Gjeldsporteføljen

 

 

31.08.2019

2018

2017

2016

Langsiktig gjeld IB

5866201571

5556395732

5162514233

4383734828

Avdrag lån

-44164419

-299485161

-289161501

-273865890

Låneopptak

426000000

609291000

683043000

1052645295

Langsiktig gjeld UB

6198037152

5866201571

5556395732

5162514233

Tabellen viser utviklingen i kommunens gjeld. Kommunen har en gjeld på i overkant av 6 MRD per 31. august 2019. Det har blitt tatt opp 251 MNOK i låneopptak så langt i år, ved refinansiering og ved opptak av nytt sertifikatlån. I tillegg er det tatt opp 175 MNOK i lån i Husbanken. Dette til videre utlån i form av startlån. Kommunens gjeld har økt med 6 prosent siden utgangen av 2018.

Figuren under viser kommunens lånekilder. Kommunen har gjeld i kapitalmarkedet i form av sertifikat- og obligasjonslån, i Kommunalbanken og i Husbanken. Kommunens gjennomsnittlige vektede lånerente er på 1,84 prosent per 31. august 2019.

Lånekilder

 

Sertifikatlån

Kommunen hadde i overkant av 2,5 MRD gjeld i sertifikatmarkedet per 31. august 2019. Dette er kortsiktige lån som forfaller innen de neste 12 månedene. Som man kan se av figuren over utgjør andelen gjeld i sertifikatmarkedet 41 prosent ved utgangen av 2. tertial. Dette gir en reduksjon i andelen sertifikatlån-gjeld på 9 prosentpoeng fra utgangen av 2018.

Refinansieringsrisiko

Refinansieringsrisiko omhandler faren for at kommunen får problemer med å refinansiere gjeld. Problemet kan oppstå dersom noe uventet skjer i markedet, og dette kan medføre mangel på likviditet. Kommunen kan dermed få problemer med å refinansiere eller å ta opp nye lån. Risikoen anses som lav da kommuner vurderes som særdeles sikre låntakere. Kommunen kan derimot utsettes for økte marginpåslag i markedet slik man så høsten 2015. Kommunen styrer sin gjeldsforvaltning etter flere momenter som er med på å redusere denne risikoen. Ett enkelt sertifikatlån skal ikke være større enn 300 MNOK. Kommunen har likviditet på bankkonto til å kunne dekke forfall på lån på kort sikt, slik at man har anledning til la være å refinansiere lån ved økte marginpåslag på renten. En annen viktig faktor for å redusere refinansieringsrisikoen er å spre låneforfallene utover de neste 12 månedene.

Tabellen under viser kommunens portefølje i sertifikatmarkedet per 31. august 2019. Porteføljen er delt opp i en rekke mindre lån. Mesteparten av lånene har 12 måneders løpetid og lånene er spredt på ulike utstedere i markedet. Gjennomsnittlig vektet lånerente på de kortsiktige lånene er på 1,52 prosent per 31. august 2019.

Beløp (MNOK)

Forfallsdato

Rente(%)

Løpetid (mnd.)

Lånesituasjon

171

13.09.2019

1,2600

12

Danske   bank

180

25.09.2019

1,3230

12

DnB

200

03.10.2019

1,3470

12

DnB

220

11.10.2019

1,3550

12

Kommunalbanken

149

18.10.2019

1,3770

12

Kommunalbanken

107

07.11.2019

1,4120

12

Kommunalbanken

245

14.02.2020

1,4080

12

Nordea

169

16.03.2020

1,6270

10

DnB

165

24.04.2020

1,6029

12

Nordea

150

29.05.2020

1,7000

12

DnB

199

12.06.2020

1,7130

12

Kommunalbanken

249

07.08.2020

1,7050

12

Handelsbanken

201

14.08.2020

1,7120

12

Kommunalbanken

170

28.08.2020

1,7030

12

DNB

2575

 

 

 

 

Figuren under viser sertifikatlånenes forfallstruktur de neste 12 månedene. Lånenes forfall er spredt utover flere måneder. Kommunen prøver å unngå å ha lån til forfall mot slutten av året da man historisk har sett økte marginpåslag i markedet på denne tiden.

