RNB 2019 og kommuneproposisjon 2020

Kommuneøkonomien er god etter flere år med inntektsvekst, samtidig som merkostnadene som følge av befolkningsutviklingen og til pensjon har blitt lavere enn ventet. Realveksten i kommunesektorens inntekter ble i 2018 klart høyere enn anslått. De samlede inntektene i sektoren anslås å ha økt med kr 3 milliarder i 2018, hvorav kr 0,5 milliarder i frie inntekter. Realveksten i de frie inntektene ble kr 2,1 milliarder høyere enn anslått i fjor høst og kr 0,7 milliarder høyere enn det Stortinget la opp til høsten 2017 i det opprinnelige budsjettet for 2018. Den høye inntektsveksten i 2018 skyldes i hovedsak høyere kommunale skatteinntekter. Regnskapstall viser at sektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt og formue ble kr 2,3 milliarder høyere enn anslått i fjor høst. Det er særlig høye innbetalinger av restskatter i forbindelse med skattelikningen for inntektsåret 2017 som trekker opp. Dette er blant annet knyttet til formuesskatter og aksjegevinster, som er volatile skattegrunnlag som erfaringsvis svinger mye. Videre ble inntektene fra eiendomsskatt og gebyrer kr 0,2 milliarder høyere enn lagt til grunn.

Endringer i det økonomiske opplegget for 2018

I revidert nasjonalbudsjett 2019 er nye anslag på inntektsveksten for kommunesektoren i 2019 lagt fram. De nye anslagene bygger på følgende informasjon:

  • Regnskapstall viser at kommunesektorens skatteinntekter i 2018 ble kr 2,3 milliarder høyere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2019. De ekstra skatteinntektene er bare i noen grad videreført i inntektsanslagene for 2019.
  • Hittil i år er det registrert god skatteinngang. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter for 2019 er derfor oppjustert med om lag kr 1,5 milliarder. Skatteinngangen for Sandnes kommune per april er imidlertid kr 8,8 millioner lavere enn budsjettert. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor gir dette en skattevekst per april på 2,9 prosent. Skatteveksten for landet var per mars på 4,5 prosent.
  • Kostnadsdeflatoren for kommunesektoren i 2019 er oppjustert fra 2,8 til 3,0 prosent. Oppjusteringen skyldes at prisveksten på varer og tjenester nå anslås høyere enn i nasjonalbudsjettet 2019. Økningen i deflator trekker isolert sett ned realinntektsveksten i 2019 med om lag kr 1 milliard.
  • Regjeringen foreslår netto om lag uendrede bevilgninger til kommunesektoren.

Etter dette anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 til kr 0,4 milliarder, som er kr 0,2 milliarder høyere enn anslått i saldert budsjett. Det anslås en reell nedgang i de frie inntektene på kr 1,8 milliarder. Nedgangen i frie inntekter må ses i sammenheng med at de ekstra skatteinntektene i 2018 i hovedsak ikke videreføres. Som følge av økte skatteinntekter i 2018 går kommunesektoren inn i 2019 med et høyt inntektsnivå.

Tabellen under viser kommunenes frie inntekter i 2018 og anslag for 2019 i nominelle priser. Inntektene i 2018 er korrigert for oppgaveendringer og innlemming av øremerkede tilskudd med videre, slik at inntektsnivået i 2018 og 2019 er sammenlignbart.

Skatt og rammetilskud hentet fra Kommuneproposisjon

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

På grunn av stor søknadsinngang til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser foreslås det å øke bevilgningen i 2019 med kr 78,4 millioner, tilsvarende om lag 900 heldøgns omsorgsplasser i 2019. Tilsagnsrammen i 2019 foreslås økt med kr 1 567,6 millioner. Stortinget har tidligere vedtatt en lik fordeling av investeringstilskuddet mellom rehabilitering og netto tilvekst, og bevilgningen og tilsagnsrammen fordeles likt mellom kap. 761, post 63 Rehabilitering og kap. 761, post 69 Netto tilvekst.

Kompensasjon for endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger

Med virkning fra 1. januar 2018 ble det gjennomført endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, jfr Prop. 74 L (2016–2017). I lovproposisjonen fremkommer følgende: «Arbeids- og sosialdepartementet og KS er enige om å kartlegge i hvilken grad endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger har betydning for kommunenes utgifter til økonomisk stønad. Det legges til grunn at eventuelle større merutgifter for kommunene skal kompenseres.»

Ved nærmere analyser av de foreløpige KOSTRA-tallene for 2018, anslår Arbeids- og

velferdsdirektoratet at endringen i unntaksbestemmelsen fra maksimal varighet på arbeidsavklaringspenger har medført en økning i den samlede utbetalingen av økonomisk sosialhjelp i 2018 på om lag kr 90 millioner og at dette gjelder om lag 1 900 personer. Det foreligger per i dag ikke datagrunnlag for å kunne vurdere om disse merutbetalingene vil ha et annet nivå i 2019 enn i 2018. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med kr 90 millioner for å kompensere kommunene for anslåtte merutgifter til økonomisk sosialhjelp i 2019 som følge av endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger. For Sandnes kan dette utgjøre om lag kr 100 000.

