Aktivt kommunalt eierskap

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Aktivt kommunalt eierskap

Sandnes kommune forvalter store verdier blant annet ved å være en eier av kommunale foretak, og medeier i interkommunale samarbeid, interkommunale selskap og aksjeselskap. Her vil vi presentere de foretakene og selskapene kommunen har eierandeler i, og stiftelser som kommunen er en del av.

 En kommune står i prinsippet fritt til selv å velge hvordan oppgaver og tjenester skal organiseres på. Sandnes kommune er pr. d.d er politisk organisert etter formannskapsmodellen i Kommuneloven og gjeldende administrative organisasjons- og lederstruktur ble fastsatt ved politisk behandling i 2003. Den er bygd på prinsippene om to ledernivå hhv. rådmannen og resultatenhetene. For å ha et rimelig håndterbart kontrollspenn utøver kommunaldirektørene innenfor sitt tjenesteområde rådmannens operative ledelse overfor resultatenhetslederne. Kommunaldirektørene utgjør sammen med rådmann kommunens øverste administrative ledelse både hva gjelder operativ og strategisk ledelse

Trykk her for¨å lese hele eierpolitisk strategi

Å opprette et kommunalt foretak er en beslutning som tilligger bystyret selv å avgjøre jfr Kommunelovens bestemmelser, da dette er kommunens egen avgjørelse om hvordan oppgaver og tjenester skal organiseres. Etablering av selskaper skal også avgjøres av bystyret, men når dette ikke er selskaper som Sandnes kommune eier 100% må arbeidet med etableringen skje i et samarbeid med de øvrige eierne.

Uansett om kommunen velger å danne et eget selskap eller i samarbeid med andre skal forarbeidet for stiftelsen utredes med begrunnelse for og redegjøre av anbefalt selskapsform.

Selskapsformene som kan benyttes kan illustreres slik :

 kommunen som rettssubjekt

 Utredningen som forelegges bystyret med anbefaling om fremtidig organisering, enten som en kommunal enhet/foretak eller selskapsdannelse skal minimum inneholde:

Sjekkliste – vurderinger av egnethet for selskap eller kommunal organisering 

Sentralt i vurderingene som må ligge til grunn for beslutningen om en foretaksopprettelse og eller en selskapsdannelse er også betydningen av at kommunen har ulike roller. I saker om eierskap er det vesentlig at disse rollene er tydelig definerte og klargjorte. Vurdering og avveininger av rollene har betydning for om selskapet skal delegeres oppgaver, om det er restriksjoner forbundet med dette, hensynet til konkurransereglene i Lov om offentlige anskaffelser. På en forenklet måte kan kommunens ulike roller og derav hensyn som må vurderes fremstilles slik:

 kommunens roller

 

Med grunnlag i formålsparagrafen i vedtektene, understøttet av intensjoner som fremgår av saker om etableringen av selskapene er det foretatt en innplassering av de eksisterende selskapene (jf. konsernstrukturen) i forhold til motivene. Arbeidet har vist at hovedregelen er at selskapene knyttes opp mot minst to av de fem motivene. Dette er ikke noen ulempe, men heller et uttrykk for at kommunalt initierte selskapsdannelser og eierskap er en følge av valg som er tatt for å løse kommunale oppgaver og tjenester innenfor gjeldende rammer og lovverk.

Ved fremtidige saker om mulig selskapsdannelse skal de nedenforstående fem motivene benyttes i vurderinger av motiver og formål med selskapet. Dette skal tydelig fremgå av beslutningsunderlaget som fremlegges for bystyret.

Finansielt motivert

Selskaper hvor motivet og hovedbegrunnelsen for eierskapet er store muligheter for solid økonomisk avkastning og økonomisk utbytte av innskutt kapital. Det er samtidig selskaper med sterk begrensning av kommunens direkte økonomisk risiko.

