Samfunnsresultat

I løpet av 2018 opplevde Sandnes en forsiktig optimisme, sett i forhold til de siste års nedgang og omstilling i næringslivet. Befolkningsveksten i Sandnes hadde en liten oppgang og var størst i Rogaland. Omsetningen i boligmarkedet er fremdeles noe lav, som igjen gjør at kommunen opplever god tilgang på boliger, både for kjøp og innleie. Arbeidet med ny kommuneplan 2019-2035 har pågått for fullt og det har vært jobbet aktivt for at planen skal ha god forankring hos kommunens befolkning, hos politikere og i alle tjenesteområder.

Folketall

 Ved utgangen av 2018 var 77 246 personer bosatt i Sandnes kommune. I løpet av året fikk kommunen 918 flere innbyggere, noe som utgjør en befolkningsvekst på 1,2 prosent. Dette er en liten økning fra fjoråret, da veksten var 1,1 prosent. Netto tilflytting av innbyggere utgjør om lag 1/3, mens 2/3 av befolkningsøkningen skyldes fødselsoverskudd, som betyr at antall fødsler er høyere enn antall dødsfall.

Befolkningsveksten i landet som helhet var 0,6 prosent. Stavanger kommune hadde en vekst på 0,67 prosent, mens veksten i Sola var 1,2 prosent. Folkeveksten er høyere enn i fjor i både Stavanger og Sola. På fylkesnivå økte befolkningen med 0,45 prosent i 2018.

På 2000-tallet var det stor nettotilflytting som utgjorde størstedelen av befolkningsøkningen. I 2015 så man imidlertid en endring der flytteoverskuddet gikk klart ned, slik at fødselsoverskudd nå igjen står for en større andel av befolkningsøkningen. Denne tendensen har fortsatt.

Befolkningsendring i løpet av året, etter region. 2019. Prosent (Kilde SSB-06913)

Demografi

Sandnes har en relativt ung befolkning sammenlignet med landsgjennomsnittet. Eksempelvis er 23,4 prosent av Norges befolkning nitten år eller yngre, mens dette gjelder 27,4 prosent av innbyggerne i Sandnes. Alderssammensetningen har konsekvenser for de kommunale tjenestene fordi det bør tilrettelegges for at en fortsatt ung befolkning vil ha behov innen barnehage, skole, idrett, fritid og kulturliv.

Figur 2 Befolkningspyramide, alder. 1. januar 2019. Prosent (Kilde: SSB)

Befolkningssammensetningen i kommunen er relativt lik i dag som den var i 2000, og  Sandnes har hatt  befolkningsvekst i alle aldersgrupper. Andelen eldre over 67 år har begynt å øke. Befolkningsframskrivinger viser at det framover vil bli lavere vekst i antall barn og unge, mens det blir høyere vekst i antall eldre. Det tar den kommunale planleggingen og tilretteleggingen høyde for.

 

Figur 3: Befolkningsutvikling i Sandnes, etter alder. 2000-2019 (Kilde: SSB)

Boligbygging

I 2018 ble 415 boliger ferdigstilt, og boligbyggingen var dermed ikke i tråd med målet på 700 boliger per år i kommuneplanen. Det var en nedgang på nesten 300 boliger ferdigstilt fra 2017. Det har vært vanlig at boligbyggingen svinger noe fra år til år. Folketallsveksten framover antas fortsatt å være positiv, men vil trolig ligge på et moderat nivå sammenlignet med perioden mellom 2000 og 2015, hvor befolkningsveksten var på mellom 1,5 og 3,3 prosent.

 

Figur 4: Boligbygging og folketallsøkning i Sandnes. 2001-2019 (Kilde: Lokal matrikkel for boligtall justert for vedtakstidspunkt, og SSB for folketall

Flertallet av boligene i Sandnes er eneboliger, og i 2018 var det en markant oppgang av ferdigstilte eneboliger sammenlignet med 2017. I 2018 var 35 prosent av ferdigstilte boliger eneboliger, mens over 30 prosent av boligene var rekkehus.

 

Figur 5: Boligbygging, etter status. 2013-2018 (Kilde: Lokal matrikkel)

 

Vanskeligstilte i boligmarkedet

Etter flere år med stort press i boligmarkedet, har Sandnes de siste seks årene hatt en svak prisutvikling.

