Kultur og byutvikling

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Byutviklingen vil fremover preges av at befolkningen øker, blir eldre og får en mer flerkulturell sammensetning. Vi påvirker bosettingsmønsteret ved å tilrettelegge for boliger og arbeidsplasser. Dette påvirker også befolkningssammensetningen og transportmønsteret i kommunen. Sandnes skal fortsatt være stor landbrukskommune. Vi skal være en attraktiv kommune der innbyggerne har god folkehelse og trives i hverdagen. Vi skal ha særlig oppmerksomhet på tiltak som reduserer klimautslipp gjennom arealbruk og transportplanlegging. Transportbehovet skal begrenses gjennom hensiktsmessig lokalisering av boliger, arbeidsplasser, tjenester og handel. Nye tiltak og ny bebyggelse i områder med levekårsutfordringer, bør ha kvaliteter og egenskaper som forbedrer områdene. Tilrettelegging for at flere skal gå eller sykle har høy prioritet. Kultur, idrett og kirke er viktige møtesteder for meningsdannelse og refleksjon. Kommunen skal bidra til at flest mulig får oppleve og utøve kunst og kultur, uavhengig av alder, bosted og økonomi. Godt samarbeid mellom kommune, frivillige og private aktører er viktig for å lykkes på dette området. Vi skal legge til rette for gode rammebetingelser for etablerte kulturinstitusjoner og stimulere til nyskapende kunst- og kulturvirksomhet.
Organisering av tjenesten

a. Geodata

  • sikrer at politikere, administrasjon, byens innbyggere og næringslivet har tilgang til pålitelig og fullstendig informasjon om bygninger, eiendommer, planinformasjon, topografi og andre tema. Denne oppgaven forvaltes via et geografisk informasjonssystem hvor digitale kart- og matrikkeldata er de viktigste elementene.

b. Samfunnsplan

  • har ansvar for arbeidet med kommuneplanen og overordnede planer på kommunedelplannivå, utredninger og analyser. Vi vedlikeholder og videreutvikler statistikk, og framskrivinger. Dette inngår i beslutningsgrunnlaget for sentralt plan- og utredningsarbeid i kommunen. Videre medvirker vi i regionale og nasjonale oppgaver, samt er en aktiv part i interkommunale planer, og deltar i faglig nettverksarbeid.

c. Plan

  • Er faginstans for arkitektonisk, estetisk og miljømessig utvikling, og samordner byens infra- og bebyggelsesstruktur. Kommunen har ansvaret for offentlige og private reguleringsplaner og konsekvensutredninger som følger disse planene. Tjenestene reguleres i plan- og bygningsloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven.
  • Har ansvar for transportfaglige spørsmål i overordnede planer og reguleringsplaner, og har et særlig ansvar for å tilrettelegge for miljøvennlig transport.

d. Byggesak

  • Ivaretar samfunnets interesser og krav til byggverk slik disse er nedfelt i plan- og bygningslovens bestemmelser med forskrifter. Tiltakshaver, nabo og lokalmiljø skal få sine interesser vurdert, og søknader blir behandlet i tråd med god forvaltningsskikk og i samsvar med regelverket og gjeldende kommunale vedtak.

e. Utbyggingsavtaler

  • Bruker utbyggingsavtaler, en frivillig avtale mellom utbygger og kommunen, for gi forutsigbarhet for utbygger, og for å bidra til å sikre at infrastrukturen blir opparbeidet og utbyggingen realisert i samsvar med reguleringsplanene.

f. Landbruk

  • Gjennomfører kommunens forvaltningsoppgaver knyttet til jordbruk, skogbruk og vilt i Sandnes kommune

g. Byantikvaren

  • Gir råd om kulturminnevern, - i plan- og byggesaker: vurdere antikvariske forhold, gi råd og veiledning om eldre hus til eiere og andre, - registrerer og klassifiserer kulturminner

h. Kultur

  • Støtter det lokale kulturlivet og legger til rette for kulturaktivitet for barn, unge og eldre. Tilskudd, veiledning og tilgjengelige lokaler og utstyr skal stimulere både amatører og profesjonelle i sin produksjon

i. Sandnes kulturskole

  • Er kommunens senter for estetisk undervisning, aktivitet og opplevelse for barn og unge og et faglig ressurssenter for kulturlivet i Sandnes.

j. Sandnes bibliotek

  • Er et levende og inkluderende litteraturhus og folkebibliotek, en aktør og arena for å fremme frie ytringer og debatt.

 
Tilpasning til redusert ramme – omstilling og effektivisering

Som følge av kommunens stramme økonomiske rammer er nye innsparinger fra 2019 og 2020, som ble lagt inn i fjorårets økonomiplan, videreført. For kultur og byutvikling utgjør dette kr 676 000 i 2019, økende til kr 1,5 millioner i 2020. Tiltaket er beskrevet i driftstiltak K5.

Sikre grunnleggende ferdigheter blant barn og unge- uavhengig av familiebakgrunn

  • Overgang fra ungdomsskole til videregående skole kan være en sårbar tid for flere unge. Bli kjent-kvelder arrangeres av kultur som tiltak for å motvirke utenforskap og senere drop-out.
  • Ferier i løpet av skoleåret er en pause fra skolehverdagen for elevene, men kan være en ressursmessig utfordring for barnefamilier. Egne vinter- og høstferietilbud med ulike aktiviteter i bydelshusene gir barn og unge en sosial møteplass og mulighet for å oppleve mestring og fellesskap.
  • Til tross for høyt gjennomsnittlig velstandsnivå i regionen, øker den sosial ulikheten i befolkningen og barnefattigdom er blitt en utfordring. Satsingen Kongesommer (støttet av Bufdir) tar sikte på å utjevne noe av den sosiale ulikheten gjennom mange gode og forskjellige tilbud til barn og unge i sommerferien, der fripass også inngår.
  • Arbeidslivet representerer kanskje vår viktigste samfunnskontrakt, med mange gjensidige forventinger og muligheter. Det å få møte arbeidslivet for første gang og tjene egne penger er en viktig og formende læring fra tenårene av. Småjobbsentralen formidler oppdrag til ungdom gjennom sommeren og er et samlingspunkt fra den felles frokosten om morgenen til retur fra utført oppdrag på ettermiddagen – eller sosiale aktiviteter sammen med andre unge på rolige dager.
  • Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Undervisningen i Sandnes kulturskole organiseres innenfor tre opplæringsprogram med ulik profil og målsetting: Breddeprogrammet, Kjerneprogrammet og fordypningsprogrammet (talentutvikling).  Formålet med opplæringa er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk. Utviklingen viser at aldergruppene i kulturskolen øker og får en mer flerkulturell sammensetning. Fortsatt befolkningsvekst for disse aldersgruppene vil medføre en vekst i ventelistene på kulturskolen, se Strategiplan Sandnes kulturskole og vedtatt rammeplan for kulturskolen)