  • Eksempel: Lyse AS er økonomisk utbytte og avkastning på innskutt kapital fremholdt. I tillegg følger det av vedtektene at eierne forventer engasjement i regional utvikling som aktivt bidra til samfunnsøkonomisk gode løsninger av infrastruktur og i utbyggingene.
Politisk motivert

Selskapsdannelser der motivet og hovedbegrunnelsen for eierskapet er strategiske valg om å posisjonere kommunen/regionen. Verken økonomi, hensynet til tjenesteyting el. ligger som begrunnelser for denne kategorien.

  • Eksempel: De to regionale Friluftsrådene ble i 2006 omdannet til Interkommunale Samarbeider (IS) som følge av lovendringer vedrørende merverdiavgiften. Av vedtektene fremgår at friluftsrådene har til oppgave å forvalte regionale friluftsområder til allmenn bruk av regionens befolkning.
Effektivisering av tjenesteproduksjon

Selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i hovedsak med at fellesløsninger bidrar til mer effektiv tjenesteproduksjon. Sentralt her å også å oppnå økt mengde av tjenester for de midlene som er til disposisjon og en bedre forvaltning av anleggsmidlene.

  • Eksempel: Både Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Renovasjon IKS og Interkommunalt Arkiv IKS er selskaper som primært yter tjenester innenfor lovregulerte områder og der løsninger med et felles selskap har vært grunnet på at det gir stordriftsfordeler på sikt. Spesielt mht. maskinpark og utstyr har det vært uttrykt mål om effektiviseringsgevinst i fremtiden. IKS Brann har i tillegg mål som er klart samfunnsøkonomisk motivert. Dette gjelder blant annet kompetansen innenfor samfunnssikkerhet og kapasitet mht. beredskapen.
Samfunnsøkonomisk motivert

Selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i at kommunen gjennom selskapet vil oppnå totalt sett mer samfunnsøkonomisk gunstige resultater/gjennomføring av oppgaver. Offentlig engasjement og styring i oppgaveløsningen står sentralt i begrunnelsen for denne kategori selskaper.

  • Eksempel: Forus Næringspark AS med datterselskapet Forus Utvikling AS, Sandnes tomteselskap KF, Sandnes Parkering KF og attføringsbedriftene har alle nedfelt i sine vedtekter formål som omfatter gjennomføring av politisk prioriterte samfunnsutviklingsoppgaver.
Regionalpolitisk posisjonering

Selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i at det styrker regionens muligheter og posisjon til å gjennomføre oppgaver i forhold til andre regioner og nasjonalt. Her kan også posisjonering for å utløse statlige midler/prioriteringer være en del av begrunnelsen.

  •  Eksempel: Universitetsfondet AS, Greater Stavanger AS, Nord-Jæren Bompengeselskap AS er selskaper som har til formål å utvikle og gjennomføre tiltak som styrker regionen. Selskapene har også i sitt grunnlag politisk motiverte intensjoner, som bl.a. kommer til uttrykk gjennom måten eierandeler er fordelt, at det ikke kan tas/foreslås utbetaling av utbytte mv. Målene som er oppstilt har også klart et samfunnsøkonomisk perspektiv.

 Utøvelse av aktivt eierskap

Majoriteten av selskapene som Sandnes kommune har eierinteresser i, har også kommunene Randaberg, Sola og Stavanger, samt fylkeskommunen eierinteresser i. I tillegg er det flere selskaper hvor også Jærkommunene har eierandeler. Kommunene har i stor grad oppnådd å harmonisere hva godt og  og aktivt eierskap er.

Mest brukt er interkommunale selskaper (IKS) og aksjeselskaper (AS). Selskapsformen interkommunale selskap IKS er hjemlet i Lov om interkommunale selskaper som trådte i kraft samtidig med lovendringen om kommunale foretak, fra .1.2000. Det er også tre områder som er organisert ihht Kommunelovens §27 om interkommunale samarbeid.

  1. Det skal være åpenhet knyttet til kommunens eierskap.
    • Meroffentlighet skal prege eierskapsutøvelsen 1).

    • et skal være åpenhet rundt eierkommunenes valg av styremedlemmer.

    • Det skal være åpenhet rundt godtgjørelse til styret.

