Balansen - økonomiske måltall for bærekraftig utvikling

 

I økonomiplan 2018-2021 vedtok bystyret indikatorer for bærekraftig utvikling. Tabellen under oppsummerer kommunens indikatormål som er satt i økonomiplan 2019-2022 og resultat for 2019:

Nøkkeltall

Mål

2019

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

>3%

0,2%

Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene

>7%

10,2%

Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene

10-15%

10,1%

Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene

<110%

109,9%

Lån som betjenes av frie inntekter

<90%

82,0%

Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld

<70%

42,1%

Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene

<20%

-3,7%

 

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

Netto driftsresultat viser hva kommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter- og utgifter. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,75 prosent for kommunene.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat for bykassen, konsernet og for landet i perioden 2014-2019. De stiplede linjene viser prognosen for årene 2019-2022 i henhold til framlagt økonomiplan.  

NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER, 2014-2023

Sandnes kommune har som mål at netto driftsresultat skal tilsvare 3 prosent av driftsinntektene. For 2019 har kommunen hatt et resultat på kr 10,8 millioner som betyr et netto driftsresultat på 0,2 prosent. Som en kan se av figuren er dette lavere enn det som har vært vanlig de foregående år. For 2019 ligger kommunen under målet og også lavere enn det som er gjennomsnittet for landet.

Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drifts- eller investeringsutgifter. I tillegg til disposisjonsfond har kommunen også bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Figuren under viser kommunens totale fondsbeholdning fra 2015-2019.

FONDSBEHOLDNING, MILLIONER KRONER

Som det framkommer av figuren, har kommunen fond på til sammen kr 810 millioner per 31. desember 2019. Dette er en reduksjon på 51 millioner, tilsvarende 5,9 prosent fra 2018 til 2019.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet. Den består av årets netto driftsresultat tillagt årets bruk av fond, fratrukket årets avsetninger til fond og årets overføring av driftsinntekter til investeringsbudsjettet.

Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med bystyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Disposisjonsfond og mindreforbruk er i dette nøkkeltallet slått sammen for å vise hvor mye kommunen reelt sett har til disposisjon. Nøkkeltallet sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Tabellen under viser utviklingen i nøkkeltallet i perioden 2015-2019.

Netto driftsresultat

2015

2016

2017

2018

2019

Disposisjonsfond

365791

446924

557094

635691

579019

Mindreforbruk

58376

111594

68405

16288

9587

Sum

424167

558518

625499

651979

588606

Driftsinntekter

4863272

5083740

5425394

5722405

5798334

Nøkkeltall

8,7%

11,0%

11,5%

11,4%

10,2%

God økonomistyring i virksomhetene har medført at årlige mindreforbruk har kunnet avsettes til disposisjonsfond. Summen av kommunens disposisjonsfond har økt i perioden 2015-2018, men for 2019 har det vært en reduksjon med kr 56,6 millioner. Summen av disposisjonsfond tillagt årlig mindreforbruk i prosent av kommunens driftsinntekter har økt fra 8,7 prosent i 2015 til 10,2 prosent i 2019. Kommunen er dermed godt innenfor målet om at disposisjonsfond + mindreforbruk skal utgjøre minimum 7 prosent av driftsinntektene.

Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i prosent av driftsinntektene

Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler (eksklusiv premieavvik) fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Premieavviket er derfor trukket fra i indikatoren for arbeidskapital for å få et bedre mål på likviditeten. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler.

Arbeidskapital benyttes både for å angi likviditet (evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller) og soliditet (evnen til å tåle tap). Arbeidskapitalen bør være positiv og kommunen har som mål at arbeidskapitalen utgjør 10-15 prosent av driftsinntektene.

Tabellen under viser utviklingen i arbeidskapital i prosent av driftsinntektene i perioden 2015-2019.