Tilrettelegge for at hele befolkningen aktivt kan delta og bli hørt i lokaldemokratiet samt deltakelse og medvirkning som ivaretar alle grupper innbyggere, både for brukermedvirkning på tjenestetilbud og i planprosesser

Innen kultur og byutvikling arbeides det aktivt for å tilrettelegge for bred deltakelse og medvirkning for innbyggere i alle aldre og samfunnslag.

  • Barn og Unges Bystyre (BUBS) er godt innarbeidet. Her blir de yngste hørt innenfor områder og saker som angår deres hverdag. Forarbeid og prosess fram til selve BUBS-møtet trenger tverrsektorielt fokus for å opprettholde kvaliteten og gi mulighet for videreutvikling av BUBS.
  • Sandnes Unge Bystyre (SUB) representant er også godt etablert og arbeider aktivt gjennom hele året via Sandnes Unge Formannskap. Fast taletid i Utvalg for Kultur og Oppvekst (UKO) og i Sandnes Bystyre sikrer at deres stemme blir hørt. Involvering i arbeidet med ny kommuneplan og større reguleringsplaner er viktig og blir blant annet gjort gjennom såkalte medvirkningsverksteder med egne prosessveiledere. Mentorordningen med sentrale Sandnes-politikere er med å legge et solid grunnlag for SUBs arbeid.
  • UKM er en viktig påvirkningsarena for unges utvikling av kulturområdet i Sandnes.
  • Innvandrerbefolkningen utgjør en stor andel av befolkningen i Sandnes. Sandnes innvandrerråd har et særlig ansvar for å følge opp innvandrerbefolkningens interesser i politiske saker. Rådet har nå endret sammensetning til også å omfatte politisk valgte representanter.
  • En regulerings-/kommunedel-/kommuneplan blir til i en prosess som følger av plan- og bygningsloven. Etter plan- og bygningsloven skal det legges til rette for allmennhetens deltakelse i planprosesser. Hovedmålet for planleggingen er å utvikle et samfunn som ivaretar viktige fellesverdier og gode levevilkår for alle grupper, innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Sandnes kommune bruker i plan- og byggesaker følgende informasjonskanaler for medvirkning:
    • Dialogmøter og andre medvirkningsarrangementer med ulike målgrupper og lokalsamfunn rundt i byen
    • Særlig tilrettelagte medvirkningstiltak overfor barn og unge
    • Formelle, åpne høringsprosesser
  • Biblioteket tilrettelegger for medvirkning, deltakelse og debatt. Det er mulighet for samvær og samtale i større og mindre grupper, det være seg studiegrupper og lesesirkler og som deltakere og tilhørere i den offentlige debatten.

Prioriteringer 2018-2021

I kommende planperiode vil vi videreføre ovennevnte satsingsområder. Det er ikke lagt inn nye tiltak som krever økning i den økonomiske rammen.

Tilrettelegge for et mangfold av kultur- og fritidsaktiviteter

Kunst og kultur, og frivillig arbeid er viktig innhold i livene til hver enkelt av oss. Det gir personlig utvikling, mental og fysisk styrke, livskvalitet, en videre horisont og viktige fellesskap. For å sikre at kulturtilbud skal bidra til økt livskvalitet for alle, må både frivillige og offentlige tilbud ha en nærhet til kommunens befolkning.

  • Alle barn og unge skal få et bredt tilbud av kultur -og fritidsaktiviteter basert på sine interesser, og tilpasset sitt mestringsnivå, både i bydelen og i sentrum. Fritidstilbud for unge 7. - 10. klasse og Fritidstilbud for unge 10. klasse - 25 år er tilbud kommunen arrangerer i flere bydeler i Sandnes.
  • Sandnes kommune tilrettelegger for at alle skal kunne opptre, være tilskuer eller arrangør. Flere arrangementer legger til rette for dette:
    • Barnas by
    • Urban Steet Festival
    • UKM-festival
    • Eventyruka
    • Teater egenart. Ungdom med funksjonsnedsetting setter jevnlig opp en større to-årig teaterproduksjon.
  • Et viktig satsningsområde i kommunens ungdomsstrategi er å gi nødvendig hjelp og tilrettelegge for unge som ønsker å organisere sine egne fritidsaktiviteter. Utvikling av UKM til en helårsaktivitet er både en nasjonal bestilling og et lokalt ønske.
  • Den kulturelle skolesekken gir elevene og skolene i Sandnes kommune mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk.
  • Sandnes kommune skal gi ferietilbud, som Kongesommer og ferieåpne bydelshus, til barn og unge.
  • Tilrettelagt fritid ivaretar deltagelse i aktiviteter og meningsfull fritid for mennesker med spesielle behov.
  • Den kulturelle spaserstokken gir tilbud til eldre som bor på bo- og aktivitetssenter og som har liten mulighet til å oppsøke kulturtilbud selv på grunn av helsebegrensninger. Disse får tilbud om konsertopplevelser, teater og formidling av profesjonell kunst der de bor Eldre som selv kan dra ut for å delta på egenhånd eller i grupper med litt assistanse får tilbud om matine- eller kveldsforestillinger, også gjennom Den kulturelle spaserstokken.
  • Frivillige virksomheter og frivillige organisasjoner bidrar til å skape møteplasser og aktiviteter på tvers av ulike grupper i befolkningen. Innflyttere fra andre deler av verden skal oppmuntres til å bidra i byens kulturliv og synliggjøres på egne kulturelle premisser.