  2. Før en mulig selskapsdannelse skal analyseres hva eier ønsker oppnådd ved å opprette et selskap/foretak fremfor en mer ordinær kommunal organisering.

    •  Tilsvarende analyse gjøres ved utarbeidelse av eierstrategi for foretak/selskap.

  3. Eierinteresser og styring fremmes ved deltakelse i generalforsamling og representantskap.
    • Politisk vedtatt eierstrategi er styrende for deltakerne i generalforsamling og representantskap.

    • Det bør utarbeides en aksjonæravtale som tydeliggjør forholdet mellom eierne, og som bygger på likebehandlingsprinsippet

    • Det skal utarbeides eierstrategi for kommunale foretak, IKS er og AS er der eiernes forventinger til selskapet, mål med eierskapet og resultatkrav tydeliggjøres overfor styret og bedriftsforsamlingen. Eierstrategien bygges på formålet i vedtektene. I eierstrategien klargjøres også samhandlingen og informasjon mellom eierne og selskapet.
  4.  Kommunens som eier gir klare mål for selskapet. Styret er ansvarlig for realisering av målene.

    • Eierskapet skal være forutsigbart og langsiktig (utover fire år).

    • Eierne i samspill med styret og ledelsen skal sikre god ledelse av selskapet. Eierfokuset skal rettes på selskapets behov ift. formålet og langsiktig utviklingsmål.

    • Aktiv eierstyring krever tverrpolitisk forankring av kommunens engasjement i selskapet.

    • Eier skal påse at det utformes styreinstruks som beskriver styrets mandat og sammensetning, styremøtenes forretningsorden og saker som skal styrebehandles, saksbehandlingsregler (lovgrunnlag), og informasjon utenom styremøter.

    • I selskapsdokumentene må fremkomme tydelig skille mellom kommunen som eier og som kunde/bruker av selskapets tjenester for oppnå tillit til at kommunalt eide selskap og foretak opptrer i samsvar med god forretningsskikk og etiske retningslinjer.

    • Hvorvidt selskapet skal utføre oppgaver etter egenregiprinsippet, eller konkurranseeksponeres, må tydelig fremgå av vedtekter eller selskapsavtale.

    • Ved tjenesteleveranse fra selskapet til de samme eierkommunene skal det stilles krav om separate tjenesteavtaler hvor tjenesteleveransen er fullt ut regulert.

    • Gjennom resultatkrav og rapportering gir eieren tydelig signaler om hva som forventes av virksomheten. Det er naturlig at eierkrav uttrykkes som f.eks. resultatkrav om avkastning på den innskutte kapitalen, krav til kundetilfredshet og HMS forhold, risikostyring samt likestillingskrav i forhold til styrende organer.

    • En aktiv eier utarbeider en klar og forutsigbar utbyttepolitikk..

  5.  Sandnes skal ha en eierpolitisk strategi for kommunenes samlede eierskap.

 

  1.  Selskap og kommunal foretak skal være bevisst sitt samfunnsansvar.

    •  I årsrapporter skal nøkkeltall for måloppnåelse etter bærekraftig utviklingsprinsippet fremgå, herunder økonomisk, miljømessige forhold.

  2.  Selskapet skal likebehandle eierne.

    • Selskapet/foretaket skal gi dekkende informasjon i god tid om saker som er til behandling, og saksdokumentene bør være utførlig nok til at eierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles.
    • I aksjeselskaper bør innkalling og saksdokumenter til generalforsamling sendes minst fire uker før generalforsamlingen.
    • For interkommunale selskaper skal innkalling og saksdokumenter til representantskapsmøte sendes minst fire uker før møtet skal holdes.
    • For de kommunale foretakene skal innkalling og saksdokumenter til styret sendes ut minst 1 uke før møtet holdes
    •  Innkallinger til styret, representantskap og generalforsamling skal sendes til rådmann og ordfører i eierkommunen som del av ordinær utsendelse.