                                                                                                                                                        Tusen kroner

 

2015

2016

2017

2018

2019

Omløpsmidler

1590143

1905474

2225854

1963114

1937524

- Premieavvik

298247

275278

289059

329594

372821

Kortsiktig gjeld

787699

790045

909159

916566

977842

Arbeidskapital

504197

840151

1027636

716954

586861

Driftsinntekter

4863272

5083740

5425394

5722405

5798334

Nøkkeltall

10,4%

16,5%

18,9%

12,5%

10,1%

Likviditetsgrad 1

1,64

2,06

2,13

1,78

1,60

Likviditetsgrad 2

1,21

1,69

1,66

1,18

1,19

Som tabellen viser har nøkkeltallet gått ned fra 18,9 prosent i 2017 til 10,1 prosent i 2019, og kommunen har dermed en arbeidskapital som er innenfor målet på 10-15 prosent av driftsinntektene. Reduksjonen fra 2017 til 2018 knyttes til reduksjon i omløpsmidler, i all hovedsak redusert bankinnskudd. Nøkkeltallet viser et øyeblikksbilde per 31.desember. Kommunens likviditet (bankinnskudd) kan svinge med +/- 250 millioner fra dag til dag og dette kan forklare nedgangen fra 2017 til 2018. Nøkkeltall for likviditetsgrad 1 og 2 er også tatt med for å få et mer nyansert bilde over kommunens likviditet.

Normen for god likviditetsgrad 1 er at omløpsmidlene delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. Omløpsmidler bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Normtall for god likviditetsgrad 1 er satt til 2. Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (bankinnskudd) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjeld, altså 1.

Som tabellen over viser kan en si at likviditetssituasjonen i Sandnes kommune i 2019 var tilfredsstillende. Likviditetsgrad 1 er noe redusert fra 2018, og dette skyldes blant annet lavere bankinnskudd per 31.12.2019 enn året før.

Langsiktig gjeld og lånegjeld som betjenes av frie inntekter

Langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) er gjeld som er tatt opp til investeringer etter kommuneloven § 50. Dette vil også omfatte sertifikatlån når disse har finansiert investeringer i bygg, anlegg og andre varige driftsmidler. Indikatoren gir uttrykk for kommunens utestående, brutto låneopptak.

I tillegg til å benytte langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene som nøkkeltall, velges det også å se på lånegjelden som betjenes av frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Langsiktig gjeld inkluderer startlån, lån som staten betjener i forbindelse med eldre- og psykiatriplanen, lån med rentekompensasjon til skolebygg og svømmehaller samt lån som betjenes av gebyrinntekter i VAR-sektoren. Lån som betjenes av frie inntekter viser det låneopptaket kommunen selv må finansiere ved hjelp av frie inntekter, og det er utviklingen i denne lånegjelden som er kritisk med hensyn til kommunens framtidige handlingsrom.

Tabellen under viser utviklingen i langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene og lånegjeld som betjenes av frie inntekter i perioden 2015-2019.

 

2015

2016

2017

2018

2019

Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser

4383735

5162514

5556396

5866202

6373715

Lånegjeld som betjenes av frie inntekter

2441158

2979481

2973990

3093900

3476400

Langsiktig lånegjeld i % av driftsinntektene

90,1%

101,5%

102,4%

102,5%

109,9%

Lånegjeld som betjenes av frie inntekter

68,5%

79,1%

77%

76,4%

82,0%

Kommunen har et mål om at langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) ikke skal overstige 110 prosent av kommunens brutto driftsinntekter og at lånegjeld som betjenes av frie inntekter ikke skal overstige 90 prosent av kommunens frie inntekter. Som tabellen viser har langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene økt fra 90,1 prosent i 2015 til 109,9 prosent i 2019, og lånegjelden som betjenes av frie inntekter har økt fra 68,5 prosent i 2015 til 82 prosent i 2019. Til tross for en økning i lånegjelden er kommunen innenfor målene for de to nøkkeltallene.

Netto lånegjeld er et annet gjeldsbegrep som presenteres i tabellen under. Netto lånegjeld er ikke en del av nøkkeltallet, men er et KOSTRA – tall. Netto lånegjeld er her definert som langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler.