Dette kan være positivt for de vanskeligstilte på boligmarkedet. Ventelisten for kommunal utleiebolig var på 53 søkere ved årsskiftet 2018-2019, om lag det samme som ved årsskiftet 2017-2018.  Det fortsatt behov for å framskaffe boliger til vanskeligstilte.

Det boligsosiale arbeidet er høyt prioritert både administrativt og politisk, og kan grovt sett deles i to:

  • Varig etablering av vanskeligstilte i privatmarkedet
  • Øke kommunal disponibel boligmasse (gjennomgangsboliger (utleieboliger), boliger med personalbaser og innleieboliger).

Kommunen sørget i 2018 for at 107 husstander ble etablert i eid bolig ved hjelp av startlån. 58 prosent av årets utlån har gått til barnefamilier. Det har i tillegg vært en god gjennomstrømning i de kommunale boligene. Det ble tildelt 150 kommunale boliger i 2018, mot 165 i 2017.

Bystyret har videreført investeringsbudsjettet til innkjøp av boliger i økonomiplan 2019-2020. Her er det lagt inn et mål om å øke den kommunale boligmassen med 30 gjennomgangsboliger per år. Det er kjøpt inn/tatt i bruk 424 nye kommunale boliger i løpet av året. Egne byggeprosjekt i kommunal regi er også en viktig strategi i arbeidet med at alle skal bo trygt og godt og i 2018 ble seks boliger i Syrinveien tatt i bruk.

Boligsosial handlingsplan 2016-2022 peker særlig på uløste boligbehov innen rus og psykisk helse.  Det har vist seg utfordrende å få til lokaliseringsmessig og økonomisk, og det har blitt et betydelig etterslep i gjennomføringen. Dette bør løses raskt og i tillegg bør oppsatt plan om to nye småhus per år fastholdes for å løse behovene som kommunen står overfor. I forslaget til ny kommuneplan er det lagt inn flere arealer tiltenkt etablering av robuste boliger.

I tillegg til kommunalt eid boligmasse har kommunen også en betydelig portefølje med utleieboliger i det private markedet. Kommunen framleier innleieboligene til flyktninger. I 2018 ble 75 flyktninger bosatt i Sandnes sammenlignet med 145 i 2017. Dette er i tråd med anmodningen fra IMDI. Det har ikke vært utfordrende å skaffe boliger til denne gruppen i 2018. 70 boliger er avviklet da tidligere økning medførte at man hadde for mange innleide leiligheter.

Kommuneplan 2019-2035

Planutforming og forankring

I mai 2018 ble høringsutkast til ny kommuneplan lagt fram. Det er lagt ned betydelig innsats for å legge fram et styringsrelevant kommuneplanforslag som gir klare føringer for samfunnsutviklingen. Revidert samfunnsdel har ny struktur og endret oppsett. Et viktig grep har vært å definere tre tverrfaglige hovedmål  med tilhørende strategier. Målene og strategiene blir gjengitt  i økonomiplanen innen hvert tjenesteområde, og tiltak i budsjettet blir prioritert i tråd med målene og strategiene.

Det er også jobbet med å videreutvikle arealstrategier for Sandnes som følger opp nasjonale mål og satsinger. Samordnet areal- og transportplanlegging skal gi en mer kompakt byutvikling som sikrer gode levekår og som bygger opp om kollektive transportløsninger, jordvern- og klimamål.

I forbindelse med hovedhøringen hadde kommunen et høringskontor i Langgata to uker i juni. Det var et stort engasjement på både høringskontoret og innsendte innspill og høringsuttaler. Det kom også inn flere innsigelser til plankartet og bestemmelser. Et revidert planforslag gikk på tilleggshøring høsten 2018. Flere av innsigelsene fra statlig og regionale myndigheter ble opprettholdt og det ble lagt opp til mekling på nyåret 2019. Det er forventet endelig vedtak av kommuneplanen i bystyret i mars 2019. 