  3. Selskapet/foretakets åpningsbalanse skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon.

    • Finansieringen av må tilpasses typen av virksomhet og være i samsvar med formålet.
    • Selskapet/foretaket bør ha en egenkapital som er tilpasset mål, strategi og risikoprofil.
    • Selskapet/foretaktet bør ha en strategi på kapitalbinding tilpasset virksomheten
    • Lønns- og insentivordninger utformes slik at de fremmer verdiskapingen, og skal være rimelige. Hovedprinsippet er at selskapene med kommuner som eier og de kommunale foretakene følger kommunal lønnsstrategi.

  4. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart.

    •  Styresammensetningen må sees i forhold til formål, ulike selskaper krever ulike tilnærminger til styrets sammensetning.
    • Styret settes sammen med fokus på selskapets behov, vedkommendes kompetanse og styrets totale sammensetning.
    • Som hovedregel skal det benyttes valgkomite i selskapene ved oppnevning av styret. For kommunale foretak er det valgnemda som innstiller til bystyret.

  5. Styret skal, overfor daglig leder, på uavhengig grunnlag ha en aktiv rolle mht. til service, kontroll, strategi og ressurssituasjon. Styret bør:
    • Tilrettelegge for god dialog på generalforsamlingen mellom eiere, styret og ledelsen.
    • Fastsette en årlig plan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring.
    •  Utarbeide plan for eget arbeid og egen kompetanseutvikling, samt gjennomføre årlig styreevaluering.
    •  Nye styremedlemmer skal tilbys opplæring om virksomheten og i rammene for styrets arbeid i selskapet/foretaket. I styrer med valgperiode på 2 år må tilstrebes at ikke hele styret skiftes ut samtidig.

 

 Avkastningskrav, krav til effektivitet og til utbytte

Utforming av avkastningskravet bør skje gjennom utforming av eierstrategi overfor selskapet. En slik prosess vil gi det nødvendig grunnlag for å vurdere selskapets sitasjon, fremtidsutsikter og risikobilde. Samtidig er det nødvendig at eierne kommer frem til en enighet om slikt mål, for at det skal kunne gjøres til et operativt styringsmål for styret.

Kommunen bør tilsvarende gjennom arbeidet med eierstrategi for selskapet uttrykke en langsiktig utbytteforventning overfor selskapet. Det gjør det mulig å sette langsiktige mål, og at revisjon skjer som del av samlet revisjon av eierstrategien, i et samarbeid med øvrige deltakere/aksjonærer. Utbyttestrategien bør fremme langsiktig verdiskapning i selskaper som har forretningsmessige mål og uttrykke en riktig balanse mellom utbytte og tilbakeholdt overskudd for å nå målet om høyest mulig verdiskapning over tid. Ved fastsettelse av langsiktige utbytteforventninger for det enkelte selskap bør det ligge til grunn en vurdering som bygger på elementer som;

  • selskapets strategi
  • selskapets modenhet
  • selskapets kapitalstruktur og kapitalavkastning
  • selskapets investeringshistorikk og prognoser fremover
  • nødvendigheten av kapitaldisiplin og risiko
  • særskilte bransje og konjunkturforhold

Utbytteforventningene skal klart kommuniseres til selskapene slik at styret kan ta høyde for eiers forventninger ved utformingen av forslag til utbytte. Eierorganene i aksjeselskap og interkommunale selskaper kan ikke fastsette et utbyttenivå som er høyere enn styrets forslag. En klar/langsiktig utbytteforventning vil skape forutsigbarhet for både eierne og selskapene.

Politiske avklaringer i forkant av møter i selskapenes eierorgan

Det skal i forkant av møter i eierorganene slik som representantskap, bedriftsforsamling og generalforsamling avholdes formøte. Fraksjonsleder/representanten kontakter fast kontaktperson hos rådmannen om dette, dersom det ikke allerede er satt opp på møteplan for året. Formøtene saksforberedes av rådmannen i dialog med ordfører. Formøtet ledes av ordfører.

De valgte representantene i eierorgan skal også ha anledning til å få rent faglige oppklaringer av rådmannen i forkant. Videre skal det kunne gis politiske avklaring i eierrelaterte saker generelt og saker av uvanlig art eller stor betydning spesielt i forkant av møter i eierorgan.

