Balansen - økonomiske måltall for bærekraftig utvikling

 

I økonomiplan 2018-2021 vedtok bystyret indikatorer for bærekraftig utvikling. Tabellen under oppsummerer kommunens indikatormål som er satt i økonomiplan 2018-2021 og resultat for 2018:

Nøkkeltall

Mål

2018

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

>3%

2,8%

Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene

>7%

11,4%

Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene

10-15%

12,5%

Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene

<110%

102,5%

Lån som betjenes av frie inntekter

<90%

76,4%

Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld

<70%

49,9%

Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene

<20%

0,9%

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

Netto driftsresultat viser hva kommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter- og utgifter. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,75 prosent for kommunene.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat for bykassen, konsernet og for landet i perioden 2014-2018. mens perioden 2019-2022 viser prognosen for årene 2019-2022 i henhold til framlagt økonomiplan.  

NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER, 2014-2022

Sandnes kommune har som mål at netto driftsresultat skal tilsvare 3 prosent av driftsinntektene. Som en kan se av figuren over har Sandnes kommune de siste fem årene fått et regnskapsmessig netto driftsresultat på over 2,7 prosent. Kommunen har i denne perioden også ligget over snittet til landet. Kommunen oppnår også et godt resultat i 2018 på kr 162 millioner, som tilsvarer 2,8 prosent av driftsinntektene. Kommunen ligger i 2018 likevel noe under målet om netto driftsresultat på 3 prosent av driftsinntektene.

Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drifts- eller investeringsutgifter. I tillegg til disposisjonsfond har kommunen også bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Figuren under viser kommunens totale fondsbeholdning fra 2014-2018.

FONDSBEHOLDNING, MILLIONER KRONER

Som det framkommer av figuren har kommunen fond på til sammen kr 863 millioner per 31. desember 2018. Dette er en økning på 43 millioner, tilsvarende 5,2 prosent fra 2017 til 2018.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet. Den består av årets netto driftsresultat tillagt årets bruk av fond, fratrukket årets avsetninger til fond og årets overføring av driftsinntekter til investeringsbudsjettet.

Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med bystyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Disposisjonsfond og mindreforbruk er i dette nøkkeltallet slått sammen for å vise hvor mye kommunen reelt sett har til disposisjon. Nøkkeltallet sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Tabellen under viser utviklingen i nøkkeltallet i perioden 2014-2018.

Netto driftsresultat

2014

2015

2016

2017

2018

Disposisjonsfond

286420

365791

446924

557094

635691

Mindreforbruk

68581

58376

111594

68405

16288

Sum

355001

424167

558518

625499

651979

Driftsinntekter

4609530

4863272

5083740

5425394

5722405

Nøkkeltall

7,7%

8,7%

11,0%

11,5%

11,4%

God økonomistyring i virksomhetene har medført at årlige mindreforbruk har kunnet avsettes til disposisjonsfond, og en ser at summen av kommunens disposisjonsfond har mer enn doblet seg i perioden 2014-2018. Summen av disposisjonsfond tillagt årlig mindreforbruk i prosent av kommunens driftsinntekter har økt fra 7,7 prosent i 2014 til 11,4 prosent i 2018. Kommunen er dermed godt innenfor målet om at disposisjonsfond + mindreforbruk skal utgjøre minimum 7 prosent av driftsinntektene. 

Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i prosent av driftsinntektene

Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler (eksklusiv premieavvik) fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Premieavviket er derfor trukket fra i indikatoren for arbeidskapital for å få et bedre mål på likviditeten. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler.

Arbeidskapital benyttes både for å angi likviditet (evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller) og soliditet (evnen til å tåle tap). Arbeidskapitalen bør være positiv og kommunen har som mål at arbeidskapitalen utgjør 10-15 prosent av driftsinntektene.

Tabellen under viser utviklingen i arbeidskapital i prosent av driftsinntektene i perioden 2014-2018.

