Oppvekst barn og unge

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Organisering av tjenesten

Oppvekst barn og unge er et av kommunens største tjenesteområder. Området består av 27 barnehager fordelt på 12 virksomheter fra januar 2018. I tillegg består området av barne- og familieenheten, PPT, Styrket barnehagetilbud og helsestasjonstjenester.

 

Tilpasning til redusert ramme – omstilling og effektivisering

Tjenesten har stort fokus på å innfri innsparingskravene som ble vedtatt i omstillingsprosjektet i 2016. Deler av innsparingskravene vil ikke kunne realiseres før i 2019, dette gjelder tilskudd til private barnehager som beregnes etter 2 år gamle regnskap for de kommunale barnehagene.

Som følge av kommunens stramme økonomiske rammer er nye innsparinger fra 2019 og 2020, som ble lagt inn i fjorårets økonomiplan, videreført. For oppvekst barn og unge utgjør dette kr 4,6 millioner i 2019, økende til kr 9,2 millioner i 2020. Tiltaket er beskrevet i forslag til driftsbudsjett B8.

Barnehagesøkere bosatt i Sandnes tar fremdeles i noen grad imot barnehageplass i private barnehager i nabokommuner. Dette medfører økte kostnader for Sandnes kommune da vi blir fakturert etter nasjonal sats for disse plassene. Nasjonal sats ligger høyere enn våre kommunale satser. Vi har fokus på å motivere barnehagesøkerne til å ta imot barnehageplass i Sandnes. Erfaringen er at det kan være vanskelig å få foreldre til å skifte barnehage når de er fornøyd der de har plass i dag. Vi har derfor lagt vekt på tiltak som motiverer foreldre til å velge barnehageplass i Sandnes fra starten av. Et av tiltakene for å nå dette er at det startes opp to nye småbarnsavdelinger fra januar 2018.

Sikre grunnleggende ferdigheter blant barn og unge- uavhengig av familiebakgrunn

Andel barn 1-5 år med barnehageplass er 88,5 prosent. Det er størst deltagelse av barn i aldersgruppa 3-5 år, der 95 prosent av barna går i barnehage. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage ligger under snittet for ASSS-kommunene.

Ett av tiltakene i kommunens Barnefattigdomsplan er å øke barnehagedeltakelsen for utsatte barn og  minoritetsspråklige barn. Utdanningsdirektoratet har for barnehageåret 2017/18 en tilskuddsordning til gratis barnehageplass for 5-åringer i denne barnegruppen. Forskningen er entydig når det gjelder samfunnseffekten av økt barnehagedeltagelse for denne gruppen.

De sentrumsnære barnehagene har mange minoritetsspråklige barn. Antall minoritetsspråklige barn i barnehagene har økt med i overkant av 4 prosent fra 2014 til og med 2016.  Det er et prioritert område i tjenesteområdet å øke antallet minoritetsspråklige barn i barnehagene.

Helsestasjonene anbefaler foreldrene å søke barnehageplass og det er dialog med NAV som gir informasjon om barnehagetilbudet til foreldre. Det er her viktig å gi trygghet til foreldre som er usikre samt gi veiledning i søkeprosessen. Økt bruk av tolk vil kunne bedre kommunikasjon med foreldregruppen og bidra til økt barnehagedeltakelse. Videre er bevisst språkarbeid i barnehagene viktig for barns utvikling og bidrar til økt barnehagedeltagelse. Noen av barnehagene får tospråklig assistanse fra senter for flerspråklige unge. Ressursen er imidlertid lav i forhold til målgruppen og det har vært nødvendig å prioritere de store språkgruppene og de eldste barna.

Førskoleavdeling i PPT prioriterer tidlig innsats og systemarbeid og skal være et lavterskeltilbud overfor barnehagene. Flere minoritetsspråklige barn i barnehage avspeiles også i PPT og styrket barnehagetilbud. Omlag 30 prosent av førskolebarn som mottar spesialpedagogisk hjelp har minoritetsspråklig bakgrunn.

Helsestasjonstjenesten jordmortjenesten, helsestasjonstjenesten, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er en sentral aktør for å støtte barn og unges utvikling. Tjenesten kommer tidlig i kontakt med barn og familier og er et tilgjengelig lavterskeltilbud til barn og unge som ønsker råd og veiledning fra helsepersonell.  