 Politiske avklaringer i forkant av møter i selskapene

Oppfølging og utvikling av kommunens eierskapsportefølje
  • Rullering av eierpolitisk strategi – en gang i valgperioden

Herværende eierpolitiske strategi gjelder hele eierskapsporteføljen og overordnete prinsipper og kriterier for kommunens utøvelse av eierskapet i selskaper, samt foretak og stiftelser. Eierpolitisk strategi gjelder for valgperioden.

Revidert strategi skal sluttbehandles innen ett år etter konstituering av nytt bystyre, og prosessen bør gjennomføres parallelt med revisjon av kommunens planstrategi. Dette for å sikre helhetlige prioriteringer av de strategiske oppgaver som bystyret beslutter skal komme til utførelse i valgperioden.

  • Årlig eierskapsberetning – i forkant av økonomiplan

Aktivt eierskap forutsetter rapportering av resultatoppnåelse og fremtidsutsikter fra selskaper og foretak enkeltvis, men også utviklingstrekk ved kommunens samlede eierportefølje. Å overvåke hvert enkelt selskap detaljert og løpende er en omfattende oppgave. Imidlertid danner de avlagte årsregnskap og årsberetninger et tilfredsstillende grunnlag for måling av resultater og vurderinger av eventuelle behov for eierpolitiske tiltak.

Selskapslovgivningen stiller krav om avleggelse av årsregnskaper senest 6 måneder etter regnskapsåret. Det gjør det mulig for rådmannen å legge frem en eierskapsberetning i juni. Med grunnlag i bystyrets behandling av denne vil det også kunne gis styringssignaler for bruk i det etterfølgende økonomiplanarbeidet. Det er i økonomiplan at forhold som utbytteforutsetninger, avkastning på innskutt kapitel/ansvarlig lån, tilskudd, kjøp/salg av aksjer og andeler og øvrige økonomiske sider ved eierskapsporteføljen håndteres. Underveis i rådmannens arbeid med økonomiplanforslaget er det også praksis for dialog på administrativt med berørte selskaper. Bystyrets eierpolitiske signaler vil på denne måten også kunne bli fulgt opp gjennom rådmannens økonomiplan forberedelser.

Eierskapsberetningen utformes med grunnlag i herværende eierpolitiske strategi og de selskapsspesifikke eierstrategiene for det enkelte selskap/foretak. Det er i eierstrategien at resultatkravene fra eierne er konkretisert. Videre bør eierskapsberetningen gi status på selskapet og eiernes oppfølging etter gjennomførte selskapskontroller.

Bystyret har vedtatt at rapportering om kommunens eierskap skal omfatte nøkkeltall som ;

    • egenkapitalandel
    • utbytte
    • årsresultat før og etter skatt
    • godtgjørelser til daglig elder, styre/representantskap og revisor
    • sykefravær
    • oversikt over datterselskaper og tilknyttede selskaper

Disse nøkkeltallene innarbeides i eierskapsberetningen.

For å gi et totalt bilde av de økonomiske konsekvensene og risikoen som følger av kommunens eierskapsportefølje bør også følgende nøkkeltall tas med i beretningen;

    • oversikt over kommunens garantiforpliktelser
    • oversikt over de samlede faste driftstilskudd
    • oversikt over prorata forpliktelsene i IKS ene
  • Eierpolitiske prioriteringer – i økonomiplan

Kommunen har praktisert at kommunens økonomiske implikasjoner med selskap og foretak fremlegges i årlig økonomiplan, under kommunens felles område samt kapittelet om økonomiske forutsetninger. I tillegg følger det av vedlegget til økonomiplan en samlet oversikt over tilskudd som kommunen yter til stiftelser.

Denne praksisen videreføres, men konsekvenser av kommunens eierskap i selskaper og foretak søkes synliggjort mer samlet i økonomiplan fremover.

  • Utviklingen i eierskapsporteføljen – status i årsrapporten

I flere år er det praktisert at kommunen rapporterer om vesentlige endringer i eierskapsporteføljen i årsrapporten, herunder avvikling og opprettelse av selskaper/foretak, endringer i aksjer og andeler samt vesentlige regelverksendring.