Sentrum

Arbeidet med kommunedelplan for Sandnes sentrum var inne i en svært aktiv fase i 2018. Det ble gjennomført mulighetsstudier for en langsiktig utvikling av sentrum. Disse beskrev på illustrativ måte både visjonære og samtidig gjennomførbare utviklingsgrep for sentrum. Studiene ble presentert i ulike møter og utstilling og skapte engasjement både internt og i byen for øvrig. Studiene ble sammen med andre grunnlagsdokumenter og analyser omsatt til et konkret planforslag som ble behandlet i utvalg for byutvikling og på slutten av året sendt på høring og offentlig ettersyn.

Med grunnlag i bestemmelsene i gjeldende sentrumsplan var det etablert en egen gjennomføringsstrategi (GASS). Det innebar at alle utbyggingsprosjekter med arealformål bolig og næring, betalte inn et kostnadsbidrag til gjennomføring av felles rekkefølgetiltak i kommunedelplan for sentrum. Sivilombudsmannen avga i september 2015 uttalelse om det juridiske grunnlaget og kommunens praksis av GASS-ordningen. Ombudsmannen ba kommunen foreta endringer. Ulike løsninger for konsekvenser av realisering av sentrumsplan, likebehandling av aktørene, økonomiske og juridiske forhold ble utredet. Endringer av prinsippene i gjennomføringsstrategien ble behandlet i bsak 4/17, og endrede bestemmelser om rekkefølgekrav i kommunedelplanen ble vedtatt i bsak 127/17.

Hovedendringene omfatter:

  • Sentrumsområdet er delt inn i 11 mindre felt/soner.
  • Kommunedelplanens rekkefølgebestemmelser er revidert og tiltakene er vurdert utfra kravene om nødvendighet og forholdsmessighet for det enkelte felt/sone.
  • Tidligere rekkefølgekrav knyttet til de regionale samferdselsprosjektene er omgjort til hensynssoner.
  • Grensen for mindre tiltak er satt ved 500 m2 og mindre tiltak er tydelig definert.
  • Tydeliggjøring av at gjennomføring av rekkefølgetiltak skjer i forhandling om utbyggingsavtalen. Kan ikke tiltak gjennomføres av utbygger er det helt unntaksvis mulig å forhandle frem i avtalen en innbetaling av økonomisk bidrag, men det betyr at kommunen overtar ansvaret.
  • Kommunen utfører selv definerte tiltak som totalt utgjør 30 prosent av totalkalkylen for rekkefølgetiltakene.

 

Denne saken i Sandnes kommune har fått nasjonal oppmerksomhet fordi en rokker ved prinsipielle forhold i lovverket, men også i et byutviklingsperspektiv. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet gjennomført en forskingsstudie på dette emnet i 2018. Sandnes har vært deltakende og blant annet presentert GASS-modellen og det endrede systemet på en fagkonferanse. Signalene fra utbyggere og andre kommuner er at den opprinnelige modellen har elementer i seg som det er grunn til å forfølge videre. Dagens system oppfattes som krevende både økonomisk og tidsmessig, men også i forhold til målene om å delta i byomformingen. Rapporten er overlevert kommunaldepartementet på nyåret 2019. Rådmannen vil prioritere oppfølging av arbeidet i 2019.

Konsernprosjekter

By- og samfunnsutviklingsprosjekter krever kommuneovergripende løsninger og oppfølging. Rådmannen ivaretar oppfølgingen av konsernprosjektene gjennom en koordineringsgruppe som møtes fast. Formannskapet behandler sakene som krever politiske avklaringer og bystyret får statusrapportering i perioderapportene. Konsernprosjektene krever samordning mellom tjenesteområdene, de kommunale foretakene og med regionale myndigheter. Effektiv framdrift og ressursbruk, klare prioriteringer og målrettet samarbeid er nødvendig for å oppnå resultatmålene som bystyret har satt for oppgavene. Rådmannen legger også vekt på betydningen av strategisk omdømmebygging av kommunen. Ens stemme utad er vesentlig for å lykkes i flere av oppgavene. Engasjementet av prosjektkoordinator for sentrum har vært en del av denne satsingen i 2018. Økt samordning av prosjektene på tvers og det å få fram sammenhengene mellom prosjektene slik at kommunen kan være i forkant i forhold til sin tilretteleggerfunksjon har hatt prioritet. Resultateffekten av dette er at det er utviklet en kartdatabase der prosjektstatus og sammenhenger fremgår. Løsningen vil bli tilgjengelig på kommunens nettside.