Prioriteringer 2018-2021

I kommende økonomiplanperiode er det, i driftsbudsjettet, lagt inn følgende tiltak for antall barnehageplasser og andre tiltak for å gjøre barnehagene i stand til å sikre grunnleggende ferdigheter blant barn og unge:

I investeringsbudsjettet er det lagt inn følgende tiltak for å tilby gode barnehagebygg og -uteområder:

Prioritere tidlig innsats, helsefremming og forebygging i utvikling av tjenestetilbudet

Tidlig innsats skal fortsatt være et satsingsområde i alle resultatenheter i tjenesteområdet

Tidlig innsats innenfor oppvekst barn og unge har to dimensjoner;

  1. Aktivitet og tiltak som når aldersgrupper/hele barnebefolkningen som særlig kommer sårbare barn, unge og deres familier til gode. Sårbare barns behov er en god indikator på hva alle barn og unge trenger og som skal være en kvalitetsindikator på våre grunntjenester i helsestasjonstjenesten.
  2. At barn, unge og deres familier får rask hjelp når vansker oppstår eller når vansker identifiseres.

Helsestasjonstjenesten er en av grunnpilarene i kommunens helsefremmende arbeid. For 2017 er skolehelsetjenesten styrket med nær kr 6 millioner med tilskudd fra Helsedirektoratet. I tillegg er fysioterapeuttilbudet for samme målgruppe styrket med kr 1,2 millioner.

Nye faglige retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjenesten, gjeldende fra høsten 2017, stiller sterkere krav til daglig tilgjengelig helsesøster ved skolene og økt tilgang på legeressurs i skolehelsetjenesten.  Retningslinjene stiller også tydeligere krav til å gjennomføre hele helsestasjonsprogrammet for barn 0-6 år. Gjennomgående gir de nye retningslinjene sterkere anbefalinger til tverrfaglighet, tilgjengelighet og gjennomføring av helsestasjonsprogrammet.  Det signaliseres at flere av anbefalingene vil støttes av ny forskrift.

Sammen med helsestasjonstjenester er gode barnehager en sentral del av kommunens tidlig innsats og en viktig arena for å bidra til utvikling av god psykisk helse.

Satsingen i kommunale og private barnehager «Den utviklingsfremmende barnehagen» videreføres i planperioden. Størstedelen av kostnader knyttet til denne satsingen vil være vikarmidler i forbindelse med opplæring. Finansiering av satsingen skjer gjennom avsatte midler til tidlig innsats i barnehagene.  Spedbarnsnettverket i Regionssenter for barn og unges psykiske helse evaluerer satsingen.

I tillegg til den generelle satsingen er det viktig at barn som har behov for individuelle tiltak får denne på et tidlig tidspunkt. Styrket barnehagetilbud tildeler spesialpedagogisk hjelp til barn etter sakkyndigutredning fra PPT.  Tildeling av midler til spesialpedagogisk hjelp prioriteres strengt og følger lovkrav. I tillegg til barn med vedtak fra PPT blir det også tildelt midler til barn som har en diagnose som krever ekstra tilrettelegging i barnehagen som følge av funksjonsnedsettelse.

Det er etablert sosial ferdighetstreningsgrupper for barn i barnehagene med begynnende atferdsvansker /samspillsvansker. Tiltaket vil styrke enkeltbarns sosiale kompetanse og samtidig gi barnehagepersonalet økt kompetanse til selv å ivareta barn med denne type utfordringer.

PPT har gjennomført et omfattende omstillingsarbeid på førskolesiden. Ressursbruken skal vris til et større fokus på tidlig innsats og systemarbeid. Våren skal brukes til implementering av endringene.

Barne- og familieenheten (BFE) er kommunens lavterskeltilbud til familier som trenger støtte og oppfølging utover det grunntjenestene gir. Regjeringens signaler om en opptrappingsplan, psykisk helse barn og unge, vil kunne muliggjøre en styrking av dette tilbudet. Barne- og familieenheten, avdeling ressurssenter, ble i juni 2017 samlokalisert i bygg på Somaneset.

Det har over tid vært utfordringer i ungdomsmiljøet. For å møte denne utfordringen er ungdomsteamet styrket med 3 stillinger. Styrkingen er organisert som et prosjekt over 3 år og finansieres av fondsmidler.

