Omsorgstjenester

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Hjemmetjenesten er ryggraden i kommunen sin omsorgstjeneste, og området opplever stor etterspørsel etter timebaserte tjenester til både ynge og eldre personer. Det er også stort behov for heldøgnstjenester.

Organisering av tjenesten

Omsorgstjenesten er delt i fire distrikt som har ansvar for hjemmetjenester i sitt geografiske område samt drift av bo- og aktivitetssentrene.

Samfunnsutvikling, prognoser 2017-2020

Kostnader til pleie- og omsorgssektoren

Figuren under viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til pleie- og omsorg, korrigert for forskjeller i utgiftsbehov slik det framkommer av kostnadsnøklene i inntektssystemet. I 2015 var det en økning fra 2013 og 2014, og utgiftene var kr 625 høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015. Totalt utgjør dette om lag kr 46 millioner. Utgiftsbehovet beregnes etter flere indikatorer som for eksempel alderssammensetning i kommunen. Kommuner som Sandnes, med en forholdsvis stor andel yngre personer, vil få et lavt beregnet utgiftsbehov da unge er vektet lavt i beregningen av utgiftsbehovet for pleie- og omsorgstjenester. Kostra-tall viser at over 55 prosent av de som mottar hjemmetjenester er under 66 år. Økningen i netto driftsutgifter i 2015 kan forklares med at det på slutten av 2014 ble tatt i bruk flere heldøgnsplasser både i bolig og sykehjem som har full virkning i 2015.

Kostnadsbildet for pleie- og omsorgstjenester omfattes av flere Kostra-funksjoner:


     • 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede
     • 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede
     • 254 Bistand, pleie og omsorg for hjemmeboende
     • 261 Institusjonslokaler

Dette betyr at blant annet kostnader knyttet til sykehjem, omsorgsboliger med og uten heldøgnsbemanning, hjemmehjelp og hjemmesykepleie inngår i tallene, samt tjenester som gis av mestringsenheten til mennesker med psykisk lidelse.

NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL PLEIE OG OMSORG SAMMENLIGNET MED UTGIFTSBEHOVET

Omsorgstjenesten skal gi gode tjenester tilpasset brukernes behov. Målet er at tjenestene gis på laveste og mest effektive omsorgsnivå. En utfordring for tjenesteområdet er forventet befolkningsvekst som gir flere brukere. Dette skjer samtidig med at stadig flere yngre har behov for omsorgstjenester.

Brukerne får ofte flere ulike tjenester. I henhold til frivillighetsstrategien til levekår søkes det å samarbeide tett med frivillige, spesielt innen heldøgnsomsorg.

Antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester har økt fra 1 517 i 2000 til 2 456 i 2015. Dette tilsvarer en økning i antall mottakere i perioden på 61,9 prosent, mot en tilsvarende befolkningsvekst i kommunen på 38,9 prosent.

Figuren under viser at det blir en vekst i aldersgruppen 80 år og eldre i tiden framover med en formidabel vekst etter økonomiplanperioden. Det antas en økning på 1 069 eldre fra 2021 til 2028, og dette tilsvarer en årlig vekst på 6,3 prosent. Økningen i prosent vil være aller størst for aldersgruppen 90 år og eldre(((Prognosene tilsier at aldersgruppen 90 år og eldre i økonomiplanperioden vil øke med 48 eldre fra 400 i 2016 til 448 i 2020. Frem til 2028 vil antall 90 år og eldre øke med 162 personer fra 400 i 2016 til 562 i 2028.))).

BEFOLKNINGSPROGNOSE 80 ÅR OG ELDRE, PER 1.1.2016-1.1.2028

Hjemmetjenesten

Hjemmetjenester ivaretar store omsorgsoppgaver og skal gi brukeren mulighet til å bo i eget hjem selv om behovet for tjenester øker i omfang. Det er en uttalt målsetting, både nasjonalt og lokalt, at brukere skal bo hjemme lengst mulig og oppleve trygghet og verdighet.

