Styring, kontroll og eierskap

Sandnes kommune har stort fokus på styring og kontroll av kommunens tjenester og forvaltning. Tilsyn og revisjoner er to av de sentrale redskapene for forbedring og læring. God ledelse, målrettet ressursstyring og rett bruk av systemer sikrer betryggende egenkontroll. Kommuneplan 2019-2035 er kommunens langsiktige og helhetlige strategi for samfunnsutvikling og organisasjon. I 2019 ble revisjon av kommuneplanen endelig vedtatt og nye mål og strategier er lagt. Aktiv bruk av denne sammen med kommunens eierpolitiske strategi, sikrer en engasjert og målrettet utøvelse av kommunens eierskap i selskapene og styring av de kommunale foretakene.

Mål og strategier

Ledelse og styring av kommunen skjer gjennom politisk vedtatt organisering og fullmakt- og delegasjonsreglement, samt vedtatte planer og strategier. Kommuneplan 2019-2035 er Sandnes kommune sitt overordnede plandokument som helhetlig samfunnsutvikler. Det vil si samordnet areal-, transport- og tjenesteutvikling som tilrettelegger for gode bo- og oppvekstsvilkår, næringsutvikling og en fremtidsrettet attraktiv byutvikling. Samfunnsdelen av kommuneplanen tar stilling til de langsiktige utfordringer ved samfunnsutviklingen. Konkrete mål og strategier viser de valgte retningene for utvikling av lokalsamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Utfra dette utledes det i arealdelen rammer for kommunens forvaltning av en helhetlig og bærekraftig arealutvikling.

Hvert fjerde år, og senest ett år etter bystyrets konstituering, skal bystyret vedta en planstrategi. Til grunn ligger en analyse av utfordringene kommunen står overfor. Planstrategien fastsetter kommunens planbehov for fireårsperioden og gir føringer for arbeidet med revisjon av kommuneplanen. 1. januar 2020 ble Forsand og Sandnes kommuner slått sammen til nye Sandnes. Arbeidet med planstrategi og planprogram for den nye kommunen ble igangsatt høsten 2019 og det ventes at endelig sluttbehandling er høsten 2020 (Osak 1/19 Kommuneplanutvalget).

Foruten kommuneplan omfatter kommunens totale plansystem økonomiplan, kommunedelplaner og temaplaner samt strategidokumenter knyttet til tjenesteutvikling. For bruk i forvaltningen er det utformet utfyllende strategidokumenter og retningslinjer. Kommuneplanens 4-årige handlingsdel er økonomiplanen 2019-2022. Med årlig rullering foretar bystyret prioriteringer av tiltak og utviklingsoppgaver innenfor den økonomiske rammen kommunen rår over. Økonomiplanen er bystyrets «bestilling» til rådmannen og de kommunale foretakene. Rådmannen rapporterer tilbake på grad av måloppnåelse og gjennomføring i økonomi- og aktivitetsrapporter, perioderapporter og årsrapport. Tilbakemelding fra foretaksstyrene er integrert i rådmannens samlede konsernrapportering. For rapportering av måloppnåelse i 2019 vises til øvrige kapitler i årsrapporten.

Egenkontroll og styring

Kommuneloven har lagt det øverste ansvaret for tilsyn med den kommunale forvaltningen til kommunestyret. I dette ligger også å påse at regnskapet revideres på en betryggende måte. Ved konstitueringen i ny valgperiode velger bystyret et kontrollutvalg. Kontrollutvalget forestår på vegne av bystyret det løpende tilsynet med forvaltningen og kommunens egenkontrollansvar. Kontrollutvalget rapporterer og innstiller direkte til bystyret. Staten har i tillegg gitt fylkesmennene ansvaret for å føre tilsyn med kommunal virksomhet. Formålet er å sikre kvalitet og forsvarlige tjenester, og at lovverk blir fulgt. Fylkesmannen er også tillagt statlig samordningsplikt av tilsyn med kommunene. Det vil si at egne og andre statsetater sine tilsyn skal være koordinert. Samordningsplikten er en sentral forutsetning for at kommunene skal evne å gjennomføre og følge opp eventuelle pålegg etter tilsyn, herunder også økonomisk. Kommunen får årlig en samlet oversikt for planlagte tilsyn. Det er i 2019 gjennomført følgende tilsyn:

  • Barneverntenesta sitt tilbod om ettervern og samhandling med sosiale tjenestar i NAV

I tillegg har det vært arbeidet med spørsmål overfor Skatt Vest knyttet til momskompensasjon knyttet til omsorgsboliger innenfor helse og velferd generelt og rus- og psykiatritjenester spesielt, samt offentlig svømmeanlegg. Rogaland Revisjon IKS har bistått kommunen i det faglige arbeidet.

System- og rutineavvik kan normalt lukkes raskt. Avvik som gjelder kvalitet, bemanning, lokaler eller andre ressurskrevende tiltak kan det være behov for at det søkes om midler til å følge opp, enten i økonomiplan eller perioderapport. 

God egenkontroll av forvaltning og tjenesteyting stiller også krav til kommunen. Det gjelder både til internkontrollsystem og dokumenterte rutiner, men også ressurser. Dette må løses med godt utviklede systemer og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer, og med tverrfaglig samarbeid. Tilstrekkelige ressurser til å ivareta kravene til kommunens egenkontroll inngår i behandlingen av økonomiplanen, med kontrollutvalgets budsjettramme og enkelttiltak i tjenesteområdene.

Saksbehandlings- og delegasjonsreglement

Med hjemmel i Kommuneloven har kommunen eget saksbehandlings- og delegasjonsreglement. Det regulerer ansvars-, myndighets- og oppgavefordelingen mellom kommunens politiske organer, og mellom politisk nivå og rådmannen. Her inngår også egne reglement for bydelsutvalg, nemnder og råd. Rådmannens videredelegasjon til virksomhetslederne framgår også. I 2019 er det arbeidet frem nye reglement for nye Sandnes, med utgangspunkt i den nye kommunens politiske og administrative organisering. Kommunestyret i ny kommune vedtok reglementet i sitt konstituerende møte 21. oktober 2019. Styringen av tidligere Sandnes kommune ut 2019 har fulgt denne kommunens opprinnelige reglementer.

Økonomiforvaltning
Økonomireglementet for Sandnes kommune  regulerer økonomistyringen i kommunen som konsern. Revidert reglement, bsak 78/17, definerer fullmakter innenfor økonomiområdet til hovedutvalgene, formannskapet og rådmannen samt foretaksstyrene. Det regulerer videre kravene til økonomisk rapportering, samt styring av bygge- og anleggsprosjekter. Rogaland Revisjon IKS som er kommunens valgte revisor, påser at kommunens virksomhet er i tråd med økonomireglementet gjennom løpende revisjon av kommunens (konsernets) regnskap. Revisor rapporterer til kontrollutvalget. Rådmannen har fulgt opp med videre delegering av fullmakter innenfor sitt ansvarsområde.

Etter gjennomgang av regelverk og utarbeidelse av reviderte rutiner for salg av eiendommer (bebygde og ubebygde) foretok rådmannen en fullstendig rebudsjettering av inngåtte salgsavtaler om kommunal eiendom i økonomiplan 2019-2022. Flere av avtalene er knyttet opp til godkjenning av reguleringsplan, igangsettingstillatelser og så videre. Gjennom året har det således blitt gjort store budsjettjusteringer av salgsinntektene, jamfør godkjente avtaler. Forskyving av eller reduksjon av store investeringsinntekter er ikke mulig å håndtere uten at det får økonomiske konsekvenser. Rådmannen har derfor iverksatt tiltak som skal sikre at kjøpesum, overtakelse med videre i større grad gjøres uavhengig av planfremdriften i prosjekter som kommunen selger. Dette vil bli anvendt i salg av eiendommene i Haakon VIIs gt som skal gjennomføres i 2020.

Årsregnskapet 2019 for gamle Sandnes kommune avlegges i samsvar med økonomireglementet vedtatt i Bsak 78/17. Nytt økonomireglement for nye Sandnes med virkning fra 1. januar 2020 ble vedtatt av kommunestyret 16. desember 2019, sak 90/19.

Finansforvaltning 

Fra 1. januar 2017 trådte ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners gjelds- og finansforvaltning i kraft. Det er foretatt revisjon av kommunens finansreglement som ble vedtatt i bsak 50/17. Formålet er å gi rammer og retningslinjer for kommunens finans- og gjeldsforvaltning. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er tillatt innenfor forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, langsiktige aktiva og gjeldsporteføljen. Hensikten er å hindre kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko og at forvaltningen skal foregå på en slik måte at den ivaretar hensynet til balanse mellom avkastning, risiko og likviditet. Etiske retningslinjer innen finansforvaltningen ble behandlet og fastsatt i bsak 134/17.

Årsregnskapet 2019 for Sandnes kommune avlegges i samsvar med ovenfor nevnte finansreglement. Nytt finansreglement for nye Sandnes med virkning fra 1. januar 2020 ble vedtatt av kommunestyret 16. desember 2019, ksak 89/19.

Finansielle nøkkeltall

I økonomiplan 2018-2021 redegjorde rådmannen for kommunens samlede økonomiske situasjon for planperioden og på lang sikt mot 2030. Her ble også de økonomiske måltallene som Sandnes og Forsand kommuner har nedfelt for "Nye Sandnes" kommune presentert. Utfra analysene ble det foreslått finansielle nøkkeltall for styringen av Sandnes kommune fremover.  De økonomiske måltallene for 2019 ble fastsatt av bystyret i økonomiplan 2019-2022 og rapportering av måloppnåelsen ved utgangen av 2019 framgår av vedlegg til årsrapporten.

Endringer av rammebetingelsene

Stortinget vedtok den 08. juni 2017 at kommunene Forsand og Sandnes skal slås sammen til en ny kommune fra 01. januar 2020. Samtidig vedtok Stortinget resultatet av kommunereformen om nye oppgaver. Resultatet ble marginale endringer i oppgavefordelingene mellom kommunene og de øvrige to forvaltningsnivåene. På regionalt nivå, med regionreformen er endringene større, blant annet innenfor samferdselssektorene og i oppgavefordelingen mellom fylkeskommunene og fylkesmannen. Både på kommune- og regionsnivå skjer implementeringene fra 01. januar 2020, og økonomiplanarbeidet høsten 2019 har foregått i de nyvalgte kommunestyrer og fylkesting.