Status for de største konsernprosjektene ved utgangen av 2018 er som følger:

  • Havneparken Sandnes: Alle kvartaler er solgt. Det første kvartalet, Havnespeilet, ble tatt i bruk våren 2016. På nabokvartalet A4 er nytt rådhus i sluttfasen med innflytting på nyåret 2019.       Reguleringsplanen for kvartalet A6, med felles parkeringsanlegg under A7, er godkjent og A6 Ovalen er under oppføring og boliger er i salg.  Ny områdereguleringsplan for midtre del av Havneparken har i sluttfasen hatt utfordringer med å få til adkomstløsninger. Beslutningen om at Jernbaneveien blir bussveitrasè har medført at alternative løsninger bør skapes og da i avklaring med      detaljereguleringsplan for bussveien. Justert planforslag er lagt ut på høring i årsskiftet. Forprosjekt for nytt offentlig parkeringsanlegg i kvartalet A8/S1 er utført i 2018. Bystyret behandlet i juni      sluttrapporten, mens svar på oppfølgende oppdrag ble endelig behandlet av bystyret 10.09.2018. Det er varslet oppstart av detaljregulering av kvartalet S1 og kommunen har hatt plansamarbeid med Jernbanevn. 25 AS som er den andre grunneieren i kvartalet. Senhøsten 2018 ble det framforhandlet      avtale med JB25 AS om kjøp av deres areal og utbyggingsretten som lå på kvartalet. Bystyret godkjente avtalen i møtet 10.12.2018 og samtidig ble samarbeidsavtalen om regulering terminert. Kommunen eier nå hele kvartalet. Planforslaget med nytt offentlig parkeringsanlegg og næringsformål ventes ferdigstilt til førstegangsbehandling vinteren 2019. Parkeringsanlegg i størrelsesorden 300 plasser totalt er det avsatt midler til i økonomiplan 2019-2022.
         Sandnes Indre Havn Infrastrukturselskap AS (SIAS) er grunneier eid selskap i Havneparken med ansvaret for felles kommunalteknisk infrastruktur. Resultater etter arbeider med ledningsnett er at det har oppstått setningsskader i området. SIAS har engasjert ekstern fagekspertise for å kartlegge, identifisere årsaker og mulige tiltak videre. Endelig sluttrapport er ikke klar per dags dato. Alle grunneiere er varslet, samt forsikringsselskap. Kommunen er majoritetsaksjonær i SIAS med over 60% av aksjene og er samtidig berørt part i kvartalene A4 og A8. Det kompliserer situasjonen og kommuneadvokaten forestår nærmere juridiske vurderinger av dette.
  • Ruten: Ruten byrom er et rekkefølgetiltak i kommunedelplan for sentrum. Gjennomføringen er vedtatt som et rent kommunalt prosjekt og midler er avsatt i økonomiplan. Kostnadsoverslag 1 og teknisk plan for byrommet ble godkjent av bystyret i april 2018. Her framgår det at framdriften deles i etapper med start på rådhusplassen. Gjennomføringen tilpasses så vel Blinkfestivalen som endelig trasé for bussveien og VA-ledningsnett som skal legges om i Elvegata/Olav V’s plass. Inkludering av utendørs skøytebane er vedtatt av bystyret. Løsningene fremmes i sak om kostnadsoverslag 2. Bystyret har videre behandlet rapport om vurderinger knyttet til realisering av Ruten utbyggingsareal. I møtet 10.09.2018 ble rådmannen bedt om å gå i direkteforhandlinger med Bane NOR Eiendom AS med sikte på salg av arealet, Malling & Co, som vant oppdraget, avleverer sin rapport medio februar 2019. Rådmannen vil legge resultatene frem for politisk behandling sammen med mandatforslag for videre arbeid.
