Gjeldsporteføljen

 

 

2018

2017

2016

2015

Langsiktig gjeld IB

5556395732

5162514233

4383734828

4265812817

Avdrag lån

-299485161

-289161501

-273865890

-277935662

Låneopptak

609291000

683043000

1052645295

395857673

Langsiktig gjeld UB

5866201571

5556395732

5162514233

4383734828

Tabellen viser utviklingen i kommunens gjeld. Kommunen har en gjeld på i overkant av 5,8 MRD per 31. desember 2018. Dette er en økning på 6 prosent fra 2017. I løpet av året er det tatt opp to nye lån i sertifikatmarkedet på totalt 211 MNOK. Det er i tillegg tatt opp 175 MNOK i lån i husbanken, som skal lånes videre ut i form av startlån.

Figuren under viser kommunens lånekilder. Kommunen har gjeld i kapitalmarkedet i form av sertifikat- og obligasjonslån, i Kommunalbanken og i Husbanken. Kommunens gjennomsnittlige vektede lånerente er på 1,59 prosent ved utgangen av året.

Lånekilder

Sertifikatlån

 

Kommunen hadde i overkant av 2,9 MRD gjeld i sertifikatmarkedet per 31. desember 2018. Dette er kortsiktige lån som forfaller innen de neste 12 månedene. Som man kan se av figuren over utgjør andelen gjeld i sertifikatmarkedet 50 prosent ved utgangen av året. Dette er en økning på ett prosentpoeng fra 2017.

Refinansieringsrisiko

 

Refinansieringsrisiko omhandler faren for at kommunen får problemer med å refinansiere gjeld. Problemet kan oppstå dersom noe uventet skjer i markedet, og dette kan medføre mangel på likviditet i markedet og kommunen kan dermed få problemer med å ta opp nye lån eller refinansiere lån. Risikoen anses som lav da kommuner vurderes som særdeles sikre låntakere. Kommunen kan derimot utsettes for økte marginpåslag i markedet slik man så høsten 2015. Kommunen styrer sin gjeldsforvaltning etter flere momenter som er med på å redusere denne risikoen. Ett enkelt sertifikatlån skal ikke være større enn 300 MNOK. En annen viktig faktor for å redusere refinansieringsrisikoen er å spre låneforfallene utover de neste 12 månedene.

Tabellen under viser kommunens portefølje i sertifikatmarkedet per 31.desember 2018. Porteføljen er delt opp i en rekke mindre lån. Mesteparten av lånene har 12 måneders løpetid og lånene er spredt på ulike utstedere i markedet. Gjennomsnittlig vektet lånerente på de kortsiktige lånene er på 1,23 prosent per 31.desember 2018.

Beløp   (MNOK) Forfallsdato Rente  (%) Løpetid (mnd) Lånesituasjon
195 15.02.2019 1,0300 12 Danske bank
201 08.03.2019 1,1240 9 Kommunalbanken
200 19.03.2019 1,1200 12 Danske Bank
165 26.04.2019 1,2000 12 Danske bank
169 16.05.2019 1,2150 12 DnB
150 29.05.2019 1,1930 12 DnB
199 14.06.2019 1,2050 12 Kommunalbanken
249 09.08.2019 1,1900 12 Kommunalbanken
200 23.08.2019 1,1700 12 Danske bank
170 30.08.2019 1,2030 12 DNB
171 13.09.2019 1,2600 12 Danske bank
180 25.09.2019 1,3230 12 DnB
200 03.10.2019 1,3470 12 DnB
220 11.10.2019 1,3550 12 Kommunalbanken
149 18.10.2019 1,3770 12 Kommunalbanken
107 07.11.2019 1,4120 12 Kommunalbanken
2925        

 

Figuren under viser sertifikatlånenes forfallstruktur de neste 12 månedene. Lånenes forfall er spredt utover flere måneder. Kommunen prøver å unngå å ha lån til forfall mot slutten av året da man historisk har sett økte marginpåslag i markedet på denne tiden.
figur infogram

