Balansen - økonomiske måltall for bærekraftig utvikling

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


 

I økonomiplan 2018-2021 vedtok bystyret indikatorer for bærekraftig utvikling. Selv om disse indikatorene først ble tatt inn i økonomiplanen 2018-2021, er det ønskelig å rapportere på disse også for 2017.

Tabellen under oppsummerer kommunens indikatormål som er satt i økonomiplan 2018-2021, og resultat for 2017:

Nøkkeltall

Mål

2017

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

>3%

4,9%

Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene

>7%

11,5%

Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene

10-15%

18,9%

Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene

<110%

102,4%

Lån som betjenes av frie inntekter

<90%

77,0%

Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld

<70%

48,8%

Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene

<20%

-9,6%

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

Netto driftsresultat viser hva kommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter- og utgifter. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,75 prosent for kommunene.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat for bykassen, konsernet og for landet i perioden 2013-2017. De stiplede linjene viser prognosen for årene 2018-2021 i henhold til framlagt økonomiplan.

NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER, 2013-2021

Sandnes kommune har som mål at netto driftsresultat skal tilsvare 3 prosent av driftsinntektene. Som en kan se av figuren over har Sandnes kommune de siste fem årene fått et regnskapsmessig netto driftsresultat på over 2,7 prosent. Kommunen har i denne perioden også ligget over snittet til landet. Kommunen oppnår også et godt resultat i 2017 på kr 265 millioner, som tilsvarer 4,9 prosent av driftsinntekten. Kommunen er dermed godt innenfor målet om netto driftsresultat på 3 prosent av driftsinntektene.

Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drifts- eller investeringsutgifter. I tillegg til disposisjonsfond har kommunen også bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Figuren under viser kommunens totale fondsbeholdning fra 2013-2017.

FONDSBEHOLDNING, MILLIONER KRONER

Som det framkommer av figuren har kommunen fond på til sammen kr 820 millioner per 31.desember 2017. Dette er en økning på 248 millioner, tilsvarende 43,4 prosent fra 2016 til 2017.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet. Den består av årets netto driftsresultat tillagt årets bruk av fond, fratrukket årets avsetninger til fond og årets overføring av driftsinntekter til investeringsbudsjettet.

Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med bystyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Disposisjonsfond og mindreforbruk er i dette nøkkeltallet slått sammen for å vise hvor mye kommunen reelt sett har til disposisjon. Nøkkeltallet sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Tabellen under viser utviklingen i nøkkeltallet i perioden 2013-2017.

Netto driftsresultat

2013

2014

2015

2016

2017

Disposisjonsfond

208429

286420

365791

446924

557094

Mindreforbruk

75124

68581

58376

111594

68405

Sum

283553

355001

424167

558518

625499

Driftsinntekter

4368673

4609530

4863272

5083740

5425394

Nøkkeltall

6,5%

7,7%

8,7%

11,0%

11,5%

God økonomistyring i resultatenhetene har medført at årlige mindreforbruk har kunnet avsettes til disposisjonsfond, og en ser at summen av kommunens disposisjonsfond har mer enn doblet seg i perioden 2013-2017. Summen av disposisjonsfond tillagt årlig mindreforbruk i prosent av kommunens driftsinntekter har økt fra 6,5 prosent i 2013 til 11,5 prosent i 2017. Kommunen er dermed godt innenfor målet om at disposisjonsfond + mindreforbruk skal utgjøre minimum 7 prosent av driftsinntektene.

Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i prosent av driftsinntektene

Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler (eksklusiv premieavvik) fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Premieavviket er derfor trukket fra i indikatoren for arbeidskapital for å få et bedre mål på likviditeten. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler.

Arbeidskapital benyttes både for å angi likviditet (evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller) og soliditet (evnen til å tåle tap). Arbeidskapitalen bør være positiv og kommunen har som mål at arbeidskapitalen utgjør 10-15 prosent av driftsinntektene.

Tabellen under viser utviklingen i arbeidskapital i prosent av driftsinntektene i perioden 2013-2017.