De siste årene har det i Sandnes vært en endring i brukergruppens sammensetning.

  • Det er færre brukere som kun får praktisk bistand og økt antall brukere som har behov for hjemmesykepleie eller en kombinasjon av disse tjenestene.
  • Samtidig har hjemmetjenesten fått flere brukere med store omsorgsbehov, samt barn og unge med økt pleiebehov.
  • I Sandnes er nå 55 prosent av brukerne under 67 år, mot 22,1 prosent i 2000.

Tabellen nedenfor viser aldersfordeling av brukere som mottok hjemmetjenester fra 2012-2015.

Mottakere av hjemmetjenester 2012 2013 2014 2015
Antall mottakere 0-66 år 1089 1066 1110 1119
Andel mottakere 0-66 år 54,0 % 53,6 % 54,7 % 55,2 %
Antall mottakere 67-79 år 270 295 298 297
Andel mottakere 67-79 år 13,4 % 14,8 % 14,7 % 14,6 %
Antall mottakere 80 år og over 657 629 620 612
Andel mottakere 80 år og over 32,6 % 31,6 % 30,6 % 30,2 %
Sum antall mottakere av hjemmetjenester 2016 1990 2028 2028

De fleste ønsker å bo i eget hjem så lenge som mulig og aller helst hele livet. Dette muliggjøres ved å skape trygghet og tilgang på tjenester. En god hjemmetjeneste med fokus på hverdagsmestring er en forutsetning for å lykkes med dette. Satsing på hverdagsrehabilitering bygger opp under at den enkelte skal mestre eget liv. En dårlig hjemmetjeneste, både med tanke på kompetanse og kvantitet, kan føre til at enkelte må ivaretas på et høyere omsorgsnivå enn ønskelig. Befolkningsvekst og forskyvning av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten (for eksempel tidlig utskriving fra sykehus) fører til økte krav til hjemmetjenesten. Rådmannen har videreført en styrking av hjemmetjenestene for å imøtekomme befolkningsveksten.

I 2015 fikk 41,3 prosent av innbyggerne over 80 år hjemmetjenester eller institusjonsopphold. Dette er den laveste andelen av alle ASSS-kommunene. Snittet for ASSS-kommunene var 45 prosent, og kommunen med høyest andel var Tromsø med 49,2 prosent. Dette kan ha ulike forklaringer, en kan være at det er høyere terskel for å få tjenester i Sandnes enn i andre kommuner.

Heldøgnstilbud til eldre

Heldøgnstilbudene omfatter både sykehjem og heldøgnsbemannede boliger(((bokollektiv og bofellesskap))). Plassene brukes ikke bare til eldre, 29,8 prosent av de som har langtids- og korttidsplass er under 80 år Det er grunn til å tro at satsing på hverdagsrehabilitering og utvikling av velferdsteknologi vil redusere etterspørselen etter heldøgnsplasser. Per 22. september er det 14 personer som venter i eget hjem på langtidsopphold i sykehjem, i tillegg er det 12 som har korttidsopphold i påvente av langtidsvedtak. 17 personer venter på korttidsopphold eller bokollektiv/bofellesskap.

På grunn av veksten i antall eldre vil det være behov for ytterligere satsing på heldøgnsplasser fram mot 2027. Det er forventet en økning på over 1 000 eldre over 80 år fra 2019 til 2027. Det vil være behov for en økning av plasser i perioden fram mot 2027, tilsvarende to bo- og aktivitetssenter med minst 61 plasser hver. Dekningsgraden vil da bli 19,1 prosent. Allerede i 2020 ser en nedgang i dekningsgraden på grunn av økningen i antall eldre. Økning i antall eldre gir samtidig en forventet økning av demenslidelser. Et tiltak for å ivareta hjemmeboende personer med demens er å tilby tilrettelagt dagaktivitetstilbud. Et slikt tilbud antas å kunne utsette behov for institusjonsplass. Det er viktig å investere i tiltak som utsetter/reduserer etterspørselen etter heldøgnsplasser. Systematisk innføring av velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering vil være viktige tiltak i denne satsningen. Sandnes har sammen med elleve andre kommuner anskaffet digitale trygghetsalarmer. Dette danner grunnlag for å kunne implementere annen type trygghetsskapende teknologi. I 2016/2017 skal muligheten for et interkommunalt bemannet responssenter for velferdsteknologi utredes. Sandnes kommune leder dette prosjektet.