Ny Kommunelov ble vedtatt av Stortinget 08. juni 2018. Flere sentrale forskrifter til loven har imidlertid vært på høring i 2019 og ble endelig vedtatt senhøsten 2019. Det spesielle ved denne lovendringen er at iverksettelsen ikke ble gjort samtidig. Ny lov trådte i kraft fra konstituerende møte i hver enkelt kommune, det vil si 21. oktober 2019 for nye Sandnes. Samtidig omfattet ikke dette hele loven. Lovens bestemmelser Kapitlene 14 (økonomiforvaltning), 15 (selvkost), 16 (kommunenes og fylkeskommunenes rapportering til staten), 28 (statlig kontroll med kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse) og 29 (utlegg og konkurs, betalingsinnstilling og statlig tilsynsnemnd) trer først i kraft fra og med 1. januar 2020. Tilsvarende gjelder nye forskrifter om kommunale garantier, finans- og gjeldsforvaltning, selvkost og rapportering. Videre følger det av forskrift om overgangsbestemmelser at tilsyn som er igangsatt før ny lov er satt i kraft skal følge reglene etter forrige Kommunelov. Ansvaret for internkontroll er i ny lov, kapitel 25, lagt til rådmannen. Tidspunkt for iverksettelse av denne lovbestemmelsen er ikke fastsatt.

Denne måten å iverksette ny Kommunelov på, parallelt med at både eksisterende Sandnes og Forsand kommuner ble driftet etter opprinnelig lov og at ny kommune trådte i kraft har vært en arbeidskrevende løsning både administrativt og politisk. Styringsmessig har det vært komplekst med hensyn til å hele tiden sikre korrekt behandling og beslutninger i rett organ.

Nytt kommunestyre har i løpet av høsten 2019 fastsatt:

  • Nytt saks- og delegasjonsreglement
  • Ny forskrift om godtgjørelser for folkevalgte
  • Nytt økonomireglement
  • Nytt finansforvaltningsreglement
  • Reviderte økonomiske måltall i økonomiplan 2020-2023
  • Nye regler og satser for egenbetalinger og gebyrer

De sentrale styringsdokumentene for ny kommune er således lagt på plass i 2019. Arbeidet med ny kommuneplan for nye Sandnes er startet opp, med utarbeidelse av planstrategi og planprogram.
Sandnes kommune sine bydelsutvalg opphørte 31. desember 2019. I stedet er det opprettet 6 nye områdeutvalg som er en del av den politiske styringsstrukturen fra 01. januar 2020.

Ny kommunelov legger nye muligheter for interkommunalt samarbeid. Nåværende KL §27 samarbeid opphører. Det betyr at Ryfylke og Jæren Friluftsråd samt Kontrollutvalgssekretariatet må omdannes. Det introduseres i ny lov som henholdsvis Interkommunalt politisk råd og Kommunalt oppgavefellesskap. I forarbeidene til loven pekes det på at disse kan være aktuelle for tidligere §27 samarbeider. Rådmannen har, i samarbeid med nabokommunene, tatt initiativ til å få vurdert fremtidig organisering av de omsøkte samarbeidene. Sak ventes lagt frem første halvår 2020, etter at drøftinger med friluftsrådene og sekretariatet også er gjort.

Sandnes kommune er deltaker i flere interkommunale selskaper, derfor har forslaget til ny lov om interkommunale selskaper (IKS) blitt fulgt tett. Lovforslaget som har vært på høring, ble fulgt opp med utredning av et Regjeringsoppnevnt ekspertutvalg. Mandatet var å utrede konkurranseforholdene mellom offentlige og private virksomheter. Utvalget har avlevert sin rapport. Lovarbeidet angår flere saker som staten arbeider med overfor EU. Arbeidet er ikke ferdigstilt i 2019 og det er uklart når det kan ventes lagt ut på ny høring.

Ved utgangen av 2019 pågår det flere regionale arbeider som har direkte betydning for kommunens utøvelse av samfunnsutviklerrollen. Forhandlinger om kostnadsreduserende tiltak i bymiljøpakke Nord-Jæren pågår, regionalplan for Jæren er under revisjon og flere endringer er gjort i plan- og bygningsloven. I 2019 har Sandnes sammen med de øvrige kommunene langs Jærbanen inngått avtale om konsekvensutredning av videreføring av dobbeltsporet, sørover fra Sandnes. Konsekvensene av endringene er at kommunens handlingsrom begrenses, når det gjelder egne prioriteringer og fremdrift i byutviklingen, men også de økonomiske prioriteringene.

Ledelse

Sandnes kommune er en stor organisasjon med over 6 000 ansatte. Rådmannens videredelegering skjer til virksomhetslederne. Gjennom utforming av attraktive lederstillinger, med stort handlingsrom, legges det til rette for utvikling av engasjerte ledere som får og tar ansvar både for egen virksomhet og for helheten. Lederprogrammet, grunnopplæring for ledere, gir opplæring i nødvendige lover og lederverktøy, og sikrer at lederne får tilført nødvendig kunnskap for å kunne utføre lederoppgavene på en god og helsefremmende måte. Det gjennomføres i tillegg særskilt opplæring i blant annet økonomistyring og personalforvaltning for den aktuelle lederen. Lederopplæring har høy prioritet for å sikre styring og kontroll i organisasjonen.

Rådmannens ledergruppe består av kommunens kommunaldirektører. I tillegg til å arbeide med løpende styrings- og ledelsesoppgaver er ledergruppen også styringsgruppe for blant annet kommuneplanrulleringen. I løpet av 2019 har arbeidet med digitalisering og innovasjon samt kartlegging av funksjoner og tjenester knyttet til ny kommune vært de mest sentrale arbeidsområdene for ledergruppen. For å sikre en helhetlig lederkultur og god informasjonsflyt er det etablert rutiner for ledermøter på alle nivå i organisasjonen.

Arbeidsgiverstrategien

Arbeidsgiverstrategien er en felles referanseramme for ledere, tillitsvalgte og medarbeidere, med særlig fokus på ledernes rolle. Strategien konkretiserer kommunens verdier og mål overfor dagens og framtidens medarbeidere. Den skal også bidra til å styrke kommunens omdømme, både internt og i omgivelsene for øvrig. Arbeidsgiverstrategien peker på de innsatsområder kommunen må være god på for å utvikle organisasjonen og medarbeiderne. Det er igangsatt arbeid med ny arbeidsgiverstrategi. KS konsulent fasiliteter prosessen med bred forankring hos ansatte og folkevalgte.

Etiske retningslinjer og fokus på etikk
I arbeidet med å sikre god styring og kontroll er felles rammer for arbeid med etikk vesentlig. Sandnes kommunes etiske retningslinjer gjelder for hele virksomheten. Retningslinjene framholder at kommunen skal ha høy etisk standard og utvise åpenhet, redelighet og ærlighet i all sin atferd. I retningslinjene er det konkretisert hvordan medarbeiderne skal forholde seg til spørsmål knyttet til habilitet, sensitive opplysninger, lojalitetsplikt, ytringsfrihet, mottak av gaver og annet lønnet arbeid, samt hvordan man skal varsle om mulig brudd.

Systemer og verktøy

Sandnes kommune bruker ulike systemer og verktøy for å sikre betryggende kontroll i konsernet. Dette gjelder blant annet av økonomi, tjenesteleveranser, medarbeideroppfølging og dokumenthåndtering. De siste årene har det vært et økt fokus på informasjonssikkerhet og risikovurdering av systemer samt avvikshåndtering. Hvert tjenesteområde har egne systemer og rutiner for å sikre god internkontroll. I tillegg avlegges det årlig egne kvalitetsmeldinger til bystyret.

Public 360° 

Public 360° er Sandnes kommunes elektroniske sak- og arkivsystem. Public 360° som styringsverktøy gir leder oversikt over saksbehandlingen i egen enhet og bidrar til at innkomne henvendelser blir fulgt opp og at saksbehandlingsfristene overholdes også ved fravær. Leder kan hente ut rapporter og statistikker på for eksempel saksbehandlingstid, antall vedtak/avslag og antall henvendelser. Systemet avleverer data til offentlig journal og andre innsynsløsninger, og er således sentralt for kommunens overholdelse av den lovhjemlede innsynsretten til presse og publikum.

Compilo kvalitets- og avvikssystem

Kommunen bruker Compilo som kvalitets- og avvikssystem. Systemet gir muligheter for å melde avvik innen følgende tre hovedkategorier:

  • HMS-avvik som gjelder arbeidsmiljøforhold for ansatte
  • Avvik som gjelder tjenesteyting og brukere
  • Avvik knyttet til interne/organisatoriske forhold

Compilo har i tillegg til avviksmodul egne moduler for risikovurderinger og for dokumentstyring. Målet er at risikovurderingsmodulen kan brukes som et enkelt og nyttig verktøy og bidra til at en tilfredsstiller tilsynsmyndigheters krav til risikovurdering. Dette gjelder også i forhold til kommunens interne rutiner for helse, miljø og sikkerhet og tjenestekvalitet.

Compilo er lagt til rette for elektronisk varsling av kritikkverdig forhold på arbeidsplassen til kommunens varslingsgruppe.

I 2019 er det meldt inn 10 665 avvik. Avvikene er meldt inn på ulik risiko lav, middels og høy.

 

Avvik blir sendt til nærmeste leder og lukkes når det er behandlet.

Direkte knyttet til informasjonssikkerhet er det registrert 151 avvik. Avvikene blir behandlet av ledere i linjen, i tillegg blir avvikene kontrollerte av kommunens informasjonssikkerhetsansvarlig og personvernombud. Der det er avvik på systemnivå jobbes det med rutinene.

Antall avvik er lavere i 2019 enn i 2018. Årsaken er endring av kategorier fra 2018 til 2019.

Varslinger i Compilo:

Varsling i arbeidslivet er at en arbeidstaker sier ifra om et kritikkverdig forhold på egen arbeidsplass (i arbeidsgiveren sin virksomhet).

5 varslingssaker ble registret og saksbehandlet i 2019. Sakene behandles etter reguleringer i lov.

 

ROS-analyser knyttet til fagsystemer

Det er systemansvarlig i kommunen som gjennomfører ROS-analyser mens ansvaret ligger hos systemeier. Det arbeides med å få på plass flere ROS-analyser knyttet til fagsystem som forvalter spesielt sensitive personopplysninger. IT-drift har gjennomført ROS-analyse på den tekniske delen.

Det bør gjennomføres flere ROS analyser knyttet til endringer og andre forhold som virker inn på driften.

Gat

Gat er en programvareløsning som sikrer ledere god bemanningsplanlegging og personalstyring. Alt fravær registreres i Gat og leder varsles ved uregelmessigheter. Gat gir også ledere god oversikt over status i forhold til ferie, avspasering og fleksitid. Arbeidsmiljøloven ligger til grunn som beregningsgrunnlag, i tillegg til kommunens eget personalreglement.

Følgende brudd er registrert i 2019:

Bruddtype Antall brudd
Samlet tid per dag 2454
AML timer per uke 1110
AML timer per 4 uker 272
AML timer per år 134
Søndager på rad 9207
Samlet tid per uke (snitt) 266
Planlagt tid per uke 814
Ukentlig arbeidsfri 2414
Søndager på rad (snitt) 25

I all hovedsak skyldes disse bruddene manglende hviletid og for mange vakter innen helse og velferd.