I investeringsbudsjettet er det foreslått følgende tiltak i for å for å tilby gode bygg for kulturaktiviteter:

Fremme en aktiv livsstil for hele befolkningen gjennom tilrettelegging for aktivitet, møteplasser, kultur- og naturopplevelser

Gode oppvekstsvilkår bestemmes av mange faktorer, og ikke bare i hjem og skole. De unges bruk av byen i fritid og gjennom aktiviteter har også mye å si. Arrangementer og positive tiltak som viser barn og unges kulturengasjement, er svært verdifulle. Gjennom dans, opptredener i Lanternen og deltagelse under feiringer, får de unge tilhørighet til byen og blir en naturlig og synlig del av bybildet for alle. «Urban Street Festival», «Kulturgeriljaen», «House of Dance» og ulike pop-ups er eksempler på ung deltagelse i bylivet.

Møteplasser i nærmiljøet der man kan drive med aktiviteter og dyrke sine interesser sammen med andre har en helsefremmende virkning. Kulturarenaplanen for Sandnes kommune påpeker viktigheten av å ha offentlige livsnøytrale møteplasser i de enkelte bydelene. Vekst i behov for kulturanlegg må følge veksten i kommunen.

Innbydende møteplasser er viktige for folkehelsen. For å motvirke ensomhet og passivitet blant eldre eller andre med begrenset sosialt nettverk, blir det nå utviklet nye aktivitetstilbud ved Varatun Gård og Lura bydelshus med støtte fra Helsedirektoratet.

  • Med utgangspunkt i eksisterende miljøer med ulike verksteder for kunst og håndverk og en ny parsellhage som er under prosjektering, vil flere bli gitt mulighet til å delta og få tilknytning til Varatun Gård.
  • Ved Lura bydelshus vil et eksisterende sterkt amatørteatermiljø danne utgangspunktet for å starte seniorteater som nytt aktivitetstilbud.
  • Eldre som ressurs vil videre inngå i satsingen på «Media:LAB» som er bygd opp til et velutstyrt verksted for ulike typer medieproduksjon. Det forventes en positiv folkehelsegevinst for de eldre som hovedmålgruppe og samtidig en naturlig integrering på tvers av alder og etnisk bakgrunn.

Et kjennetegn for en levende by er et aktivt produserende og formidlende profesjonelt kulturliv. Det er ønskelig å gjøre kommunen attraktiv for skapende og utøvende kunstnere, i tillegg til å ta vare på de en har. Det skal bygges opp under det profesjonelle kunst- og kulturlivet i Sandnes gjennom å kunne tilby blant annet utstillings- og visningssteder, atelierplasser og gjennom ordningene med DKS, DKSS, AIR og kunst i kommunale bygg og uterom.

Sandnes bibliotek har som formål å formidle informasjon og faglitteratur, for å bidra til å utjevne digitale klasseskiller og tilrettelegge for gode møter mellom mennesker uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, religion, språk og kultur.

Biblioteket arrangerer kulturarrangementer som formidler de gode historiene og stimulerer til leselyst gjennom bøker som begeistrer og beriker. Det satses på små og store gode kulturopplevelser gjennom våre varierte arrangementer, utstillinger og samlinger. (Forfatterbesøk, arrangement for voksne og barn, litteraturuke, pappatreff for fedre i barselpermisjon, og oppsøkende tjeneste (utkjøring av bøker til bevegelseshemmede og eldre)

Kirken og øvrige tros- og livssynssamfunn er viktige møtesteder hvor enkeltmennesker deltar i et fellesskap på grunnlag av felles tro og felles kultur. Kommunen vil

  • bidra til å aktivt legge til rette for det nye religiøse mangfoldet og for en god dialog mellom de ulike trossamfunnene.
  • ta vare på kommunens kirkelige, kulturelle og historiske tradisjoner og samtidig legge til rette for religiøst mangfold / humanistiske verdier.

Det ytes tilskudd til et vidt spekter av kultur-, aktivitets- og idrettsarrangementer som arrangeres av eksterne arrangører/aktører.

Parker og grønne lunger er viktige miljøelementer for byer. Bynære områder for fri aktivitet, rekreasjon og opplevelse av natur inngår i det urbane livet. Det bør også satses mye mer på spiselige planter, busker og trær i parker og friområder

Nytt sceneanlegg står ferdig i Sandvedparken og videre utvikling av bruken av parken vil være et fint tilskudd for innbyggerne.

Det er et mål å videreutvikle Sandnes kulturskole som et lokalt ressurssenter. Kulturskolen skal samarbeide med skole- og kultursektor og medvirke til å styrke kompetansen og kulturell utfoldelse i lokalsamfunnet. Det innebærer et forpliktende samarbeid med barnehage, grunnskole, videregående skole, det lokale kulturlivet og profesjonelle aktører innen kunst- og kulturformidling. 

Prioriteringer 2018-2021

For å videreutvikle og styrke satsingen er det lagt inn følgende driftstiltak tiltak i økonomiplanen:

I investeringsbudsjettet er det lagt inn følgende tiltak:

Utnytte og tilrettelegge kommunale bygg for bydelsfunksjoner som fritid og idrett, møteplasser, frivillighet, frivillig organisasjonsarbeid, kultur, senioruniversitet/etterutdanning

Vilkårene varierer når det gjelder tilgang til lokaler for aktiviteter og møtevirksomhet. Bydelshus er en naturlig arena. Flere av de store bydelene er uten bydelshus – til eksempel Hana og Stangeland. Kommunen skal være med på å tilrettelegge for en infrastruktur for livssynsnøytrale møtesteder på tvers av alder. Satsing på sambruk og flerbruk ved nybygg, vil gi bedre kapasitet og vil være en naturlig lokal tilknytning for frivillige virksomhet og frivillige lag og organisasjoner.