 

2013

2014

2015

2016

2017

Omløpsmidler

1406713

1793060

1590143

1905474

2225854

- Premieavvik

314046

349595

298247

275278

289059

Kortsiktig gjeld

808636

793645

787699

790045

909159

Arbeidskapital

284031

649820

504197

840151

1027636

Driftsinntekter

4368673

4609530

4863272

5083740

5425394

Nøkkeltall

6,5%

14,1%

10,4%

16,5%

18,9%

Likviditetsgrad 1

1,35

1,82

1,64

2,06

2,13

Likviditetsgrad 2

0,96

1,37

1,21

1,69

1,66

Som en ser har nøkkeltallet økt fra 6,5 prosent i 2013 til 18,9 prosent i 2017, og kommunen har dermed en arbeidskapital som er høyere enn målet på 10-15 prosent av driftsinntektene. Økningen fra 2016-2017 knyttes til økning i omløpsmidler, i hovedsak økning i bankinnskudd og kortsiktige fordringer. Nøkkeltallet viser et øyeblikksbilde per 31.desember. Kommunens likviditet (bankinnskudd) kan svinge med +/- 200 millioner fra dag til dag og dette kan forklare hvorfor nøkkeltallet er høyt. Nøkkeltall for likviditetsgrad 1 og 2 er også tatt med for å få et mer nyansert bilde over kommunens likviditet.

Normen for god likviditetsgrad 1 er at omløpsmidlene delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. Omløpsmidler bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Normtall for god likviditetsgrad 1 er satt til 2. Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (bankinnskudd) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjeld, altså 1.

Som tabellen over viser kan en si at likviditetssituasjonen i Sandnes kommune i 2017 var meget tilfredsstillende.

Langsiktig gjeld og lånegjeld som betjenes av frie inntekter

Langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) er gjeld som er tatt opp til investeringer etter kommuneloven § 50. Dette vil også omfatte sertifikatlån når disse har finansiert investeringer i bygg, anlegg og andre varige driftsmidler. Indikatoren gir uttrykk for kommunens utestående, brutto låneopptak.

I tillegg til å benytte langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene som nøkkeltall, velges det også å se på lånegjelden som betjenes av frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Langsiktig gjeld inkluderer startlån, lån som staten betjener i forbindelse med eldre- og psykiatriplanen, lån med rentekompensasjon til skolebygg og svømmehaller samt lån som betjenes av gebyrinntekter i VAR-sektoren. Lån som betjenes av frie inntekter viser det låneopptaket kommunen selv må finansiere ved hjelp av frie inntekter, og det er utviklingen i denne lånegjelden som er kritisk med hensyn til kommunens framtidige handlingsrom.

Tabellen under viser utviklingen i langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene og lånegjeld som betjenes av frie inntekter i perioden 2013-2017.

 

2013

2014

2015

2016

2017

Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser

3540684

4265813

4383735

5162514

5556396

Lånegjeld som betjenes av frie inntekter

1716022

2366082

2441158

2979481

2973990

Langsiktig lånegjeld i % av driftsinntektene

81,0%

92,5%

90,1%

101,5%

102,4%

Lånegjeld som betjenes av frie inntekter

53,5%

70,0%

68,5%

79,1%

77%

Kommunen har et mål om at langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) ikke skal overstige 110 prosent av kommunens brutto driftsinntekter og at lånegjeld som betjenes av frie inntekter ikke skal overstige 90 prosent av kommunens frie inntekter. Som tabellen viser har langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene økt fra 81 prosent i 2013 til 102,4 prosent i 2017, og lånegjelden som betjenes av frie inntekter har økt fra 53,5 prosent i 2013 til 77 prosent i 2017. Til tross for en høy økning er kommunen godt innenfor målene for de to nøkkeltallene.

Netto lånegjeld er et annet gjeldsbegrep som presenteres i tabellen under. Netto lånegjeld er ikke en del av nøkkeltallet, men er et KOSTRA – tall. Netto lånegjeld er her definert som langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler.

