Den økonomiske situasjonen fram til og med 2015

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Sandnes har lavere disponible inntekter enn landsgjennomsnittet. Kommunen har prioritert de store tjenesteområdene, og har i forhold til beregnet utgiftsbehov lave netto driftsutgifter til administrasjon og renter og avdrag.

Disponible inntekter og ressursbruk

Sandnes kommune har relativt lave disponible inntekter. Fra 2014-2015 har inntektssituasjonen blitt ytterligere forverret som følge av skattesvikten. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene kan bruke på grunnskole, barnehage og pleie og omsorg.

Figuren under viser forskjellene i inntekter og utgifter mellom Sandnes og resten av landet. Det er korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.

AVVIK FRA LANDSGJENNOMSNITTET, KORRIGERT FOR FORSKJELLER I UTGIFTSBEHOVET, KR PER INNBYGGER 2013-2015

I 2015 var Sandnes sine disponible inntekter kr 2 845 lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Sandnes hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag kr 210 millioner, tilsvarende 5,3 prosent.

Figuren viser også hvordan Sandnes sine netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet (Sum IS-sektorer eksklusiv administrasjon: grunnskole, helse og omsorg, sosialtjeneste, barnevern og barnehage) og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov. Figuren viser videre hvordan Sandnes sine netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet (Sum andre sektorer: fysisk planlegging, kultur, idrett, kirke, samferdsel, bolig, næring, brannvern og eiendom), netto renteutgifter og avdrag, premieavvik og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Sandnes og landsgjennomsnittet.

Dette betyr at når disponibel inntekt i Sandnes er kr 2 845 lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, må også totale utgifter være kr 2 845 lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet.

Sandnes netto renteutgifter og avdrag var i 2015 om lag kr 1 470 lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag kr 110 millioner. Motsatt var netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet om lag kr 250 høyere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en merutgift på om lag kr 20 millioner.

I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Sandnes ned med om lag kr 460 per innbygger fra 2014 til 2015. Netto driftsresultat gikk ned med om lag kr 1 220 per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet gikk opp med om lag kr 350 per innbygger og netto renteutgifter og avdrag gikk opp med om lag kr 210.   

Beregnet utgiftsbehov og ressursbruk

Figuren under viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, fordelt på sektorer. Verdien 1,00 gir et beregnet utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet. Befolkningssammensetningen gjør at Sandnes har et høyere beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole og barnehage.

Figuren under viser at Sandnes hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 95,5 prosent av landsgjennomsnittet i 2015. Det betyr at Sandnes hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 4,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2014 til 2015 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet innenfor sosiale tjenester, mens det var nedgang innenfor barnevern og grunnskole.

SAMLET BEREGNET UTGIFTSBEHOV PER INNBYGGER I 2013-2015, FORDELT PÅ SEKTOR

I figuren under, som viser sektorene innenfor inntektssystemet, blir kommunens faktiske ressursbruk sett i forhold til beregnet utgiftsbehov. Figuren viser netto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger, korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Verdien null betyr at kommunen bruker like mye netto som det beregnede utgiftsbehovet tilsier.

NETTO DRIFTSUTGIFTER, AVVIK FRA BEREGNET UTGIFTSBEHOV, KR PER INNBYGGER 2013-2015

Beløpsmessig hadde Sandnes lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon, grunnskole og barnevern.

Beregnet at utgiftsbehovet til administrasjon i Sandnes utgjorde om lag kr 3 320 per innbygger i 2015. Sandnes hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kr 650 per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag kr 50 millioner.

Beløpsmessig hadde Sandnes høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Sandnes utgjorde om lag kr 11 580 per innbygger i 2015. Sandnes hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kr 630 per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag kr 45 millioner.

I Sandnes utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kr 12 770 per innbygger i 2015. Sandnes hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kr 500 per innbygger, noe som tilsvarte om lag kr 35 millioner.

I Sandnes utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kr 9 190 per innbygger i 2015. Sandnes hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kr 75 per innbygger, noe som tilsvarte om lag kr 6 millioner.

Fra 2014 til 2015 gikk Sandnes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag kr 80 per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med om lag kr 330 per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnevern med om lag kr 120 per innbygger og innenfor barnehager som hadde en nedgang på om lag kr 110 per innbygger.

NETTO DRIFTSUTGIFTER, AVVIK FRA LANDSGJENNOMSNITT, KR PER INNBYGGER 2013-2015

Samlet for landet var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kr 2 800 per innbygger i 2015. Sandnes netto driftsutgifter var om lag kr 250 høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag kr 20 millioner eller 9,0 prosent.

Sammenlignet med landsgjennomsnittet hadde Sandnes en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2014 til 2015 på om lag kr 350 per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor VAR med om lag kr 510 per innbygger og innenfor bolig med om lag kr 170. Økningen innenfor VAR er inkludert en økning på kr 539 per innbygger fra IVAR IKS som skyldes endret funksjonsfordeling. Det var størst nedgang innenfor fellesutgifter med om lag kr 170 per innbygger. Av dette kommer kr 127 per innbygger fra IVAR IKS og skyldes endret funksjonsfordeling

I 2015 hadde Sandnes beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR og næring. Sandnes netto driftsutgifter til VAR var om lag kr 320 høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag kr 25 millioner.

Sandnes hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2015 innenfor samferdsel og brann- og ulykkevern. Sandnes netto driftsutgifter til samferdsel var om lag kr 220 lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag kr 15 millioner.

I kapittel 5 er ressursbruken innenfor de ulike sektorene kommentert, og sammenlignet med de andre ASSS-kommunene. Det henvises også til ASSS-rapporten for Sandnes. Her kan du lese rapporten.

Tallene for 2014 viser at Sandnes hadde lave inntekter og lå under landsgjennomsnittet på de fleste områder. Innenfor den relativt lave inntektsrammen har kommunen prioritert de store tjenesteområdene pleie og omsorg, skole og barnehage. Dette har vært mulig fordi rente- og avdragsutgiftene og utgifter til kommunehelse, barnevern, administrasjon, samferdsel og sosialtjenesten har vært lave. Det er kun innen pleie og omsorg og barnehage at ressursbruken er høyere enn beregnet utgiftsbehov.

Publisert: 06.06.2017 11:58
Sist endret: 06.06.2017 11:58

Facebook ikon Twitter logo Del på epost Print side Twitter logo