Det er ønskelig at kirken og øvrige tros- og livssynsamfunn, så langt det ikke kommer i konflikt med egne aktiviteter og ikke virker støtende, å la lokale ideelle lag, foreninger og lignende benytte lokalene deres til sin virksomhet. Vi ønsker også at det ikke kreves vederlag for slik bruk ut over det som er nødvendig til å dekke kostnadene bruken medfører.

Prioriteringer 2018-2021

I 2018 foreslås følgende nytt driftstiltak for å videreutvikle ovennevnte strategi:

Prioritere samarbeid med lag, foreninger og frivillig innsats for å stimulere til aktivitet og inkludering for alle beboergrupper i bydelene

Kommunen ønsker å samarbeide med frivillige og ta vare på det sterke engasjementet mange mennesker i lokalsamfunnet har. Mange ønsker å bidra gjennom frivillig innsats. Denne frivilligheten er en viktig bærebjelke i kommunen og i nærmiljøet og bidrar til velferd og sosial inkludering i et levende og velfungerende demokrati. Engasjement gir frivillige gode opplevelser, nettverk, erfaringer og mulighet til å bruke evner og kompetanse.

Innvandrerorganisasjonene bidrar til økt tilhørighet og tillit i det norske samfunnet. Frivillig virksomhet er med å skape møteplasser og aktiviteter på tvers av ulike grupper i befolkningen, noe som også skaper tilhørighet og tillit i samfunnet. Deltagelse i organisasjonsliv og sosiale nettverk har stor egenverdi og er et godt virkemiddel for integrering. Det ytes tilskudd til flerkulturelle prosjekter og aktiviteter via IMDI-midler.

For å gjøre sine aktiviteter kjent for flest mulig av kommunens innbyggere, oppfordres alle lag og foreninger til å benytte seg av Foreningsportalen som informasjonskanal.

Prioriteringer 2018-2021

I 2018 videreføres samarbeidet med frivillige og følgende tilskuddsordninger videreføres:

  • Tilskudd kultur og tilskudd til flerkulturelle prosjekter og aktiviteter – IMDi-midler

Prioritere hovedvekten av fremtidig boligutbygging langs hovedkollektivaksen og i senterområder i tråd med «strategi for fortetting og transformasjon»

Bilavhengighet som følge av spredt utbyggingsmønster gir utfordringer for både trafikkavvikling og miljø. For å redusere byspredning, transportbehov og klimagassutslipp, må vi utvikle et kompakt byområde og tettsteder.

Det offentlige har ansvar for en overordnet planlegging som legger rammer for å gjennomføre by- og stedsutvikling. Fortetting og omforming av arealene i byen og tettsteder er imidlertid krevende. Komplekse eiendomsforhold, interessekonflikter, høy arealverdi og tunge investeringer stiller offentlige og private aktører overfor store utfordringer.

Fortetting og nye utbyggingsmønstre reduserer størrelse og kvalitet på de tettstedsnære utendørsarealene som egner seg for lek og opphold.

Det kan bli en utfordring å finne en god balanse mellom vekst og utbygging på den ene siden, og bevaring av kulturminner på den andre.

Sammensetningen av boligmassen kan være et viktig styringsverktøy for det offentlige for å sikre bokvalitet og en sosialt bærekraftig bolig- og byutvikling som inkluderer ulike lag av befolkningen.

I et byutviklingsperspektiv med tilrettelegging for stor grad av fortetting vil det være vesentlig å fremskaffe mer kunnskap om eksisterende kvalitet på stedlige masser og anbefalinger om kompenserende tiltak i forhold til planlegging, byggetekniske løsninger og eventuelle fysiske tiltak som må til for å kunne ivareta sikkerheten for bygningsstruktur, viktig infrastruktur og samferdsel.

Ivareta boligsosiale hensyn gjennom varierte boligstørrelser og områdekvalitet for alle beboergrupper i alle by - og boligområder

Det skal sikres en sosialt bærekraftig boligforsyning, hvor det bygges nok boliger med variasjon i boligtyper og -størrelser i alle deler av byen, slik at alle kan leve og trives i Sandnes uavhengig av inntekt og livssituasjon.

Det er viktig å sikre attraktive boligområder for hele befolkningen– både for barnefamilier, personer med nedsatt funksjonsevne og mennesker med svak økonomi. Disse gruppene får stadig færre valgmuligheter på boligmarkedet og vi får en opphopning av slike grupper i områder med de laveste prisene.

Boligsosial handlingsplan 2016-2022 ble vedtatt i bystyret den 17. oktober 2016 og det er her vedtatt at

  • Kommunen vil ta boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanlegging
  • Kommunen vil bruke sitt eierskap for å framskaffe et variert boligtilbud for å gjennomføre kommunens boligsosiale handlingsplan

Videreutvikle et effektivt og miljøvennlig transportsystem med god kollektivtransport og gode gang-, sykkel- og turveger

Hensynet til folkehelse og bærekraftig utvikling skal være et overordnet prinsipp i kommunens planlegging og virksomhet. De siste femti årene har vi i stor grad planlagt byen på bilens premisser. Nå skal vi prioritere de gående først og dernest sykkel og kollektivtransport. Dette skal skape en mer aktiv og klimavennlig kommune.

Et godt kollektivtilbud karakteriseres ved at det legges til rette for en forutsigbar, punktlig og komfortabel reise. Jernbanen og hovedrutene er fundamentet i kollektivsystemet. Kollektivtrafikken må være attraktiv for å konkurrere med bilkjøringen i Sandnes kommune og i regionen. Det er derfor behov for å øke antall avganger og gjøre kollektivtrafikken enda mer attraktiv i hele regionen.

For å få flere til å sykle er det nødvendig å satse både på bysykkelordningen, god helårsdrift av sykkelveinettet og sykkelvei-utbygging. Vi må også sikre bedre parkeringsmuligheter for sykler i sentrumsområder og nye utbyggingsprosjekt. Sykkelutleie og bysykler vil avlaste kollektivtrafikk på kortere strekninger

Trygge veier i nærmiljøet er viktig for at barn skal kunne gå, sykle eller ta kollektiv transport til og fra skolen og fritidsaktiviteter. Det må bli den mest effektive og hyggeligste metoden å transportere seg på i hverdagen.