 

2014

2015

2016

2017

2018

Omløpsmidler

1793060

1590143

1905474

2225854

1963114

- Premieavvik

349595

298247

275278

289059

329594

Kortsiktig gjeld

793645

787699

790045

909159

916566

Arbeidskapital

649820

504197

840151

1027636

716954

Driftsinntekter

4609530

4863272

5083740

5425394

5722405

Nøkkeltall

14,1%

10,4%

16,5%

18,9%

12,5%

Likviditetsgrad 1

1,82

1,64

2,06

2,13

1,78

Likviditetsgrad 2

1,37

1,21

1,69

1,66

1,18

Som tabellen viser har nøkkeltallet gått ned fra 18,9 prosent i 2017 til 12,5 prosent i 2018, og kommunen har dermed en arbeidskapital som er innenfor målet på 10-15 prosent av driftsinntektene. Reduksjonen fra 2017 til 2018 knyttes til reduksjon i omløpsmidler, i all hovedsak redusert bankinnskudd. Nøkkeltallet viser et øyeblikksbilde per 31.desember. Kommunens likviditet (bankinnskudd) kan svinge med +/- 250 millioner fra dag til dag og dette kan forklare nedgangen fra 2017 til 2018. Nøkkeltall for likviditetsgrad 1 og 2 er også tatt med for å få et mer nyansert bilde over kommunens likviditet.

Normen for god likviditetsgrad 1 er at omløpsmidlene delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. Omløpsmidler bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Normtall for god likviditetsgrad 1 er satt til 2. Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (bankinnskudd) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjeld, altså 1.

Som tabellen over viser kan en si at likviditetssituasjonen i Sandnes kommune i 2018 var tilfredsstillende. Likviditetsgradene er noe redusert fra 2017, og dette skyldes lavere bankinnskudd per 31.12.2018 enn året før.

Langsiktig gjeld og lånegjeld som betjenes av frie inntekter

Langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) er gjeld som er tatt opp til investeringer etter kommuneloven § 50. Dette vil også omfatte sertifikatlån når disse har finansiert investeringer i bygg, anlegg og andre varige driftsmidler. Indikatoren gir uttrykk for kommunens utestående, brutto låneopptak.

I tillegg til å benytte langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene som nøkkeltall, velges det også å se på lånegjelden som betjenes av frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Langsiktig gjeld inkluderer startlån, lån som staten betjener i forbindelse med eldre- og psykiatriplanen, lån med rentekompensasjon til skolebygg og svømmehaller samt lån som betjenes av gebyrinntekter i VAR-sektoren. Lån som betjenes av frie inntekter viser det låneopptaket kommunen selv må finansiere ved hjelp av frie inntekter, og det er utviklingen i denne lånegjelden som er kritisk med hensyn til kommunens framtidige handlingsrom.

Tabellen under viser utviklingen i langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene og lånegjeld som betjenes av frie inntekter i perioden 2014-2018.

 

2014

2015

2016

2017

2018

Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser

4265813

4383735

5162514

5556396

5866202

Lånegjeld som betjenes av frie inntekter

2366082

2441158

2979481

2973990

3093900

Langsiktig lånegjeld i % av driftsinntektene

92,5%

90,1%

101,5%

102,4%

102,5%

Lånegjeld som betjenes av frie inntekter

70,0%

68,5%

79,1%

77%

76,4%

Kommunen har et mål om at langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) ikke skal overstige 110 prosent av kommunens brutto driftsinntekter og at lånegjeld som betjenes av frie inntekter ikke skal overstige 90 prosent av kommunens frie inntekter. Som tabellen viser har langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene økt fra 92,5 prosent i 2014 til 102,5 prosent i 2018, og lånegjelden som betjenes av frie inntekter har økt fra 70 prosent i 2014 til 76,4 prosent i 2018. Til tross for en økning i lånegjelden er kommunen godt innenfor målene for de to nøkkeltallene.

Netto lånegjeld er et annet gjeldsbegrep som presenteres i tabellen under. Netto lånegjeld er ikke en del av nøkkeltallet, men er et KOSTRA – tall. Netto lånegjeld er her definert som langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. 