Slik overordnet statusrapport i kommunens årsrapport videreføres.

Eiermøte – ikke lovfestet organ

Eiermøte er ikke et formelt selskapsrettslig organ. Følgelig har det ingen beslutningsmyndighet i utøvelsen av eierskapet i et IKS eller AS.

 I enkelte av aksjeselskapene og interkommunale selskapene er det praktisert å kalle inn til eiermøte. Invitasjonen kommer normalt fra styret i aksjeselskapet, mens i interkommunale selskaper kan det også være representantskapet som inviterer. Fra kommunen deltar normalt ordfører og rådmann fra hver av deltakerkommunene.

Eiermøtene skal benyttes primært til å innhente styringssignaler fra eierne før saker av stor betydning i selskapet skal behandles og føres frem til beslutning. Eksempler på slike saker er spørsmålet om hjemfallsretten (Lyse) og etablering av felles regionalt selskap for vann- og avløpsektoren (ROVAR).

Eiermøtene kan også benyttes til å informere eierne om virksomheten og eller endringer i selskapets rammebetingelser. Eksempelvis har Rogaland Revisjon IKS benyttet eiermøtefunksjonen til å gi informasjon om selskapet og få signaler om kundetilfredshet og utvikling. Dette som en del av selskapets eget strategiarbeid.

Selskapet skal påse at det føres protokoll fra eiermøtet, som omdeles deltakerne.

Slik protokoll bør legges frem for formannskapet som melding.

 

Kontaktmøte mellom selskapet og kommunens ledelse

Flere av aksjeselskapene og noen av de interkommunale selskapene har de senere år praktisert en årlig runde med et kontaktmøte mellom selskapets ledelse (daglig leder og styreleder) og kommunens øverste ledelse (ordfører og rådmann).

Kontaktmøtene har primært til formål å gjensidig orientere hverandre om utviklingen av selskapets virksomhet. Kontaktmøtet er ikke et besluttende organ.

Formannskapet bør være informert om slikt møte, som en del av formannskapets delegerte ansvar for løpende oppfølging av selskapene. Informasjonen kan gis under den faste posten med info fra rådmann og ordfører i formannskapsmøtet. På den måten blir det også protokollført at kontaktmøte er avholdt.

Dialog mellom selskap/foretak og kommunen

Det er etablert en praksis med at selskaper og foretak inviteres til å gi en orientering i forkant av et formannskapsmøte. Hittil har både aksjeselskaper, interkommunale selskaper, foretak og stiftelser vært invitert til slik dialog.

At slik dialog skal foregå fremgår av innkallingen til formannskapets møte og det protokollføres at dialogmøte er avholdt.

Dialogmøtet er ikke et besluttende organ.

Denne praksisen videreføres og det bør normalt settes opp en oversikt pr halvår. På den måten kan dialogen knyttes til temaer som har relevans for behandlingen av eierberetningen.

Styring gjennom eierstrategier for selskap og foretak

Det er som tidligere omtalt utarbeidet eierstrategier for noen aksjeselskaper og interkommunale selskaper, samt to av de kommunale foretakene.

Eierstrategi overfor et selskap/foretak er det prioriterte styringsredskapet i den praktiske utøvelsen av eierpolitikken og opptreden i eierorgan. Gjennom eierstrategien tydeliggjøres eiernes krav, forventninger og mål med eierskapet. Det gir forutsigbarhet både får eierne og selskapet.

Kontroll og tilsyn

En vesentlig del av kommunens eierskapsutøvelse omfatter også selskapskontroller og event. inkludert forvaltningsrevisjoner. Bystyret har i medhold av Kommunelovens kap.12 det øverste ansvaret for kommunens tilsyn og kontroll med virksomheten. den utøvende funksjonen er delegert til Kontrollutvalget. Kontrollutvalget påser at det føres tilsyn og kontroll gjennom hhv. regnskapskontroll, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.