Parkeringsplasser for sykkel, elbil og bildeling bør prioriteres høyt, og fleksible og digitale løsninger i arbeidslivet kan begrense transportbehovet i årene som kommer.

Det videreutvikles bedre sykkelveier til og gjennom sentrum, i og mellom bydelene og til friluftsområder.

Kommunen legger målsettinger for endret reisemiddelfordeling og sammenheng mellom de enkelte transportformer i Lokal transport- og mobilitetsplan til grunn i kommunens planarbeid

Sandnes kommune skal være en attraktiv kommune som det er godt å bo og ferdes i.

  • For å løse mobilitetsutfordringer er det viktig å se utfordringer knyttet til mobilitet og transport av personer, næringsvirksomhet og gods i sammenheng.  Mange pendler til og fra Sandnes, mellom hjem, jobb, barnehage, skole og fritidsaktiviteter.
  • En bærekraftig byutvikling omfatter blant annet at kommunen prioriterer miljøvennlig transport i planer og prosjekter.  En sentral føring er at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Målet er nullvekst i personbilreiser frem mot 2030. Sandnes har i dag en lav kollektiv- og sykkelandel (5 % for begge) og en bilandel på over 60 %.  

    For innbyggerne innebærer nullvekstmålet en betydelig endring i reisevaner fra personbil til kollektiv, sykkel og gange. For kommunen innebærer nullvekstmålet en betydelig satsing for å legge til rette for flere på sykkel og til fots, på kunnskap og motivasjon hos innbyggerne og utbygging av infrastruktur. Areal og transport skal i større grad samordnes. Sandnes kommune har definert en byutviklingsakse langs fremtidig bussveitrasé og kollektivknutepunkt

Kultur og byutvikling arbeider med flere planer og avtaler som omhandlet oppgaver og prosjekter innen reise og transport:

  • Ny kommuneplan. Hovedvekten av utbygging og fortetting skal pågå langs den definerte byutviklingsaksen som strekker seg langs bussveikorridoren fra Forus/Lura via Sandnes sentrum til Sandnes Øst.
  • Videreføre arbeidet med Ny sentrumsplan. Sentrum er under utvikling til et større og mer urbant by- og regionalt senter for et stadig voksende byområde. Planen har en strategisk dimensjon som trekker opp de langsiktige rammer og retninger for sentrumsutviklingen og en mer konkret dimensjon som styringsverktøy for plan- og byggesaker.
  • Videreføre arbeidet med Lokal transport og mobilitetsplan. Planen er en delutredning som skal være et grunnlagsdokument for ny kommuneplan, ny sentrumsplan og gi innspill til byvekstavtale og bypakke Nord-Jæren.
  • Videreføre arbeidet med Felles kommunedelplan for Forus-området. Gjennom en felles interkommunal kommunedelplan for Forus-området har kommunene avklart felles målsetninger og bidra til å realisere mulighetene, håndtere utfordringene og sette rammer for den videre utviklingen av området.
  • Videreføre arbeidet med Bypakke Nord Jæren. Bypakken har to hovedmål: Nullvekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren, og god framkommelighet for alle trafikantgrupper, der hovedvekten er på kollektiv, sykkel, gange og næringstransport. Selv om regionen vokser og flere innbyggere kommer til regionen vår, skal det ikke bli flere personbiler på veiene enn det er i dag. Vi sikrer god byutvikling gjennom å integrere bystruktur og transport-infrastruktur.
  • Videreføre arbeidet med Regionalplan for byutvikling på Jæren. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en bærekraftig utvikling med samordnet utbyggingsmønster som ivaretar regionens behov for boliger i gode nærmiljø, attraktive og mangfoldige næringsarealer og et effektiv transportnettverk.
  • Videreføre arbeidet med byvekstavtalen. Regionen forplikter seg til at framtidig utvikling av boliger og arbeidsplasser skal skje på en måte som styrker kollektivtilbudet og reduserer behovet for biltransport. Byveksten skal skje som fortetting og byomforming. Nye boliger, arbeidsplasser, handel og service skal ligge plassert nærmest mulig bussveitraseen, og nær bysentraene. Byvekstavtalen skal være med på å finansiere viktige prosjekter i Bypakke Nord-Jæren, der blant annet Bussveien får halvparten av kostnadene dekket av staten. Pengene og avtalen skal også bidra til å styrke byutvikling, kollektivtrafikken, prosjekter for de som sykler og går, viktige veiprosjekter og god framkommelighet for næringstransporten.

Prioriteringer 2018-2021

I 2018 foreslås følgende nye driftstiltak for å videreutvikle og styrke arbeidet med tilrettelegging for transport og god infrastruktur:

Utvikle Sandnes sentrum med attraktive byrom og stedskvalitet og senter for næringsutvikling, kultur, sosiale møter og offentlig tjenestetilbud. Samt ivareta Sandnes-historien gjennom en bevisst holdning til kulturminner

Fysisk utforming

Byforming og stedskvaliteter preger vår opplevelse av byen i svært stor grad. Tilgang til kunst i alle offentlige rom, som en integrert del ved nybygg og rehabilitering av bygg, sikrer dette.  Gjennom en tilskuddsordning med avsetning til eget vedlikeholdsprogram, utsmykkingsutvalgets arbeid og kunstneriske konsulenter for hvert prosjekt, gjøres dette på en god og systematisk måte.

Bebyggelse og arkitektur speiler både vår fortid, nåtid og framtid – hvem vi vil være. Kulturminner representerer en del av vår kollektive hukommelse og binder oss sammen. En ny kulturminneplan vil være et godt verktøy ikke bare av nytte for forvaltningen men også av interesse for huseiere og innbyggerne.

Signalbygg og visuelle fyrtårn er identitetsskapende. Det nye rådhuset som er under oppføring representerer spennende arkitektur der både utendørs og innendørs kunstprosjekter inngår.