 

2014

2015

2016

2017

2018

Netto lånegjeld

2593915

2940606

3409115

3671042

4113601

Netto lånegjeld i % av driftsinntektene

56,3%

60,5%

67,1%

67,7%

71,9%

Innbyggere

73624

74820

75497

76328

77246

Per innbygger

35232

39302

45156

48096

53253

Som det fremkommer av tabellen over har det vært en økning i kommunens netto lånegjeld. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene har økt fra 56,3 prosent i 2014 til 71,9 prosent i 2018. Netto lånegjeld tilsvarer kr 53 253 per innbygger per 31. desember 2018. 

Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser)

Sertifikatlån er kortsiktige lån med løpetid på inntil tolv måneder. Det betales ikke avdrag i løpetiden, og ved lånets utløp må låntaker enten nedbetale eller fornye avtalen. Variabelen angir hvor stor del av kommunens langsiktige gjeld som er sertifikatlån og gir uttrykk for i hvilken grad kommunen går i sertifikatmarkedet når den skal ta opp lån. Ettersom kommunen ved kortsiktig finansiering jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko i forhold til å ta opp lån med lenger løpetid.

Tabellen under viser utviklingen i sertifikatlån i prosent av langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) i perioden 2014-2018. 

Andel sertifikatlån

2014

2015

2016

2017

2018

Sertifikatlån

3422000

3483000

2904000

2714000

2925000

Langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser

4265813

4383735

5162514

5556396

5866202

Nøkkeltall

80,2%

79,5%

56,3%

48,8%

49,9%

Kommunen har som mål at andel sertifikatlån skal være lavere enn 70 prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser).Per 31. desember 2018 hadde Sandnes kommune kr 2,9 milliarder i sertifikatlån, som utgjør 49,9 prosent av langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser. 

Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene

Netto renteeksponering tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Kommuner har både store passiva (gjeld) og store aktiva (fordringer og likviditet), og langsiktig gjeld gir i seg selv ikke uten videre et riktig bilde av gjeldsbyrden. Deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Korrigerer man for disse forholdene får man en indikator som i større grad gir uttrykk for hvor eksponert kommunen er for endring i rentenivået.

Tabellen under viser kommunens renteeksponering i perioden 2014-2018.

 

2014

2015

2016

2017

2018

Brutto rentebærende gjeld

4265813

4377231

5155013

5556396

5866202

           

Rentebærende eiendeler:

         

Ansvarlig lån i Lyse

468744

449213

429682

410151

390620

Ansvarlig lån i Sandnes tomteselskap KF

117001

112668

108335

104002

99669

Startlån - videre utlån

778469

811170

889578

1043210

1180144

Bankinnskudd

1085594

955732

1333722

1505817

1080706

Sum rentebærende eiendeler

2449807

2328782

2761316

3063179

2751139

           

Netto rentebærende gjeld

1816006

2048449

2393697

2493217

3115063

           

Rentekompensasjon Husbanken

380162

353407

326652

299896

273200

Lån finansiert av VAR-gebyr

741100

778000

877300

946300

1035300

Lån som betjenes as Brann IKS

-

-

-

293000

283000

Lån med fastrente

-

-

1264000

1474000

1474000

           

Andel lån med renterisiko

694743

917042

-74255

-519980

49563

Brutto driftsinntekter

4609530

4863272

5083740

5415353

5722405

Nøkkeltall

15,1%

18,9%

-1,5%

-9,6%

0,9%

Kommunen har som mål at netto lån med renteeksponering ikke skal overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med kr 3,1 milliarder per 31.desember 2018. Når det korrigeres for de delene av gjelden hvor kommunen ikke har renterisiko, ser en at andel lån hvor rentebinding bør vurderes er på kr 49,6 millioner. Dette gir et nøkkeltall på 0,9 prosent og kommunen er dermed godt innenfor målet.

Hovedoversikt balanse

Balansen viser verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2018, og hvordan eiendelene er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld. Kommunens eiendeler er bokført med kr 18,9 milliarder ved utgangen av 2018. 

  Regnskap 2017 Regnskap 2018 Endring
Eiendeler      
Anleggsmidler 15402936 16952662 1549725

Verdien av anleggsmidler er økt med kr 1 550 millioner (10,1 prosent) fra 2017 til 2018.
• Økning i aktiverte investeringer med fradrag for avgang og avskrivninger utgjør kr 325 millioner.