Kompis

Kompis er et styringsverktøy for medarbeideroppfølging og kompetansekartlegging. Kompis brukes til å synliggjøre kompetansekrav knyttet til ulike stillinger og i gjennomføring av medarbeider- og ledersamtaler. Systemet kan avdekke uutnyttet kompetanse og bidra til at ledere blir bevisste på kommunens ressurser. Kommunen får også en bedre oversikt over medarbeideroppfølging og at medarbeidersamtaler gjennomføres i tråd med hovedtariffavtalens bestemmelser.

CV: Det er totalt registrert 4 441 CV

Funksjons – og arbeidsbeskrivelse: Alle ansatte skal ha dette.

Medarbeidersamtale: 737 personer er registrert med gjennomført medarbeidersamtale.

Utviklingsplan: 49 status som fullført utviklingsplan

Det er et mål at flere bruker Kompis som et lederoppfølgningsverktøy.

Draftit

Et verktøy kommunen bruker for å registrere behandlinger knyttet til personvern.

Alle formål der det er behov for å innhente personopplysninger skal registreres i en protokoll.

Per i dag er det registrert 258 behandlinger. Det er stadig større grad av bevissthet knyttet til personvernet.

Datatilsynet 

Det er meldt fem avvik til Datatilsynet som omhandler brudd på personopplysninger. Avvikene er lukket, men ble meldt inn i tråd med nye lovkrav.

Datatilsynet har bedt om utfyllende opplysninger på to prosjekt i 2019:

  1. Beat the Street
  2. G Suite for Education

Begge prosjektene er knyttet til skole. Utfallet av disse to prosjektene er ikke avklart.

Informasjonssikkerhet i Sandnes kommune

Kommunen er pålagt å ha et styringsverktøy for informasjonssikkerhet. Det er i 2019 utarbeidet en ny informasjonssikkerhetshåndbok som er tilgjengelig på kommunens internettside – styringsdokumenter, dette er en del i det helhetlige styringsverktøyet. Det skal jobbes videre med å få alle elementer samlet for å kunne ha oversikt over sentrale områder som omhandler sikkerhet.

Ambisjonen er å ha et styringssystem som imøtekommer kravene i henhold til standard for ledelsessystemer for informasjonssikkerhet (ISO 27001).

I 2019 ble det gjennomført revisjon knyttet til informasjonssikkerhet. Revisjonen ble utført av Rogaland revisjon, på bestilling fra kontrollutvalget. I prosjektet ble kommunens systemer og rutiner for informasjonssikkerhet, spesielt kommunens organisatoriske tiltak vurdert.

Tilsyn på barnehageområdet

Kommunen er tilsynsmyndighet for barnehagene. Sandnes kommune fører tilsyn med kommunale og private barnehager samt Forsand barnehage jamfør vertskommuneavtalen.

Sandnes kommune utøver oppgaven som tilsynsmyndighet for barnehager gjennom risikovurdering basert på:

  • Informasjonsinnhenting gjennom egenrapportering.
  • Barnehagenes årsplan.
  • Årsmeldingsrapportering.
  • Brukerundersøkelser.
  • Sykefravær.
  • Klagesaker og bekymringsmeldinger.
  • Medarbeiderundersøkelser.
  • Antall dispensasjoner fra krav om barnehagelærerutdanning.
  • Antall ansatte med fagarbeiderkompetanse.
  • Vedtekter.

Barnehagemyndigheten foretar hendelsesbasert tilsyn ved melding om uønskede forhold, og fører for øvrig tilsyn basert på risikovurdering.

Fylkesmannen i Rogaland gjennomførte i 2018 tilsyn vedrørende spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn, jfr. Lov om barnehage § 19a, 19b, 19d, 19e, 19g. Kommunen har, etter pålegg fra Fylkesmannen, utbedret 13 forhold som ble ferdigstilt i januar 2019.

Alle virksomhetene innenfor tjenesteområdet oppvekst barn og unge har stort fokus på å overholde lovkrav. Dette sikres gjennom internkontrollsystemer og følges opp av kommunaldirektør.

Rogaland brann og redning IKS - miljørettet helsevern har i 2019 gjennomført 13 tilsyn, 7 befaringer, 1 planuttalelse og 0 godkjenninger i barnehager og skoler. Dette skal bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og å forebygge sykdom og skade.

Kontrollutvalget

Kontrollutvalget utøver, i medhold av Kommuneloven, det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen på vegne av bystyret. Videre skal utvalget påse at det føres kontroll med den økonomiske forvaltningen. Utvalget har også ansvar for å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger av bystyrets vedtak og forutsetninger. Dette skjer gjennom forvaltningsrevisjoner.

Bystyret vedtok i sak 117/16 kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon 2017-2020. Planen ble oppdatert (jamfør vedtak i sak 10/18) etter blant annet dialog og innspill fra politisk og administrativ ledelse og fra revisjonen. Kontrollutvalget rapporterer resultater fra forvaltningsrevisjonene direkte til bystyret. Bystyret avgjør i sin behandling den videre oppfølgingen. Normalt legges ansvaret til rådmannen, eventuelt foretaksstyret.

Budsjettrammen for kontrollutvalget sin virksomhet fastsettes av bystyret etter innstilling direkte fra utvalget. Rammen for kontroll og tilsyn i 2019 ble vedtatt økt, sammenlignet med 2018 nivå, hovedsakelig som følge av økt timepris for revisjonstjenestene.

Kontrollutvalget i Sandnes avlegger egen årsmelding til bystyret (se utvalgssak 5/20).

Gjennomførte forvaltningsrevisjoner

I 2019 har kontrollutvalget avlagt rapporter til bystyret etter følgende gjennomførte forvaltningsrevisjoner:

Oppfølging av forvaltningsrevisjoner

På vegne av bystyret tilligger det kontrollutvalget å påse at bystyrets vedtak knyttet til forvaltningsrevisjoner følges opp av administrasjonen og foretaksstyrene. Formålet er læring, forbedring og at nødvendige tiltak iverksettes. Normalt gis frist på 6 måneder til å rapportere status på oppfølgingen. I 2019 har kontrollutvalget avlagt status på oppfølging av følgende forvaltningsrevisjoner til bystyret:

Ved utgangen av 2019 har kontrollutvalget bestilt forvaltningsrapport med levering i 2020 for Tidlig innsats, NAV-organisering og et prosjekt om Virkninger av tidligere forvaltningsrevisjoner.

Eierskap i selskaper

Eierpolitisk strategi

Bystyret vedtok i bsak 75/14 eierpolitisk strategi for Sandnes kommune. Strategien gir rammene for hvordan kommunen skal utøve sitt eierskap i selskaper, stiftelser og kommunale foretak. Formannskapet er delegert ansvar for løpende oppfølging av kommunale foretak og selskapene, samt oppfølging av aksjoner etter selskapskontroller. Revisjon av gjeldende strategi ble startet i 2018. Hensyn som må vektlegges er blant annet føringer gitt i prinsippdokumentet for “Nye Sandnes”, vedtatt ny kommunelov og lovarbeidet knyttet til IKS-er. Ny kommunelov har bestemmelse om at kommunen skal ha en samlet eierstrategi for alt sitt eierskap i selskaper og kommunale foretak.

Det har vært arbeidet frem sak som er behandlet i kommunene og Fellesnemda om nye Sandnes sitt eierskap i selskaper. I samsvar med overgangsbestemmelsene i Inndelingslova og ny Kommunelov er kontinuitetsprinsippet lagt til grunn for ny kommune sitt eierskap i selskaper fremover. Det betyr at nye Sandnes trer inn i eierskapet som Sandnes og Forsand hadde opprinnelig. Endringene som er nødvendige å foreta som følge av kommunesammenslåingen er derfor avgrenset til å gjelde de selskapene der eierbrøken er folketallsbasert. Det gjelder et fåtall interkommunale selskaper. Det har vært samarbeidet mellom kommunene om felles sak der de nødvendige endringene er behandlet. Nye Stavanger er den kommunen som sammen med Sandnes har utløst behovet for endringene.

Ny Kommunelov introduserer blant annet nye selskapsformer for regionale samarbeider/selskaper, tydelige krav til konsernstyring av økonomiforvaltningen i kommunen, risikostyring, eierstyring og internkontroll. I revisjon av IKS-loven er det reist en rekke prinsipielle spørsmål, for eksempel forhold rundt pensjon og regelverket om offentlig støtte. Rådmannen vil fortsatt følge dette arbeidet tett fremover. Hvilke konsekvenser lovforslagene kan få er per nå uvisst. Arbeidet med revisjon av ny kommunes eierpolitiske strategi er planlagt gjennomført i 2020. Behovet for eventuelle tilpasninger av nytt lovverk kan påvirke dette.

Kommunale foretak er en del av den kommunale virksomheten og omfattes således ikke av kommunelovens bestemmelser om selskapskontroll. Det er reglene om forvaltningsrevisjon som gjelder for foretakene. I 2019 har viktige kortsiktige forbedringer blitt arbeidet med i flere av foretaksstyrene. Det gjelder eksempelvis styreevaluering, meroffentlighet og risikostyring. Flere av styrene har gjennomført egenevaluering. Utvikling av risikostyring har vært prioritert av styret i Sandnes tomteselskap KF. Konsolidering med datterselskaper og tilknyttede selskap, økonomiske nøkkeltall, rapporteringsform og rutiner har vært utviklingsarbeid for styret. Eierstrategien overfor Sandnes tomteselskap KF er revidert og godkjent i 2019, tilsvarende er også vedtektene oppdatert. Tilpasninger til rammene som fremgår av vedtatt kommuneplan 2019-2035 og vedtatt mål om at 50 prosent av nye utbyggingsarealer skal fremskaffes med transformasjon i byutviklingsaken har vært sentralt i arbeidet. Revidert eierstrategi tar for øvrig opp i seg satsingsområder som nye Sandnes har vedtatt når det gjelder næringsutvikling, slik som økt tilrettelegging for reiseliv/turisme og blå sektor.

Meroffentlighet og konsernets praktisering har vært kontinuerlig arbeidsområde i 2019. Bystyret har tidligere gjort vedtak om hvordan dette skal praktiseres generelt og i foretakene spesielt. Rådmannen har fulgt opp arbeidet i 2019. Det vises for øvrig til årsrapportens kapittel om kommunale foretak og foretaksstyrenes egne årsrapporter til bystyret.