Byen kan betraktes som et urbant landskap, en visuell sammenheng eller et bilde. Noen bygg eller konstruksjoner er ofte kjennetegn eller signaturer i dette urbane landskapet. Havnekranene i Sandnes er slike signaturer og er med som innspill til aktuelle planprosesser.

Det å se byen fra et annet sted, det å gjenoppdage et byrom eller å finne et nytt bakrom, er et kjennetegn ved urbanitet. Samtidig er urbanitet et globalt fellesskap med felles strømninger og trender. Innenfor kulturfeltet er dette lett gjenkjennelig gjennom gatedans og gatekunst. Gatekunst av høy kvalitet kan løfte og gi et sted karakter slik vi har fått noen gode eksempler i og utenfor sentrum av Sandnes.

Identitet og tilhørighet

Lett tilgang til kulturopplevelser på profesjonelt nivå er en forventning til byen. Institusjoner som Sandnes Kunst- og Kulturhus og Vitenfabrikken er bærebjelker i så måte. Det gir muligheter til konsertopplevelser, opera, musikaler, teater, dans, film og utstillinger gjennom hele året.

Sandnes har alltid vært en filmby med flotte kinoanlegg, evne til fornying og svært gode besøkstall gjennom tidene. «KinoKino» som var flaggskipet for filmvisning tidligere, er fremdeles arnested for filmskapere, et populært sted for film blant barn og unge og nå et sted der den lokale historien om filmbyen Sandnes vises. Sandnes kommune ønsker å gå inn som aksjeholder og part i Filmkraft Rogaland.

Museene har et særlig samfunnsoppdrag gjennom å samle inn, forske på, ivareta og formilde kulturhistorien på vegne av felleskapet. Både materiell og immateriell kultur inngår i dette. Med byggetrinn 2 som nå er ferdig ved Vitenfabrikken vil Sandneshistorien få et løft gjennom nye utstillinger og satsing fremover.

Kulturorganisasjoner på høyt nivå bidrar vesentlig til at vi har et bredt kulturtilbud i Sandnes med eget symfoniorkester, kunstforening, bluesklubb og rockeklubb samt kvinnekoret Concentus. Disse får tilskudd i en treårig, fornyet avtaleordning.

Sandnes kommune er deleier i Opera Rogaland IKS som har som formål å gi regionens befolkning et tilbud om opera-, operette- og musikkteaterforestillinger av høy kvalitet. Selskapet skal også bidra til å gi unge musikere og sangere muligheten til å utvikle og virkeliggjøre sitt musikalske talent, samt legge til rette for at lokale talent stimuleres og gis muligheter til å delta i forestillinger i samarbeid med profesjonelle aktører. Det forutsettes også at forestillinger legges til Sandnes.

Prioriteringer 2018-2021

I 2018 foreslås det å videreutvikle denne strategien ved følgende nye investeringstiltak i økonomiplanen:

Styrke Sandnes sin identitet som landbrukskommune ved å tilrettelegge for urbant friluftsliv og urbant landbruk som kan gi positive bidrag til aktivitet, nærmiljø og livskvalitet

I forhold til jordbruksareal er Sandnes den fjerde største landbrukskommunen i Rogaland. Sandnes har også et betydelig skogareal. Skal Sandnes opprettholde nåværende matproduksjon må alt tilgjengelig jordbruksareal kunne tas i bruk. Aktiv jordvern er det viktigste tiltaket for å ta vare på landbruksnæringen. I en bykommune som Sandnes med alternativ arbeidsmarked kan det være aktuelt med gårdstilknyttet næringsvirksomhet.

Som bybeboer har man vanligvis avgrenset kontakt med all type matproduksjon og dyrking av jorden. I takt med økende etterspørsel etter lokal mat, og etter å vite mer om innhold og opphav til maten, har hage- og landbruket blomstret i byen. Tak, fasader, plener og verandaer blir nyttet til dyrking av mat. Urbant hage- og landbruk er blitt en del av moderne byutvikling. Det handler om trivsel, folkehelse og bærekraft, rekreasjon og terapi. Jo tettere det bygges i Sandnes, jo viktigere blir det å avsette slike arealer i byen. Det er oppstått mange forskjellige former for urbant hagebruk og de vanligste er:

  • En kolonihage - en samling parseller på kommunal eller privat grunn, i byen eller i bynære strøk. En parsellhage er en kolonihage, der parsellene ikke er bebygd. En kolonihage representerer en unik mulighet for å dyrke blomster og nyttevekster. Hagene er åpne for publikum i sommersesongen, og fellesarealene er å betrakte som åpne parker for allmennheten,- en grønn oase for rekreasjon, uten at det offentlige trenger å drive vedlikehold.

  • Andelslandbruk - Forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for eksempel for ett år om gangen, og deler risikoen for årsvariasjoner i avlingene med bonden. Som andelshavere i årsproduksjonen kan forbrukerne delta i planleggingen av gårdsdriften. Medlemmene får ikke anvist en egen parsell, men deltar i såing, dyrking og høsting. Bonden er sikret lønn for sitt arbeid, og bybeboere får tilgang til kunnskap om mat og dyrking, sunne fritidsopplevelser, god mat med hjem og ikke minst et hyggelig interessefellesskap med barn og voksne og andre matentusiaster. Det er to andels bruk i Rogaland, derav ett i Sandnes.

  • Interkulturelle hager - Her er målet blant annet å hjelpe til med integrering av flyktninger og innvandrere. Parsellhageprosjektet som starter opp på Varatun er en satsing på dette området. Målet med prosjektet er å skape en møteplass for forskjellige grupper i befolkning, med et ekstra fokus på innvandrere.
  • Takhager- Å planlegge takhager i den tette byen letter håndtering av overflatevann, og gir dyrkings- og matglede.

Dyrkingsarealer knyttet til barnehager og skole bør etableres og brukes som del av skole­hagene.