 

2015

2016

2017

2018

2019

Netto lånegjeld

2940606

3409115

3671042

4113601

4469170

Netto lånegjeld i % av driftsinntektene

60,5%

67,1%

67,7%

71,9%

77,1%

Innbyggere

74820

75497

76328

77246

78550

Per innbygger

39302

45156

48096

53253

56896

Som det fremkommer av tabellen over har det vært en økning i kommunens netto lånegjeld. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene har økt fra 60,5 prosent i 2015 til 77,1 prosent i 2019. Netto lånegjeld tilsvarer kr 58 896 per innbygger per 31. desember 2019.

Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser)

Sertifikatlån er kortsiktige lån med løpetid på inntil tolv måneder. Det betales ikke avdrag i løpetiden, og ved lånets utløp må låntaker enten nedbetale eller fornye avtalen. Variabelen angir hvor stor del av kommunens langsiktige gjeld som er sertifikatlån og gir uttrykk for i hvilken grad kommunen går i sertifikatmarkedet når den skal ta opp lån. Ettersom kommunen ved kortsiktig finansiering jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko i forhold til å ta opp lån med lenger løpetid.

Tabellen under viser utviklingen i sertifikatlån i prosent av langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) i perioden 2015-2019. 

Andel sertifikatlån

2015

2016

2017

2018

2019

Sertifikatlån

3483000

2904000

2714000

2925000

2684000

Langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser

4383735

5162514

5556396

5866202

6373715

Nøkkeltall

79,5%

56,3%

48,8%

49,9%

42,1%

 

Kommunen har som mål at andel sertifikatlån skal være lavere enn 70 prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser). Per 31. desember 2019 hadde Sandnes kommune kr 2,7 milliarder i sertifikatlån, som utgjør 42,1 prosent av langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser.

Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene

Netto renteeksponering tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Kommuner har både store passiva (gjeld) og store aktiva (fordringer og likviditet), og langsiktig gjeld gir i seg selv ikke uten videre et riktig bilde av gjeldsbyrden. Deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Korrigerer man for disse forholdene får man en indikator som i større grad gir uttrykk for hvor eksponert kommunen er for endring i rentenivået.

Tabellen under viser kommunens renteeksponering i perioden 2015-2019.

 

2015

2016

2017

2018

2019

Brutto rentebærende gjeld

4377231

5155013

5556396

5866202

6373715

           

Rentebærende eiendeler:

         

Ansvarlig lån i Lyse

449213

429682

410151

390620

371089

Ansvarlig lån i Sandnes tomteselskap KF

112668

108335

104002

99669

95336

Startlån - videre utlån

811170

889578

1043210

1180144

1354809

Bankinnskudd

955732

1333722

1505817

1080706

1164405

Sum rentebærende eiendeler

2328782

2761316

3063179

2751139

2985639

           

Netto rentebærende gjeld

2048449

2393697

2493217

3115063

3388076

           

Rentekompensasjon Husbanken

353407

326652

299896

273200

246400

Lån finansiert av VAR-gebyr

778000

877300

946300

1035300

1007200

Lån som betjenes as Brann IKS

-

-

293000

283000

272900

Lån med fastrente

-

1264000

1474000

1474000

2075000

           

Andel lån med renterisiko

917042

-74255

-519980

49563

-213424

Brutto driftsinntekter

4863272

5083740

5415353

5722405

5798334

Nøkkeltall

18,9%

-1,5%

-9,6%

0,9%

-3,7%

Kommunen har som mål at netto lån med renteeksponering ikke skal overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med kr 0,4 milliarder per 31.desember 2019. Når det korrigeres for de delene av gjelden hvor kommunen ikke har renterisiko, ser en at andel lån hvor rentebinding bør vurderes er negativ på kr - 213,4 millioner og kommunen utsettes dermed ikke for renterisko pr 31. desember 2019. Dette gir et nøkkeltall på -3,7 prosent og kommunen er dermed godt innenfor målet.

Hovedoversikt balanse

Balansen viser verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2019, og hvordan eiendelene er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld. Kommunens eiendeler er bokført med kr 20,04 milliarder ved utgangen av 2019. 

  Regnskap 2018 Regnskap 2019 Endring
Eiendeler      
Anleggsmidler 16952662 18104219 1151557

Verdien av anleggsmidler er økt med kr 1 551 millioner (6,8 prosent) fra 2018 til 2019.
• Økning i aktiverte investeringer med fradrag for avgang og avskrivninger utgjør kr 316 millioner.