  • Skeianeområdet: Planområdet omfatter området rundt nåværende rådhus og Haakon VII’s gate. Planen er godkjent i bsak 64/17. Inntekter fra salg av området inngår i finansieringen av nytt rådhus. I samsvar med oppdrag som er gitt har Sandnes tomteselskap KF utført salg av Rådhusmarka og nåværende rådhuseiendom. Rekkefølgetiltak i områdeplanen er blant annet oppgradering Telthusveien. Forpliktelsen ligger på selger. Det er utarbeidet teknisk plan og kalkyler for tiltakene og kr 43 millioner er innarbeidet i ny økonomiplan. Gjennomføringen koordineres med utbyggerne av Rådhusmarka og rådhuseiendommen. Det er tilsvarende rekkefølgetiltak om oppgradering av Haakon VII’s gate til gatetun. Tverrfaglig gruppe inkludert Bane NOR Eiendom AS har arbeidet med detaljreguleringsplanen. Den ventes lagt fram til førstegangsbehandling mars/april 2019. Parallelt fremmes sak om kostnadsoverslag 1 for selve opparbeidelsen. Finansieringen er krevende da kostnadsbærerne er få. Rådmannen legger til grunn at med godkjent planforslag etter førstegangsbehandling startes arbeidet med salg av eiendommene i Haakon VII’s gt. Eiendommene er svært ulike, fra full sanering og oppføring av nye boliger til bygg med få utviklingsmuligheter. Salgsopplegget må legges opp på en slik måte at kommunen sikrer høyest mulig netto salgsinntekter.   
  • Vågsbunnen-Elveparken: Det er inngått avtale mellom utbygger og Sandnes kommune om      områdereguleringsplan. Planen ble varslet høsten 2014. Planprogrammet er fastsatt, men planforslaget er ikke ferdigstilt med førstegangs behandling i 2018, blant annet grunnet behovet for avklaringer med bussveiprosjektet.     
  • Norestraen: Som følge av beslutningen om at bussveitraséen er valgt lagt i Strandgata har det vært arbeidet med adkomst og trafikkløsninger i området. Planarbeidene er gjenopptatt og de tre grunneierne i planområdet samarbeider om å få fullført et endelig planforslag slik at det kan førstegang behandles over sommeren 2019. Prosjektet samarbeider med Plan og det har vært møter med bussveiprosjektet for ytterligere avklaringer underveis.
  • Sandnes øst: Utbyggingsretningen, med gjennomføring i tre faser, framgår av godkjent kommuneplan 2015-2030. Planarbeid for Vatnekrossen (fase 1) bør samordnes med bussvei fra Ruten, via Skippergata, til Vatnekrossen. Innledende arbeid med områdeplan startet opp høsten 2017 og det er tatt initiativ til utarbeidelse av en områdeplan for bydelssenteret i regi av Plan. I det innledende arbeidet er det etablert kontakt med ulike aktører i områdetProService AS.
  • Transformasjon og byomforming blir stadig mer sentralt i byutviklingen. Det er behov for  nye næringsområder slik at berørte bedrifter kan tilbys relokalisering. Arbeidet med en langsiktig næringsutviklingsstrategi er tema i revidert kommuneplan som kommer til sluttbehandling i mars 2019. Her inngår også forslaget om utvikling av Lauvvik området som del av ny reiselivsstrategi.
  • Parkeringspolitikk: Godkjent plan for Møllegården, plan for Skeianeområdet, plan for Havneparken A6 og A7 samt plan for Ruten har reist flere problemstillinger knyttet til parkering i sentrum. Med nytt parkeringsregelverk fra 1. januar 2017 og nasjonalt krav om nullvekst i biltrafikken er strategisk utvikling av det offentlige parkeringstilbudet i sentrum et tema både i revidert kommunedelplan for sentrum og for framtidig organisering. Prinsippbeslutninger om parkeringspolitikken tas i kommunedelplanen, mens fremtidig organisering av parkeringsvirksomheten inngår som del av organiseringen i Nye Sandnes i 2019.

