Gjeldsporteføljen

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


 

 

31.08.2018

2017

2016

2015

Langsiktig gjeld IB

5556395732

5162514233

4383734828

4265812817

Avdrag lån

-41134611

-289161501

-273865890

-277935662

Låneopptak

175000000

683043000

1052645295

395857673

Langsiktig gjeld UB

5690261121

5556395732

5162514233

4383734828

Tabellen viser utviklingen i kommunens gjeld. Kommunen har en gjeld på i overkant av 5,6 MRD per 31. august 2018. Det har foreløpig kun blitt tatt opp ny gjeld i Husbanken i år, tilsvarende 175 MNOK. Kommunens gjeld har økt med 2 prosent siden utgangen av 2017.

Figuren under viser kommunens lånekilder. Kommunen har gjeld i kapitalmarkedet i form av sertifikat- og obligasjonslån, i Kommunalbanken og i Husbanken. Kommunens gjennomsnittlige vektede lånerente er på 1,57 prosent per 31. august 2018.

Lånekilder

Sertifikatlån

Kommunen hadde i overkant av 2,7 MRD gjeld i sertifikatmarkedet per 31. august 2018. Dette er kortsiktige lån som forfaller innen de neste 12 månedene. Som man kan se av figuren over utgjør andelen gjeld i sertifikatmarkedet 48 prosent ved utgangen av 2. tertial. Dette tilsvarer en reduksjon på ett prosentpoeng fra 1. tertial.

Refinansieringsrisiko

Refinansieringsrisiko omhandler faren for at kommunen får problemer med å refinansiere gjeld. Problemet kan oppstå dersom noe uventet skjer i markedet, og dette kan medføre mangel på likviditet i markedet og kommunen kan dermed få problemer med å ta opp nye lån eller refinansiere lån. Risikoen anses som lav da kommuner vurderes som særdeles sikre låntakere. Kommunen kan derimot utsettes for økte marginpåslag i markedet slik man så høsten 2015. Kommunen styrer sin gjeldsforvaltning etter flere momenter som er med på å redusere denne risikoen. Ett enkelt sertifikatlån skal ikke være større enn 300 MNOK. Kommunen har likviditet på bankkonto til å kunne dekke forfall på lån på kort sikt, slik at man har anledning til la være å refinansiere lån ved økte marginpåslag på renten. En annen viktig faktor for å redusere refinansieringsrisikoen er å spre låneforfallene utover de neste 12 månedene.

Tabellen under viser kommunens portefølje i sertifikatmarkedet per 31. august 2018. Porteføljen er delt opp i en rekke mindre lån. Mesteparten av lånene har 12 måneders løpetid og lånene er spredt på ulike utstedere i markedet. Gjennomsnittlig vektet lånerente på de kortsiktige lånene er på 1,14 prosent per 31. august 2018.

Beløp   (MNOK) Forfallsdato Rente  (%) Løpetid (mnd) Lånesituasjon
171 14.09.2018 1,0800 12 Danske bank
180 25.09.2018 1,0900 12 Danske bank
200 03.10.2018 1,0950 12 Kommunalbanken
116 12.10.2018 1,0770 12 DNB
149 18.10.2018 1,0780 6 SEB
195 15.02.2019 1,0300 12 Danske bank
201 08.03.2019 1,1240 9 Danske bank
200 19.03.2019 1,1200 12 Danske Bank
165 26.04.2019 1,2000 12 Danske bank
169 16.05.2019 1,2150 12 DnB
150 29.05.2019 1,1930 12 DnB
199 14.06.2019 1,2050 12 Kommunalbanken
249 09.08.2019 1,1900 12 Kommunalbanken
200 23.08.2019 1,1700 12 Danske bank
170 30.08.2019 1,2030 12 DNB
2714        

Figuren under viser sertifikatlånenes forfallstruktur de neste 12 månedene. Lånenes forfall er spredt utover flere måneder. Kommunen prøver å unngå å ha lån til forfall mot slutten av året da man historisk har sett økte marginpåslag i markedet på denne tiden.

