Sandnesskolen. Sandnesskolens strategi for å implementere kvalitetsplanen er kalt «Alle elevene er våre» som er en helhetlig leder- og skoleutviklingsstrategi.

Som følge av fortsatt forventet stram kommuneøkonomi, ser rådmannen behov for å legge inn en ytterligere innsparing på skoleområdet med kr 2,4 millioner i 2019, økende til 7,4 millioner i 2020. Tiltaket er beskrevet i driftsbudsjettets tiltak S8.

Grunnskolen og voksenopplæring

I Sandnesskolen opplever alle elever fremgang og mestring, og kjenner målene i fagene. Elevene har et godt læringsmiljø fritt for mobbing hvor de trives og opplever god arbeidsro.

Sikre grunnleggende ferdigheter blant barn og unge - uavhengig av familiebakgrunn

Tilpasset opplæring innbefatter ordinær undervisning og undervisning hjemlet som særskilt norskopplæring fra flerspråklige (opplæringslovens §2-8), tegnspråkopplæring i grunnskolen (opplæringslovens §2-6) og spesialundervisning (opplæringsloven §5-1).

Sandnesskolen sin hovedsatsing, strategien «Alle elevene er våre», har som målsetting å utvikle kompetansen og kapasiteten i organisasjonen, for å sikre fremgang og mestring for alle elever i Sandnesskolen.

Gjennom fokus på tidlig innsats er det en målsetting at flest mulig elever gis hjelp og støtte innenfor ordinær opplæring.

  • Sandnesskolen skal gjennomføre en helhetlig leder- og skoleutviklingsstrategi i forhold til tilpasset opplæring «Alle elevene er våre». Forsterke fokuset på at tilpasset opplæring også omhandler elever med rett til særskilt språkopplæring og med rett til spesialundervisning.
  • Skolene skal variere bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og organisering av opplæringen.
  • Sandnesskolen er i ferd med å utarbeide ny skoleutviklingsstrategi som innbefatter den digitale satsingen i Sandnesskolen, inkludert 1 digital enhet for hver elever og ansatte.
  • Skolene skal sikre gode system for arbeid med læreplaner, vurdering og tilbakemeldinger.

Prioriteringer 2018-2021

I kommende økonomiplan er det lagt inn følgende driftstiltak for å videreføre og styrke arbeidet med å sikre grunnleggende ferdigheter blant barn og unge:

Tilby en skole med godt læringsmiljø og fokus på mestring, som inkluderer alle elevene og som samarbeider med foreldrene

Elevene har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Denne rettigheten er nedfelt i opplæringsloven kapittel 9 A, og klart forankret i læreplanverket. I generell del av læreplanen heter det at skolen skal utvikle selvstendige individer med gode evner til å samarbeide med andre. Det forutsetter et læringsmiljø som bidrar til sosial og personlig læring.

Hver enkelt elevs opplevelse av læringsmiljøet er viktig. Vi kan derfor ikke slå oss til ro med gode gjennomsnittstall, men må ta hver enkelt elevs opplevelse på alvor. I Sandnesskolen er alle elevene våre. Det betyr at vi vil skape et læringsmiljø der absolutt alle elever kan trives og lære.

Godt læringsmiljø

  • Skolene skal involvere ansatte, elever og foreldre og jobbe kontinuerlig med å utvikle læringsmiljøet.
  • Sandnesskolen har knyttet til seg ekstern kompetanse for å etablere et helhetlig og forskningsbasert arbeid i forhold til læringsmiljø. Tidlig innsats og læringsledelse inngår som viktige element i dette.

Foreldresamarbeid

  • Skolene skal ha fokus på informasjon, åpen kommunikasjon og dra nytte av de formelle brukerorganene, slik at foresatte involveres og kan spille en konstruktiv og aktiv rolle.
  • I samarbeid med foresatte vil skolene sikre at den enkelte elevs behov møtes best mulig (tidlig innsats).
  • Skolene vil videreføre et godt samarbeid med foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) på den enkelte skole og kommunalt foreldreutvalg (KFU).

Prioriteringer 2018-2021

I kommende økonomiplan er det lagt inn følgende driftstiltak for å videreføre og styrke arbeidet for å tilby en skole med godt læringsmiljø og fokus på mestring, som inkluderer alle elevene og som samarbeider med foreldrene:

I tillegg ligger det inne følgende investeringstiltak for å tilby gode skolebygg og uteområder:

Sikre gode overganger mellom barnehage, barne- og ungdomsskole og videregående (gjennom tverrsektorielt samarbeid)

Skolene samarbeider tett med barnehagene og foresatte for å få en best mulig overgang fra barnehage til skole. For elever med omfattende hjelpebehov er det utarbeidet faste rutiner i dokumentet plan og rutinger for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole.

Kunnskapsdepartementet har våren 2017 foreslått en lovfestet plikt for barnehageeier og skoleeier til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Plikten skal være gjensidig og reguleres derfor i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Formålet med samarbeidet skal være å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Departementet foreslår at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for barnas overgang.