Minst 1 gang i valgperioden skal Kontrollutvalget fremme for bystyret forslaget til plan for selskapskontroll. Bystyret godkjente den 20.11.2012 Bsak 156/12 plan for selskapskontroll for inneværende valgperioden, planen gjelder ut 2016. Kommunelovens §80 med forskrifter regulerer omfanget og bruken av selskapskontroller. Kommunale foretak er ikke omfattet av bestemmelsen, da de omfattes av Kommunelovens bestemmelser i kap.11 med forskrifter og er videre omfattet av reglene om forvaltnings- og regnskapsrevisjon i en kommune.

Arbeidsform - utøvelse av eierstyring

Grunnleggende forutsetning for å oppnå et godt og aktivt eierskap er for det første tydelige rolleavklaringer. Det gjelder kommunens egne roller som eier, myndighetsutøver og tjenesteprodusent.

For det andre gjelder det tydeliggjøring av at eierskapsrollen utøves i eierorganet. Valgte representanter i eierorganet har andre oppgaver og ansvar i eierpolitikken enn valgte styremedlemmer. Både av selskapslovgivningen og kommuneloven følger at eierorganet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret.

Styrets oppgaver og ansvar er å lede selskapet i samsvar med formålet og eiernes krav.

  • I ASer og IKSer har imidlertid styret et større selvstendig ansvar enn det som følger av kommunelovens bestemmelser om styret i et foretak.
  • Et kommunalt foretak er ikke selvstendig rettssubjekt og følgelig er det bystyret som er foretaksstyrets overordnet. Et kommunalt foretak er heller ikke rettslig part, det tilligger kommunen. I departementets lovpresisering om foretaksstyrer fremgår at et foretaksstyre omfattes av samme reglene som en kommunalt oppnevnt nemd.
  • I et IKS er styret mer direkte forpliktet av eiernes krav enn i et AS. Det følger av IKS lovens bestemmelser om at deltakerkommunene er direkte prorata ansvarlige for selskapets økonomiske forpliktelser, herunder gjeld. Et IKS kan således ikke begjæres konkurs, slik et AS kan.
De valgte representantenes roller – eierorgan og styret
  1.  De valgte representantene i representantskap, bedriftsforsamling og generalforsamling skal ivareta kommunens interesser gjennom aktiv deltakelse i selskapenes eierorgan. Selskapets vedtekter, eierstrategi og eventuell aksjonæravtale er de sentrale styringsdokumentene for utøvelsen av eierskapsrollen i enkeltsaker som behandles i eierorganet.
  2. b) Der det er mer enn én representant valgt av bystyret i Sandnes til eierorganet skal det utpekes en fraksjonsleder som har et særlig ansvar for koordinering i forkant av møter i selskapets eierorgan.
  3. c) I enkeltsaker av prinsipiell og eller som er av stor betydning kan bystyre og/eller formannskapet instruere eierrepresentantene, gjennom behandling og vedtak i saker som skal behandles i selskapet.
  4. I styrene i selskapene har valgte styremedlemmer ansvar for å løses oppgaver til beste for selskapets utvikling og i samsvar med eiernes krav. Formålet i vedtektene er direkte styrende for styrets arbeid og angir selskapets overordne rammer for virksomheten. Eierstrategien for selskapet vil tydeliggjøre eiernes forventinger, resultatmål og krav til selskapet, herunder forventninger om formuesforvaltningen, avkastningen på innskutt kapital og eventuelle utbytteforventninger. I aksjeselskaper kan det i aksjonæravtalen være fastsatt ytterligere bestemmelser om vilkårene for utdeling av selskapets midler.
Valg av styre – bruk av valgkomite
  • Kommunen har som uttrykt strategi om at styret i et aksjeselskap og et interkommunalt selskap (IKS) skal som hovedregel velges av eierorganet etter innstilling fra valgkomité. Når kommunen foreslår kandidater til styret er det en fordel at det oppnevnes forslag både som medlemmer og varamedlemmer. Hensynet til kjønnsbalanse skal ivaretas.
  • Valgkomiteens arbeid skal utføres utfra kriteriene som representantskapet eller generalforsamlingen har oppstilt. Eierorganet bør sette slike kriterier som sikrer styrets kompetanse, erfaring, ulike leder- og styringsmessig bakgrunn, hensynet til vedtekter og aksjonæravtale, likebehandling av eierne, hensynet til selskapets stilling og status mv.
  • For valg av styrer i de kommunale foretakene avgir den kommunale valgnemda innstilling til bystyret. Kandidatforslag skal leveres til valgnemda med vedlagt CV og eventuell begrunnelse for kandidaten. Forslag kan fremsettes av valgnemda sine medlemmer, bystyrets medlemmer, daglig leder i foretaket og på forespørsel rådmannen.
Regler for valg til styrende organ i kommunale foretak, selskaper og stiftelser