Prioriteringer 2018-2021

I kommende økonomiplanperiode er et ikke lagt inn nye drifts- og investeringstiltak, men det satses på følgende prioriteringer for å videreføre og styrke Sandnes sin identitet som landbrukskommune:

Bevare viktige naturverdier, reparere tidligere miljøskader og tilrettelegge for opplevelse, rekreasjon og læring i naturen

Allerede i dag påvirker klimaendringene Sandnes i form av blant annet endrede vær- og nedbørsmønstre. Veksten i kommunen legger press på kommunens grønne preg, elver og bekkeløp, kultur- og naturverdier, og er en utfordring for både rekreasjon, biologisk mangfold og klimatilpasning. I Miljøplan for Sandnes beskrives kommunens plan for håndtering av klimapåvirkninger og miljøkrav fra sentrale myndigheter.

Det er viktig å sikre en forsvarlig bruk av naturressursene slik at naturen blir en varig kilde for menneskelig virksomhet, helse og trivsel. Bevaring av naturens variasjonsrikdom for planter og dyr og deres leveområder, landskap og geologiske forekomster er viktig for trivsel og folkehelse. Arter og naturtyper som står i fare for å forsvinne i kommunen må bevares.

Aktivitet i natur og nærmiljø gir gode opplevelser og økt kunnskap om sammenhengene i naturen. Noen ganger kan intensivt friluftsliv medføre skade på naturen, blant annet hvis trafikken gjennom sårbare områder blir for stor. Allemannsretten gir folk rett til fri ferdsel i utmark, likevel er det viktig å respektere grunneiernes interesser og rettigheter slik at også landbruksinteressene kan ivaretas på en god måte.

Vareproduksjon og -forbruk, transport og forbruk av arealer til ulike formål belaster naturen og har noen ganger negative følger for miljøet og for folkehelsen. Utslipp av avløpsvann til lokale vannforekomster og støy og utslipp av klimagasser fra vegtrafikk er eksempler på samfunnsrelaterte forhold som kan ha negativ påvirkning på miljø og helse.

Sandnes har satset på å gjøre barn og unge til miljøbevisste og engasjerte aktører. Det gjelder både i barnehager og skoler, og i forhold til omgivelser hjemme og ute. Dette arbeidet må videreutvikles gjennom at skoler og barnehager blir miljøsertifisert.

Landbruket besitter fornybar energiproduksjon, i form av elektrisitet og biovarme, til egen bruk og til salg. De mest aktuelle energikildene er ved, skogbasert flis, biogass fra husdyrgjødsel samt vind- og vannkraft. Slik energiproduksjon kan bli en tilleggsnæring på bruk i aktiv drift, og/eller erstatte bruk av strøm og fossil energi på aktive gårdsbruk i kommunen. Flere bruk kan gå sammen om å opprette felles energiproduksjonsanlegg.

Store husdyrbesetninger og knapphet på spredeareal er en utfordring for landbruket i forhold til avrenning til vassdrag. Intensiv gjødsling og bruk av plantevernmidler gir risiko for tap av disse stoffer til andre miljøer, spesielt til vann. For å oppnå en god økologisk tilstand i vassdragene er det viktig å redusere næringsavrenningen.

Kommunen ønsker fortsatt å kunne tilby Tilskuddsordninger landbruk for å tilrettelegge for at landbruket er med på å utføre kommunens oppgaver innenfor miljøvernområdet. Per i dag kan landbruket søke om følgende tilskudd:

  • Tilskudd knyttet til Regionalt miljøprogram.
  • Tilskudd til drenering.
  • Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket.
  • Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Være en attraktiv hyttekommune med bærekraftig forvaltning av hytte- og friluftsområdene

Avsetting av områder til fritidsbebyggelse er en bevisst strategi for å styre etablering av nye hytter.

Ny hyttebygging skal i hovedsak skje gjennom fortetting og nybygging i etablerte områder.

Nye større hytteområder skal tilpasses terreng og omkringliggende landskap. Det skal ikke tilrettelegges for vei helt frem til hyttene der dette gir store terreng- og naturinngrep. I slike områder tillates heller ikke større midlertidige anleggsveier. I LNF-områder skal hovedformålet være styrende for bruken og hytteforvaltningen må derfor tilpasses landbruks-, natur-, friluftsinteressene i området.

Kommunens strategi for fritidsbebyggelse er beskrevet i Fritidsbebyggelse -Strategi for forutsigbar og bærekraftig forvaltning som er en utdypelse av gjeldende kommuneplan.

Sandnes har en over 100 km lang strandlinje, øyene inkludert. En viktig del av friluftslivet i kystkommuner som Sandnes skjer på sjøen, på øyene og i strandsonen. Å tilrettelegge for at flere kan ta i bruk naturkvalitetene på sjøen vil være et bidrag til bedre folkehelse og livskvalitet for befolkningen.

Mange av Sandnes sine over 2 300 hytter ligger i tilknytning til strandsonen eller langs vassdrag som Ims-Lutsi. Det gir en tett kobling mellom friluftsliv, båtliv og hyttebruk i Sandnes. Bærekraftig forvaltning av kystområdene forutsetter samtidig et langsiktig perspektiv på bruken av strandsonen. Naturverdiene i kystsonen er under press.

Kommunen skal tilrettelegge for båtutfartsområder, småbåthavner og båtutsettingsplasser. Tilgang for allmennheten skal være et sentralt forvaltningsprinsipp. Sandnes sentrum har et særlig ansvar for å tilrettelegge for større båter og båter av kulturverdi, gjennom kulturkai, industrikai, gjestehavn og muligheter for differensiert arealbruk. En hovedstrategi skal være at utvidelser av eksisterende anlegg er å foretrekke fremfor nye inngrep. Fremtidig tilrettelegging for båthavner følger av Strategi for småbåthavner i Sandnes.

Gå foran på miljøvern og klima gjennom innkjøp av kjøretøy, energiløsninger i kommunale bygg og effektiv arealutnyttelse

Dagens samfunn stiller økte forventninger til individers og virksomheters samfunnsansvar på det økonomiske, sosiale og miljømessige området. Enkeltindividers og virksomheters valg og bevissthet om miljøkonsekvenser og sosiale forhold er av vesentlig betydning for å løse de alvorlige miljøutfordringene vi står overfor.