Næring

Næringsutvikling og ivaretakelse av næringslivet er viktig for verdiskapning i samfunnet. Kunnskap og kompetanse om næringslivet er blant annet grunnlag for innspill i planer hvor det tilrettelegges for næring. Et vesentlig virkemiddel for å stimulere til vekst i næringslivet er å ha et variert tilbud av næringsareal. Andre virkemiddel er å stimulere til etablering og vekst gjennom veiledning og rådgivning.

2018 var, som året før, preget av omstillinger i næringslivet men med positiv utvikling og utsikter. Det har fortsatt vært en del henvendelser til Sandnes kommune og nye tiltak har blitt videreført, som Connect Vekst og Gründerarena Jæren.

Sandnes kommune gir tilskudd til Jæren Produktutvikling (JP) og Skape.no som gir veiledning og arrangerer kurs for etablerere. JP eies av kommunene Sandnes, Gjesdal, Time, Klepp og Hå. JP fikk i 2016, 2017 og 2018 ekstra tilskudd til etablering av Gründerarena Jæren hvor etablerere tilbys kontorplass i startfasen. 2018 var siste år det gis ekstra tilskudd og en evaluering vil bli gjennomført.  I 2018 var det 61 nye bedriftsideer fra Sandnes. Det var totalt 930 personer som deltok på kurs, om lag 50 prosent av dem er fra Sandnes.

Hos Skape.no var det 133 personer fra Sandnes som deltok på kurs i 2018 hvor det var høyest deltakelse på temakurs. Partnerskapsperioden til Skape.no opphører i 2019 og det vil bli gjennomført en evaluering. 

Connect Vest fikk i 2018 tilskudd til kompetanseprogrammet Connect Vekst. Programmet skal bidra til evne og vilje til vekst.  Vekst i eksisterende bedrifter i forhold til økt verdiskapning og omsetning, samt økt antall ansatte, er spesielt viktig i omstillingsperioder.  Kompetanseprogrammet ble i 2018 dedikert reiselivsbedrifter i Sandnes og Forsand. Forsand kommune deltok også med økonomisk tilskudd til programmet.

Sandnes kommune er opptatt av løpende dialog med og kunnskap om næringslivet i Sandnes. Næringslivsutvalget (NLU) har jevnlige møter med næringslivet for å få kunnskap og informasjon om de ulike bransjene. Ordfører inviterer bedrifter som er besøkt til julefrokost hvor de enkelte bedriftene får møte hverandre og det skapes en nettverksarena.

Første spadetak for bygget til Sandnes Education And Research Center Høyland (SEARCH) ble tatt 21. mars 2017.  Bygget ble ferdigstilt sommeren 2018 og er nå i en driftsfase med prosjekter og aktiviteter i skjæringsfeltet mellom medisin og biomedisin.

Næringssjefen deltar aktivt i ressursgruppe for Sandnes, i regi av næringsforeningen i Stavangerregionen. Det arrangeres temamøter, «Treffpunkt Sandnes», i Sandnes med dagsaktuelle temaer.

Det ble igangsatt arbeid med reiselivsstrategi for Nye Sandnes våren 2018.  Det ble opprettet arbeidsgruppe og styringsgruppe for utarbeidelse av strategien. Næringssjefene i Forsand og Sandnes kommune utgjorde sekretariatet. Det var bred involvering med nabokommuner, samarbeidskonstellasjoner og næringsliv. Planen behandles politisk 1.kvartal 2019.

Arbeidet med interkommunal kommunedelplan Forus (IKDP Forus) har vært vesentlig og viktig fra et næringsperspektiv. Det har vært aktiv deltakelse for å fremme næringslivets premisser i planarbeidet. Næringssjefene i de respektive kommuner har sammen med prosjektleder arrangert møter og seminar for næringslivet med flere.

Nordic Edge Expo ble arrangert i september 2018 med utstilling og konferanse. Sandnes deltok sammen med Forsand kommune. Fokus på standen var smarte løsninger i Sandnes kommune og det ble dannet nye nettverk og relasjoner. I forbindelse med utarbeidelse av digitalisering, innovasjon og smart strategi var det muligheter til å gi innspill på en Preikestolen installasjon.

Sandnes kommune ved idrett, kultur og næring har arbeidet aktivt sammen med blant annet Region Stavanger for å tiltrekke nye store arrangement til regionen. Som et resultat av dette arrangeres det også i 2019 NM-uka, som er et samarbeid med Stavangerregionen, idrettsforbundet og NRK. I NM-uka samles mange større og mindre norgesmesterskap over en uke. Det arrangeres også EM friidrett for lag i august 2019.