 

Obligasjonslån/gjeldsbrevlån

Beløp (MNOK)

Forfallsdato

Rente (%)

Løpetid

Låneinstitusjon

280

02.11.2023

1,5529

6 år

Nordea

210

16.01.2020

1,5010

3 år

Kommunalbanken

364

26.01.2021

1,8900

5 år

SEB/DNB

200

09.09.2021

1,6650

5 år

DNB

500

22.01.2026

2,4920

10 år

Kommunalbanken

200

09.09.2026

2,1180

10 år

DNB

1754

       

Tabellen over viser kommunens gjeld i obligasjonsmarkedet (lånet på 210 og 500 MNOK i Kommunalbanken er gjeldsbrevlån, altså lån med obligasjonslån betingelser). Obligasjonslånet på 280 MNOK i Nordea har flytende rente, tilsvarende 3 måneders nibor + 0,5229 basispunkter. De øvrige obligasjons/gjeldsbrevlånene har fast rente. Gjennomsnittlig vektet lånerente på obligasjonslånene er 1,96 prosent.

Lån i Husbanken

Beløp

Rente (%)

Renteform

Forfall fastrente

556

1,57

Flytende

 

2

0,57

Flytende

 

89

1,483

Fast

01.01.2020

183

1,730

Fast

01.01.2022

117

2,287

Fast

01.09.2022

191

2,603

Fast

01.01.2037

84

4,200

Fast

01.06.2021

1222

     

Tabellen over viser kommunens gjeld i Husbanken per 31. august 2018. Lån i Husbanken har økt med 15 prosent fra 1. tertial. Dette kommer av at årets låneopptak på 175 MNOK er tatt opp i 2. tertial. Gjennomsnittlig vektet lånerente på lånene i Husbanken er 1,94 prosent per 31. august 2018.

Videre utlån

Tabellen under viser utviklingen i videre utlån i form av startlån.

 

31.08.2018

2017

2016

2015

Utlån husbankmidler

1121785052

1033209703

879577976

801169856

Per 31. august 2018 har videre utlån vært på 135,5 MNOK. Det vil også være innfrielser av lån i løpet av året, og totalt innbetalte avdrag og innfridde lån er på 46,9 MNOK så langt i 2018.

Renterisiko

 

31.08.2018

2017

2016

2015

Brutto rentebærende gjeld

5690261121

 

5556395732

5155012761

4377231008

Rentebærende eiendeler:

       

Ansvarlig lån i Lyse

-410150500

-410150500

-429681500

-449212500

Ansvarlig lån i Tomteselskapet

-104002000

-104002000

-108335000

-112668000

Startlån - videre utlån

-1131785052

-1043209703

-889577976

-811169856

Bankinnskudd

-1313772670

-1505817117

-1333721683

-955731587

Sum rentebærende eiendeler

-2959710222

-3063179320

-2761316159

-2328781943

Netto rentebærende gjeld

2730550899

2493216412

2393696602

2048449065

Rentekompensasjon husbanken

-299896410

-299896410

-326651755

-353407101

Lån finansiert av VAR-gebyr

-946300000

-946300000

-877300000

-778000000

Lån som betjenes av Brann IKS

-293000000

-293000000

   

Lån med fastrente

1474000000

1474000000

1264000000

-

Andel lån hvor rentebinding bør vurderes

-282645511

-519979998

-74255153

917041964

Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med 2,7 MRD per 31. august 2018. I all hovedsak er kommunens rentebærende eiendeler plassert til flytende rente. Låneopptak er derfor også i stor grad tatt opp til flytende rente. Kommunen mottar rentekompensasjon fra Husbanken på enkelte lån, og kommunen har dermed ikke renterisiko på disse lånene. Bykassen har heller ikke renterisiko på lån som betjenes av andre.

Som tabellen viser er andel lån som rentebinding bør vurderes et lavere negativt tall enn 31. desember 2017. Ettersom beløpet fremdeles er negativt vil kommunen tjene på at markedsrenten øker.

Publisert: 28.05.2018 10:34
Sist endret: 12.09.2018 08:13

Facebook ikon Twitter logo Del på epost Print side Twitter logo