Overgang mellom skoleslag er en viktig milepæl for elevene. Skolene arbeider tett sammen både i forhold til den generelle overgangen og knyttet til den enkelte elev.

God kvalitet i grunnskolen er viktig for å sikre at flest mulig elever gjennomfører videregående skole. Grunnskolens viktigste bidrag er satsing på å øke elevenes kompetansenivå i de grunnleggende ferdighetene.

Prioriteringer 2018-2021

I kommende økonomiplan er det lagt inn følgende driftstiltak for å få en best mulig overgang fra barnehage til skole:

Prioritere tidlig innsats, helsefremming og forebygging i utvikling av tjenestetilbudet

Tidlig innsats innebærer at skolene setter i verk tiltak for elever med en gang det er behov, når som helst i skoleløpet. Det er god grunn til å legge særlig vekt på de første årene fordi tiltak tidlig i opplæringsløpet har høyere effekt på elevenes læring og personlige utvikling enn tiltak senere i opplæringsløpet.

  • Tidlig innsats skal ligge til grunn for skolens arbeid på alle områder – enten det gjelder det pedagogiske arbeidet, læringsmiljøet eller elevenes sosiale og emosjonelle ferdigheter.
  • Tidlig innsats er et av grunnelementene i skolens mandat, nedfelt i opplæringsloven, og skal inngå i det helhetlige arbeidet i skolen.
  • Innen tidlig innsats ønsker oppvekst skole å bidra til et godt samarbeid over sektorgrensene slik at helsesektoren, skolesektoren og kultur- og fritidssektoren samarbeider om et skole- og fritidsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Foreldre er også viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet.
  • Tidlig innsats bidrar til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er kjent og lett tilgjengelig for elevene og deres foreldre.
  • Tidlig innsats er å bistå i arbeidet for å legge til rette for sikre skoleveier, slik at flest mulig kan gå til skolen.
  • Tidlig innsats er også å følge opp intensjonene i ny læreplan, der blant annet folkehelse og livsmestring trekkes frem som ett av tre tverrfaglige tema. Kunnskap om ens egen kropp og helse, inkludert psykisk helse, livsstil, personlig økonomi og forbruk, er områder der det er nødvendig med en styrking i skolen. Stortingsmelding 28 sier at det skal legges vekt på et folkehelse- og livsmestringsperspektiv i fag der det er relevant og hensiktsmessig.

I kommende økonomiplanperiode er det lagt inn følgende tiltak for videreføring og styrking av tidlig innsats på skoleområdet:

Gi rom for mangfold gjennom åpenhet og respekt for ulikhet

Sandnesskolen sin hovedsatsing, strategien «Alle elevene er våre», har som målsetting å utvikle kompetansen og kapasiteten i organisasjonen, for å sikre fremgang og mestring for alle elever i Sandnesskolen. I uttrykket «alle elevene er våre» ligger en holdning og en forventet pedagogisk virkelighet. Dette betyr at skolen formidler intensjonen om inkludering av alle elever, uavhengig av sosiale, kulturelle, kognitive eller andre forskjeller.

Utnytte og tilrettelegge kommunale bygg for bydelsfunksjoner som fritid og idrett, møteplasser, frivillighet, kultur, senioruniversitet/etterutdanning  

  • Sandnesskolen har et samfunnsansvar og deltar aktivt i sine nærmiljø. Utlån og leie av lokaliteter gjøres i tråd med kommunens føringer, vedtatt 13. desember 2005 i bsak 112/05.
  • Dersom det er behov for det, innarbeides arealer til lokal kulturaktivitet i nye skolebygg og ved større renovering av eksisterende skolebygg. Det konkrete behovet avgjør hvor stort areal som må avsettes.

Klart språk i all formidling, hvor tekst og innhold utformes slik at alle kan forstå 

Sandnesskolen skal følge opp kommunens fokus på klart språk i all formidling, både til elever, foreldre og politikere og i intern kommunikasjon.

Legge til rette for deltakelse og medvirkning som ivaretar alle grupper innbyggere, både for brukermedvirkning på tjenestetilbud og i planprosesser 

  • Alle enheter i Sandnesskolen skal etablere lovpålagte brukerorgan som samarbeidsutvalg (SU), Skolemiljøutvalg (SMU), elevråd og Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), og aktivt involvere dem i skolens arbeid.
  • Samtlige grunnskoler gjennomfører elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen, som er statlig initierte brukerundersøkelser. Gjennom brukerundersøkelsene får elever og foreldre i skolen si sin mening om læring og trivsel. Analyser av undersøkelsene er vesentlige bidrag til skolens kunnskapsgrunnlag.