Med grunnlag i oppfølging av bystyret og Fellesnemnda sine vedtak om endret administrativ organisering fra 2019, vedtok bystyret i behandlingen av økonomiplan 2019-2022 at det skulle sees på hele organisering av kommunale foretak i Sandnes kommune. Arbeidet ble gjennomført med involvering av styrene, tillitsvalgte og administrasjonene i foretakene. Resultatet ble at Sandnes Havn KF og Sandnes tomteselskap KF skal videreføres i ny kommune fra 01. januar 2020. Parkering, eiendom og kunst- og kulturhuset avvikles som foretak og går inn i linjeorganisasjon fra samme tidspunkt. 

Samtlige fem foretak avlegger egne årsrapporter og årsregnskap for 2019 til kommunestyret. For tre av foretakene avlegger avviklingsstyrene sine avviklingsregnskap. Med fastsetting av regnskapene meldes disse tre foretakene deretter til opphør og sletting.

Selskapskontroll
Med grunnlag i overordnet analyse og planforslag fra kontrollutvalget vedtok bystyret i sak 129/16 Plan for selskapskontroll 2017-2020.  Kontrollutvalget avga i 2018 sluttrapport etter selskapskontroll av Rogaland brann og redning IKS (bsak 124/18). Rapporten ble bestilt av kontrollutvalget i Klepp kommune, og samtlige deltakerkommuner vedtok å delta. Det ble gitt ni utfyllende anbefalinger til selskapet, herunder forhold som gjelder internkontroll, system og rutiner knyttet til anskaffelser, HMS, SASIRO og regelverk for offentlig støtte. Styret har arbeidet systematisk med oppfølging og status er fremlagt i rådmannsmøte i selskapet. Det ble videre gitt syv anbefalinger til eierkommunene. Dette omfatter blant annet praktisering av valgkomiteens arbeid, meroffentlighet og opplæring/forberedelser for valgte representanter i selskapsorgan. Det er i 2019 avlagt rapport fra selskapet og eierkommunene om oppfølging av anbefalingene.

Endringer og utvikling av kommunens eierportefølje

Det har vært følgende utvikling og endringer av eierporteføljen i løpet av 2019:

  • Lyse AS – En arbeidsgruppe med 6 aksjonærrepresentanter (over 90 prosent av aksjene) har sammen med representanter fra Lyse utført arbeidet med å undersøke muligheter for å etablere nye lån- og kapitalinstrumenter mellom selskapet og aksjonærene. Sluttrapporten og resultatene ble lagt frem i fellessak til by-/kommunestyrene april/mai 2019. Arbeidet følges opp med oppdatering og modernisering av selve eierstrategien overfor Lyse. Oppstartsamling med alle eierkommunene ble gjennomført i juni 2019.
  • Greater Stavanger AS – i dette datterselskapet av Forus Næringspark AS har administrasjonen i selskapet, i samarbeid med rådmennene i de tre eierkommune, arbeidet fram ny struktur for avtaler om tjenestekjøp og partnerskap. Gjeldende avtaleperiode går ut 2019, slik at nye avtaler vil få virkning fra 1. januar 2020. Ny avtalestruktur og avtale om tjenestekjøp ble godkjent av bystyret i sak 5/19. I forbindelse med økonomiplanbehandlingen 2020-2023 har kommunestyret i nye Sandnes vedtatt å si opp tjenestekjøpsavtalen. Oppsigelsestiden er 2 år regnet fra 01. januar 2020. Flere andre partnerkommuner har fattet tilsvarende vedtak. Det blir således iverksatt et felles arbeid av eierkommunene i Forus Næringspark AS på nyåret om et mandat for utredning av fremtidige løsninger for samarbeid om regional næringsutvikling.
  • De tre regionale idrettsanleggene er organisert i to IKS-er. Sandneshallen og Randaberghallen eies av Multihallen og Storhallen IKS, mens Sørmarka Arena eies av Sørmarka Flerbrukshall IKS. I 2018 ble det fjerde anlegget i samarbeidsavtalen, Sola Arena, vedtatt realisert ved godkjenning av K2 på kr 307 millioner, inkludert mva, i bsak 72/18. Sola Arena oppføres, eies og driftes av Sørmarka Flerbrukshall IKS. Med godkjenningen følger også at Sola kommune har gått inn som eier i Multihallen og Storhallen IKS, slik at alle fire eierkommuner er deltakere i begge selskapene. Samtidig er selskapsavtalen ajourført, og i begge IKS-ene er eierbrøkene ajourført slik at de fra 1. januar 2018 er folketallbaserte. Reorganisering av selskapsstrukturen for de to IKS-ene avventes til nytt lovforslag om IKS-er foreligger, da det kan ha økonomiske-, styrings- og avgiftsmessige konsekvenser.
  • Eierkommunene i Rogaland brann og redning IKS har i 2019 fortsatt arbeidet med forbedring og utvikling av styringsdialog og økonomiplanarbeidet. Videre har det blitt arbeidet systematisk med oppfølging etter selskapskontrollen, både i selskapet og blant eierkommunene. Nasjonal politikk for brann- og redningstjenesten er i endring. Dette har konsekvenser for eierkommunene, både innen økonomi og styring. I tillegg er to nye stasjoner i Stavanger, ny stasjon på Judaberget og relokalisering av stasjonen på Ålgård under planlegging. De økonomiske konsekvensene for eierkommunene er betydelig vekst i tilskuddet. Samtidig gir det selskapet kapasitetsmessige utfordringer. Det er således gjort en rekke omstrukturerende tiltak i selskapet for å gi nødvendig handlingsrom innenfor eksisterende rammer. Opptak av Strand og Forsand kommuner som nye deltakere fra 2019 har vært et krevende arbeid, både for selskapet og eierkommunene. I forståelse med Hjelmeland kommune er dette opptaket utsatt.
  • Oppfølging av prinsippsaken om sammenslåing av driftsenheten i Rogaland Arboret og Botanisk hage har avventet fylkeskommunen sin endelig avgjørelse. Beslutningen ble tatt i forbindelse med økonomiplanbehandlingen i fylkeskommunen. Av vedtaket fremgår det en opptrapping i tilskudd som avviker fra det som ble skissert i prinsippsaken om å utvikle et Botanisk Vitensenter. Det har vært arbeidet med ulike modeller for å oppnå en hensiktsmessig fremtidig organisering av driftsenhetene i 2019. Rammene som følger av ny kommunelov og hensynet øvrig lovverk er gjennomgått. Arbeidet ventes fullført første halvår 2020 og resultatene vil bli lagt frem i fellessak til kommunestyrene og fylkestinget.
  • Forus Sportssenter – idrettsanlegg bygd av Rogaland bedriftsidrettskrets, har siden oppstarten i januar 2018 hatt en krevende økonomisk situasjon. Anlegget er organisert i tre aksjeselskaper. Sandnes og Stavanger kommuner har stilt selvskyldnergarantier til lån som er tatt opp i Kommunalbanken, Sola kommune har garantert for spillemidler og staten har utbetalt betydelige økonomiske bidrag i form av spillemidler og momskompensasjon til idrettsanlegget. Etter grundige vurdering, ekstern “due diligence”, drøftinger med Kulturdepartementet, Kommunalbanken og øvrige långivere ble det i 2019 besluttet at Stavanger og Sandnes kommuner kjøper samtlige aksjer og går inn som eier av selskapene. Aksjekjøpene etterfølges av utredning av fremtidig driftsmodell for hele senteret. Sak om fremtidig driftsmodell og konsept for videre drift skal legges frem for kommunestyrene i april/mai 2020. Sola kommune er deltaker i arbeidet som fremtidig deltaker i anlegget. Det er tilrettelagt for det i forbindelse med aksjekjøpet.

Avvikling

  • Følgende tre kommunale foretak er vedtatt avviklet fra 31. desember 2019: Sandnes Parkering KF, Sandnes Eiendomsselskap KF og Sandnes kunst- og kulturhus KF.
    Foretakenes virksomhet fortsetter som del av ordinær linjeorganisasjon i nye Sandnes.
  • Avtalen med Greater Stavanger AS om tjenestekjøp og partnerskap er sagt opp per 31. desember 2019. Oppsigelsestiden er to år, det vil si virkning fra 1. januar 2021.

Utvidelser

  • I løpet av 2019 har det blitt arbeidet frem ny eierstruktur i Lysefjorden Utvikling AS.
    Reviderte vedtekter og endret eierbrøk ble godkjent av bystyret i sak 127/19. Endringene hensyntar kommunereformen. Nye Sandnes sin eierandel i selskapet utgjør 22,63 prosent. Forsand kommune hadde opprinnelig 9,6 prosent og Sandnes kommune 1,6 prosent av aksjene i selskapet. Fylkeskommunen reduseres sin eierandel fra 42 til 29,7 prosent. Endringen for nye Sandnes innebærer at årlig driftstilskudd øker til kr 533 000 fra 1. januar 2020. Endringen er innarbeidet i økonomiplan 2020-2023.

Risikoanalyse for selskaper kommunen har eierskap i

I tillegg til virksomheten som er organisert i de fem kommunale foretakene (KF) i 2019, har Sandnes kommune eierskap i åtte interkommunale selskaper (IKS), tre interkommunale samarbeid (IS) og tretten aksjeselskap (AS). Aksjene i Nord Jæren Bompengeselskap AS er solgt til SørVest Bompengeselskap AS, nå Ferde AS, i samsvar med Stortingsvedtak om fusjoner til et fåtall store regionale bompengeselskaper Bsak 199/17. Måltidets Hus As ble avviklet, ekstraordinær generalforsamling 2017. Ruten Parkering AS er avviklet Bsak 41/18. Kommunens eierandel, grad av politisk styring og økonomisk risiko varierer mellom de ulike selskapene og selskapstypene. I 2019 er det vedtatt at tre kommunale foretak skal avvikles. Sandnes Parkering KF, Sandnes Eiendomsselskap KF og Sandnes kunst- og kulturhus KF. 31 desember 2019. Virksomhetene skal fortsette som del av linjeorganisasjonen. Med etableringen av nye Sandnes kommune fra 1. januar 2020 vil omfanget av selskaper øke. Forsand og Sandnes kommune sine eierskap i selskaper vil utgjøre samlet eierskapsportefølje i den nye kommunen. Ny eierpolitisk strategi for nye Sandnes utarbeides i 2020 (jamfør § 26-1 i ny kommunelov).

For å anskueliggjøre økonomisk risiko og grad av politisk styring er selskapene grovt vurdert og innplassert i fire grupper hvor:

  1. Er høy grad av økonomisk risiko – liten grad direkte politisk styring
  2. Er høy grad av økonomisk risiko – stor grad av politisk styring
  3. Er lav økonomisk risiko – liten direkte politisk styring
  4. Er lav økonomisk risiko – stor grad av politisk styring

Selskaper, foretak og samarbeider etter grad av økonomisk risiko og politisk styring

Datterselskap soretert langs en akse med høy lav risiko

Som det kommer frem av figuren over, følger det ulik grad av økonomisk risiko og grad av politisk styring for de ulike selskapene. De ulike selskapsformene, samt selskapenes virksomhetsområder, er med på å fastsette dette. Når det gjelder risiko, er ikke kommunens risiko begrenset kun til den økonomiske risikoen. Det finnes også andre risikoelementer, som for eksempel risikoen for tap av tingsinnskudd/produksjonsmidler, produksjon av samfunnsutviklertjenester og omdømme. Nedenfor gis nærmere informasjon og vurderinger av risikomomenter kommunen står oven for.