Tiltak som nå utvikles for ungdomsgruppen, gjøres i nært samarbeid med helsestasjonstjenester, SLT og mestringsenheten.

Det skal utarbeides en virksomhetsplan for enhetens psykiske helsearbeid og lavterskeltilbud.

Oppfølging av tiltak for barn og unge i psykisk helseplan ble vedtatt i juni 2017. Planen inneholder flere sentrale tiltak som er førende for tjenesteområdet.

  • Videreføre tiltaket verdensdag psykisk helse for ungdomsskoleelever.
  • Vurdere styrking i fagstab med en psykolog for å sikre systemarbeid innenfor psykisk helsearbeid.
  • Utarbeide delplan for psykisk helsearbeid i BFE og tydeligere samarbeid og ansvarfordeling mellom kommunen og Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA).
  • Videreutvikle tiltak i BFE, avdeling ressurssenter, både i forhold til lavterskeltilbud, men også i forhold til omfattende psykiske vansker, blant annet med økt bruk av gruppetiltak.
  • Sikre at barn under omsorg får nødvendig psykisk helsehjelp.
  • Styrke innsatsen for at ungdom som er i ferd med å utvikle atferdsvansker, rusproblematikk, og/eller emosjonelle vansker får nødvendig psykisk helsehjelp.
  • Tettere samarbeid mellom NAV og enheter i oppvekst barn og unge for å demme opp for utenforskap for barn som lever i lavinntektsfamilier.
  • Vurdere implementering av Home-start Familiekontrakt, et familiestøttende program hvor frivillige følger opp småbarnsfamilier.
  • Tilrettelegge for videreføring av «Familie for første gang» etter endt pilotperiode.

Prioriteringer 2018-2021

Flere statlige prioriteringer innen fagområdene som ivaretas av oppvekst barn og unge gjør at tjenesteområdet må tilpasse økonomien og organisering slik at nye krav og retningslinjer blir oppfylt.

  • I planperioden vil det for barne- og familieenheten, avdeling barnevern, måtte implementeres store endringer i økonomisk ansvarsfordeling mellom kommune og stat, som følge av ny ansvarsreform som forventes vedtatt i løpet av 2017.
  • Solbergregjeringen har signalisert en større opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Planen skal være klar i løpet av høsten 2017.
  • I planperioden er det sannsynlig at det vedtas ny forskrift for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
  • Det er foreslått endret pedagognorm samt en bemanningsnorm for barnehagene. Endringene er foreslått iverksatt fra august 2018 og vil føre til at gruppestrukturen i barnehagene må vurderes på ny.

I økonomiplanperioden er det lagt inn følgende tiltak for å tilpasse tjenesteområdet til nye statlige krav og styrking og videreføring av oppvekst barn og unge i forhold til tidlig innsats i tjenestene:

Sikre gode overganger mellom barnehage, barneskole- og ungdomsskole og videregående (gjennom tverrsektorielt samarbeid)

Sandnes kommune har en vedtatt strategi med plan og rutiner for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole.

Målet er å skape helhet og sammenheng i læringsløpet for barn og unge i Sandnes kommune, for å sikre et best mulig utgangspunkt for tilpasset opplæring og derved godt læringsutbytte.

Kunnskapsdepartementet har våren 2017 foreslått en lovfestet plikt for barnehageeier og skoleeier til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Plikten skal være gjensidig og reguleres derfor i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Formålet med samarbeidet skal være å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO.

I tjenesteområdet er det utarbeidet rutiner og samarbeidsprosedyrer som skal sikre gode overganger og samarbeid om felles barn, unge og deres familier:

  • Rutiner for samarbeid mellom barnehage og helsestasjon.
  • Rutiner for samarbeid mellom helsestasjon og barnehagene.
  • Samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene.
  • SLT-arbeid i overgang barneskole-ungdomsskole.
  • Barn og unge med særskilte behov – rutiner ved skolestart. Overgang barnehage - barneskole.