Arbeide kunnskapsbasert ved å utnytte ny forskning og anvendt kunnskap

Sandnesskolen er med i flere forskningsprosjekt:

  • Two teachers: Målet med forskningen er å undersøke effekten av økt lærertetthet. Noen av klassene som deltar vil både få en ekstra lærer og støtte til å utvikle kompetanse innen leseopplæring. Andre klasser blir «kontrollklasser» og får ikke tilført ekstra ressurser. 8 barneskoler i Sandnes kommune deltar i dette forskningsprosjektet ledet av Lesesenteret ved UiS.
  • CIESL-prosjektet: Vil utvikle kunnskap om hvordan lærere videreutvikler interaksjonen med elevene i klasserommet gjennom klasseledelse. Lurahammaren, Giske og Skeiene ungdomsskoler er med i forskningsprosjektet som er ledet av Læringsmiljøsenteret ved UiS.
  • På sporet: Undersøker hvordan vi bedre kan forebygge lese- og skrivevansker. 7 skoler er involvert i denne forskningen, ledet av Lesesenteret ved UiS.
  • Utviklende opplæring i matematikk: Utviklingsarbeid for bedre matematikk-opplæring frontet av Sandnes kommune. Omsetting av metoden til norsk har skjedd i tett samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS). Kommende skoleår skal UiS igangsette doktorstipendiat som vil gjennomføre kvalitativ forskning på metoden.
  • Reading to Learn: Metoden ble i sin tid utviklet for å styrke opplæringen rettet mot aboriginer i Australia og har siden spredt seg til flere land i Afrika, Asia og Sør-Amerika. I Europa har metodikken blitt prøvd ut på flerspråklige elever i blant annet Sverige og Portugal med svært gode resultater. Da utvalgte skoler i Stockholm prøvde ut dette i en periode fra 2009 oppnådde de i løpet av et års tid en 40 prosent forbedring i de svakeste deltagernes resultater. Metodikken bygger på sjangerpedagogikk og legger til rette for målretta leseopplæring i alle fag. Prosjekt gjennomføres på Sandnes læringssenter.
  • Høsten 2017 legges ny skoleutviklingsstrategi frem for politisk behandling. Sandnesskolen sin digitale satsing vil inngå i denne strategien. Oppbygging og innhold vil basere seg på forskningsbasert kunnskap.

Utnytte ny teknologi og digitaliseringsløsninger

Digitalisering er en viktig faktor i grunnskolen i dag og digitale ferdigheter er en av de 5 grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. Sandnesskolen vil ha på plass en ny skoleutviklingsstrategi høsten 2017, der den digitale satsingen inngår. I denne er målsettingen at hver elev skal ha sin egen digitale enhet i Sandnesskolen (såkalt 1 til 1 dekning).

Bruk av digitale verktøy blir en stadig viktigere del i skolen og da er en avhengig av å ha tilgang til et digitalt verktøy når man har behov for det og ikke være avhengig av at det er ledig tid på et datarom eller at datatraller med bærbare PCer er ledige.

Ved å gi hver elev i Sandnesskolen hver sin digitale enhet vil en kunne undervise og arbeide på nye og bedre metoder. Elevene vil også ha tilgang til digitale læringsressurser, Internett og sine notater hele tiden.

Digitale enheter er i stadig utvikling og det som er gode løsninger i dag kan være avleggs om 5 år. Det vil derfor ikke bli beskrevet hvilken type digital enhet hver elev skal få i ny skoleutviklingsstrategi. Men for å kunne legge inn kostander til 1 til 1 dekning for hver elev, tar vi utgangspunkt i kostandene for en Chromebook til hver elev. Dette vil per nå være det verktøyet vi anbefaler for våre elever og ansatte. Utviklingsstrategien legger derfor også til rette for at vi vil innføre Google Classroom og Google G Suite for education for alle elever og ansatte i Sandnesskolen.

Prisen for en Chromebook med lisenser er mellom kr 3 200 og kr 3 750 kr inkludert merverdiavgift. Samlet kostnad for Sandnesskolen anslås til å være kr 45 millioner inkludert merverdiavgift.

Infrastruktur

For å kunne ta i bruk en digital enhet per elev i Sandnesskolen, er det avgjørende å ha en trådløs infrastruktur på hver skole som er dimensjonert til at elevene kan benytte sin digitale enhet samtidig.

Kartlegging utført av kommunens IT-avdeling har beregnet samlet kostnad for tilrettelegging av infrastruktur på skolene i Sandnesskolen til kr 11,5 millioner inkludert merverdiavgift.

Prioriteringer 2018-2021

I kommende økonomiplanperiode er det lagt inn følgende driftstiltak tiltak i forhold til å utnytte ny teknologi og digitaliseringsløsninger:

I investeringsbudsjettet ligger følgende tiltak inne i forhold til digital satsing:

Være en attraktiv arbeidsplass som legger til rette for faglig utvikling og kompetansestyrking

Implementering av leder- og skoleutviklingsstrategien «Alle elevene er våre» for perioden 2016-2018 er en satsing på kompetanseutvikling innen skoleområdet. I dette vil en:

  • Videreutvikle ledernes kompetanse innenfor områdene transformasjonsledelse, analyse-, organiserings- og relasjonskompetanse.
  • Styrke lærernes kompetanse i klasseledelse.
  • Videreføre satsingen med lærende nettverk og arbeid etter prinsippene for skolebasert kompetanseutvikling.
Publisert: 12.10.2017 10:01
Sist endret: 12.10.2017 10:01

Facebook ikon Twitter logo Del på epost Print side Twitter logo