Sandnes kommune er partner i Region Stavanger og Greater Stavanger AS for å styrke arbeidet med reiseliv og næringsutvikling regionalt.  Sandnes kommune arbeider aktivt sammen med Lysefjorden utvikling med næringsutvikling innen reiselivsnæringen.

Sandnes som sunn by - helse, trivsel og miljø for alle

I Sandnes står helse, trivsel og miljø for alle høyt på den politiske dagsorden. Rettferdighet og likebehandling er et overordnet prinsipp for arbeidet.

Miljøplan for Sandnes 2019-2035

I 2018 har det vært arbeidet mye med ny klima-, miljø-, og energiplan 2019-2035. Målet er at hovedmålene i enda sterkere grad skal forankres i kommuneplanens samfunnsdel, mens miljøplanen skal være utdypende på alle tema. Et utkast til plan skal presenteres for kommuneplankomiteen i februar 2019.

Folkehelsen i Sandnes Kommune

Levekårene i Sandnes er gode, noe som er godt dokumentert gjennom årlige folkehelseprofiler fra Folkehelseinstituttet. 

Under følger noen svar fra folkehelseprofilen for Sandnes. Hele profilen for Sandnes kan leses her.

Lokalmiljø

Andel ungdom som er fornøyd med treffsteder i kommunen er signifikant høyere enn i landet som helhet

Levekår

Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 prosent av nasjonal medianinntekt.

Skole

Andelen ungdomsskoleelever som opplever at de blir mobbet minst hver 14. dag er markant lavere enn landet som helhet.

Helse og sykdom

Andelen overvektige ved 17 år er signifikant lavere enn landet som helhet

Barn og unges medvirkning

Barn og unges bystyre (BUBS) ble gjennomført for 22. gang i Sandnes med representanter fra alle barne– og ungdomskoler i Sandnes. Sandnes unge bystyre (SUB) har gitt høringssvar, behandlet politiske saker og fremmet egne saker gjennom hele året. Opplæringsseminar, temaspesifikke workshops, og prosesser i elevråd ved skolene har blitt gjennomført i tillegg til ordinære månedlige møter. Halvårlige dialogmøter har blitt gjennomført med utvalg for kultur og oppvekst, og Sandnes unge bystyre har holdt innlegg i oppstart av bystyremøtene.

17. oktober 2018 møttes Sandnes unge bystyre og Forsand ungdomsråd for første gang. Ungdommens fellesnemd ble etablert med valg av to representanter fra Forsand og tre fra Sandnes. Organet vil fungere som høringsorgan for saker som angår Nye Sandnes, og arbeide fram forslag til hvordan arbeidet med ungdomsmedvirkning skal organiseres i den nye kommunen.

Den årlige barnekulturfestivalen Barnas by ble gjennomført 13. – 16. juni. Her ble barn og unges innspill til sentrumsplan for Sandnes visualisert. Skoleelever arbeidet også i verksteder der utviklingsområdet i nordre del av Storånadraget var tema.

Tjenesteområdet Oppvekst ble i 2018 involvert i Stiftelsen Forandringsfabrikken “Mitt Liv”. Intensjonen er å sikre barns involvering i egen sak og i kommunens tjenesteutvikling. Dette arbeidet skal formaliseres og utvides i 2019.

Frivilligsentralen

Frivilligsentralen bidrar til at frivillige og brukere får bedre livskvalitet. Det legges spesielt til rette for at innvandrere kan engasjere seg i frivillig arbeid. I 2018 har frivillighetssentralen arrangert reparasjonskafé i samarbeid med Sandnes bibliotek den siste lørdagen i måneden. Her sitter frivillig klare til å reparere og fikse brukte og ødelagte ting, og bidrar til økt gjenbruk. Koordinering av dag- og natteravner i sentrum er en viktig trygghetsfaktor for barn og unge i byen.

Sykkelbyen Sandnes

Arbeidet med å revitalisere sykkelbyen Sandnes er i full gang. Elektriske bysykler er plassert ut, og det jobbes med å plassere 25 nye. Sykkelprosjekter gjennom bymiljøpakken er under planlegging og prosjektering og vil bygges i 2019. Mot slutten av 2018 ble det kjent at Gunn-Rita Dahle Flesjå og Kenneth Flesjå er engasjert av kommunen for å jobbe med sykkelbyen Sandnes. 