Prioriteringer 2018-2021

Arbeidet for å tilrettelegge for best mulige overganger mellom barnehage og skole fortsetter med tilpasninger til nytt lovforslag. I økonomiplanen for 2018-2021 er det lagt inn følgende driftstiltak for denne gjennomføringsstrategien:

Gi rom for mangfold gjennom åpenhet og respekt for ulikhet

Barnehager bidrar til mangfold blant annet ved å utvikle en flerkulturell praksis. Det er spesielt de sentrumsnære barnehagene som har hatt særlig stor andel minoritetsspråklige barn i barnegruppene. Rådhusmarka barnehage og Varatun barnehage har vært med i prosjektet «Kompetanse for mangfold». Kompetansen fra prosjektet videreformidles til de andre barnehagene. Flere av barnehagene har utviklet en flerkulturell praksis gjennom mange år. Det er viktig at barn og foreldre føler seg inkludert i barnehagen og at alles erfaring og kompetanse har en relevans for barnehagen.

Skolehelsetjenesten viderefører årlig fokusdag på ungdomsskolen knyttet til kjønnsidentitet.

Klart språk i all formidling, hvor tekst og innhold utformes slik at alle kan forstå

I samsvar med KS sin storsatsing på klarspråk i kommunesektoren har oppvekst barn og unge fokus på å benytte klarspråk i all kommunikasjon. De ansatte generelt, og lederne spesielt, oppfordres til å delta i opplæring/kurs.

Legge til rette for deltakelse og medvirkning som ivaretar alle grupper innbyggere, både for brukermedvirkning på tjenestetilbud og i planprosesser

Samarbeid med foresatte og barns medvirkning er lovfestet og har stort fokus i barnehagene. Det samarbeides med foreldre gjennom både formelle prosesser som foreldreråd, samarbeidsutvalg og planlagte foreldresamtaler og gjennom uformelle prosesser som daglige samtaler og informasjon. Det avholdes også brukerundersøkelse i kommunale og private barnehager hvert annet år. For å styrke samarbeidet ytterligere, er det behov for å etablere en digital samarbeidsarena ut mot foreldrene.

I barne- og familieenheten er det vår 2017 påbegynt kompetanseheving og implementering av et verktøy for brukerinvolvering i alle avdelinger, FIT (feedbackinformerte tjenester).

PPT og styrket barnehage har undersøkelser der de ber om tilbakemeldinger fra barnehage og skole.

Helsestasjonen har jevnlige brukerundersøkelser. Ny retningslinjer for helsestasjonstjenesten setter økte krav til brukerinvolvering.

Prioriteringer 2018-2021

I kommende økonomiplanperiode er det foreslått følgende tiltak for bedre tilrettelegging av kommunikasjon mellom barnehager og foreldre:

Vektlegge tverrsektorielt samarbeid og informasjonsdeling 

Barnehagene har tett samarbeid med de andre tjenestene i oppvekst barn og unge: barne- og familieenheten, helsestasjon og PPT. Andre viktige samarbeidspartnere er skole, senter for flerspråklige barn og unge. Det skal iverksettes et arbeid der skoler og barnehager skal knyttes tettere opp mot mestringsenhetens arbeid for barn som pårørende.

Det gjennomføres jevnlig og systematisk møter på tvers av enhetene innenfor tjenesteområdet. Når det gjelder ungdom og rus/ psykiske vansker vil det i planperioden arbeides for å oppnå et tettere samarbeid og informasjonsutveksling mellom enheter i oppvekst barn og unge (særlig BFE og HFU) og mestringsenheten.

Det foreligger skriftlige rutiner for samarbeid mellom:

  • Barne- og familieenheten, avdeling barnevern og helsestasjonene.
  • Barne- og familieenheten, avdeling barnevern og barnehagene.
  • Barne- og familieenheten, avdeling barnevern og mestringsenheten.
  • Helsestasjonstjenester og mestringsenheten.

Det er avdekket enkeltsaker hvor vi ser at tjenesteområdet ikke har klart å hjelpe barn/familier på en god og helhetlig måte før vansker har akselerert.

Kommunaldirektøren har iverksatt en gjennomgang av noen av disse enkeltsakene. Dette for å identifisere svakheter i vår oppfølging. Denne gjennomgangen skal danne grunnlag for å iverksette tiltak for bedre koordinering og samarbeid.

Utnytte ny teknologi og skape en organisasjonskultur for innovasjon

Alle resultatenheter i tjenesteområdet har nedfelt i sine internkontrakter at de skal ta i bruk tilgengelige digitale løsninger for å fornye, forenkle og forbedre tjenestene som resultatenheten yter.