Kommunen påvirker miljøet og sosiale forhold både i Norge og internasjonalt som forbruker, som produsent, som byggherre og som eiendomsforvalter.  Sandnes kommune har valgt å bruke Miljøfyrtårn som er en offisiell, norsk miljøsertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter, samt offentlige virksomheter. Sandnes kommune har lisens slik at kommunen har sertifiseringsmyndighet både overfor private og offentlige virksomheter. Gjennom lisensen forplikter kommunen seg til å legge til rette for miljøfyrtårnsertifisering og oppfølging i sin kommune. Miljøfyrtårn legger til rette for at virksomheter gjennom klima- og miljørapporteringen for å lage klimahandlingsplaner og klimaregnskap.

Klart språk i all formidling, gode nettsider samt være en organisasjon som gjør nytte ny teknolog og skaper en organisasjonskultur for innovasjon

Klart språk

Kultur og byutvikling vil satse på klart språk i kommunikasjonen med sine brukere og innbyggere. Klart språk er et forståelig og presist språk som sikrer at kommunens innbyggere, brukere av våre tjenester og andre får god informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter. Dette innebærer at vi må skrive tydelige og klare tekster som når ut til alle, og som alle kan forstå. Å skrive klart er viktig for omdømmet, for kvaliteten og også for effektiviteten i kommunens drift.

Kultur og byutvikling har tjenestetilbud til en økende andel innbyggere som ikke har norsk som sitt morsmål. Tekstene må derfor være skrevet slik at de er lette for å oversettes til andre språk ved hjelp av programmer slik som for eksempel Google translate.

Ny teknologi og gode nettsider

Digitalisering og nye teknologiske løsninger skal tas i bruk for å levere helhetlige og mer effektive tjenester. Kultur og byutvikling vil utvikle digitale tjenester med utgangspunkt i innbyggernes behov. Vi vil bidra til å utvikle døgnåpne forvaltningsløsninger, der hvor oppgaver egner seg for dette. Økt selvbetjening for kommunens brukere og helelektroniske prosesser i saksbehandling og tjenesteyting står sentralt. Når stadig flere tjenester digitaliseres, må en ta hensyn til ulik kompetanse, digital modenhet og endringsvilje i befolkningen, og samtidig sørge for driftssikkerhet og personvern

Ny teknologi skal forenkle tilgangen til informasjon og tjenester. Innbyggere og næringsliv skal ha tilgang til kvalitetssikret informasjon gjennom et bedre og raskere møte med det offentlige og ansatte skal ha tilgang til velfungerende teknologi som effektiviserer og forenkler arbeidet.

Kultur og byutvikling selv blir stadig mer avhengig av IKT for å løse sine oppgaver og levere sine tjenester. Området har derfor som ambisjon å være digitalt tilgjengelig i samhandling med innbyggere, næringsliv, frivillige og andre offentlige organisasjoner. Vi ønsker å videreutvikle måten det blir arbeidet på og i teknologien som blir brukt. Formålet er å gi innbyggere og næringsliv en enklere hverdag og å bidra til å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen.

Vi vil legge til rette for elektronisk samhandling internt og eksternt og jobbe aktivt for å få flere brukere som benytter denne muligheten til kommunikasjon med kommunen. Innbyggere og brukere forventer flere digitale tjenester og en kommune som også er til stede i sosiale medier.

Arkivenes viktigste oppgave i dag er å bevare og formidle. Digitalisering av historiske arkiv handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester, som er enkle å bruke, effektive, og pålitelige. Digitalisering av arkiver er overgangen fra analoge, mekaniske og papirbaserte løsninger, prosesser og systemer, til elektroniske og digitale løsninger. Digitaliseringen av arkivene skal bidra til å forenkle kontakten mellom kommunen, innbyggere, næringsliv og andre kommuner og statlige virksomheter. Vi vil at digitaliseringen av arkiver skal bidra til å skape en effektiv og moderne forvaltning, selvbetjeningsløsninger, økt gjenbruk av data og mer effektiv utveksling og tilgang til informasjon. Økonomisk vil digitaliseringen gi gevinst ved redusert plassbehov samt redusert ressursbruk ved uthenting av informasjon både til innbyggere og i eget arbeid. De største innsparingsmulighetene ligger trolig hos dokumentsenteres, under organisasjon.

Vi ønsker å samarbeide om IKT løsninger med andre kommuner for å møte fremtidens krav til tjenesteutvikling med støtte i IKT. Dette for å kunne gi innbyggerne og næringslivet så gode tjenester som mulig, også på tvers av kommunegrensene. Målet med samarbeidet er å utvikle standardiserte og godt integrerte systemløsninger som tilfredsstiller kravene til innbyggere, næringsliv, ansatte og myndigheter. Per i dag deltar vi i to samarbeidsprosjekter innen IKT:

  • Smartkommunesamarbeidsprosjekt mellom 15 kommuner i Stavangerregionen, innen arealplan, byggesak, geodata og utbyggingsavtaler. Samarbeidet startet i 2005. «eByggWebb», en innsyns- og dialogløsning for plan- og byggesaker, er utviklet gjennom dette samarbeidet.
  • «KOMMit»: KS sitt digitaliseringsprosjekt for å levere bedre og flere tjenester til innbyggere og næringsliv i Norge, på vegne av kommunesektoren.

Oppgrader kommunens kartsystemer.

80% av alle beslutninger og vedtak som fattes i Norge, tas med grunnlag i geografisk informasjon. 

Med dagens kartsystemer har kommunen stor sårbarhet i drift og vedlikehold.  Denne sårbarheten vil forsvinne ved å ta i bruk en skyløsning hvor leverandøren tar ansvaret for driften. En sky-basert kartforvaltningsløsning er også en viktig bærebjelke for utvikling av nye digitale løsninger i kommunen.

Prioriteringer 2018-2021

I kommende økonomiplanperiode er det lagt inn følgende nye driftstiltak for å styrke arbeidet med digitalisering og bruk av ny teknologi:

I investeringsbudsjettet er det lagt inn følgende tiltak:

 

 

Publisert: 12.10.2017 10:02
Sist endret: 12.10.2017 10:02

Facebook ikon Twitter logo Del på epost Print side Twitter logo