Oppnevning av representanter til de styrende organ skjer på ulike måte avhengig av om det er et kommunalt foretak, et selskap eller en stiftelse. Det respektive lovverk setter rammene for hvordan dette skal skje. Videre er det bestemmelser i regelverkene som medfører at styremedlemmer blir inhabile ved behandlingen av saker i folkevalgt organ i kommunen når selskapet er part i saken.

  • Kommuneloven §80 a – krav om kjønnsbalanse

For styret i kommunale foretak gjelder bestemmelsen om at det underrepresenterte kjønn skal være representert med minst 40 %. Reglen gjelder for styresammensetningen av styrets medlemmer for seg og varamedlemmer for seg. Reglen gjelder også datterselskaper i KF når dette er eid av det offentlige (kommuner og fylkeskommuner) med to tredjedeler.

Samme regel kommer til anvendelse ved sammensetning av og styret i et IKS. Har IKS et datterselskaper gjelder regelen om kjønnsbalanse også for disse når datterselskapet er eid av det offentlige (kommuner og fylkeskommuner) med to tredjedeler.

For styret i et aksjeselskap som er eid av det offentlige (kommuner og fylkeskommuner) med to tredjedeler kommer bestemmelsen til anvendelse (kfr. AS loven §20-6). Samme regel er også gjort gjeldende for styret i datterselskaper hvor det offentlige eier to tredjedeler av aksjene.

  • Habilitetsregelen i forvaltningsloven §6 1.ledd bokstav a

Stortinget vedtok våren 2009 endringer i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e. Endringen trådte i kraft 01. november 2011. Lovendringen innebærer en skjerping av habilitetsreglene for ;

    • offentlige tjenestemenn/folkevalgte som også er leder eller medlem av styre eller bedriftsforsamling i offentlig heleide selskaper, dvs. at det tidligere unntaket i § 6 første ledd bokstav e er opphevet.

På bakgrunn av den ovennevnte lovendringen vil inhabilitet inntre automatisk for en tjenestemann eller folkevalgt som også er leder eller medlem av styre eller bedriftsforsamling i offentlig heleide selskaper, når saker hvor selskapet er part skal behandles i folkevalgte organer eller administrasjonen i kommunen.

Hovedbegrunnelsen for lovendringen var å bidra til større klarhet om hvilke roller en tjenestemann/folkevalgt utøver i en bestemt situasjon, når vedkommende også er leder, styremedlem eller medlem av bedriftsforsamlingen i et offentlig heleid selskap. Regelendringen er også begrunnet med at det utad skal vise ryddige og klare ansvarsforhold internt i kommune/fylkeskommune.

Innskrenkninger i valgbarheten til de styrende organ
Selskap/Foretak/Stiftelse Ikke valgbar til styret Ikke valgbar til bedriftsforsamling Ikke valgbar til representantskap
Kommunalt foretak Rådmann eller leder med rådmannens fullmakter    
Interkommunalt selskap (IKS) Daglig leder Rep.skapsmedlem   Daglig leder Styremedlemmer
Aksjeselskap(AS) Medlem av bedriftsforsamlingen Styremedlemmer  
Interkommunalt samarbeid §27 Daglig leder    
Stiftelse Daglig leder    

 

 

Publisert: 21.09.2017 12:33
Sist endret: 19.09.2017 14:11