 

Obligasjonslån/gjeldsbrevlån

Beløp   (MNOK) Forfallsdato Rente   (%) Løpetid  Låneinstitusjon Renteform
280 02.11.2023 1,6829 6   år Nordea 3 mnd nibor +
     fast margin (0,52229)
210 16.01.2020 1,5010 3   år Kommunalbanken Fast
364 26.01.2021 1,8900 5   år SEB/DNB Fast
200 09.09.2021 1,6650 5   år DNB Fast
500 22.01.2026 2,4920 10   år Kommunalbanken Fast
200 09.09.2026 2,1180 10   år DNB Fast
1754          

 

Tabellen over viser kommunens gjeld i obligasjonsmarkedet (lånet på 210 og 500 MNOK i Kommunalbanken er gjeldsbrevlån, altså lån med obligasjonslån betingelser). Gjennomsnittlig vektet lånerente på obligasjonslånene er 1,98 prosent ved utgangen av 2018.

Lån i Husbanken

Beløp

Rente (%)

Renteform

Forfall fastrente

541

1,415

Flytende

 

2

0,415

Flytende

 

87

1,483

Fast

01.01.2020

178

1,730

Fast

01.01.2022

113

2,287

Fast

01.09.2022

186

2,603

Fast

01.01.2037

81

4,200

Fast

01.06.2021

1187

     

 

Tabellen over viser kommunens gjeld i Husbanken per 31. desember 2018. Lån i Husbanken har økt med 12 prosent fra 2017. Gjennomsnittlig vektet lånerente på lånene i Husbanken er 1,92 prosent ved utgangen av året.

Videre utlån

Tabellen under viser utviklingen i videre utlån i form av startlån.

 

2018

2017

2016

2015

Utlån husbankmidler

1170144153

1033209703

879577976

801169856

 

Utlån er redusert med en block avsetning (tapsavsetning) på 10 MNOK per 31. desember 2018.
I 2018 har videre utlån vært på 211 MNOK. Det vil også være innfrielser av lån i løpet av året, og totalt innbetalte avdrag og innfridde lån er på 74,2 MNOK i 2018.

Renterisiko

 

2018

2017

2016

2015

Brutto rentebærende gjeld

5866201571

5556395732

5155012761

4377231008

Rentebærende eiendeler:

       

Ansvarlig lån i Lyse

-390619500

-410150500

-429681500

-449212500

Ansvarlig lån i Tomteselskapet

-99669000

-104002000

-108335000

-112668000

Startlån - videre utlån

-1180144153

-1043209703

-889577976

-811169856

Bankinnskudd

-1080705659

-1505817117

-1333721683

-955731587

Sum rentebærende eiendeler

-2751138312

-3063179320

-2761316159

-2328781943

Netto rentebærende gjeld

 3115063259

2493216412

2393696602

2048449065

Rentekompensasjon husbanken

-273200000

-299896410

-326651755

-353407101

Lån finansiert av VAR-gebyr

-1035300000

-946300000

-877300000

-778000000

Lån som betjenes av Brann IKS

-283000000

-293000000

   

Lån med fastrente

1474000000

1474000000

1264000000

-

Andel lån hvor rentebinding bør vurderes

 49563259

-519979998

-74255153

917041964

Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med i overkant av 3 MRD per 31. desember 2018. I all hovedsak er kommunens rentebærende eiendeler plassert til flytende rente. Låneopptak er derfor også i stor grad tatt opp til flytende rente. Kommunen mottar rentekompensasjon fra Husbanken på enkelte lån, og kommunen har dermed ikke renterisiko på disse lånene. Bykassen har heller ikke renterisiko på lån som betjenes av andre.

Som tabellen viser utgjør andel lån som rentebinding bør vurderes kr 49,6 millioner. Dette betyr at kommunen nå vil være tilnærmet upåvirket av endring i markedsrenten.

 

Publisert: 03.05.2019 14:45
Sist endret: 13.05.2019 10:04