Kommuneproposisjonen 2019

Regjeringen foreslår en realvekst i de frie inntektene på mellom kr 1 og 2 milliarder i 2020. Dette tilsvarer en vekst i frie inntekter på mellom 0,3 og 0,5 prosent. Inntektsveksten for 2020 som varsles i denne proposisjonen er regnet fra anslått inntektsnivå i 2019 i revidert nasjonalbudsjett 2019. Det innebærer at regjeringen nå varsler et nivå på kommunesektorens inntekter i 2020. Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2019 er endret når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil inntektsveksten for 2020 som nå varsles kunne bli endret.

Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom kr 1 og 2 milliarder av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter er anslått til mellom kr 0,2 og 1,5 milliarder. Dette tilsvarer en vekst på mellom 0 og 0,3 prosent.

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har foretatt beregninger som viser at kommunesektoren kan få merutgifter i 2020 på om lag kr 1,3 milliarder knyttet til den demografiske utviklingen. Herunder er kr 0,9 milliarder knyttet til tjenester som finansieres av de frie inntektene.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for noe styrking av det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg vil en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren kunne øke handlingsrommet. Analyser utført av Senter for økonomisk forskning (SØF) viser at samlet effektivitet i gjennomsnitt økte med om lag 0,3 prosent per år i perioden 2008–2017 innenfor sektorene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. En effektivisering på 0,5 prosent, som er et realistisk mål, vil kunne frigjøre kr 1,3 milliarder til styrking av tjenestene i kommunesektoren. Med lavere disponible inntekter enn landsgjennomsnittet har Sandnes kommune de siste årene blitt drevet kostnadseffektivt, blant annet innen skole- og barnehageområdet. Når regjeringen nå innfører nye bemanningsnormen innenfor disse områdene vil tidligere års effektiviseringstiltak reverseres.

På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2020 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020. Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 prosent av kommunenes samlede inntekter.

Pensjonskostnader for 2020

Kommunal- og moderniseringsdepartementet anslår en negativ vekst i kommunesektorens samlede pensjonskostnader i størrelsesorden kr 450 millioner i 2020, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet.

Departementet har for 2020 ikke foretatt endringer i de økonomiske forutsetningene for beregning av de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Departementet vil opplyse nærmere om de økonomiske forutsetningene for beregning av pensjonskostnadene i rundskriv til alle kommuner og fylkeskommuner.

Lavt rentenivå har over tid bidratt til veksten i pensjonspremier og pensjonskostnader. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Departementet understreker at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkårene i kommunesektoren.

Inntektssystemet for kommunene

I 2020 foreslås det ikke større endringer i inntektssystemet. De regionalpolitiske tilskuddene videreføres med samme kriterier og forutsetninger som i 2019.

Regionsentertilskuddet ble innført som et tilskudd i inntektssystemet fra og med 2017, og går til kommuner som slår seg sammen og utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. Tilskuddet går i dag til kommuner som slo seg sammen i perioden for kommunereformen, og som etter sammenslåingen får over om lag 8 000 innbyggere. Tilskuddet ble utbetalt til de aktuelle kommunene etter at det ble fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing, og er et årlig tilskudd i inntektssystemet.

Regjeringen vil også i det videre arbeidet legge til rette for gode og langsiktige økonomiske virkemidler for kommuner som ønsker å slå seg sammen. For å opprettholde regionsentertilskuddet som et økonomisk virkemiddel ved nye sammenslåinger foreslår departementet at også kommuner som slår seg sammen framover vil kunne motta regionsentertilskudd, hvis kommunene oppfyller kravene i tilskuddet. Tilskuddet utbetales til nye kommuner etter at det er fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing, og økningen i regionsentertilskudd vil finansieres innenfor kommunerammen.

I 2017 ble det innført en egen overgangsordning til kommuner som slår seg sammen og som tapte på endringene i basistilskuddet og småkommunetillegget. Dette er et midlertidig tilskudd, som kommunene vil motta i årene 2017, 2018 og 2019. Ordningen avvikles fra 2020 når den nye kommunen begynner å få inndelingstilskudd som en ny kommune. Inndelingstilskuddet i inntektssystemet skal kompensere kommuner som slår seg sammen for bortfall av rammetilskudd som følge av sammenslåingen.

Skjønnstilskuddet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Departementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2020 blir satt til kr 1 434 millioner. Av denne rammen fordeles kr 1 084 millioner til kommunene.

Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet. Basisrammen til kommunene settes til kr 950 millioner i 2020. Dette er en reduksjon på kr 50 millioner sammenliknet med 2019. Regjeringen mener at rammetilskuddet til kommunene i størst mulig grad bør fordeles etter faste kriterier og ikke etter skjønnsmessige vurderinger. Reduksjonen i basisrammen til kommunene overføres til innbyggertilskuddet, som dermed sikrer en fordeling etter faste kriterier og større forutsigbarhet for kommunene.

Det foreslås å sette av kr 120 millioner i tilbakeholdte midler i 2020 for å ha mulighet til å kompensere kommuner for kostnader etter uforutsette hendelser.

Publisert: 25.05.2018 13:58
Sist endret: 21.05.2019 13:54