NB! Ettersom årsregnskapene for 2019 for de ulike selskapene ikke er behandlet i selskapsorganene per 31. mars 2020, danner tall for 2018 grunnlaget for vurderingene som presenteres videre i rapporten.

IKS – Interkommunale selskaper (Lov om interkommunale selskaper)

IKS er egne rettssubjekt. Et særtrekk ved selskapsformen er at hver deltakerkommune har et ubegrenset ansvar (pro rata-ansvar) for selskapets samlede forpliktelser. Sandnes kommune sin eierandel i det enkelte IKS-et er bestemmende for omfanget av kommunens ubegrensede ansvar.

Ettersom kommunen har et pro rata-ansvar, er kommunen ansvarlig for selskapets gjeld i samsvar med eierbrøken. Kommunens totale potensielle risiko angående gjeld, tilsvarer dermed kommunens prosentvise eierandel av lånerammen. Det følger derfor av selskapsavtalene at et IKS ikke kan ta opp lån med mindre det er fastsatt en låneramme i selskapsavtalen. Dersom et IKS avvikles er deltakerkommunene ansvarlig for alle selskapets forpliktelser i inntil tre år etter avviklingstids-punktet.

Andre økonomiske risikoaspekter kommunen kan ha ovenfor IKS-ene er knyttet til tap av eventuell innskutt kapital, tingsinnskudd i form av anlegg/utstyr/bygg, samt tap av utbetalt årlig driftstilskudd fra eierkommunen til selskapet. Selskapsavtale og/eller eierstrategi kan også fastsette utbyttestrategi ovenfor selskapet. I tabellen under framkommer kommunens eierandel i IKS-ene, kapital- og tingsinnskudd, årets driftstilskudd til selskapene og utbetalt utbytte til eierkommunene i 2018.

Selskap (beløp i 1000 kr) Eierandel Kapitalinnskudd Tingsinnskudd Driftstilskudd Utbetalt utbytte 2018
Rogaland brann og redning IKS 25,42 % 1205 6030 59310  
Rogaland Revisjon 15,97 % 1418   Tjenestekjøp  
IVAR IKS 21,97 % 5540   Kjøp VA  
Interkommunalt Arkiv IKA IKS 18,97 % -   1164  
IKS Renovasjonen 50,00 % 600   Tjenestekjøp 1000
Opera Rogaland IKS 50,00 % 400   650  
Sørmarka Flerbrukshall IKS 30,76 % 141   5492  
Multihallen og Storhallen IKS 30,76 % 195   5637  
Sum   9499 6030 72253 1000

 

Som det framkommer av tabellen over har kommunene skutt inn totalt kr 9,5 millioner i IKS-ene. Kommunen har kun foretatt tingsinnskudd i Rogaland brann og redning IKS. I 2018 ble det gitt driftstilskudd til Rogaland brann og redning IKS, IKA IKS, Opera Rogaland IKS, Sørmarka Flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS på til sammen kr 72,3 millioner, en økning på kr 4,4 millioner fra 2017. Kommunen mottok utbytte på kr 1 million i 2018 fra IKS Renovasjonen. Det er samme nivå som i 2017. 

Dersom det skulle skje noe med selskapene har kommunen økonomisk risiko knyttet til faren for tap av kapital- og tingsinnskudd, samt utbytte som presentert i tabellen over. Den største økonomiske risikoen for kommunen knytter seg imidlertid til selskapenes forpliktelser. Per 31. Desember 2018 framkommer følgende oversikt for Sandnes sitt eierskap i IKS-ene: 

Selskap / (beløp
  i 1000 kr)

Garantiansvar per 31.12.2018

Pro-rata ansvar per 31.12.2018

Total 
  låneramme
  for IKSet

Totalt potensielt
  tap, Sandnes

Resultat
  2018

Sum egenkapital 2018

Rogaland brann og redning IKS

826

15999

25000

28763

-1224

79994

Rogaland Revisjon

 

3471

4000

5528

232

4759

IVAR IKS 3)

826573

919280

5000000

1196784

12100

181737

Interkommunalt Arkiv IKA IKS

 

3051

1000

3233

-150

4458

IKS Renovasjonen

 

59010

25000

72110

6840

56670

Opera Rogaland IKS

 

65

1000

1579

-882

1359

Sørmarka Flerbrukshall IKS 1), 2)

66063

78304

411700

139022

-2140

3305

Multihallen og  Storhallen IKS 1)

29818

30557

206000

64300

946

7021

Sum

923280

1109738

5673700

1511319

15722

339303

1) Folkehallene mottar årlig kapitaltilskudd fra eierkommunene for oppføring av hallene. Selskapene har balanseført både langsiktig gjeld (lån) og utsatt inntektsføring under langsiktig gjeld. Samtidig er utestående lånebeløp ført som kortsiktig fordring på eierkommune under omløpsmidlene. Utsatt inntektsføring er trukket ut av tallene i analysen (her kr 194,7 millioner for Sørmarka Flerbrukshall IKS og kr 162,8 millioner for Multihallen og Storhallen IKS).
2) Eierkommunens vedtak om oppføring av Sola Arena i regi av Sørmarka Flerbrukshall IKS betyr at selskapets låneramme fra 01.01.2018 ble økt til kr 411,7 millioner. Med justert eierbrøk er Sandnes sin andel 30,76 prosent (kr 126,6 millioner ved fullt låneopptrekk).
3) IVAR IKS avlegger konsernregnskap. Selskapet har et 100 prosent datterselskap og aksjer i 6 tilknyttede selskaper. Årsresultat for morselskapet 2018 var overskudd på kr 1,005 millioner og sum egenkapital utgjorde kr 174,4 millioner. IVAR IKS har fremmet søknad om økt låneramme i 2019 til kr 7 milliarder. Endringen krever godkjenning av samtlige eierkommuner, fellessak behandles vinteren 2020.

Som det framkommer i tabellen over har kommunen påtatt seg et betydelig økonomisk ansvar ved eierskapet i IKS-ene. Størst er pro rata-ansvaret overfor IVAR IKS som utgjør kr 919 millioner. IVAR IKS har en total låneramme på kr 5 milliarder, som betyr at kommunens økonomiske ansvar kan komme opp i over kr 1,1 milliard ved fullt låneopptak jamfør selskapsavtalen. Tjenestene kommunen kjøper fra IVAR IKS er finansiert gjennom selvkostgebyrene. Det betyr at økonomisk risiko også knytter seg direkte til gebyrene fra kommunen og til innbyggere og næringsliv. Sørmarka Flerbrukshall IKS bærer finansiell risiko knyttet til over kr 400 millioner i låneramme som konkret gjelder oppføringen av Sørmarka Arena og den nye sykkelvelodromen Sola Arena. Sola Arena er under oppføring og byggelån skal konverteres til langsiktig lån. IKS-et hadde negativt årsresultat i 2018 og det har således ikke bygd opp ny fri egenkapital i 2018. Eierkommunene yter samlet årlig tilskudd til selskapet, hvor en andel dekker kapitalutgiftene i samsvar med låneopptak. 

Kommunens pro rata-ansvar er beregnet med kommunens eierandel som andel av selskapenes totale forpliktelser (kortsiktig og langsiktig gjeld) ved utgangen av 2018. Faktoren «totalt potensielt tap» viser kommunens totale økonomiske risiko i form av selskapets forpliktelser (pro rata-ansvar) og forutsatt at selskapet har benyttet hele lånerammen. I tillegg inkluderer den innskutt kapital og tingsinnskudd. Ved beregning at totalt potensielt tap, er eventuell gjeld selskapene måtte ha trukket fra i faktoren pro rata-ansvar, ettersom den økonomiske risikoen knyttet til gjeld framkommer i form av lånerammen ved beregning av totalt potensielt tap. «Total låneramme» er selskapets totale låneramme. I beregningen av «totalt potensielt tap» er den delen av lånerammen Sandes kommune kan bli ansvarlig for (eierbrøk) benyttet.

Kommunen har høy økonomisk risiko knyttet til IKS-ene. «Totalt potensielt tap» utgjør kr 1 511 millioner. Økning fra 2017 til 2018 utgjorde om lag kr 102 millioner for Sandnes kommune.

For å få et bedre bilde av selskapenes økonomiske stilling og risikoen i denne delen av kommunens eierskapsportefølje fremstilles nøkkeltallene med gjeldsgrad, likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2 i figurene under. Gjeldsgrad viser selskapets gjeld i forhold til egenkapital. Jo mindre dette tallet er, desto mer solid er selskapet. Likviditetsgrad forteller oss om selskapenes evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Likviditetsgrad 1 er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Omløpsmidlene bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Normtallet på god likviditetsgrad 1 er satt til 2. Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (kasse og bank) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjeld, altså 1. Alle tre nøkkeltallene er mål på soliditet, og de kan derfor ses på i tilknytning til hverandre.

Figurene under illustrerer gjeldsgrad og likviditetsgrad 1 og 2 i IKS-ene for årene 2017 og 2018. At noen av selskapene har høy gjeldsgrad trenger ikke være negativt isolert sett, ettersom formålet med eierskapet i seg selv nødvendigvis ikke er at selskapene skal kunne betale ut utbytte til eierne, men operere med en god og effektiv drift innenfor sitt virksomhetsområde. Det kan likevel være nyttig å følge med på utviklingen i nøkkeltallet.

Endringene i nøkkeltallene fra 2017 til 2018 har vært forholdsvis små for de fleste selskapene med unntak av for Sørmarka Flerbrukshall og Opera Rogaland IKS.

Selskapene Rogaland brann og redning IKS, Renovasjonen IKS og Opera Rogaland IKS har en gjeldsgrad i 2018 som er under eller lik to. Disse selskapene anses derfor å ha lav gjeldsgrad og god soliditet. Forklaringer ligger i at blant annet Renovasjonen IKS benytter leasing i stedet for kjøp av biler/utstyr. I Rogaland brann og redning IKS eies samtlige brannstasjoner av kommunene og selskapet betaler husleie (drift) for disse. Lånerammene for disse to IKS-ene er derfor satt lavt i selskapsavtalene. Opera Rogaland IKS har ikke langsiktig gjeld og den kortsiktige gjelden er lav.