 

2013

2014

2015

2016

2017

Netto lånegjeld

2221722

2593915

2940606

3409115

3671042

Netto lånegjeld i % av driftsinntektene

50,9%

56,3%

60,5%

67,1%

67,7%

Innbyggere

71900


73624


74820


75497


76328

Per innbygger

30,900

35,232

39,302

45,156

48,096

Som det fremkommer av tabellen over har det vært en økning i kommunens netto lånegjeld. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene har økt fra 50,9 prosent i 2013 til 67,7 prosent i 2017. Netto lånegjeld tilsvarer kr 48 096 per innbygger per 31. desember 2017.

Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser)

Sertifikatlån er kortsiktige lån med løpetid på inntil tolv måneder. Det betales ikke avdrag i løpetiden, og ved lånets utløp må låntaker enten nedbetale eller fornye avtalen. Variabelen angir hvor stor del av kommunens langsiktige gjeld som er sertifikatlån og gir uttrykk for i hvilken grad kommunen går i sertifikatmarkedet når den skal ta opp lån. Ettersom kommunen ved kortsiktig finansiering jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko i forhold til å ta opp lån med lenger løpetid.

Tabellen under viser utviklingen i sertifikatlån i prosent av langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) i perioden 2013-2017.

Andel sertifikatlån

2013

2014

2015

2016

2017

Sertifikatlån

2752000

3422000

3483000

2904000

2714000

Langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser

3540684

4265813

4383735

5162514

5556396

Nøkkeltall

77,7%

80,2%

79,5%

56,3%

48,8%

Kommunen har som mål at andel sertifikatlån skal være lavere enn 70 prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser).Per 31. desember 2017 hadde Sandnes kommune kr 2,7 milliarder i sertifikatlån, som utgjør 48,8 prosent av langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser.

Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene

Netto renteeksponering tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Kommuner har både store passiva (gjeld) og store aktiva (fordringer og likviditet), og langsiktig gjeld gir i seg selv ikke uten videre et riktig bilde av gjeldsbyrden. Deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Korrigerer man for disse forholdene får man en indikator som i større grad gir uttrykk for hvor eksponert kommunen er for endring i rentenivået.

Tabellen under viser kommunens renteeksponering i perioden 2013-2017.

 

2013

2014

2015

2016

2017

Brutto rentebærende gjeld

3540684

4265813

4377231

5155013

5556396

           

Rentebærende eiendeler:

         

Ansvarlig lån i Lyse

488275

468744

449213

429682

410151

Ansvarlig lån i Sandnes tomteselskap KF

121334

117001

112668

108335

104002

Startlån - videre utlån

720897

778469

811170

889578

1043210

Bankinnskudd

778617

1085594

955732

1333722

1505817

Sum rentebærende eiendeler

2109122

2449807

2328782

2761316

3063179

           

Netto rentebærende gjeld

1431561

1816006

2048449

2393697

2493217

           

Rentekompensasjon Husbanken

396565

380162

353407

326652

299896

Lån finansiert av VAR-gebyr

707200

741100

778000

877300

946300

Lån som betjenes as Brann IKS

-

-

-

-

293000

Lån med fastrente

-

-

-

1264000

1474000

           

Andel lån med renterisiko

327796

694743

917042

-74255

-519980

Brutto driftsinntekter

4368673

4609530

4863272

5083740

5415353

Nøkkeltall

7,5%

15,1%

18,9%

-1,5%

-9,6%

Kommunen har som mål at netto lån med renteeksponering ikke skal overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med kr 2,5 milliarder per 31.desember 2017. Når det korrigeres for de delene av gjelden hvor kommunen ikke har renterisiko, ser en at andel lån hvor rentebinding bør vurderes er negativ og kommunen utsettes dermed ikke for renterisiko per 31. desember 2017. Dette gir et nøkkeltall på -9,6 prosent og kommunen er dermed godt innenfor målet.

Hovedoversikt balanse

Balansen viser verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2017, og hvordan eiendelene er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld. Kommunens eiendeler er bokført med kr 17,6 milliarder ved utgangen av 2017.

 

Regnskap 2016

Regnskap 2017

Endring

Eiendeler

     

Anleggsmidler

14266156

15402936

1136781

Verdien av anleggsmidler er økt med kr 1 137 millioner (8 prosent) fra 2016 til 2017.
• Økning i aktiverte investeringer med fradrag for avgang og avskrivninger utgjør kr 227 millioner.