Obligasjonslån/gjeldsbrevlån

Beløp   (MNOK)

Forfallsdato

Rente   (%)

Løpetid  

Låneinstitusjon

Renteform

200

23.08.2029

2,0100

10 år

Kommunalbanken

fast

200

19.03.2024

2,1290

5 år

Nordea

fast

201

08.03.2029

2,6070

10 år

KLP

fast

280

02.11.2023

2,1529

6 år

Nordea

3 mnd. nibor + fast margin (0,5229)

210

16.01.2020

1,5010

3 år

Kommunalbanken

fast

364

26.01.2021

1,8900

5 år

SEB/DNB

fast

200

09.09.2021

1,6650

5 år

DNB

fast

500

22.01.2026

2,4920

10 år

Kommunalbanken

fast

200

09.09.2026

2,1180

10 år

DNB

fast

2355

 

 

 

 

 

Tabellen over viser kommunens gjeld i obligasjonsmarkedet (lånet på 210 og 500 MNOK i Kommunalbanken er gjeldsbrevlån, dvs. lån med obligasjonslånsbetingelser). Obligasjonslånet på 280 MNOK i Nordea har flytende rente, tilsvarende 3 måneders nibor + 0,5229 basispunkter. De øvrige obligasjons/gjeldsbrevlånene har fast rente. Det er blitt tatt opp tre nye lån i 2019 på hhv. 200, 201 og 200 MNOK. Lånene var tidligere sertifikatlån og har blitt omgjort ved refinansiering. Gjennomsnittlig vektet lånerente på obligasjonslånene er 2,1 prosent.

Lån i Husbanken

Beløp

Rente

Renteform

Forfall fastrente

694309398

1,65 %

Flytende

 

790319

0,65 %

Flytende

 

119943165

1,73 %

Fast

01.01.2022

45402281

1,48 %

Fast

01.01.2020

76704530

4,20 %

Fast

01.06.2021

105698398

2,29 %

Fast

01.09.2022

48216565

1,73 %

Fast

01.01.2022

181232322

2,60 %

Fast

01.01.2037

37867924

1,48 %

Fast

01.01.2020

1310164902

 

 

 

Tabellen over viser kommunens gjeld i Husbanken per 31. august 2019. Lån i Husbanken har økt med 10% fra utgangen av 2018. Dette kommer av at årets låneopptak på 175 MNOK ble tatt opp i 1. tertial. Gjennomsnittlig vektet lånerente på lånene i Husbanken er 1,98 prosent per 31. august 2019.

Videre utlån

Tabellen under viser utviklingen i videre utlån i form av startlån.

  31.08.2019 2018 2017 2016
Utlån husbankmidler 1265629358 1170144153 1033209703 879577976

Utlån er redusert med en tapsavsetning på 10 MNOK per 31.08.2019. I 2. tertial har videre utlån vært på 151 MNOK. Det vil også være innfrielser av lån i løpet av året, og totalt innbetalte avdrag og innfridde lån er på 56 MNOK i 2. tertial.

Renterisiko

 

31.08.2019

2018

2017

2016

Brutto rentebærende gjeld

6198037152

5866201571

5556395732

5155012761

Rentebærende eiendeler:

 

 

 

 

Ansvarlig lån i Lyse

-390619500

 -390619500

-410150500

 -429681500

Ansvarlig lån i Tomteselskapet

-99669000

-99669000

-104002000

-108335000

Startlån - videre utlån

-1275629358

-1180144153

-1043209703

-889577976

Bankinnskudd

-1164404558

-1080705659

-1505817117

-1333721683

Sum rentebærende eiendeler

-2930322416

-2 751 138 312

-3 063 179 320

-2 761 316 159

Netto rentebærende gjeld

 3267714736

3115063259

2493216412

2393696602

Rentekompensasjon husbanken

-273200000

-273200000

-299896410

-326651755

Lån finansiert av VAR-gebyr

-1035300000

-1035300000

-946300000

-877300000

Lån som betjenes av Brann IKS

-283000000

-283000000

 -293000000

 

Lån med fastrente

 2075000000

1474000000

1474000000

1264000000

Andel lån hvor rentebinding bør vurderes

-398785264

49563259

-519979998

 -74255153

Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med 3,2 MRD per 31. august 2019. I all hovedsak er kommunens rentebærende eiendeler plassert til flytende rente. Låneopptak er derfor også i stor grad tatt opp til flytende rente. Kommunen mottar rentekompensasjon fra Husbanken på enkelte lån, og kommunen har dermed ikke renterisiko på disse lånene. Bykassen har heller ikke renterisiko på lån som betjenes av andre.

Som tabellen viser, er andel lån hvor rentebinding bør vurderes negativt, tilsvarende kr -398 785 264. Ettersom beløpet er negativt vil kommunen tjene på at markedsrenten øker.

Publisert: 28.05.2018 10:34
Sist endret: 16.09.2019 14:25