I bsak 14/12 den 28. februar 2012 ble det vedtatt å omgjøre bokollektiv/bofellesskapsplasser til doble sykehjemsrom. Dobbeltrommene skulle kun brukes til korttidsplasser, jamfør Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten sine krav om enerom til langtidsbeboere. Flere har blitt boende i lengre tid på dobbeltrom med liten mulighet til skjermet privatliv. Rådmannen foreslår å redusere antall dobbeltrom i forbindelse med at driften på Rundeskogen bo- og aktivitetssenter trappes opp i årene framover. I forbindelse med at en avdeling på Lura bo- og aktivitetssenter flytter til Rundeskogen på grunn av oppussing, vil det være mulig å øke med to ekstra plasser.

Plasser med heldøgnsbemanning 2016 2017 2018 2019 2020
Antall plasser 1.1.2016 474 474 474 474 474
Rundeskogen bo- og aktivitetssenter   38 38 61 61
Reduksjon dobbeltrom   -10 -10 -16 -16
Leie Gjesdal  -1  -6 -6 -6 -6
Sum disponible plasser per 31.12 per år  473 496 496 513 513
Sandnes kommunes dekningsgrad i prosent   22 23 22 22 22

I tillegg til plasser som vist i tabellen over, kommer seks plasser for øyeblikkelig hjelp. Disse plassene skal erstatte innleggelser på sykehus. I løpet av 2017 overtar Sandnes kommune driften av Jæren øyeblikkelig hjelp i nye lokaler i ny legevakt.

Målsetninger og strategier for neste økonomiplanperiode

De viktigste målsetningene og strategiene er:

Den enkelte bruker og pårørende opplever trygghet, verdighet og livskvalitet

Brukerne bor hjemme lengst mulig, og opplever hverdagsmestring

Strategier for å nå målene er:

  • Rekruttere og beholde ansatte med nok og rett kompetanse for å møte dagens og fremtidens utfordringer.
  • Opprettholde styrking av hjemmetjenesten og tilby hverdagsrehabilitering til alle aktuelle brukere.
  • Arbeidsmetodikken i hverdagsrehabilitering skal integreres i hjemmetjenesten.
  • Utvikle dagaktivitetsplasser.
  • Gjennomføre planlagte tiltak i strategiene for velferdsteknologi og frivillig arbeid.

Økonomi drift

Tusen kroner

Omsorgstjenestene Rådmannens forslag til økonomiplan 2017-2020
2017 2018 2019 2020
Opprinnelig vedtatt budsjett 2016-2019 708740 708740 708740 708740
Lønns- og pensjonsendring -24105 -24105 -24105 -24105
Helårseffekt av tiltak 0 0 0 0
Interne endringer mellom enheter -151349 -151349 -151349 -151349
Øvrige endringer 0 0 0 0
Basisbudsjett 2017 533286 533286 533286 533286
Endring i egenbetalinger 0 0 0 0
Nye driftstiltak 2017-2020 0 0 0 0
Innsparing/effektivisering 0 0 0 0
Driftsrammer 2017-2020 533286 533286 533286 533286
Publisert: 06.06.2017 15:38
Sist endret: 06.06.2017 15:38

Facebook ikon Twitter logo Del på epost Print side Twitter logo