• Utlån har økt med kr 135 millioner.
• Konserninterne langsiktige fordringer har økt med kr 336 millioner.
• Pensjonsmidlene har økt med kr 415 millioner.

Omløpsmidler

1905474

2225854

320381

De samlede omløpsmidlene er økt med kr 320 millioner (16,8 prosent) fra 2016 til 2017. De kortsiktige fordringene som består av kundefordringer og fordringer mot kommunale foretak og interkommunale selskap, har økt med kr 100,2 millioner. Det akkumulerte premieavviket har økt med kr 13,8 millioner til kr 289 millioner.

Likviditeten (bankinnskudd) utgjorde kr 1 506 millioner per 31. desember 2017, en økning på kr 172 millioner (12,9 prosent) fra 2016. Det var kr 428 millioner i ubrukte lånemidler ved årets slutt.

Sum eiendeler

16171629

17628790

1457161

       

Egenkapital og gjeld

     

Egenkapital

4999014

5607645

608631

Bokført egenkapital var ved utgangen av 2017 på kr 5 608 millioner, en økning på kr 609 millioner (12,2 prosent) sammenlignet med 2016.

Sandnes kommune hadde ved utgangen av 2017
• kr 557 millioner på disposisjonsfond. Disposisjonsfondene gjelder blant annet pensjonsfond, reservefond, kursreguleringsfond, Sandnes Ulf stadion, samt disposisjonsfond for kommunens virksomheter. Virksomhetenes regnskapsmessige mindreforbruk over tid har gjort det mulig å bygge opp disposisjonsfond.
• kr 151 millioner på bundne driftsfond. De bundne driftsfondene består blant annet av selvkostfond, kompetansemidler til skoler og ulike kulturmidler.
• kr 6 millioner i ubundne investeringsfond og er på samme nivå som fjoråret.
• kr 106 millioner i bundne investeringsfond.
• Kapitalkonto på kr 4,7 milliarder som representerer resten av egenkapitalen.Det henvises til noter i årsregnskapet for ytterligere forklaringer.

Regnskapsmessig mindreforbruk for 2017 er tilført egenkapitalen med kr 68 millioner. Disponering av det regnskapsmessige mindreforbruket vedtas i bystyret i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet i 2017.

Langsiktig gjeld

10382570

11111986

729416

Langsiktig gjeld er økt fra kr 10 383 millioner i 2016 til kr 11 112 millioner i 2017, en økning på 7 prosent. Langsiktig lånegjeld eksklusiv startlån og pensjonsforpliktelser har også økt med 7 prosent til kr 4 483 millioner i 2017.

Langsiktig lånegjeld (eksklusiv startlån og pensjonsforpliktelser) per innbygger er kr 58 733 per 31. desember 2017.

Kortsiktig gjeld

790045

909159

119114

Kortsiktig gjeld er økt fra kr 790 millioner i 2016 til kr 909 millioner i 2017, en økning på 15,1 prosent.

Sum egenkapital og gjeld

16171629

17628790

1457161

Memoriakonto

0

0

0

Ubrukte lånemidler

431458

428478

 

Motkonto til memoriakontiene

-431458

-428478

 

Soliditet

Soliditet er et uttrykk for kommunens evne til å tåle framtidig underskudd eller tap. Når man vurderer soliditet ser man på hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital og hvor stor andel som er finansiert med lånte midler. Egenkapitalandelen sier noe om hvor stor egenkapitalen er i forhold til kommunens eiendeler.

 

2013

2014

2015

2016

2017

Egenkapitalandel

27,8%

28,9%

31,5%

30,9%

31,8%

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke satt bestemte krav med hensyn til hvor stor gjeldsgrad, likviditetsgrad eller egenkapitalandel bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene over tid. Betydelige låneopptak over tid vil forverre soliditeten og kan føre til svekket nivå på tjenesteproduksjonen. Egenkapitalandelen har økt med 0,9 prosentpoeng fra 2016 til 2017.

Publisert: 28.03.2017 16:55
Sist endret: 28.11.2017 07:18

Facebook ikon Twitter logo Del på epost Print side Twitter logo