Renovasjonen IKS og Opera Rogaland IKS har i tillegg likviditetsgrad 1 og 2 som ligger over normaltallene for god likviditetsgrad. Økningen fra 2017 i Opera IKS sine likviditetsgrader kommer i hovedsak av at selskapets kortsiktige gjeld er kraftig redusert. Rogaland brann og redning IKS har likviditetsgrad 2 over normtall, men en likviditetsgrad 1 som er noe under normtallet for god likviditetsgrad. Til gjengjeld har selskapet høy egenkapital på om lag kr 80 millioner. Risiko knyttet til disse selskapene vurderes som lav.

Rogaland Revisjon IKS har en gjeldsgrad på 4,6, noe som i utgangspunktet anses å være høyt. Selskapet har derimot ingen gjeld til kredittinstitusjoner. Årsaken til at gjeldsgraden slår ut som høy er at selskapet har høye pensjonsforpliktelser (avsetning under langsiktig gjeld). Begge likviditetsgradene i selskapet er svært gode. Soliditeten anses derfor å være god, og risikoen knyttet til selskapet liten.

IVAR IKS har en svært høy gjeldsgrad på 23 i 2018. Årsaken er høy gjeld til kredittinstitusjoner med kr 3,76 milliarder, blant annet som følge av store investeringer i hovedinfrastrukturen. Likviditetsgrad 1 og 2 er begge under normtall. Sikkerheten for gjelden ligger i balanseførte selvkostfond og opptjent egenkapital, samt at virksomheten i hovedsak er gebyrfinansiert. Selskapet hadde også positivt årsresultat i 2018. Soliditeten anses derfor å være tilfredsstillende.

Interkommunalt Arkiv (IKA) IKS har gjeldsgrad på 3,7. Dette anses som noe høyt. Likviditetsgrad 1 og 2 er også noe under normtallet. Sammenlignet med 2017 er soliditeten i selskapet svekket. IKA IKS flyttet til nytt bygg i 2017 og det er i hovedsak høyere kostnader knyttet til leie av lokaler og bruk av opptjent egenkapital til anskaffelser i relokaliseringen som har påvirket utviklingene i nøkkeltallene. 

Sørmarka Flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS har begge høye gjeldsgrader på henholdsvis 77 og 14 i 2018. Som nevnt tidligere mottar de to IKS-ene kapitaltilskudd fra eierkommunene som dekker kapitalutgiftene på lånene for oppføring av hallene. Selskapene har lån i kommunalbanken med flytende rente og 50 prosent av lånene er sikret via renteswap i Nordea.  Høy gjeld til kredittinstitusjoner for oppføring av hallene, samtidig som den opptjente egenkapitalen er lav er årsakene til utviklingen av nøkkeltallene. Sørmarka flerbrukshall IKS fikk et regnskapsmessig underskudd, mens Multihallen og Storhallen IKS fikk et regnskapsmessig overskudd i 2018. Årsresultat ble ført mot selskapenes egenkapital etter anbefaling fra revisor. Begge IKS-ene mottar tilskudd fra eierkommunene til både drifts- og finanskostnader.

Oppsummering IKS

Det følger av selskapsformen IKS at eiernes risiko er høy da kommunen står pro rata ansvarlig for selskapets totale forpliktelser i samsvar med eierbrøk. Sandnes kommune er i flere av selskapene nest største eier, fordi eierbrøkene er folketallsbasert. Vesentlige eierkrav til IKS-ene er derfor at det er utarbeidet og benyttes finansreglement i selskapene, samt at det foreligger klare prosedyrer for risikovurderinger før større investeringsbeslutninger tas. Selskapskontroll er verktøyet kommunen kan benytte til å forbedre og målrette eierkravene overfor de interkommunale selskapene. Dette innebærer blant annet å kontrollere at de som utøver kommunens eierinteresser gjør dette i samsvar med lover, forskrifter, bystyrets vedtak og anerkjente prinsipper for eierstyring. IVAR IKS har for eksempel implementert finansreglement som del av oppfølgingen av selskapskontrollen. Dette for å regulere selskapets risikoeksponering og å sikre gode rutiner for finansforvaltningen.

Sørmarka flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS er selskaper hvor risiko- og finansstyring blir prioriterte tema i arbeidet med eierstrategi når Sola Arena nå innarbeides i IKS-et. I tillegg er det nødvendig å ta aktivt grep om finansforvaltningen i selskapene for å dempe den økonomiske risikoen. Med anleggsverdier opp mot kr 0,5 milliard (når Sola Arena er ferdigstilt i 2020), som i stor grad er lånefinansiert, øker nødvendigheten av god finansiell styring i disse to IKS-ene. Eierkommunene yter årlige tilskudd til å dekke drift, renter og avdrag på lån, og aktiv styring av driftskostnader og finansiell struktur har dermed direkte konsekvens for tilskuddet.

Rogaland brann og redning IKS er det IKS-et hvor årlig driftstilskudd er størst. Med gjennomføring av ny brannstasjonsstruktur vil tilskuddet måtte påregnes å øke betydelig framover. Økonomisk risiko kan dempes ved å utforme funksjonskrav for nye stasjoner, bruke revidert dimensjoneringsforskrift proaktivt samt ta et aktivt eiergrep med virkninger og handlingsrom som ny beredskapsplan (nytt krav) gir. Det er gjennomført selskapskontroll og tiltaksplan er iverksatt i 2019. Det er iverksatt flere interne styringsmessige forbedringstiltak i tillegg til omstillingsprosjekter. Eierkommunene må framover følge opp tiltakene fra kontrollen og derigjennom medvirke til å begrense utgiftsveksten, men også være pådriver for omstilling og utvikling i samsvar med lovkrav og statlige rammer.

Den samlede risikoen som knytter seg til IKS-ene gjør det nødvendig å sette klare krav til risikostyring i selskapene framover gjennom oppdateringer av de enkelte eierspesifikke eierstrategiene. Av dette følger også klare eierkrav til rutiner for finansiell styring og risikovurderinger i forbindelse med investeringer overfor IKS-ene. Videre er det nødvendig at vekst i form av opptak av nye eiere vurderes mer grundig fremover, både opp mot økt kostnads- og produksjonseffektivitet. Det foreligger søknad fra Suldal kommune om å gå inn i IVAR IKS, fra Hjelmeland kommune er det søkt om å gå inn i Rogaland brann- og redning IKS i tillegg vurdere flere kommuner om de skal søke eierskap. For Rogaland Revisjon IKS er det vedtatt utvikling gjennom en vekststrategi. I dette selskapet muliggjør det både kostnadseffektiv tjenesteproduksjon, kompetanse – og kvalitetsutvikling av revisjonstjenestene. Utviklingsgrepet i dette selskapet følges opp ved at arbeidet med opptak av nye deltakerkommuner forenkles.  Rådmennene i eierkommunene samarbeider om dette.

AS - Aksjeselskaper (Lov om aksjeselskaper)

Aksjeselskap er egne rettssubjekt. I et AS hefter eierne kun for innskutt aksjekapital. Økonomisk risiko i forhold til eierandel i AS-et er dermed direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Verdien av aksjekapitalen kan imidlertid være betydelig høyere enn innskutt kapital (eksempelvis Lyse AS), og størrelsen på et eventuelt tap kan dermed bli betydelig større enn den innskutte kapitalen. Kommunen vil i enkelte tilfeller kunne få et personlig og direkte ansvar for selskapsforpliktelsene til et kommunalt eid aksjeselskap. Et slikt ansvar oppstår dersom kommunen har stilt en egen garanti overfor selskapskreditorene. Andre risikomomenter knytter seg til selskapenes utbyttestrategi, kapital- og tingsinnskudd, makroøkonomiske- og markedsmessige forhold samt skatte- og avgiftsmessige forhold i tillegg til reglene om ulovlig offentlig støtte.

Selskap (beløp i 1000 kr)

Eierandel

Kapital
  innskudd

  (bokført verdi)

Garantiansvar

Utbetalt utbytte
  2018

Resultat 2018

Sum egenkapital 2018

Sandnes Pro-Service AS

83,33 %

100

 

Forbud jf. lov

1957

46800

Allservice AS

9,97%

295

 

Forbud jf. lov

566

4700

Attende AS

14,60 %

224

 

Forbud jf. lov

-2978

 

Lyse AS

19,53 %

197064

 

97 655

1148000

5491000

Lysefjorden Utvikling AS

1,60 %

50

   

93

1700

Forus Næringspark AS

49,00 %

7400

44000

 

-14677

450500

Universitetsfondet i Rogaland AS

13,60 %

500

 

Forbud jf. vedtekter

-9324

43500

ODEON Stavanger/ Sandnes AS

17,85 %

3571

 

1 464

8577

18770

Sum

 

209204

44000

99119

1132214

6056970

Som det framkommer av tabellen over har kommunen foretatt kapitalinnskudd på til sammen kr 209,2 millioner i AS-ene. Kommunen mottok i 2018 totalt kr 99 millioner i utbytte fra to av AS-ene. Dette er en reduksjon på kr 17,5 millioner fra 2017. Årsaken er at utbytteutbetaling på kr 20 millioner i Forus Næringspark AS i 2017 var siste av to utbetalinger. Av aksjonæravtalen fremgår det at ny vurdering av utbytte først kan først skje om 10 år.

Utbyttene skal føres i driftsregnskapet. Utbetalt utbytte fra AS-ene er et vesentlig bidrag til kommunens netto driftsresultat. Sandnes kommune hadde i 2018 netto finansinntekt på eksterne finanstransaksjoner på kr 95,2 millioner. Uten utbyttene ville kommunen hatt netto finansutgift på eksterne finanstransaksjoner på kr 3,9 millioner og følgelig et svekket regnskapsmessig resultat. Utbyttene i 2018 hadde en resultateffekt som var kr 0,7 millioner høyere enn 2017.  Et sentralt risikomoment for eierkommune er derfor knyttet til selskapenes framtidsutsikter, da endring i utbetaling av utbytte vil direkte påvirke kommunens netto driftsresultat.

For å få et bilde av selskapenes økonomiske stilling og denne delen av kommunens eierskapsportefølje fremstilles nøkkeltallene gjeldsgrad, likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2 i figurene under. Gjeldsgrad viser selskapets gjeld i forhold til egenkapital. Jo mindre dette tallet er, desto mer solid er selskapet. Likviditetsgrad forteller oss om selskapenes evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Likviditetsgrad 1 er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Omløpsmidlene bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Normtallet på god likviditetsgrad 1 er satt til 2. Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (kasse og bank) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjeld, altså 1. Alle tre nøkkeltallene er mål på soliditet, og de kan derfor ses på i tilknytning til hverandre.