Regional utvikling og interkommunalt plansamarbeid

  • Interkommunal kommunedelplan for Forus (IKDP Forus): Kommunen har deltatt fast i prosjektgruppen. Sommeren 2018 var planen på høring. Det kom flere innspill til planen og høsten ble brukt til å behandle høringsinnspillene. Et revidert planforslag skal ut på tilleggshøring i februar 2019. Planen skal endelig vedtas våren 2019
  • Bymiljøpakken: 1. oktober 2018 åpnet den nye bomringen. Etter innkjøringsproblemer ble det besluttet at rushtidsavgiften skulle fryses og tilbakebetales til problemer med korrekt fakturering var løst. Prosjekter på gange og sykkel i handlingsprogrammet 2018 – 2021 ble planlagt og prosjektert i løpet av 2018. Følgende prosjekter ligger i handlingsprogrammet:

    • Sykkel:
      • Austråttbakken, Gjesdalveien-Gravarsveien
      • Solaveien
      • Elvegata, Gjesdalveien-Julie Eges gate
      • Haakon VII’s gate-Ganddalsgata
    • Gående:  
      • Oppgradering av gangfelt og siktutbedring på Figgjo og Buggeland skoler  
      • Tellepunkt antall gående i Langgat
  • Byutredningen, trinn 2 (utredning gjennomført av Statens vegvesen, på vegne av Samferdselsdepartementet i åtte byområder i Norge, deriblant Nord-Jæren): Samfunnsplan har deltatt med fast deltakelse i prosjektgruppe og har gitt innspill til utredningsarbeidet. Byutredningen Trinn 2 skal i hovedsak være et innspill til det nasjonale bystrategiarbeidet til Nasjonal transportplan (NTP) 2022-33. For hvert av byområdene er det identifisert noen utredningstemaer som skal gi mer kunnskap om viktige nasjonale temaer. Følgende temaer er utredet i trinn 2:

    • Dobbeltspor versus enkeltspor fra Sandnes til Nærbø
    • Knutepunktutvikling og reisestrømmer innenfor Regionalplanområdet
    • Innfartsparkering
  • Byvekstavtalen (Byvekstavtalen er en gjensidig forpliktende avtale mellom de fire kommunene på Nord-Jæren, fylkeskommunen og staten): Byvekstavtalen ble signert i desember 2017. Etter planen skulle det foreligge en reforhandlet byvekstavtale innen utgangen av 2018. Det lyktes man ikke med, og      forhandlingene fortsetter inn i 2019.
  • Regionalplan for Jæren: Regionalplan for Jæren skal oppdateres for å legge til rette for en bærekraftig utvikling i storbyområdet og i nabokommunene. Sandnes kommune har deltatt med innspill til fagnotater på ATP, parkering, handel og bokvalitet, samt øvrige bidrag gjennom prosjektgruppen. Et utkast til      regionalplanen er ventet på høring i februar 2019.
  • Dialogmøter med Kolumbus: Kommunen har i 2018 fortsatt med dialogmøter med Kolumbus med sikte på å forbedre kollektivtilbudet i Sandnes.

Beredskap

  • Sandnes kommune vil revidere helhetlig ROS-analyse og overordnet beredskapsplan. Dette inkluderer lukking av avvik etter tilsyn fra fylkesmannen i Rogaland.
  • Sandnes og Forsand kommuner utarbeider en felles kommune-ROS-analyse i forbindelse med kommunesammenslåingen i 2020.
  • Det arbeides aktivt med å danne seg et helhetlig bilde av klimatilpasningstiltak i forhold til springflo og flom i sentrumsnære områder på kommuneplannivå.
  • Jevnlige relevante beredskapsøvelser gjennomføres av beredskapsledelsen i Sandnes kommune.
  • Det gjennomføres årlig møte i kommunalt beredskapsråd og regionalt samfunnssikkerhetsråd for Nord-Jæren.
  • Barnehager, BFE, PPT, Helsestasjonstjenester og Styrket barnehagetilbud reviderte beredskapsplaner i 2018.  Tjenesteområdet gjennomførte beredskapskurs for sine ledere.
Publisert: 13.03.2017 13:22
Sist endret: 02.04.2019 08:37