Interkommunale selskap (IKS)

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Interkommunale selskap (IKS)

Sandnes kommune er med i 8 interkommunale selskap. Interkommunale selskap er regulert i Lov om interkommunale selskaper. Et IKS er eget rettssubjekt. Deltakerkommunene utøver sitt eierskap i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet skal velge styret, dets leder og nestleder. Eierstrategien overfor selskapet tydeliggjør deltakernes langsiktige strategi med eierskapet, mål og resultatkrav.
Oversikt Interkommunale selskap
Selskap Eierandel Selskapsavtale 
Brannvesenet Sør-Rogaland IKS 24,50% selskapsavtale 
Rogaland Revisjon IKS 15,90% selskapsavtale 
IVAR IKS 21,59% selskapsavtale 
Interkommunalt arkiv(IKA) IKS 24,15`%   
IKS Renovasjonen 50,00%  selskapsavtale 
Sørmarka flerbrukshall IKS 23,55%  selskapsavtale 
Multihallen og storhallen IKS 32,50% selskapsavtale 
Opera Rogaland IKS 50,00% selskapsavtale 

 

Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale selskaper IKS

 

Rettslig stilling og lovgivning:

Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Loven hjemler at interkommunale selskap er egne rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har følgelig sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Forvaltningslovens habilitetsregler gjelder for et IKS.

Deltakerne i et IKS kan være kommuner, fylkeskommuner og andre IKS. Private aktører er utelukket fra å delta i et IKS.

Selskapsformens egnethet:

Lovpålagte oppgaver som for eksempel brann- og redning, revisjon, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å løse oppgavene felles slik som renovasjon, arkivtjenester, vann- og avløp og store regionale anlegg som bl.a «Folkehallene» er eksempler på virksomhet som egner seg for denne selskapsformen.

Tilsvarende gjelder regionale utviklingsoppgaver, prosjekter og anlegg. Myndighets- og forvaltningsoppgaver vil kreve overføring av myndighet dersom oppgavene legges til et

interkommunalt selskap, og det kan være begrensninger i særlovgivning som gjør at kommunestyret ikke kan delegere slik myndighet. Slike vurderinger må gjøres i forhold til at selskapet er eget rettssubjekt. Lov om offentlige anskaffelser oppstiller regler for selskapsdannelse i forhold til hensynet om konkurransereglene.

Styrende organ:

Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves her.

Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Ved votering stemmer deltakerkommunen for sin eierandel i selskapet. Dette er uavhengig av om kommunen har en eller flere medlemmer i representantskapet, det er eierbrøken i selskapet som er utslagsgivende jfr IKS loven § § 8 og 9.

Representantskapet velges for 4 år om ikke annet et er fastsatt i selskapsavtalen. Den enkelte deltakerkommune kan foreta nyvalg av sitt/sine medlemmer i løpet av valgperioden. Representantskapet velger selv sin leder og nestleder.

Møter skal innkalles og ledes av representantskapets leder. Styreleder og daglig leder har møte- og talerett i representantskapet.

Representantskapet skal velge styret, dets leder og nestleder. Selskapets daglige leder kan ikke velges som medlem av styret.

Vedtak som treffes av representantskapet er bindende for styret. Representantskapet kan også omgjøre vedtak som styret har truffet.

Gjennom bestemmelser i Lov om interkommunale selskaper er en rekke særlige oppgaver lagt til representantskapet, og disse kan ikke delegeres. Dette gjelder fastsettingen av selskapets regnskap, budsjett, 4-årige økonomiplan, fastsettelse av styrehonnorar, valg av revisor, vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, samt vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne.

I samsvar med loven er der også saker som det ikke tilligger representantskapet å fatte endelig vedtak, og som representantskapet er pliktig å oversende deltakerkommunene for behandling. Det gjelder bl.a. opptak av nye deltakere i IKSet, uttreden fra en deltaker, endringer av vedtektene som er av prinsipiell betydning, samt saker av uvanlig art og eller stor betydning. Slike saker skal fremlegges kommunestyrene i deltakerkommunene for avgjørelse. IKS loven har regler for hvilke av disse sakene det kreves enstemmighet i og når flertallsvedtak blant deltakerkommunene er tilstrekkelig.

Av loven følger at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter) og loven oppstiller minimumskrav til innhold. Utover bestemmelsen om formål, gjelder det bl.a. lånerammen, kapitalinnskudd, eierbrøk, sammensetning av representantskap og styre og hvordan valg til styre skal foregå. Samlet sett gir IKS lovens bestemmelser deltakerkommunene i utgangspunktet større innflytelse over styringen av selskapet enn det aksjeloven gir eierne i et aksjeselskap.