Lyse AS sine nøkkeltall omtales for seg selv, se nedenfor. Selskapet er pålagt å avlegge sitt regnskap etter IFRS (Internasjonale regnskapsstander). Dette er ikke sammenlignbart med nøkkeltallvurderingen for de andre AS-ene som avlegger regnskap etter regnskapsloven og GRS (god regnskapsskikk). Hovedforskjellene i de to regnskapsprinsippene er at eiendeler og forpliktelser regnskapsføres etter virkelige verdier i IFRS, mens det etter regnskapsloven og GRS skal i hovedsak benyttes anskaffelseskost.

I de to figurene under presenteres nøkkeltall for de øvrige aksjeselskapene.

Selskapene Sandnes Proservice AS, Attende AS og Forus Næringspark AS har lave gjeldsgrader på under 1. Sandnes Proservice AS har ikke langsiktig gjeld og omstilling og salg i Attende AS i 2018 har medført at langsiktig gjeld er redusert. Forus Næringspark AS sin langsiktige gjeld har økt fra 2017, men reduksjon i kortsiktig gjeld har gjort at gjeldsgraden er redusert. Disse selskapene anses å ha en lav gjeldsgrad. Sandnes Proservice har tilfredsstillende likviditetsgrad 1 og 2, mens det kun er likviditetsgrad 1 som er nært normtall av likviditetsgradene til Attende AS. Soliditeten til Sandnes Proservice anses som god, mens Attende AS evne til å dekke kortsiktige forpliktelser med sine mest likvide omløpsmidler er under normtallet (likviditetsgrad 2).  Forus Næringspark AS har høye likviditetsgrader. Disse har økt ytterligere fra 2017 og det er kraftig reduksjon i kortsiktig gjeld som har medvirket til dette.

ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS og Universitetsfondet i Rogaland AS har gjeldsgrader på henholdsvis 1,43 og 1,13. For ODEON er gjeldsgraden redusert med mer enn 50 prosent fra 2017. Årsak til dette er økt egenkapital og redusert kortsiktig og langsiktig gjeld. For Universitetsfondet i Rogaland AS har gjeldsgraden økt noe. Hovedårsaken til gjeld i kinoselskapets balanse er pensjonsforpliktelser. Øvrig gjeld er leasing-gjeld, men denne er marginal. Begge selskapene har per 2018 likviditetsgrader under normtall for hva som anses som god likviditet. 

Lysefjorden Utvikling AS og Allservice AS har noe høy gjeldsgrad på henholdsvis 2,3 og 2,8. Til tross for at selskapenes gjeldsgrad er redusert fra 2017 kan ikke soliditeten anses som tilfredsstillende. Lysefjorden Utvikling AS har ikke tilfredsstillende likviditetsgrad 1, mens likviditetsgrad 2 er over normtall. For Allservice AS er verken likviditetsgrad 1 eller 2 er tilfredsstillende. Begge selskapene har positiv egenkapital på henholdsvis kr 1,7 og kr 4,7 millioner og hadde i 2018 positive resultater.

Eierne har en uttrykt forventning om årlig utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS, mens det er lovpålagt forbud mot utbetaling av utbytte for vekst- og attføringsbedriftene.

Andre selskapsspesifikke forhold

Ved etableringen av Lyse AS ble kr 3 milliarder omdannet fra egenkapital til ansvarlig lån fra eierne. Lånet var avdragsfritt til og med 2008, deretter nedbetales det over 30 år med like store avdrag, og det forrentes med 3 måneders NIBOR + 2 prosent. Ved utgangen av 2018 er ansvarlig lån på kr 2,0 milliarder. For Sandnes kommune utgjør avdraget kr 19,5 millioner årlig og inntektsføres i investeringsregnskapet. Renteinntektene utgjorde i 2018 kr 12,6 millioner og føres i driftsregnskapet. Samlet overføring fra Lyse AS utgjorde kr 129,8 millioner i 2018 for Sandnes kommune. Eierne har satt mål overfor Lyse AS om en utbyttestrategi der utbyttenivået i 2012 gradvis skal dobles i samsvar med strategi 2020. Målet ble nådd med et årsresultat på over en milliard og utbetaling av utbytte på kr 550 millioner for regnskapsåret 2018.

Høsten 2018 ble det i et samarbeid mellom aksjonærene og Lyse AS arbeidet med mulige nye kapital- og låneinstrumenter. En rekke ulike låne- og kapitalinstrumenter og mulige virkninger av disse ble vurdert. I sluttfasen av arbeidet ble fokus lagt på utforming av en utbyttefondmodell som inkluderer kompensasjon for rentebortfall, som følge av at hovedstol på eksisterende ansvarlige lån reduseres årlig. Det skal fremover benyttes en femårig rullerende utbytteprognose og instrumenter som bygger opp om et forutsigbart og jevnt stigende utbytte til aksjonærene. Vurderingene er gjort både i et kortsiktig tidsperspektiv mot 2023 det vil si kommende handlings- og økonomiplan, og langsiktig mot 2037 som er utløpet for det eksisterende ansvarlige lånet selskapet har til aksjonærene. Prinsippene er nedfelt i selskapets retningslinjer og bygger opp om aksjonæravtalens § 13 og gjeldende vedtekter. Eierkommunene behandlet sluttrapporten (bsak 64/19) i forbindelse med generalforsamlingen 2019 og fastsettelsen av årsregnskapet 2018. Oppfølgende arbeid med revisjon av eierstrategien overfor Lyse AS pågår og ventes fremlagt første gang for politisk behandling i vinteren 2020. Parallelt har konsernstyret igangsatt arbeidet med strategi 2030 for Lyse AS.

Deloitte gjennomførte i 2018, på oppdrag fra Lyse AS, en verdsettelse av virksomhetsområdene i konsernet. I rapporten framgår det at estimert verdijustert egenkapital var på kr 31,364 milliarder per 31. desember 2017. Basert på verdiestimatet er det foretatt en beregning av gjennomsnittlig årlig eieravkastning. Figuren under viser total avkastning fordelt på realisert og urealisert avkastning. I realisert avkastning inngår utbytte samt renter og avdrag på ansvarlig lån, som andel av verdijustert egenkapital (inkludert ansvarlig lån). Urealisert avkastning er definert som periodens endring i verdijustert egenkapital som andel av verdijustert egenkapital (inkludert ansvarlig lån). En verdijustert egenkapital på kr 31,364 milliarder indikerer en internrente på 7,4 prosent i perioden fra desember 1998 til desember 2017. Realisert avkastning har i gjennomsnitt vært på 2,7 prosent i samme periode. Til sammenligning ville avkastning på Oslo Børs (inkludert utbytte) i samme periode vært 10,2 prosent.

Forus Næringspark AS er som følge av implementeringen av eiernes vedtatte nye salgsstruktur, blitt et omfattende konsernselskap. I 2017 ble tomtearealer fisjonert ut i 33 heleide datterselskaper. Strategisk oppnås det risikospredning og økt grad av styring knyttet til realiseringen av solgte arealer ved opprettelse av datterselskaper. Styringsmessig er denne formen for organisering mer krevende. Organiseringen medfører økt kompleksitet grunnet omfattende konsernregnskap og behov for årvåkenhet med tanke på konserntransaksjoner og verdivurderinger av arealene. Det er aktuelt å vurdere hvilke virkninger den nye salgsstrategien kan ha for eierstyringen gjennom en fremtidig selskapskontroll.  For eierne betyr dette at det må utøves overvåkenhet om transparente transaksjoner og at konkurransevilkår ivaretas. Ved inngangen til 2019 var det 38 datterselskaper og tilknyttede selskaper i konsernet Forus Næringspark AS. Av bokførte verdier ligger 99,8 prosent (kr 548 millioner) i de underliggende selskapene. Resterende verdier fordeler seg på Greater Stavanger AS, Forus Utvikling AS og Bysykkel AS. I 2018 ble det gitt konsernbidrag på kr 1,8 millioner til det heleide datterselskapet Greater Stavanger AS.

Sandnes kommune er aksjonær i tre av totalt fem vekst- og attføringsbedriftene på Nord-Jæren (Sandnes Proservice AS, Allservice AS og Attende AS). Felles for bedriftene er at de i henhold til lov er avskåret fra å utdele utbytte. Årsoverskuddet i tiltaksbedriftene skal tilføres egenkapitalen. Risikoeksponeringen for bedriftene har økt de siste årene som følge av at en mye større del av Tiltaksforskriften nå er omfattet av anbudskonkurranser. De tre bedriftene har gjennomført/står i dels store omstillinger, for å tilpasse seg nye ytre rammevilkår. Attende AS har oppnådd flere gode resultater av sitt omstillingsarbeid i 2017 og 2018. Eierpolitisk er det nødvendig å øke innsatsen overfor Allservice AS og Sandnes Proservice AS framover, særlig med tanke på omstilling. Styrene melder også om ønsket økt engasjement fra eierne. Det statlige inkluderingsprogrammet «Helt med» er sammen med endringer gjort i kommunens Anskaffelsespolitikk nyttige verktøy i dette arbeidet.

Oppsummering AS

Utbytte og finansinntekter fra ansvarlig lån i AS-ene har direkte betydning for kommunens økonomiske handlingsrom. Risikoen knytter seg først og fremst til at selskapene kan levere årsresultater i tråd med eierforventningene. Med en konkurs taper kommunen i tillegg aksjekapitalen, også potensiell leveranse av tjenester slik som for eksempel tiltaksplassene i vekst- og attføringsbedriftene. Tjenestetilbud til disse brukerne vil kommunen være forpliktet til å yte, og med om lag 100 varig tilrettelagte arbeidsplasser er omfanget betydelig.

På samme måte som i IKS-ene er de viktigste grepene for å dempe risiko som ligger i eierskapet at eierne stiller tydelige krav om finansreglement og regler om risikovurderinger knyttet til investeringsbeslutninger gjennom eierstrategiene overfor selskapene. Verdivurderinger av tomter, eiendommer med mer må det også settes krav om, slik at verdifastsettelsen i balansen er så reell som mulig. I selskaper som er konsern, er det nødvendig at konsernstyret følger opp at det foreligger og brukes godt dokumenterte prosedyrer for alle konserninterne transaksjoner. Krav om åpenhet og offentlighet skal praktiseres så langt loven tillater det. Krav til omstilling og tilpasninger til skiftende markedsforhold og endringer i finansielle rammebetingelser er forhold som må følges opp konkret i eierstyringen knyttet det enkelte selskap fremover. Revisjon av eierstrategiene i regi av den nye kommunen, må prioritere disse vilkårene i eierstyring for ønsket fremtidig utvikling og vekst i AS-ene.

På samme måte som de andre kommunene på Nord-Jæren har Sandnes organisert ulike tjenester og oppgaver i kommunalt eide samarbeid og selskaper. Risikoeksponeringen både økonomisk, innen tjenesteleveranser og omdømme øker i forhold til at bystyret selv har den avgjørende myndigheten.