I planperioden skal det etableres digital kommunikasjonskanal mellom barnehager og foresatte. Målsettingen er å forenkle kommunikasjonen mellom barnehage og foresatte og effektivisere driften slik at personalet får mer tid sammen med barna. Videre skal det trådløse nettverket oppgraderes i de kommunale barnehagene. For at barnehagene skal kunne imøtekomme dagens krav til lek og læring gjennom IKT, forutsetter dette at barnehagen har et trådløst nettverk som tåler at flere er pålogget samtidig.

Utadrettet kommunikasjon fra barnehagene skal i all hovedsak foregå elektronisk. Dette krever god og sikker tilgang til nettverket.

I barne- og familieenheten og PPT skal elektronisk verktøy og digitale løsninger implementeres for å styrke tilgjengelighet og samarbeid med brukere.

Prioriteringer 2018-2021

I kommende kommuneplan er det foreslått følgende investeringstiltak for å imøtekomme dagens krav til lek og læring gjennom IKT:

Arbeide kunnskapsbasert ved å utnytte ny forskning og anvendt kunnskap

Kommunen er nå i 2. året av den store fellessatsingen innen barnehageområdet, den utviklingsstøttende barnehage. Satsingen bygger på forskningsbasert kunnskap om hvilke faktorer som er av betydning for barns utvikling. Satsingen er i samarbeid med RBUPRessurssenter for barn og unges psykiske helse der forskningssenteret følger vår satsing og forsker på resultatene i kommunens barnehager.

Å benytte kunnskapsbasert forskning og å sikre at ny forskning blir gjort kjent og nyttet er nedfelt på systemnivå i tjenesteområdet.

Være en attraktiv arbeidsplass som legger til rette for faglig utvikling og kompetansestyrking

Barnehagene har i flere år oppfordret egne ansatte til å ta barnehagelærerutdanning på hel- eller deltid. Når en ansatt har fått studieplass kan den ansatte søke om støtteordning i form av et stipend mot bindingstid.

Kommunen har etablert system veiledning av nyansatte barnehagelærere i kommunale og private barnehager. Veiledningsteamet tilbyr en spesiell veiledning rettet mot nyutdannede. Veilederne er erfarne pedagogiske ledere som har deltatt i veilederopplæring spesielt rettet mot nyutdannede i regi av Universitetet i Stavanger (UiS).

For å øke den totale kompetansen i barnehagene gjennomføres praksiskandidatkurs for at assistenter med lang praksis i barnehagene skal bli fagarbeidere i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Vi er nå i gang med det 4. året med denne ordningen og 46 kandidater har til nå fått godkjent fagbrev. Vi regner med at ved utgangen av 2018 vil antallet være om lag 80.

Sandnes kommune tilbyr språkopplæring for minoritetsspråklige barnehageansatte. Opplæringen skal medvirke til å styrke grunnleggende ferdigheter både skriftlig og muntlig.

Barnehagestyrerne oppfordres til å delta i den nasjonale lederutdanningen for barnehagestyrere.

Alle resultatenhetene har et system for fagutvikling og kompetansestyrking. Fokus på kompetanse innen kultur og mangfold er felles for alle enhetene.

Som beskrevet under barnehageområdet er PPT og styrket barnehage involvert i satsingen som pågår på barnehageområdet, den utviklingsstøttende barnehagen. Både helsestasjonstjenester og Barne- og familieenheten skal ha et særlig fokus på vold i nære relasjoner. PPT viderefører deltakelse i Utdannelsesdirektoratets kompetansehevingsprogram.

Sandnes kommune skal være en inkluderende arbeidsgiver og en helsefremmende arbeidsplass 

Innen oppvekst barn og unge har vi følgende fokusområder for ovennevnte strategi:

  • Styrke lederrollen.
  • Øke andelen kvalifiserte barnehagelærere og spesialpedagoger.
  • I barnehagene; utdanne egne assistenter til fagarbeidere.
  • Styrke norskkompetansen til ansatte med annen språklig bakgrunn. 

 

Publisert: 16.10.2017 15:07
Sist endret: 16.10.2017 15:07

Facebook ikon Twitter logo Del på epost Print side Twitter logo