• Utlån har økt med kr 186 millioner.
• Konserninterne langsiktige fordringer har økt med kr 325 millioner.                                                                            
• Pensjonsmidlene har økt med kr 286 millioner. 

Omløpsmidler 1963113 1937523 -25590
De samlede omløpsmidlene er redusert med kr 26 millioner (--1,31 prosent) fra 2018 til 2019. De kortsiktige fordringene som består av kundefordringer og fordringer mot kommunale foretak og interkommunale selskap, er redusert med kr 7 millioner. Det akkumulerte premieavviket har økt med kr 43,2 millioner til kr 372,8 millioner.

Likviditeten (bankinnskudd) utgjorde kr 1 003 millioner per 31. desember 2019, en reduksjon på kr 76 millioner (-7,1 prosent) fra 2018. Det var kr 139 millioner i ubrukte lånemidler ved årets slutt.
Sum eiendeler 18915775 20041743 1125967
       
Egenkapital og gjeld      
Egenkapital 6355175 6545007  189833

Bokført egenkapital var ved utgangen av 2019 på kr 6 545 millioner, en økning på kr 190 millioner (3 prosent) sammenlignet med 2018.

Sandnes kommune hadde ved utgangen av 2019
• kr 579 millioner på disposisjonsfond. Disposisjonsfondene gjelder blant annet pensjonsfond, reservefond, kursreguleringsfond, Sandnes Ulf stadion, samt disposisjonsfond for kommunens virksomheter. Virksomhetenes regnskapsmessige mindreforbruk over tid har gjort det mulig å bygge opp disposisjonsfond.
• kr 135 millioner på bundne driftsfond. De bundne driftsfondene består blant annet av selvkostfond, kompetansemidler til skoler og ulike kulturmidler.
• kr 6 millioner i ubundne investeringsfond og er på samme nivå som fjoråret.
• kr 91 millioner i bundne investeringsfond.
• Kapitalkonto på kr 5,7 milliarder som representerer resten av egenkapitalen.                                                           

Det henvises til noter i årsregnskapet for ytterligere forklaringer.

Regnskapsmessig mindreforbruk for 2019 er tilført egenkapitalen med kr 9,6 millioner. Disponering av det regnskapsmessige mindreforbruket vedtas i bystyret i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet for 2019.

Langsiktig gjeld 11644034 12518893  874859

Langsiktig gjeld er økt fra kr 11,6 milliarder i 2018 til kr 12,5 milliarder i 2019, en økning på 7,5 prosent. Langsiktig lånegjeld, eksklusive startlån og pensjonsforpliktelser, har økt med 7,7 prosent til kr 5 049 millioner i 2019.

Langsiktig lånegjeld (eksklusive startlån og pensjonsforpliktelser) per innbygger er kr 64 731 per 31. desember 2019.

Kortsiktig gjeld 916566 977842 61276
Kortsiktig gjeld er per 31. desember 2019 på tilsvarende nivå som året før.   
Sum egenkapital og gjeld 18915775 20041743 1125967
Memoriakonto 0 0
Ubrukte lånemidler 168070 139002   
Motkonto til memoriakontiene -168070 -139002   

Soliditet

Soliditet er et uttrykk for kommunens evne til å tåle framtidig underskudd eller tap. Når man vurderer soliditet ser man på hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital og hvor stor andel som er finansiert med lånte midler. Egenkapitalandelen sier noe om hvor stor egenkapitalen er i forhold til kommunens eiendeler. 

 

2015

2016

2017

2018

2019

Egenkapitalandel

31,5%

30,9%

31,8%

33,6%

32,6%

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke satt bestemte krav med hensyn til hvor stor gjeldsgrad, likviditetsgrad eller egenkapitalandel bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene over tid. Betydelige låneopptak over tid vil forverre soliditeten og kan føre til svekket nivå på tjenesteproduksjonen. Egenkapitalandelen er redusert med 1 prosentpoeng fra 2018 til 2019.

Publisert: 28.03.2017 16:55
Sist endret: 01.04.2020 08:29