Håndtering av risikoen i selskapene kan i første rekke dempes gjennom bevisste og entydige eierkrav om finansstyring og risikovurderinger i beslutningsgrunnlaget i det enkelte selskap. Det er utformet eierstrategier overfor flere av selskapene og disse er viktige eierstyringsverktøy. Større fokus på risikostyring, krav om rapportering og risikoanalyser før store investeringsbeslutninger er tre sentrale tema i oppdatering av eierstrategiene fra eierne, i tillegg til kravet om langsiktighet i utviklingen av selskapet. Økonomisk for kommunen er god risikostyring i selskapene vesentlig for egen håndtering av kommunekonsernets samlede risiko på kort og lang sikt.

Nye Sandnes skal utforme sin eierpolitiske strategi for hele sitt eierskap. En vesentlig del av beslutningsunderlaget vil være nøkkeltall og analyser nevnt ovenfor og muligheter for å oppdatere eierstrategier overfor selskapene slik at eierkrav om risikostyring er tydeliggjort.

Øvrige økonomiske forpliktelser – garantier

I tillegg til risikoelementer som er presentert ovenfor som følge av eierskapet i IKS-ene og AS-ene har Sandnes kommune garantiansvar ovenfor flere andre aktører, på totalt kr 176 millioner per 2018.

Garantihaver (beløp i 1000 kr)

Garanti per
  31.12.2018

Øvrig vedtatt/utstedt
   garanti

Total

Barnehager

50087

 

50687

Borettslag/bofellesskap

6314

 

6314

Sandnes kirkelige fellesråd

93627

 

93627

Forus Folkehelsesenter AS

26135

 

26135

Sandnes Ulf Arena AS

 

23968

23968

Sum

176163

23968

200731

Størrelsen på garantiene er i kolonnen «garanti per 31.12.2018» basert på regnskapstall for saldo på lån kommunen garanterer for. Garantien på kr 23,9 millioner til Sandnes Ulf Arena AS er vedtatt av bystyret, men lånet er ikke tatt opp enda. Østerhus Arena er under oppføring og det løper derfor byggelån. Det er ventet at byggeprosjektet ferdigstilles tidlig på våren 2020, og da foretas også konvertering til langsiktig lån. Summen av vedtatte garantier for Sandnes kommune utgjør et garantiansvar på kr 200 millioner (både lån som er tatt opp og nye vedtatte garantier). 

Garantien stilt til Forus Folkehelsesenter AS er slettet i 2019. Kommunen sammen med Stavanger kommune har kjøpt aksjene i selskapet og lånet som garantien var knyttet til er innfridd. I tillegg er det i 2019 vedtatt en ny selvskyldnergaranti på kr 2 millioner. Den er stilt for lån som Sandnes kirkelige fellesråd tar opp knyttet til utvidelse av Riska kirke.

Oppsummert – kommunens samlede økonomiske risiko ved selskaper og garantier

Redegjørelsen ovenfor viser at kommunens totale økonomiske garantiansvar ved utgangen av 2018 utgjorde kr 1,168 milliarder. Dette omfatter de rene garantier som kommunen har ansvar for i form av direkte garantiavtaler og lån som IKS-ene har tatt opp. Legges pro-rata ansvaret per 31. desember 2018 til for IKS-ene øker kommunens økonomiske ansvar til kr 1 355 millioner.
Risikoen knyttet til et slikt betydelig garantiansvar er høy, sett i forhold til muligheten kommunen har for å omsette pant i bygg/eiendom til penger. Erfaringene fra arbeidet knyttet til garantien i Forus Folkehelsesenter AS bekrefter dette. Rådmannen vil derfor fremover legge betydelig mer vurderinger i blant annet omsettelighet av pant og driftsutgifter/inntekter før det innvilges kommunal garanti. Med hjemmel i ny kommunelov og dens forskrifter vil det bli utarbeidet nye retningslinjer og avtalemal for garantier.

Erfaringene gjennom 2019 viser for øvrig at det er nødvendig å vektlegge forholdene til regelverket om offentlig støtte i eierskapsforvaltningen på en langt tydeligere måte. Det gjelder for alle typer selskapsformer og samarbeider, samt driften i de kommunale foretakene. Vurderingene må gjøres grundig og i forkant av at beslutninger skal tas. Tilsvarende gjelder forholdet til forskrift om selvkost som trer i kraft fra 1. januar 2020. Videre utvikling av maler og sjekklister knyttet til selskapsstyring og garantier er virkemidler som kan styrke beslutningsunderlaget og forenkle arbeidsprosessene.

Risiko i tilknytning til datterselskaper i de kommunale foretakene (KF)

Sandnes tomteselskap KF organiserer og driver virksomheten sin i stor grad sammen med andre, gjennom datterselskaper og tilknyttede selskaper. Over tid endres dette. Ferdige utbyggingsområder avsluttes og selskap avvikles. Nye etableres for å utvikle nye utbyggingsområder til bolig-, nærings- og kombinert formål og i noen områder også arealer til offentlige formål. Aktiviteten og dermed også den økonomisk situasjon i det enkelte selskapet vil variere over tid, avhengig av hvor i utviklingsløpet selskapets aktivitet er. Normalt vil de første årene etter regulering være finansiert med opptrekk av byggelån for opparbeidelse av infrastruktur og utgiftssiden er tung. Risiko håndteres ved stram prosjektstyring både med tanke på framdrift og økonomi. Etter hvert som salg av delfelter kommer i gang styrkes inntektssiden og den økonomiske balansen. Salg er forbundet med markedsrisiko. Prosjektkonkurransemodellen er et virkemiddel som demper risikoen og gir handlingsrom for tiltak ved behov. I ferdigstillelsesfasen er normalt omsetningen i selskapene liten og risikoen lav.

Tabellen under viser Sandnes tomteselskap KF sine datterselskap ved utgangen av 2018. Kvelluren Næringspark AS og Sandnes Byutvikling AS ble solgt i 2018. Resultatet fra salget ble netto overskudd på vel kr 4,7 millioner. Bærheim Utvikling AS er avviklet i 2019.

Selskap (beløp i 1000 kr)

Erver-vet

Eieran-del

Aksje-kapital

Antall aksjer

Egen-kapital
  100%

Bokført verdi
  (kostpris)

Resultat
  før skatt
  2018

Utbytte
  2018

Sørbø Hove AS

2007

36 %

2000

2000

20830

1520

11515

 

Brattebø Gård AS

2009

70 %

100

100

725

105

147

 

Kleivane utviklingsselskap AS

2011

64,5 %

5000

5000

28418

12900

148

 

Sandnes Næringsareal AS

2011

60 %

1000

1000

4924

1800

3680

 

Sandnes Indre Havn Infrastruktur AS

2012

60,05%

1182

100000

4865

2900

0

 

Bærheim Utvikling AS – Under avvikling

2014

60 %

300

300000

-602

600

-543

 

Austrått Utvikling AS

2014

6,68 %

1820

910000

15173

608

9102

 

Bogafjell Vest Utvikling AS

2014

60 %

2500

250

8205

1500

2665

 

Vagle Næringspark AS

2015

20 %

31

15565

59767

1318

16545

 

Hammaren Utvikling AS

2015

78 %

3000

3000

10911

2340

6220

 

Sum

       

153234

25591

 

0

Sandnes Havn KF og Sandnes Parkering KF har hver ett 100 prosent eid datterselskap. Datterselskapet i Sandnes Havn KF har til formål å utføre den operative havnedriften, mens datterselskapet i Sandnes parkering KF drifter privateide parkeringsplasser- og anlegg ved leieavtaler. I tabellen under fremkommer innskutt aksjekapital og opptjent egenkapital i de to datterselskapene.

Foretak (beløp i 1000 kr)

Datterselskap

Innskutt
  aksjekapital datter

Opptjent EK datter

Sandnes Havn KF

Sandnes Havneterminal AS

1000

3613

Sandnes Parkering KF

Sandnes Parkeringsdrift AS

100

744

Med grunnlag i bystyrets vedtak i sak 145/18 om økonomiplan 2019 – 2022 har den fremtidige organiseringen i kommunale foretak blitt utredet. I endelig sak til bystyret 17. juni 2019 og sluttbehandling i Fellesnemda nye Sandnes 27. august 2019 er det vedtatt at tre kommunale foretak skal avvikles i 2019 og virksomheten flyttes til tjenesteområder og stabsenhet hos rådmannen. I tabellen nedenfor vises hovedtransaksjoner som er mellom bykassen og KF-ene basert på regnskap 2018:

Foretak

Driftsbudsjettet i KF

Driftsbudsjett i bykassen

Sandnes kunst og kultur KF

Driftstilskudd: kr 12,0 mill, eksl. internhusleie

 

Sandnes Eiendomsselskap KF

Konserninternt lån: kr 5,6 milliarder

Betalt internhusleie: kr 355 millioner

Sandnes Parkering KF

Driftsutgift: 2,1 mill., leie vei og gategrunn betalt til PIV

Tilført av årsoverskuddet i KF: kr 1,1 mill.

Oppsummering - datterselskaper (AS) i de kommunale foretakene

Ansvaret for løpende styring av virksomheten i KF-ene inkludert datterselskaper tilligger foretaksstyrene. I dette ansvaret ligger både å påse at lov- og regelverk med henhold til anskaffelser, meroffentlighet, internkontroll, HMS samt økonomi- og risikostyring er dokumentert og følges opp på tilfredsstillende måte. Styret i Sandnes tomteselskap KF har løst sin oppgave ved at det tertialvis avlegges konsernregnskap og måltall som det kommunale foretaket rapporterer på til bystyret.

I Sandnes Havn KF og Sandnes Parkering KF utøver styrene i KF-ene også funksjonen som generalforsamling. Eierrollen er her omfattet av de samme krav til styring og kontroll som for konsernstyringen i Sandnes Tomteselskapet KF.

Felles for de tre KF-ene med datterselskaper er at utøvelsen av styring er omfattet av kommunelovens bestemmelser med forskrifter. Det betyr at all virksomhet har rammer som er fastlagt for ett år om gangen, jamfør reglene om bindende årsbudsjett. Disposisjoner og tiltak som strekker seg utover dette tilligger det bystyret selv å avgjøre, jamfør kommunelovens bestemmelser.

Rådmannen vil fremover prioritere arbeidet med lov- og regelverk knyttet til anskaffelser, støtteregelverket/konkurransedirektiv og meroffentlighet når det gjelder kommunale foretak i nye Sandnes. For kommunekonsernet er det avgjørende at slike risikoforhold identifiseres og at handling skjer så tidlig som mulig, for å sikre forutsigbarhet om virkninger av disposisjoner som skjer i KF-ene. Dette vil også gi et forbedret beslutningsunderlag til bystyret i strategiske saker som gjelder virksomheten i KF-ene.

Publisert: 13.03.2017 13:21
Sist endret: 31.03.2020 13:35