• Utlån har økt med kr 128 millioner.
• Konserninterne langsiktige fordringer har økt med kr 488 millioner.                                                                            
• Pensjonsmidlene har økt med kr 591 millioner. 

Omløpsmidler 2225854 1963114 -262740
De samlede omløpsmidlene er redusert med kr 263 millioner (-11,8 prosent) fra 2017 til 2018. De kortsiktige fordringene som består av kundefordringer og fordringer mot kommunale foretak og interkommunale selskap, har økt med kr 55 millioner. Det akkumulerte premieavviket har økt med kr 40,5 millioner til kr 329,6 millioner.

Likviditeten (bankinnskudd) utgjorde kr 1 081 millioner per 31. desember 2018, en reduksjon på kr 425 millioner (-28,2 prosent) fra 2017. Det var kr 168 millioner i ubrukte lånemidler ved årets slutt.
Sum eiendeler 17628790 18915775 1286985
       
Egenkapital og gjeld      
Egenkapital 5607645 6355175 747530
Bokført egenkapital var ved utgangen av 2018 på kr 6 355 millioner, en økning på kr 748 millioner (13,3 prosent) sammenlignet med 2017.

Sandnes kommune hadde ved utgangen av 2018
• kr 636 millioner på disposisjonsfond. Disposisjonsfondene gjelder blant annet pensjonsfond, reservefond, kursreguleringsfond, Sandnes Ulf stadion, samt disposisjonsfond for kommunens virksomheter. Virksomhetenes regnskapsmessige mindreforbruk over tid har gjort det mulig å bygge opp disposisjonsfond.
• kr 135 millioner på bundne driftsfond. De bundne driftsfondene består blant annet av selvkostfond, kompetansemidler til skoler og ulike kulturmidler.
• kr 6 millioner i ubundne investeringsfond og er på samme nivå som fjoråret.
• kr 86 millioner i bundne investeringsfond.
• Kapitalkonto på kr 5,5 milliarder som representerer resten av egenkapitalen.                                                             Det henvises til noter i årsregnskapet for ytterligere forklaringer.

Regnskapsmessig mindreforbruk for 2018 er tilført egenkapitalen med kr 16 millioner. Disponering av det regnskapsmessige mindreforbruket vedtas i bystyret i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet for 2018.
Langsiktig gjeld 11111986 11644034 532048
Langsiktig gjeld er økt fra kr 11,1 milliarder i 2017 til kr 11,6 milliarder i 2018, en økning på 4,8 prosent. Langsiktig lånegjeld eksklusiv startlån og pensjonsforpliktelser har  økt med 4,7 prosent til kr 4 692 millioner i 2018.

Langsiktig lånegjeld (eksklusiv startlån og pensjonsforpliktelser) per innbygger er kr 60 746 per 31. desember 2018.
Kortsiktig gjeld 909159 916566 7407
Kortsiktig gjeld er per 31. desember 2018 på tilsvarende nivå som året før.   
Sum egenkapital og gjeld 17628790 18915775 1286985
Memoriakonto 0 0 0
Ubrukte lånemidler 428478 168070  
Motkonto til memoriakontiene -428478 -168070  

Soliditet

Soliditet er et uttrykk for kommunens evne til å tåle framtidig underskudd eller tap. Når man vurderer soliditet ser man på hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital og hvor stor andel som er finansiert med lånte midler. Egenkapitalandelen sier noe om hvor stor egenkapitalen er i forhold til kommunens eiendeler. 

 

2014

2015

2016

2017

2018

Egenkapitalandel

28,9%

31,5%

30,9%

31,8%

33,6%

 

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke satt bestemte krav med hensyn til hvor stor gjeldsgrad, likviditetsgrad eller egenkapitalandel bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene over tid. Betydelige låneopptak over tid vil forverre soliditeten og kan føre til svekket nivå på tjenesteproduksjonen. Egenkapitalandelen har økt med 1,8 prosentpoeng fra 2017 til 2018.

Publisert: 28.03.2017 16:55
Sist endret: 05.04.2019 09:57