Denne utvidede innflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser når det gjelder IKS. Når deltakerne påtar seg et større ansvar er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Det er imidlertid også slik at dette ikke er mer enn et utgangspunkt. Bakgrunnen for dette er at det også, vil

være mulig å øke eiernes styring og kontroll ved å regulere i selskapsavtalen at nærmere angitte saker som må behandles av representantskapet (eierorganet).

I selskapsavtalen vil deltakerinteressene i selskapet kunne tydeliggjøres. Dette kan for eksempel gjelde pålegg til representantskapet om å å utføre og føre tilsyn med visse styringsoppgaver overfor styret. Eksempelvis kan dette utrykkes som krav om at representantskapet skal få seg forelagt av styret internkontrollsystem, økonomistyringsregler, finansforvaltningsreglement, og strategiutviklingsplaner for selskapet.

I tillegg til selskapsavtalen bør det utformes en eierstrategi overfor selskapet som tydeliggjør eiernes forventninger, resultatmål og resultatkrav til selskapet. Eierstrategien sitt utgangspunkt er formålet i selskapsavtalen. Formålet setter rammene for virksomheten og er styrende for både styret og representantskapets arbeid.

Styret i et IKS har ansvaret for å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styrets myndighet fremgår av IKS loven §13. Her fremgår bl.a. at styret leder selskapets virksomhet og i dette ligger også ansvaret for de at verdier som deltakerne har i selskapet, brukes forsvarlig og i tråd med formålet for selskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det er forpliktet til å følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Videre må styret utøve sine oppgaver innenfor rammen av selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og økonomiplan. Det følger av IKS lovens bestemmelser hvilke saker styret ikke har myndighet til fatte endelig vedtak, da beslutningsmyndigheten er tillagt representantskapet og eller deltakerkommunene.

Styrets leder har ansvaret for å innkalle til og lede styrets møter.

Daglig leder har møte- og talerett i styrets møter.

Styret har ansvaret for å ansette daglig leder i selskapet. Den står ansvarlig for forvaltningen av selskapet og er underordnet styret. Styret er etter loven tillagt ansvaret for å føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. Overfor daglig leder har styret instruksjons- og omgjøringsmyndighet.

Arbeidsgiveransvaret: Selskapets ansatte har selskapet som sin arbeidsgiver, med daglig leder som øverste administrative leder. Utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet tilligger styret å påse, dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen.

Lov om interkommunale selskaper regulerer ansatte sin representasjon i styret.

I et IKS har styremedlemmer et særskilt ansvar. Utfra virksomhetens risikobilde mht økonomi, markedsavhengighet mv. bør det vurderes om selskapet skal etablere ordning med en styremedlemsforsikring.

Kommunens økonomiske ansvar og risiko:

Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. I selskapsavtalen kan det hjemles muligheter for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbyggingen skal stå i forhold til selskapets oppgave og forpliktelser.

 

En kreditor må først rette sitt krav mot selskapet. Oppnås ikke dekning innen 14 dager regnet fra påkrav, kan kreditor kreve den enkelte deltaker direkte for deltakerens andel av forpliktelsen.

 

Selskapet kan ikke ta opp lån med mindre det er fast satt en låneramme i selskapsavtalen. Selskapsavtalen skal i slikt tilfelle fastsette den høyeste ramme for selskapets samlede låneopptak. Låneopptak kan da benyttes til finansiering av investeringer i bygg og anlegg, varige driftsmidler til eget bruk og for å konvertere eldre lånegjeld. I samsvar med IKS loven kan det ikke tas opp lån for den delen av anskaffelseskostnaden som tilsvarer rett til momskompensasjon, kun til netto anskaffelseskost. Selskapets samlede lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for samlet gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for selskapets anleggsmidler ved siste årsskifte.

 

Et IKS kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

Et IKS kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

Av Lov om interkommunale selskaper § 29 følger det at etter forslag fra styret eller med styrets samtykke kan representantskapet beslutte utdeling av selskapets midler. Dette kan skje etter regnskapet for sist regnskapsåret er fastsatt. Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs til å finansiere selskapets forpliktelser eller virksomheten.

Styring, tilsyn og kontroll:

Av forskrifter til lov om interkommunale selskaper følger regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA – rapportering.

Dersom en av deltakerne er underlagt reglene i kommuneloven § 60 om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forplikter, skal selskapets vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre selskapet utgifter utover de fire neste budsjettår, godkjennes av departementet.

IKS er omfattet av bestemmelsene om selskapskontroll i KL kapittel 12, samt forskriftene om revisjon og kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner.

 

 

 

 

 

 

 

Publisert: 25.09.2017 11:51
Sist endret: 19.09.2017 14:04